Bokbloggturnéen: Satans yngel av Sanne Munk Jensen

Endelig var det min første gang som blogger i bokbloggturnéen, i regi av Capplen Damm. Vet du ikke hva en bokbloggturné er?Det er når en bok sendes ut på turné til syv forskjellige bloggere i en uke, som har vær sin dag å skrive om boken. I morgen er det eirinsurr som skal blogge om samme boken. 

 Dette var en av bøkene jeg gjerne ville lese i bokbloggutrnéen. Som vordende mor var det mange tanker som føk gjennom hodet mitt i ventetiden før fødselen (det er det nok fortsatt, men nå er det tenårene og slike utfordringer jeg venter på), og jeg tenkte at dette var en bok jeg kunne kjenne meg igjen i.

Litt om boken
Almas kjæreste, Tobi, synes at nå er det rette tidspunkt til å få en baby. De er studenter og det gir mange fordeler i følge han. Dermed går den møysommelige jobben i gang med å skape dette barnet, selv om Sanne ikke er helt overbevist. Tilslutt blir Sanne gravid, og i kjølvannet av det er det mange tanker som melder seg. Blir hun en god mor? Er Tobi den rette? Samt mange av de tankene som faktisk kan melde seg når du går en fremtid i møte som det er vanskelig å vite hvordan vil bli.

Min mening
Da jeg begynte på boken, slet jeg veldig med å komme i gang. Det ble så mye prat om utflod i forskjellige konsistenser og jeg merket at det er enkelte ting jeg ikke er så interessert i. Siden det var et par andre bøker som fristet mer akkurat der og da, leste jeg de først. Men så var jo dette en bok jeg faktisk var nødt til å lese, og det er jeg glad for. For da jeg kom meg gjennom alt det et underliv kan by på, så ble det mye bedre. Jeg forsto Alma godt på mange måter, det å skulle bli mor uten helt å brenne for det på forhånd kan være en vanskelig tid, og å skulle ta ansvar for et lite menneske er jo rett og slett litt skremmende! Det hjelper heller ikke å sitte mitt oppe i alvoret, med hormonene som virrer rundt i kroppen, når kjæresten ikke alltid henger med på notene, og du har en verdensmester av en venninne, en mor som er død og et dårlig forbilde og en ukjent far..

Jeg har lest mang en bok hvor hovedpersonen har en irriterende venninne. Men Almas venninne, Trina, får herved prisen for verdens mest irriterende person! Trina: Hadde du vært min venninne hadde du fått sparken på dagen! Her har forfatteren samlet alle disse allvitende mødrene, som ikke tar fem øre for å gi deg alle mulige tips og rettelser akkurat når det passer dem, i en og samme person. "Æææææææ!" er min reaksjon på alt maset fra den jenta. Trina føder en sønn den dagen Alma finner ut at hun er gravid. Et barn gjør deg jo selvsagt til en ekspert, av den typen som har alt under kontroll til enhver tid, må kun ha det beste, hvis ikke er du en dårlig mor, osv... Og gud forby at Trina skulle ta feil!

Jeg føler at dette er en ekte bok som mange mødre og vordende mødre godt kan kjenne seg igjen i, og kommende mødre kan ha godt av å lese. Hvordan den er å lese for de som ikke har tanker om å få barn, må bli opp til dere å kommentere. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg tror, siden hele boken dreier seg om svangerskap og alt rundt det temaet.

Boken er en frittstående fortsettelse fra "En dag skinner solen også under hundens hale", hvor man følger Alma i en kort uke i hennes liv. Jeg har ikke lest denne, og du kan helt fint lese "Satans yngel" uten å kjenne til den første boken, man får mer enn nok tid til å bli kjent med personene og forhistorien deres.

Jeg likte, som du sikkert skjønner, boken godt. Spesielt etter den noe pinlige begynnelsen. Men som min mor sa: "Du vet at ungdommen i dag snakker om slike ting de", og siden jeg nok ikke tilhører dagens ungdom, så kan det hende jeg har blitt snerpete og "gammel". Enkelte stedet i oversettelsen merker man at boken er oversatt fra dansk pga. setningsoppbygning, men det gjør liksom ikke noe. Jeg følte bare enda tydeligere at jeg leste en bok fra Danmark. Boken kunne med fordel fordypet seg enda mer i temaet, men jeg tror nok at den da fort ville blitt en bok mer for voksne.

Da jeg leste slutten, slo det meg plutselig, for en kort stund (det gikk over), at jeg ville ha en baby til!

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm AS

Oversetter: Henning Hagerup

Sideantall: 207 sider (innbundet)

Originaltittel: Satans yngel

ISBN: 978-82-02-35049-9

Kilder: Anmeldereksemplar (Cappelen Damm AS)

En smakebit på en søndag: "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay

Da var det tid for nok en smakebit, og ukens bidrag kommer fra den populære boken Saras nøkkel.

Dagen sneglet seg av sted, uendelig, uutholdelig. Klemt inntil moren så jenta hvordan familiene rundt henne langsomt gikk fra vettet. Det var ingenting å drikke, ingenting å spise. Varmen var kvelende. Luften var full av tørt, fint støv som stakk i øynene og halsen.

s. 41 

Jeg har såvidt rukket å starte, det er litt mange bøker med tidsfrist om dagen, og de har jo selvsagt hopet seg opp. Denne skal være ferdig innen onsdag, for da skal lesesirkelen jeg er med i, møtes...

Er du nysgjerrig på flere smakebiter? Ta en tur innom Ladybugs blogg og bli med du også, eller delta selv!

Filmanmeldelse: Knerten i knipe

I går dro mor og datter på kino for å se siste film om Knerten. Det var lovet at det skulle være en ekte Knerten-helg, med tegnebord, utdeling av refleksvester og moro. Da vi kom, satt det en mann å delte ut NAF refleksvester (kjempebra det, men hadde jo vært litt ekstra moro om det faktisk var Knerten på de i stedet synes mor da). Tegnebord? Etter at vi hadde kjøpt det snopet som trengtes for en slik kveld, oppdaget vi et bord bak trappa, helt stusselig for seg selv. Det er mulig at det var litt nedprioritert på den siste visningen, og vi var faktisk de siste som fikk vest, men når Kilden Kino i Tønsberg gir inntrykk av at her blir det kalas, så blir man jo litt skuffet... Heldigvis hadde jeg ikke sagt så mye om det til min syv år gamle datter, så hun hadde ikke noen forventninger.

Nå var det heldigvis filmen som var hovedmålet vårt, og gleden var stor da lillefrøkna oppdaget at en fra klassen hennes satt i setet bak oss. Og det var vel høydepunktet for den kinoturen. Kommentar om filmen da mor spurte: KJEDELIG! Og jeg kunne vel ikke gjøre noe annet enn å si meg enig i det. Dette var ikke så mye å skryte av. Et par morsomme episoder for de voksne, en liten pelle nese/prompe-seanse for de minste, og det var vel det. Skuespillerne var selvsagt meget dyktige som vanlige, men filmene har mistet litt av magien etter at Åsleik Engmark forlot roret synes jeg, og denne filmen ble veldig tam og usammenhengende. Med andre ord, det er ikke bare Knerten som er i knipe her!

Adrian Grønnevik som Lillebror

De faste skuespillerne gjorde, som nevnt, en meget god jobb. Du kan jo ikke bli noe annet enn sjarmert av Lillebror, eller smile godt av Pernille Sørensen i rollen som moren. Den litt håpløse, liksom-kule, faren og broren som er så utrolig midt inne i de håpløse tenårene, for ikke å glemme Åsleik Engmark som stemmen til Knerten ... alt dette gjør filmen severdig nok. Utover det fungerte det dårlig for oss, og når filmen nådde slutten, satt jeg igjen med et par ubesvarte spørsmål.

I denne filmen blir Knerten pappa, men som i forrige film, Knerten gifter seg, så er dette bare en liten del av filmen. Sønnen, Lille-Knerten, er en eplekjekk liten rot som absolutt nekter for å være en baby, og er ganske så tøff. Jeg savner at de kom litt mer i fokus jeg. Det er bare Knerten som får være med ut på eventyr, mens Karoline og Lille-Knerten er igjen på rommet til Lillebror. Kanskje det er sånn i boken (Knerten og forundringspakken)? Jeg har nemlig aldri fått lest noen av bøkene, og hvis så er tilfelle, så har de jo gjort valget utifra det og det må jeg respektere. Hvis ikke, så har de et ubrukt potensiale... De blir rett og slett en unødvendig bakgrunnshistorie som ikke gir noe mer til historien enn at det er utrolig morsomt når moren til Lillebror må leke jordmor for Knerten...

To andre store og viktige hendelser i filmen, er at Knerten forsvinner, og at Lillebror finner en baby på en benk ved kirken en tidlig morgen. Knertens forsvinningsnummer er helt grei, men gir ikke filmen så veldig mye synes jeg. Forundringspakken, som babyen heter, er jo virkelig en liten hjerteknuser. Når foreldrene til Lillebror våkner med en baby i senga, er en av de bedre scenene i filmen. Spesielt når faren våkner og ser mor kose med en baby, akkurat som han hadde drømt. Når det gjelder moren til babyen, så var det noe av det jeg følte fungerte dårligst. Jeg følte ikke at hun var troverdig nok som skuespiller, og jeg følte rett og slett ikke at det hang helt sammen, spesielt ikke mot slutten. Hva var de gode nyhetene politimannen egentlig kom med? Var det bare jeg som ikke fulgte med, eller...? Uten noen spørsmål eller noe mer, så er hun en del av familien....

Jeg klarer egentlig ikke helt å sette fingeren på hva som ikke fungerte. Det var akkurat som det manglet noe, noe som bandt hele historien sammen og ga meg godfølelsen, slik som jeg følte med den første filmen. Jeg tror det er greit at vi har kun den første filmen i samlingen vår. Det beste med hele kvelden, var stunden jeg og min datter hadde sammen etter filmen, med café besøk og en kjøretur full av mimring og impulsive påfunn.

Boktema hos Anette: Den beste boken jeg har lest i år.

Nytt boktema hos Anette denne uken. Hva er den beste boken jeg har lest i år? Det har vært et par kandidater som er aktuelle, men jeg faller på denne:

Her kan du lese min anmeldelse. Dette er en meget spennende, altoppslukende dystopi du ikke legger fra deg med det første.Ikke lest den? Gjør det! Så enkelt og greit er det med den saken. For oss som har lest den, er ventetiden frem til mai 2012, når neste bok skal komme ut, lang...

Hvis du ønsker å få tips om flere favorittbøker eller delta selv, ta en tur innom Anettes bokboble!

Bok på film: Premierer på Knerten i knipe

Det er tid for ny film om Lillebror og Knerten og min datter og jeg skal snart på kino. Denne filmen er basert på boken Knerten og forundringspakken av Anne-Cath. Vestly.

Lillebror og Knerten er bekymret for mor. Hun vil stadig være alene, og oppfører seg merkelig. Heldigvis skjønner mor at hun må dele hemmeligheten sin med dem.Men det skjer mer som er rart i Bessby den vinteren. På kirketrappen finner Lillebror og Knerten et sultent og kaldt lite barn som riktig illskriker. Forundringspakken blir hun kalt, og hun får bo hos dem. Men hvor er mammaen hennes blitt av?

Filmen har fått navnet Knerten i Knipe og er den siste filmen for denne gangen. Det tidligere vært trivelige filmer for hele familien, selv om jeg personlig foretrekker den første filmen. Den har jeg sett sikkert hundre ganger, men jeg er fortsatt ikke lei den.

Alt har en ende, men når noe er over er det som regel begynnelsen på noe nytt. I den tredje filmen om Knerten har Knerten, Lillebror og familien hans flyttet fra Gampetreff til Bessby, Knerten og Karoline blir foreldre og lykken er stor.

Mor og far bekymrer seg likevel over at Lillebror ikke har fått noen nye venner, men Lillebror liker ikke bølla Gunnar og de andre guttene i gata. Han vil heller leke med Knerten og de to gjør en avtale om å ikke ha noen andre venner. For alltid. Så forsvinner Knerten sporløst på torget.

Og når Knerten havner i knipe må Lillebror både bruke fantasien og utradisjonelle metoder for å få ham tilbake. For Knerten er jo ikke bare en slags pinne, en rot eller en kvist - han er en venn. Mens Lillebror leter etter Knerten treffer han en matglad politikonstabel med kort lunte og han gjør sitt beste for å hamle opp med bøllene i nabolaget. 

Jeg sliter litt med markedsføringen, med produksjonen av leker, spil og alt annet som lages rettet mot barna. Nå vet jeg ikke hvor stor suksess det var, min mor jobbet i lekebutikk tidligere, og jeg observerte veldig mange Knerten-leker som ble forsøkt solgt ut på salg en stund etter at den første filmen hadde mistet nyhetens interesse. Nå skal det sies at jeg syntes prisen var litt stiv for en plastikk-Knerten. Da går vi heler ut i skogen og lager oss en ekte Knerten!

Vi skal jo som sagt på kino i helgen, og hos oss er det et stort opplegg rundt premieren, med loddtrekning, gaver og annen morro. Så blir det spennende å se hvor bra denne filmen blir, og om den kan måle seg med den første filmen, eller om de kunne ha stoppet med den... Rapport kommer!

Min mening om: Divided City av Theresa Breslin

En av pensumbøkene mine denne høsten er boken Divided City av Theresa Breslin. I boken møter vi Joe og Graham fra Glasgow i Skotland. De blir kjent gjennom forballtrening, til tross for at de egentlig burde være fiender. Graham er protestant og Joe er katolikk nemlig...

Boken begynner med at Graham tar en snarvei foreldrene har advart han å ta mage ganger. Plutselig kommer en gutt løpende, vettskremt, og etter han kommer en gjeng som angriper og tilslutt knivstikker denne gutten. Midt oppe i det hele befinner Graham seg, og denne episoden bringer historien videre.

Det denne boken ga meg, var en en innsikt inn i en verden jeg ikke visste noe om. Jeg trodde problemene mellom katolikker og protestanter var forbeholdt Nord-Irland, men i Glasgow er dette tydeligvis et stort problem. Det blir ikke bedre når de to skotske lagene Celtic og Rangers spiller i byen. Det ene laget støttes av katolikker, den andre av protestanter, og en trenger ikke tenke lenger etter hvor mye en pluss en blir i en slik sammenheng...

Under finner du et lite klipp om gjengkriminalitet og utfordringene du finner i Glasgow.


Hva jeg syntes om boken:
Jeg må ærlig innrømme at etter tre kapitler var jeg klar til å slenge boken fra meg, og jeg hadde faktisk gjort det, hadde det ikke vært pensum og jeg måtte være ferdig til en viss tid. Så da var det bare å bite sammen tennene og fortsette. Mitt største problem var den enorme mengden med veldig detaljert fotball. hele kapittel to består mer eller mindre om detaljer fra fotballtrening. Jeg er ikke fotballinteressert, men jeg hørte etterpå at flere i klassen som er interessert selv, syntes kanskje det ble litt vel mye. Heldigvis var mye av det i kursiv, så jeg hoppet meget grasiøst over den delen, for å være helt ærlig. Det eneste positive var det lille snevet av nasjonalfølelse når Harald Brattbak nevnes...

Var det eneste problemet mitt fotballen? Nei. Gutten som blir jaget, Kyoul, spiller en sentral rolle til å binde sammen historien og karakterene. Han er også med på å vise at det ikke bare er problemer mellom katolikker/protestanter, emn også andre fremmedelementer. Han er nemlig en ulovlig innvandrer fra tidligere Jugoslavia. Akkurat den biten fungerer helt fint, men så forsvinner Kyoul ut av historien som en løs tråd som aldri helt avsluttes. Mange ganger fungerer slike åpne slutter, men ikke denne gangen. Når boken avsluttes som en tale til samhold og nestekjærlighet fra fotballtreneren, føler jeg at forfatteren belærer meg om hvordan ting burde være. Når jeg var ferdig, satt jeg igjen med følelsen av at boken sluttet for tidlig, og at den var uferdig rett og slett.

Greit nok, jeg er ikke målgruppen for denne boken. Jeg vil tippe at gutter i 12-14 års alderen nok vil like boken bedre, kanskje litt eldre her i Norge, med tanke på språket. Boken er ikke utgitt på norsk, så du bør ha litt engelskkunnskap. Det er endel skotske uttrykk her, slik at det er ikke av de aller mest letteste bøkene, men den er absolutt lett nok hvis du er sterk i språket.

Hva jeg likte med boken, var innsikten i en konflikt jeg ikke visste noe om, som nevnt over. Fra kapittel syv og nesten mot slutten, likte jeg boken, og det var ikke vanskelig å lese jevnt og trutt. Utover det, følte jeg at jeg kunne brukt tiden min på noe bedre. Forfatteren har skrevet mange bøker, og etter hva jeg har hørt, så skal de være ganske bra. Så kanskje jeg bør prøve meg på en annen bok av Theresa Breslin, for å se om den faller bedre i smak enn denne.

Tørre fakta:

Utgitt: 2005

Forlag: Corgi Childrens

Sideantall: 256 sider (pocket)

ISBN: 9780552551885

Kilder: Kjøpt, pensum

Leseplaner uke 38

Hodet mitt er fullt! Hjernen min jobber på overtid. Det er så mye som skal organiseres og ordnes og fikses og... Ja, dere skjønner helt sikkert tegningen. Dessverre så har jeg en aldri så liten designerfeil. Jeg er nemlig ikke født med gode evner innen multitasking, og hodeløs høne-løping kan fort bli en god betegnelse på meg når det blir mye. Når det blir mye annet, rekker jeg ikke å være husmor. Når det blir rotete, klarer jeg ikke å sette meg ned og nyte lesingen. Dermed blir det lite bøker på meg om dagen, og de jeg har lest, er slike som går raskt... Hva skjer så? Joda, oppe i alt som må gjøres, sitter jeg plutselig med flere bøker som må leses denne uken. Det er pensum, lesesirkel og bokbloggturné som må til pers, og jeg har fortsatt ting som skal organiseres, hus som må ryddes ... ja, kan jeg få lov til å hyle nå? Jeg har forresten glemt et av universets teite lover: Når du har for mye å gjøre, er du garantert syke barn i tillegg, slik at du virkelig kan få presset deg litt lenger. Latskap er for de late... Bare så synd for meg at jeg er en anelse lat! Men, det er bare å gå på med krum nakke, tiden vil vise hvor mye på trynet jeg går mot slutten av uken.

Leste bøker forrige uke 

Divided City av Theresa Breslin

Farlige bevis av Tess Gerritsen

Anmeldelser skrevet

Ingen, men de kommer nå, hvert øyeblikk, tror jeg, kanskje...

Leser nå

Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

Skal lese denne uken

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

How I Live Now av Meg Rossof

Satans yngel av Sanne Munck Jensen

Kjøpt

Loppemarkedbøker

Lagt til på ønskelisten

Fabula - Aero av Astrid Luisa Niebuhr

Gravbøygen våkner (Alvetegnet #1) av Sigbjørn Mostue