mandag 13. februar 2012

Bokbloggturnéen: Dagene før mai av Sanne Mathiassen

Jeg vil ikke sove.
    Likevel sovner jeg.
    Og så drømmer jeg om ham igjen. Om pappa. om havet og mørket. Om regnet og lange dager i mai. om Aksel som står dryppende våt nede ved båten og venter på meg. Venter.
Det er tid for en ny bok i bokbloggturnéen til Cappelen Damm, og det er debutanten Sanne Mathiassen  sin bok Dagene før mai, som nå er ute på reise. I morgen er det Lenes blogg som skal skrive om boken, så følg med videre!
Fra baksiden av boken:
I en bygd i Nord-Norge sliter en ung jente med sorg og tomhet etter at faren hennes er savnet i en båtulykke. Kjæresten Aksel har nylig dumpet henne, og moren er fjern av sorg. Så en dag dukker Ensomheten opp. Han bare kommet, uten å spørre. Han er irriterende og innpåsliten. Dessuten nekter han å gå sin vei.
Dette er en helt spesiell bok som jeg synes det er vanskelig å skrive om. Jeg begynner, bare for å begynne helt på nytt, om igjen og igjen. Jeg har nemlig så mye på hjertet, men får det liksom ikke helt ut! For dette er bok som inneholder så mye, som man kan tenke på og gruble over i lang tid etter den er lest, som vokser inne i deg og blir endel av deg hver gang du ser på den eller blar gjennom den på nytt.

Da jeg begynte å lese boken, kjente jeg at jeg begynte å kjempe litt i mot. Det er en side av meg som jeg virkelig ikke liker, men som jeg sliter med å slippe taket i. Jeg er nemlig lite begeistret for å analysere tekster. Diktanalyse, novelleanalyser og annen moro kan du si at jeg styrte iherdig unna hver gang det lot seg gjøre på skolen. Jeg liker ikke å anta, jeg liker å vite. Så når jeg får en tekst, som nå, som er ganske åpen for analyse så satt jeg meg først på bakbena. Helt til jeg tenkte." Det er faktisk ikke en norsklærer som skal få sette kommentarer i margen min, eller sette røde streker under mine meninger. Nå skal jeg sette meg ned, lese og så se hva som skjer." Etter et par timer var jeg ferdig med boken, mens hjernen min fortsatt strittet litt i mot og ville argumentere mot ting som om det faktisk var et stort hull i veggen på kjøkkenet, eller hva som skjedde på slutten, og hva som... Deretter sovnet jeg.

Så hva skjedde da jeg så våknet? Jo, jeg hadde lyst til å lese boken en gang til. Nå hadde jeg ikke tid til det, men den står der å lokker på meg. Kommer jeg til å oppdage noe nytt som vil gi meg svar? Skal jeg tørre å lage meg mine egne tanker og meninger om hva som faktisk skjedde, eller skal jeg la historien få lov til å være mystisk, la spørsmålet om den manglende veggen på kjøkkenet stå ubesvart... For er det morens sorg som gjør at hun ikke oppdager at veggen er borte, eller er det jentas sorg som føles som om huset faller fra hverandre?

Boken er skrevet i korte vers, med et stramt og nydelig språk. Dette er for eksempel hele side 95:
En måke flyr over brygga. Jeg tenker på måkeegg. På pappa og våren. På dager før mai.
Dette er jo en ungdomsbok og den er skrevet gjennom tankene til en frustrert og trist ung jente. Jeg føler at forfatteren får frem stemmen hennes og de forvirrede følelsene hennes på en god måte. Jeg tror på at hun er en tenåring, jeg kjenner igjen hvordan det er når kjæresten din finner en annen. Heldigvis kjenner jeg ikke igjen følelsen hvordan det er å miste en far, men jeg føler det allikevel på kroppen. Tanken på at faren er der ute, i det kalde havet et sted.  Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre og håpe at dere liker den like godt som jeg gjør.


Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 180 sider (pocket)
ISBN:978-82-37036-7
Kilder: Anmeldereksemplar.

____________________________________________________________
Litt om forfatteren:
Sanne Mathiassen ble født i 1983 og kommer opprinnelig fra Nord-Norge. Hun har nylig fullført NBIs (Norsk barnebokinstitutt) forfatterutdanning, og Dagene før mai er henne debutroman.

søndag 12. februar 2012

Smakebit på en søndag: Heart of Darkness av Joseph Conrad



Smakebiten denne uken kommer fra litt pliktlesning (pensum), men dette er også en av bøkene fra "1001 bøker du må lese før du dør". I følge baksiden av boken står det: "It is a book no serious student of literature can afford to miss." Jeg har lest tre sider, og lever i håper om at det er sant. Denne boken havner nok ikke i lettlestkategorien, selv om den kun er på 70 sider...
"Now when I was a little chap I had a passion for maps. I would look fir hours at South America, or Africa, or Australia, and lose myself in al the glories of exploration. At that time there were many blank spaces in the earth, and when I saw one that looked particularly inviting on a map (but they all look that) I would put my finger in it and say, 'When I grow up I will go there.'
s. 5
 For flere smakebiter, ta en tur innom Flukten fra virkeligheten. Her kan du også finne ut mer om hvordan du kan delta selv.


fredag 10. februar 2012

Bok på film: Jan Kjærstads trilogi om Jonas Wergeland

For tiden er jeg dypt inne i Jan Kjærstads fortelling om Jonas Wergeland og har allerede nå begynt å se frem til søndag 19. februar. Da kommer nemlig hele hans trilogi som en miniserie på NRK kl. 20.55. Serien har fått navnet Erobreren (Bøkene heter Forføreren, Erobreren og Oppdageren). Er serien i nærheten så bra som boken, så er dette et tidspunkt du rett og slett er nødt til å sette av på søndagskveldene fremover.

Har du lest bøkene, så vil du nok forstå at serien ikke blir helt som bøkene, det vil rett og slett være umulig. Måten Kjærstad skriver på ville fungert elendig på film og seerne ville mest sannsynlig endt opp som meget forvirret. I bøkene hopper han hele frem og tilbake i tid (noe som faktisk fungerer meget bra for en gangs skyld), og vi snakker tykke bøker ganger tre, som skal bli til seks episoder. Det MÅ være endringer, så jeg ser frem til å kunne sammenligne.

Erobreren er et stort prosjekt fra NRKs side. Dette har blitt deres dyreste produksjon noensinne, og serien har vært under planlegging i hele 10 år. I hovedrollen som Jonas Wergeland finner vi Kåre Conradi og Jacob Oftebro, henholdsvis voksen og ung versjon, da vi følger Jonas i over 4 tiår.. Gøril Maurseth spiller Jonas' tante.

For deg som ikke kjenner til bøkene, så handler det kort fortalt om en mann, Wergeland, som er en kjent TV-stjerne. I første bok kommer han hjem fra en utenlandstur og finner sin kone drept. Deretter blir vi kjent med Jonas og hans meget innholdsrike liv. I neste bok blir han arrestert for mordet og i siste bok finner vi han ombord på skøyta Colin Archer og vi lærer mer om hans liv. Disse bøkene er skrevet så komplekst og er fullstendig anderledes alt annet jeg har lest. For siste boken fikk Jan Kjærstad Nordisk Råds Litteraturpris. Dette er ikke bøker du pløyer igjennom på et døgn, men ikke la deg skremme av det!



torsdag 9. februar 2012

Boktema: Den morsomste boken jeg har lest

Boktemaet hos Anettes Bokboble denne torsdagen spør etter den morsomste boken jeg har lest, og det første jeg måtte spørre meg om var: "Har jeg egentlig lesten en virkelig morsom bok, som faktisk har fått meg til å le?" Etter noen funderinger og en runde i bokhyllene har jeg konkludert med at det ikke er mange av dem, men de finnes. Selvsagt, det er mange barnebøker som er virkelig morsomme, og det var fristende å velge ut f.eks. Jo Nesbøs Dr. Proktors Prompepulver.

Men, siden jeg faktisk denne høsten har lest en ganske så morsom bok, av type sarkastisk galgenhumor (for det er et alvorlig tema som behandles), så velger jeg å ta frem The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman denne gangen. Min anmeldelse av boken kan du lese her.


Dette er en ungdomsbok, som uten problemer kan leses av voksne, og jeg anbefaler den virkelig videre. Tegningene i boken er helt geniale, og dette er en av de få gangen jeg faktisk har ledd høyt mens jeg har lest.

tirsdag 7. februar 2012

Happy Birthday, Charles!

Hipp hipp, i dag fyller selveste Charles Dickens 200 år, eller han ville selvsagt gjort det om han levde i dag... Heldigvis for han har han skapt såpass mange velskrevne bøker at en bit av han fortsatt lever videre. Det er nok mange av oss som skulle ønske vi ikke ble glemt av tidens tann som det fint heter, og Dickens er en av de som virkelig fortjener et "liv etter døden".


For min del kjenner jeg nok Charles Dickens best gjennom flere av BBCs vellagede mini-serier. Bleak House, Little Dorrit, Our Mutual Friend og Nicholas Nickleby var noen av dem, og hvem har vel ikke hørt om Oliver Twist, om så bare som Disneys oransje kattunge. Det er nok færre som har tatt seg tid til å faktisk lese bøkene hans, for det skal ikke stikkes under en stol at flere av bøkene hans ikke akkurat er lest på et par dager, utifra tykkelsen, noe som kan virke avskrekkende for enkelte.

Selv skal jeg ikke skryte på meg at jeg har lest en hel masse Dickens og at jeg er vel bevandret i hans litteratur. Jeg har kun lest Store forventninger to ganger... Det må også nevnes, at men jeg skriver dette at jeg lytter på David Copperfield fra Ordflyt. Men, i bokhyllen min står Nicholas Nickleby, Oliver Twist og Bleak House og venter på meg, og jeg gleder meg virkelig. Etter mine to besøk hos Pip og Miss Havisham har jeg lært meg å fryde meg over måten han skriver på, slik at tærne nærmest krøller seg i ren nytelse. Hadde jeg hatt en annen voksen-person her i huset, ville det nok vært mange slike utbrudd: "Hør på dette her! Vent, nå skal jeg lese noe for deg!" osv... Min datter og hunder kunne ikke brydd seg mindre, så da får man utbryte sine gleder her på bloggen, slik at de som faktisk vil høre om det kan få lese.

Men altså, som så mange andre bokbloggere, så skal jeg også utvide Dickens-horisonten min dette året. Jeg kjenner at en liten del av meg stritter i mot, siden jeg kronisk er kjerringa mot strømmen og egentlig ikke vil gjøre som alle andre, men jeg klarte ikke å kjempe i mot denne utfordringen. Rett og slett fordi jeg vil, og fordi dette er (forhåpentligvis) bøker jeg kommer til å liker veldig godt. Så mot slutten av 2012 kan jeg forhåpentligvis uttale meg om hvilke av Dickens romaner jeg liker best, istedet for å mumle et eller annet om at Store forventninger er bra og bør leses!

Liste over Charles Dickens bøker:
Pickwick Papers (1837)
Oliver Twist (1837)
Nicholas Nickleby (1838)
The Old Curiosity Shop (1840)
Barnaby Rudge (1841)
A Christmas Carol (1843)
Martin Chuzzlewit (1844)
Dumbey and Son (1848)
David Copperfield (1849)
Bleak House (1853)
A Hard Time (1854)
Little Dorrit (1857)
A Tale of Two Cities (1859)
Great Expectations (1860)
Our Mutual Friend (1865)
The Mystery of Edwin Drood (1870)


Så hva kan man si om mannen?
  • Født 7. februar 1812 i Portsmouth.
  • Da Dickens var på alder med Oliver Twist havnet faren i gjeldsfengsel, og unge Charles måtte jobbe på en fabrikk som barnearbeider. Dette snakket han aldri om, men opplevelsen gjenspeiler seg flere steder i bøkene hans.
  • Drømte helt fra barndommen om å bli skuespiller, men endte først som en rettskriver og deretter journalist, før han endelig ble forfatter og ble den første litterære superstjernen. Han var ekstremt populær i England og Amerika fordi han nådde flere mennesker med forfatterskapet sitt enn de fleste andre forfattere på hans tid.
  • Dickens var god på å parodiere. Han brukte talentet til å turnere England og Amerika, hvor han leste høyt fra bøkene sine
  • Kjærligheten til teateret påvirket verkene hans, og han tilpasset senere flere av sine verker for scenen, bl.a. A Christmas Carol. .
  • Dickens klarte ikke å starte på en historie før hele hans persongalleri hadde fått sine kreative og fargerike navn, noe som tilsvarer tilsammen hele 13000 personer...
  • Dickens ble ofte overmannet av en ukontrollert latter i de mest upassende personer.
  • Han slet med endel tvangshandlinger. Han så seg i speilet og gredde håret hundrevis av ganger om dagen, og siden han i tillegg var meget opptatt av lys, var huset hans fullt av dem.. Møblene måtte stå i en helt bestemt posisjon, hvis ikke klarte han ikke å konsentrere seg. Han måtte berøre bestemte gjenstander 3 ganger. Han var besatt av magnetiske felt, og var nødt til å ha alle senger han sov i stående i retning nord-sør. Han var også ekstremt opptatt av orden, noe som førte til at han også vasket andres hjem. Hvordan fikk denne mannen tid til å skrive lurer jeg litt på...
  • Han giftet seg i 1836 med Catherine Hogarth, men ble separert 20 år senere da han møtte sin livs kjærlighet, skuespillerinnen Ellen Ternan.
  • Dickens ga barna sine spesielle etternavn. 
    • Charles Guillford Boz Dickens (1837-1896) - Mellomnavnet Boz var også pseudonymet til hans far.
    • Mary Dickens (1838-1896)
    • Kate Macready Dickens (1839-1929)
    • Walter Landor Dickens (1841-1863)
    • Francis Jeffrey Dickens (1844-1886) - Ble ridende poilit i Kanada.
    • Alfred D'Orsay Tennyson Dickens (1845-1912) - Flyttet til Australia, og endte opp med å undervise om farens liv og arbeid.
    • Sydney Smith Haldimand Dickens (1847-1872)
    • Henry Fielding Dickens (1849-1933) - Oppkalt etter hans favorittforfatter, Henry Fielding. Slått til ridder i 1922.
    •  Dora Annie Dickens (1850-1851) - Oppkalt etter Dora i David Copperfield. Døde kun 8 mndr.
    • Edward Bulwer Lytton Dickens (1852-1902) - flyttet til sin bror, Alfred, i Australia og ble medlem av parlamentet i New South Wales.
  • Dickens oldebarn, Gerald Charles Dickens, er en moderne skuespiller som fremfører A Christmas Carol som et enmanns-show.
  • Hans første hovedverk, The Pickwick Papers, ble først utgitt i et opplag på 400, men økte så til 40 000.
  • Han led av epilepsi, noe enkelte av hans karakterer gjorde, og moderne leger lar seg i dag imponere over innsikten han hadde om sykdommen.
  • Dickens hadde et en hemmelig dør på kontoret sitt, designet til å se ut som en bokhylle. I hyllene var det falske bøker med bl.a. følgende vittige titler: Noah's Architecture, Cat's Lives (et ni binds verk). 
  • Han kalte seg "the Sparkler of Albion", tatt etter Shakespeare's "the Bard of Avon".
  • Hans Christian Andersen var en av hans gode venner og de var begge til inspirasjon for hverandres diktning.
  • The Old Curiosity Shop ligger i Portsmouth Street i London, og ved døren henger følgende skilt: The Old Curiosity Shop immortalised by Charles Dickens." Der kan man kjøpe antikviteter og moderne kunst.
  • Flesteparten av Dickens forfatterskap ble utgitt i månedlige serier, og ikke før senere ble de samlet til bøker.
  • Fan fra David Copperfield er basert på hans søster, og han begynte å skrive boken etter at hun døde av tæring i 1848.
  • Hans siste roman, The Mystery of Edwin Drood (1870) ble aldri fullført.
  • Charles Dickens døde av et slag i 1870 og ligger begravet ved Westminster Abbey's Poet's Corner.

Kilder:
"101 Mennesker som forandret verden" av Simon Sebag Montefiore
BBC 

mandag 6. februar 2012

Bokanmeldelse: Jezebel av Irène Némirovsky

Dette var min første Irène Némirovsky roman, tilfeldig plukket opp i en bokhandel. Jeg hadde hørt mye skryt om hennes bøker tidligere, så jeg skred til verket med spenning og forventninger.

I Jezebel møter vi Gladys Eysenach. Hun står tiltalt for å ha drept sin unge elsker, og vi blir dratt inn i rettsaken i et forrykende tempo. Dette føles virkelig som en ekte rettssak, slik man ser på TV, med den aggressive advokaten som ikke er villig til å la noe ligge for å få dømt den tiltalte. Gladys kommer frem som en skyldig og stakkarslig, en kvinne som har gjort det hun er beskyldt for.

Denne boken begynner med slutten. Etter rettsaken, møter vi den unge Gladys. Hun er 18 år og har levd hele sitt liv sammen med en undertrykkende mor. Etter hennes første ball, oppdager hun at menn synes hun er vakker og at hun med dette har makt over dem. Hun får smaken på det å bli elsket og beundret og dette blir en ren besettelse for henne.

I mange av bøkene jeg har lest, har jeg hatt lyst til å hoppe inn i historien og fortelle hovedpersonen en ting eller to, og aldri har dette behovet vært større. Ikke bare fortelle, men gjerne også hyle litt og fike til hennes "unge og vakre kinn". For Gladys behov for oppmerksomhet og ønsket om evig ungdom kjenner ingen grenser, og hun er villig til å ofre ALT for dette, selv sin egen datter, barnebarn og frihet. Mest sannsynlig ville hun vært lykkeligere i dag, nå når plastisk kirurgi er tilgjengelig (boken foregår i første halvdel av 1900-tallet). I denne boken får vi virkelig presentert toppen av overfladiskhet, og du kan ikke bli et annet enn sint og frustrert. Skjønnhet og ungdommelighet er det eneste som teller. Indre verdier spiller ingen rolle.

Det som faktisk gjør boken verdt å lese, er at den er godt skrevet. Enkelte ganger hopper den litt frem og tilbake i tid, og enkelte ganger falt jeg litt av, men kom meg fort inn igjen. Jeg likte begynnelsen best, rettssakens tempo var herlig og forfriskende, og det roer seg ned etterhvert som forhistorien fortelles. Det er ganske interessant når personene som vitnet i rettsaken dukker opp i historien, og vi får et innblikk i hvem de faktisk er, og at de kanskje ikke alltid snakker helt sant.

En ting som er litt interessant her, er at boken ble utgitt i 1936. Gladys historie går lenger frem i tid, men det er ingen andre verdenskrig. Først stusset jeg litt, siden første verdenskrig spilte en viktig rolle, helt til jeg kom på når boken var skrevet...

Det er alltid et dilemma, nå man skal bedømme en bok. For når man ikke liker hovedpersonen, kan det gjerne trekke litt ned (som jeg har nevnt i bloggen tidligere). Men, det gjør jo strengt tatt ikke en bok dårligere, og vi kan jo ikke like alle hele tiden? Det å lese om noen man misliker, spesielt i en slik setting som her, kan gjøre det hele mer interessant og man kommer inn i en helt annen måte å tenke på. Derfor gir jeg boken en ganske god karakter, utifra at jeg fant den interessant og velskrevet, og at jeg  så absolutt ikke ble skuffet.



Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Vintage Books
Sideantall: 288 sider (pocket)
Originaltittel: Jézabel (1936)
ISBN: 9780099520382
Kilder: Kjøpt
__________________________________________________________
Litt om forfatteren:
Irène Némirovsky (11/2-1903 - 17/8-1942) ble født i Kiev, Ukraina (den gangen Sovjet). I 1918 flyktet hun med familien fra den russiske revolusjonen, og til Frankrike, hvor hun levde resten av sitt liv. Hennes første roman, David Golder, kom ut i 1929, og hun ble raskt en velrenommert og populær forfatter i sitt nye hjemland. I 1926 giftet hun seg med en annen jødisk/russisk emigrant, Mikhail Epstein, som hun fikk to døtre med. Némirowsky hadde selv bakgrunn som jøde, men i 1939 konventerte hun sammen sine døtre til Den Romersk-Katolske kirken. Dessverre fikk hun ikke fransk statsborgerskap, grunnet den anti-semittiske holdningen på den tiden, og 13. juni 1942 ble hun arrestert som statsløs jøde. Hun endte til slutt opp i Auschwitz' gasskamre (selv om det offisielt het at hun døde av tyfus). I 2004 ble boken Suit Francais utgitt av hennes ene datter. Hun hadde hatt den gjemt og trodd det var en dagbok, noe som ville vært for smertefullt å lese. Da hun senere skulle gi bort en god del av morens ting, fant hun ut at det var to noveller. I 2007 ble også novellen Fire in the Blood utgitt.

På norsk er følgende bøker utgitt:
  • 2006 Storm i juni (Suite Française, 2004) 
  • 2008 Sjelens herre (Le maître des âmes, 1939) 
  • 2008 Hett blod (Chaleur du sang, 2007)
  • 2009 David Golder (David Golder, 1929)
Kilder: Goodreads.com
 Wikipedia         

En smakebit på en søndagsmandag: Forføreren av Jan Kjærstad


Gårsdagen startet travelt og endte med at jeg var for trøtt til å slå på PCen. Så da deler jeg en smakebit med dere i dag i stedet!

Jeg skulle egentlig starte med The Help, men har ikke kommet lenger enn at den ligger nå på stuebordet. Jeg endte i stedet opp med å kjøpe de to første bokene til Jan Kjærstad, trilogien om Jonas Wergeland (den siste kjøpte jeg på et loppemarked i fjor, uvitende om at det var siste bok i en trilogi), og har såvidt begynt på den i stedet. Dermed får jeg startet på mitt mål om å lese minst 10 kjente, norske forfattere. Så herved deler jeg en liten smakebit fra første boken, Forføreren. Dette er fra side 11.


Jonas går sakte med koffertene på slep, lukter, lytter, trekker luften langt ned i lungene, ser i halvmørket hestehovene som små gnister av gult langs veien og i skråningen opp mot Rosenborgskogen som de kalte Transilvania fordi de måtte krysse denne strekningen etter de skrekkinnjagende Dracula-filmene de så, altfor små, på kinoen i Folkets Hus.
For flere smakebiter, eller for å finne ut mer om hvordan du kan bli med, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

Populære innlegg