tirsdag 31. januar 2012

Bokanmeldelse: Den siste kampen (Shifters #6) av Rachel Vincent

*spoiler alert*

Siste boken om varkatten Faythe Sanders er fullført, og jeg sitter med litt blandede følelser. Her er det action, trekantdrama, spenning og hele pakka, men fungerte det egentlig?


På en måte så fungerte det jo, men et eller annet sier meg at serien har brukt opp all ammunisjon, og klamrer seg fast fordi historien må avsluttes. Alle ingrediensene har blitt brukt før, og jeg skulle ønske forfatteren kunne tatt en ny vri her. Tordenfuglene, som fungerte så bra i forrige bok, ble bare et nødvendig ånde for å fullføre den siste kampen, og brakte ikke noe til historien i det hele tatt synes jeg. Trekantdramaet ble klamt og flaut, rettsaken og så den siste kampen ble bare frustrerende... Nei, nei og atter nei sier jeg! Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og mer irritert blir jeg faktisk! Det jeg har likt med serien, er de nye vriene og historiene, den spennende verden, og Faythes personlighet. I denne boken falt alt sammen. Ære være Marcs tålmodighet, ikke mange menn som hadde funnet seg i slikt! At jeg har likt Faythes feilbarlighet tidligere, unnskylder ikke hennes ønske om å ha både i pose og sekk. Hun klarer jo knapt lide valgets kval en gang. "Skal hun velge må hun teste ut hvordan det er å være med begge to" Bah!

Ikke for det, boken var spennende og ble lest på en dag. Mest, tror jeg, fordi jeg har blitt glad i universet og karakterene, og når man har lest 5 bøker i en serie, så MÅ man faktisk ha med slutten også, samtidig som den er lettlest og dermed går raskt å lese. Det er en god del humor og kjappe replikker som gjør lesningen fornøyelig.
Teddy nølte og så rasende på meg etter beste evne. -Du er en heks.
-Ja, jeg vurderer å skrive det på visitkortet.
For dere som har lest dette, og vurderte å lese hele serien, ikke bli skremt! Her er hva jeg mener om de foregående bøkene. Serien er spennende og god den, så dette er bare et aldri så lite hjertesukk fra en som gjerne hadde sett at serien hadde sluttet anderledes enn den gjorde. Eller rettere sagt kanskje, hadde sluttet på en bedre og mer spennende måte! Jeg har tross alt ventet og ventet for å kunne lese avslutningen!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Harlequin
Oversetter: Kati Indrefjord
Sideantall: 446 sider (pocket)
Originaltittel: Alpha (2010)
ISBN: 978-82-8268-432-3
Kilder: Kjøpt

mandag 30. januar 2012

Bokbloggturné: Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk av Jennifer E. Smith

Boken Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk reiser nå ut på turné, og den begynner her hos meg. I morgen skal Lenes blogg skrive om boken.


Hvem skulle trodd at fire minutter kunne forandre alt?



Hadley rekker ikke flyet. Hun kommer hele fire minutter forsent. Hadley skal ut på en reise hun virkelig ikke har lyst til å ta, hun må fly fra New York til London for å delta i farens bryllup. Hun har aldri møtt bruden Charlotte, hun vil ikke møte henne heller. Hun har heller ikke sett sin egen far på 1 1/2 år. Hadley er 17 år og såret over at hennes far møtte en annen og forlot dem. Nå skal hun ut på en reise som er veldig vanskelig for henne, og så rekker hun ikke flyet. Men, hadde hun rukket flyet, hadde hun ikke møtt Oliver, en britisk student på vei hjem til London, i ventehallen, og hun hadde heller ikke fått setet 18A, mens Oliver sitter på 18C...


Dette er en utrolig søt bok, om et tilfeldig møte, den første forelskelsen og familiebånd. Samidig som den er søt, er det rom for tårer og viktige tanker. Dette er ikke hovedsaklig en romantisk bok om den store kjærligheten. Dette er en bok om kjærlighet på mange forskjellige nivåer, mellom en gutt og en jente og mellom foreldre og barn, og noe av det viktigste, tilgivelse og innsikt.

Charles Dickens har en sentral rolle i boken. Hadley har fått Vår felles venn/Our Mutual Friend av sin far og ønsker å levere den tilbake ulest, i protest, og det referes ofte til teksten i boken. Det er litt spesielt, siden jeg (som mange andre bokbloggere) har planer om å lese Dickens i år, og denne boken hadde jeg faktisk ikke fått notert meg. Nå står den på lista ovr potensielle Dickens-bøker, så får vi se hva året bringer. Hvem vet, kanskje flere inspireres til å lese Dickens etter å ha lest Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk?


Jeg ble revet med fra første stund og leste boken på et par timer. Jeg gråt flere ganger, spesielt fikk bildene faren til Hadley hadde på kontoret sitt meg skikkelig i gang. Jeg synes boken på mange måter er en stilferdig historie, med mange tanker som får lov til å utvikle seg hos karakterene. Vi følger Hadley i løpet av 24 timer hvor mye rekker å skje i et behagelig tempo.. Det er en lun humor ved siden av de mer seriøse temaene som jeg liker godt. Denne boken vil jeg absolutt anbefale videre.






Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Mari Moen Holsve
Sideantall: 199 sider (innbundet)
Originaltittel: The Statistical Probability of Love At First Sight (2011)
ISBN: 978-82-02-35059-8
Kilder: Anmeldereksemplar, gitt til meg for at jeg skal gi min ærlige mening tilbake.

1001-Lesesirkelen: Store forventninger av Charles Dickens

Jeg har deltatt i lesesirkelen hos Lines Bibliotek, 1001 bøker du må lese før du dør, hvor året startet med Store forventninger av Charles Dickens. Siden jeg har planer om å lese noen bøker av forfatteren, så var dette en grei start, og litt spesiell siden jeg leste boken for to og et halvt år siden. Det er nemlig første gang jeg leser en bok som nødvendigvis ikke var blant mine absolutte favoritt, flere ganger!


Forrige gang slet jeg litt med å komme inn i boken. Jeg slet med at jeg måtte lese setningene så nøye for ikke å gå glipp av handlingen, og det føltes tungt. Denne gangen kom språket løpende ut mot meg, og jeg elsket det. Dickens skrivestil er en nytelse fra ende til annen, jeg fryder meg med den underlige humoren, sarkasmen og de fantastiske billedgalleriene han klarer å fremstille. Selv i den mørkeste tragedie gir han meg en fornøyelig leseopplevelse. Selv om jeg hadde glemt mye av handlingen da jeg begynte, så trengte jeg ikke å konsentrere meg så mye denne runden. Etterhvert som leste, kom tingene tilbake til meg, og jeg kunne få med meg mange detaljer som jeg aldri klarte å få tak i sist gang.

Boken handler om Pip og hans oppvekst fra å være en fattig, potensiell smedlærling som bor sammen med sin søster og hennes mann. Søsteren er ikke av den trivelige typen, og er stadig vekk ute på Krigs Stien. Kileren og tjærevann er populære straffetiltak mot det meste, og det ar Pip skal være takknemlig for at hun har tatt ham inn er et gjennomsgangstema. Heldigvis har han Joe, søsterens mann, som blir som en far og hans beste venn. En dag får han beskjed om å dra til Miss Havisham. Hun viser seg å være en gammel dame som stoppet å eksistere den dagen hjertet hennes ble knust. Hun vil se Pip leke, og gjennom disse besøkene blir han kjent med bl.a. Estella, en hovmodig, vakker, snobbete jente som bor hos Miss Havisham, oppdratt til å knuse guttehjerter. For å gjøre en lang historie kort (kan jo ikke avsløre altfor mye av historien), viser det seg at han har en velgjører som gir han penger til utdannelse og muligheten til å bo i London. Pip får ikke vite hvem velgjøreren er, men han er overbevist om at det er Miss Havisham, men er hun egentlig det?

Dette er ikke en bok du leser på en dag, og jeg har ingen andre bøker av Dickens jeg kan sammenligne med, men jeg liker boken veldig godt. Karakterene kommer ut av boken, enten de er ufyselige, snåle eller sånn tålelig normale. Jeg tenker konstant gjennom hele boken at det er slik jeg vil kunne skrive selv! Jeg blir rett og slett misunnelig på enkelte av persongalleriene hans! Det er en lek med ord, sinnstemninger og setninger som får tærne mine til å krølle seg i ren fryd. Disse er det mulig jeg ikke visste å verdsette når jeg leste de sist, men denne gangen kunne de nytes for fulle. Skal jeg fortsette å lese Dickens? Ja, helt klart, og det blir nok flere enn jeg hadde planer om tror jeg! Oliver Twist befinner seg helt klart rett rundt hjørnet! Som så mange har nevnt før meg, så "fyller" Dickens to hundre år neste tirsdag, 7. februar, og det fortjener jo at man feirer med å lese boken hans.

Sånn helt på tampen, vet noen om det finnes noen bra/helt brukbare filmversjoner av boken? Jeg så en like etter at jeg hadde lest boken første gang, men den var kun basert på boken og tatt inn i vår tid. Jeg er ganske sikker på at jeg sovnet fra den, da jeg virkelig ikke likte den. Boken derimot, fortjener en god karakter og en anbefaling. Jeg kunne sikkert lest den en tredje gang senere, og skikkelig gjennomanalysert den.

Tørre fakta:
Utgitt: 2002
Forlag: De Norske Bokklubbene (Verdensbiblioteket)
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sideantall: 526 sider (innbundet)
Originaltittel: Great Expectations (1860-61)
ISBN: 9788252543520
Kilder: Kjøpt

søndag 29. januar 2012

En smakebit på en søndag: Store forventninger av Charles Dickens


Endelig ble det tid og rom for å dele en smakebit med dere, her jeg forsøker febrilsk å bli ferdig med Dickens store forventninger i løpet av dagen. Egentlig er det ingen krise om jeg ikke blir det, for jeg leste den også for to år siden, men mye er allerede glemt og planen er å blogge om den i kveld i forbindelse med lesesirkelen til Lines biblioteks.
"Er du akkurat kommet?" sa Mr. Drummle og gav meg et ørlite puff med skulderen.
"Ja," sa jeg og gav ham et lite puff med min skulder.
"Avskyelig sted," sa Mr. Drummle. "Det er her du kommer fra, ikke sant?"
"Jo," vedgikk jeg. "Jeg har hørt at det har mye til felles med dine egne hjemtrakter Shropshire."
"Ikke på noen måte," sa Mr. Drummle.
                                                                                                                              s. 369
Flere smakebiter finner du i bokbloggen Flukten fra virkeligheten, hvor du er hjertelig velkommen til å delta hvis du ønsker det.

lørdag 28. januar 2012

Bokanmeldelse: Delirium av Lauren Oliver

Årets første dystopiske roman er lest, og igjen sitter jeg igjen med mange tanker. For hva om kjærlighet var en sykdom som man kunne kurere, og som man var forpliktet til å kurere?

They didn’t understand that once love -- the deliria -- blooms in your blood, there is no escaping its hold. Things are different now. Scientists are able to eradicate love, and the government demands that all citizens receive the cure upon turning eighteen. Lena Holoway has always looked forward to the day when she’ll be cured. A life without love is a life without pain: safe, measured, predictable, and happy.

But with ninety-five days left until her treatment, Lena does the unthinkable: She falls in love.
Dette er et vanskelig tema. Jeg har lest flere bøker hvor dette har vært en ingrediens, men i det store bildet har det har ikke vært behov for å sette spørsmålsteng ved en verden uten kjærlighet. Når det blir hovedtemaet i en bok, finnes det mange fallgruver. For hva vil det faktisk si for samfunnet når ingen føler kjærlighet? Og da snakker man ikke kun om den kjærligheten som kommer ved en forelskelse, selv om det er årsaken til kuren. Amor deliria nervosa. En sykdom som angriper hjernen og tankene dine, som gjør at du ikke kan tenke klart eller ta fornuftige valg for de selv. For hva om du ikke er i stand til å bry deg om naboen, elske barnet ditt, hvordan ville det virkelig gå? Når treåringen på tredje uka ligger på gulvet og vræler fordi det er feil farge på jakka eller strømpebuksa er vridd, hva da når ikke kjærligheten til barnet redder deg fra å huke tak i det og henge det opp på knaggen for å la det bli der resten av dagen?

I Laurens verden lever folk i et tilsynelatende fredelig samfunn, slik myndighetene ønsker det. Når de fyller 18, går de gjennom en operasjon. Man stopper å føle kjærlighet, får tildelt en mann og lever "lykkelig" i sin zombie-tilværelse i alle sine dager. Akkurat her er det at historien skurrer mest for meg. Eller, den skurrer egentlig,  men jeg klarer ikke helt å tro på at menneskene er helt blottet for kjærlighet. De burde vært kaldere, mer kyniske, innbiler jeg meg i hvertfall... Fasaden slår selvsagt sprekker etterhvert, men allikevel er det litt for velfungerende.

En annen ting jeg slet litt med, er at det tar litt for lang tid før noe skjer. Det tar lang tid å introdusere denne verdenen, det tar lang tid før vi møter Alex, det tar lang tid før noe skjer mellom han og Lena. Det skjer genrelt veldig lite over mange sider, noe som gjør at dette for meg ikke blir den intense kjærlighethistorie eller den voldsomme spenningsromanen, slik jeg er vant til at dystopiske romaner ofte er. Det i for seg fungerer greit, og kan ha noe med at jeg for tiden har behov for å lese om intens kjærlighet og action. Fordelen med historien er at den er godt skrevet, og Oliver vet å bruke ord på en vakker måte. Så fikk jeg heller hoppe over et avsnitt eller tre når det ble litt for mye babbel for meg.

Sånn helt på tampen må jeg bare dele beskrivelsen av Lauren Oliver på Goodreads med dere. Akkurat dette ga meg mye mer sansen for forfatteren og en stor stjerne i boka:
Lauren Oliver comes from a family of writers and so has always (mistakenly) believed that spending hours in front of the computer every day, mulling over the difference between “chortling” and “chuckling,” is normal. She has always been an avid reader.

She attended the University of Chicago, where she continued to be as impractical as possible by majoring in philosophy and literature. After college, she attended the MFA program at NYU and worked briefly as the world’s worst editorial assistant, and only marginally better assistant editor, at a major publishing house in New York. Her major career contributions during this time were flouting the corporate dress code at every possible turn and repeatedly breaking the printer. Before I Fall is her first published novel.

She is deeply grateful for the chance to continue writing, as she has never been particularly good at anything else.
Selv om boken ikke havner på toppen av favorittlisten min, er jeg glad jeg leste den, og kommer til å til å lese neste bok som kommer nå i slutten av februar. Jeg har også veldig lyst til å lese den forrige boken hun skrev, Before I Fall.




Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Hodder
Sideantall: 406 sider (pocket)
ISBN: 978-1-444-73605-2
Kilder: Kjøpt

fredag 27. januar 2012

Boktema: Favorittforfatter på C (og B)


Siden det er litt hektisk med innleveringsoppgaver og eksamensoppkjøring, har jeg havnet litt bakpå her i bloggen om dagen. C'est la vie, er det ikke dét det heter (for dere som er støere i fransk enn meg, mener jeg)? Så en dag etter skjemaet, kommer mitt bidrag, og siden jeg ikke fikk vært med på bokstaven B tidligere, så kjører jeg herved litt dobbelt opp.

Nå viser det seg at jeg ikke har lest så utrolig mange bøker av forfattere på B, men jeg tror jeg plukker meg ut Dan Brown. jeg er ikke en krimfantast, men jeg har lest Da-Vinci koden og Engler og Demoner i et stort jafs, og var hektet fra første til siste side.








På bokstaven C, skal forfatteren av Dødslekene-trilogien få lov til å komme på favorittplassen. Suzanne Collins har virkelig klart å skape en spennende historie som ble slukt med hud og hår. Hun har også skrevet The Underland Chronicles, noe som kan se mer ut som en barnebok?.


For flere favorittforfattere, ta en tur innom Anettes Bokboble og ta en titt!

onsdag 25. januar 2012

Bok på film: Og de nominerte er...


Oscar-nominasjonene er ute, og følgende filmatiserte bøker har fått plass på den røde løperen 26. februar:

Filmen War Horse er basert på Michael Morpurgos roman med samme navn. I filmen følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste cinematografi (Janusz Kaminski)
Beste art direction (Rick Carter, Lee Sandales)
Beste originalmusikk (John Williams)
Beste lydmiks
Beste lydklipp




Brian Selzniks roman The Invention of Hugo Cabret kommer snart på norske kinoer, og får ikke denne filmen en Oskar eller tre (utifra alle nominasjonene), så vet ikke jeg. Den norske oversettelsen er på trappene, og og jeg gleder meg helt vilt til å lese bok og se film etter å ha lest boken Himmelfallen av samme forfatter.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste regi (Martin Scorsese)
Beste adapterte manus (John Logan)
Beste cinematografi (Robert Richardson)
Beste klipp (Thelma Schoonmaker )
Beste art direction (Dante Ferretti, Francesca Lo Schiavo)
Beste kostyme (Sandy Powell)
Beste originalmusikk (Howard Shore)
Beste lydmiks
Beste lydklipp
Beste visuelle effekter
 



En film som er å se på norske kinoer i disse dager, er The Descendants. Matt King (George Clooney) får livet sitt snudd på hodet da hans kone havner i koma etter en stygg båtulykke.. Han forsøker så godt han kan å fikse forholdet til sine to tenåringsdøtre og få en mer aktiv rolle i deres oppvekst, samtidig som han finner ut at hans kone har vært utro mot ham. Filmen er basert på en bok av Kaui Hart Hemmings.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste mannlige hovedrolle (George Clooney)
Beste regi (Alexander Payne)
Beste adapterte manus (Alexander Payne, Nat Faxon, Jim Rash)
Beste klipp (Kevin Tent)





I 2011 var det mye snakk om boken The Help av Kathryn Stockett, eller Barnepiken som den ble hetende på norsk. Minst like stor popularitet tror jeg også filmen med samme navn fikk. Forhåpentligvis får den kanskje en Oscar å smykke seg med?

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste kvinnelige hovedrolle (Viola Davis)
Beste kvinnelige birolle (Jessica Chastain)
Beste kvinnelige birolle (Ocatvia Spencer)





En ekte spionthriller fra John le Carré har blitt filmatisert på nytt (forrige gang denne filmen havnet på lerretet var i 1979). Tinker, Tailor, Soldier Spy, eller Muldvarpen som den heter på norsk, skal vistnok være en meget solid film, og Gary Oldman har fått mye skryt for sin rolle. Du kan se den på norske kinoer i disse dager.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste mannlige hovedrolle (Gary Oldman)
Beste adapterte manus (Bridget O'Connor, Peter Straughan)
Beste originalmusikk (Alberto Iglesias)





Stieg Larson trilogi har som kjent blitt filmet på ny i USA, og den første filmen har fått navnet The Girl with the Dragon Tatoo. Jeg er litt på boikott nivå, da jeg synes det er litt unødvendig å lage en "remake" av en allerede helt ny film, men det er nå bare sære lille meg sin mening. Filmen har i det minste fått flere nominasjoner, så da er det bare å vente å se hva den klarer å hente hjem!

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste kvinnelige hovedrolle (Rooney Mara)
Beste cinematografi (Jeff Cronenweth)
Beste klipp (Angus Wall, Kirk Baxter)
Beste lydmiks
Beste lydklipp




I filmen Albert Nobbs, spiller Glenn Close en kvinne som må utgi seg for å være mann for å beholde hoteljobben slik at hun kan livnære seg i Irland på 1800-tallet. Filmen er basert på på en novelle med samme navn, skrevet av George Moore. Utifra traileren, ser det ut til at Glenn Close har fortjent nominasjonen sin.

Filmen er nominert i følgende kategorier:

Beste kvinnelige hovedrolle (Glenn Close)
Beste kvinnelige birolle (Janet McTeer)
Beste sminke




Det aller siste kapitlet av Harry Potter har fått med seg et par nominasjoner på veien, så gjenstår det å se om det blir mer enn bare nominasjoner.


Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste art direction (Stuart Craig, Stephenie McMillan)
Beste sminke
Beste visuelle effekter




Emily Brontës historie om Jane Eyre fikk plass på enkelte kinoer i fjor, og har gjort seg fortjent til en nominasjon for beste kostyme.

Filmen er nominert i følgende kategorier: 
Beste kostyme (Michael O'Connor)




Filmen Drive har fått mye skryt etter at den kom på kino i fjor. Det ser ikke ut til at romanen med samme navn, skrevet av James Sallis har oppnådd samme popularitet, men hva gjør vel det når en god manusforfatter kan omskape den til noe bra? Filmen handler om stuntsjåføren Driver som har en aldri så liten bijobb som rømningssjåfør om natten.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste lydklipp



Har du noen favoritter innfor utdelingen? Jeg må ærlig talt innrømme at jeg har sett de færreste selv, enkelte trenger jeg ikke å se, men det er flere jeg nok kunne tenke meg å få med meg.
Kilde: Filmweb

Populære innlegg