Lydbokomtale: Hunger av Harald Rosenløw Eeg

I forbindelse med min jobb i bokhandel, har jeg bestemt meg for å lese litt flere ungdomsbøker, slik at jeg lettere kan anbefale flere typer bøker enn det jeg kan i pr. i dag (det er den sjangeren jeg nok har mest kontroll på, men jeg vil bli ennå bedre). En av måtene man kan få en litt kjapp innføring i diverse bøker, når man ikke har tid til å lese og tilbringer en god del tid i bilen, er selvsagt gjennom en lydbok. Av denne grunn ble Hunger med meg hjem og puttet i bilstereoen.

Det artigste med hele boken, er en patriotiske delen. Handlingen er lagt til Tønsberg, som er min nabokommune. Da svømmehallen ble beskrevet, startet jeg først med å danne et bilde ut ifra beskrivelsen, helt til jeg minte meg selv på: Jeg trenger da ikke det, jeg vet jo akkurat hvordan akvariene ved inngangen ser ut, jeg har jo vært der mange ganger! Kappahl, nabobutikken jeg ser på hver dag jeg er på jobb, er også nevnt flere ganger, handlesenteret jeg jobber på (de burde jo tatt en tur innom Ark Bokhandel synes nå jeg, men...). Gater som jeg kjenner, ja... Patriotismen rimelig strømmer ut fra høytalerne. Til gjengjeld, når enkelte meget sentrale stedsnavn leses opp med en riv ruskende gal uttale, da kjenner jeg at jeg flekker tenner. Kilen uttales da virkelig ikke som om noen er kilen! Eller Kaldnes som Kalnes i Østfold! Hmpf... Men, men, jeg velger å være overbærende...

Utenfor svømmehallen i Tønsberg, hvor jeg parkerer hver gang jeg skal på jobb.

Hvis jeg så ser forbi alt det nære og kjente, så må jeg ærlig innrømme at dette ikke var boken for meg. Problemet med lydbok spesielt er når historien hopper frem og tilbake. Selv om jeg oppdaget at kapitlene var merket med Da og Nå, var det ikke alltid jeg helt fikk det med meg. Jeg ble sittende igjen med en veldig usammenhengende følelse og endte opp med å google Hunger. Det viste seg at jeg følelsene jeg satt igjen med, stemte med diverse anmelderes meninger. Siden disse har lest boken og ikke kun lyttet til den en gang, klarer de å gå mye mer i dybden enn det jeg vil klare, og jeg legger dermed til linkene nederst i min omtale.

Inntrykket jeg sitter igjen med, var at dette var ikke en bok jeg ble veldig begeistret for. Jeg tror at den nok passer best for gutter i ungdomsskolealder, da den har en viss råskap over seg. Jeg hadde nok heller ikke likt den da jeg var på den alderen tror jeg. Det første ordet jeg hadde lyst til å bruke for å beskrive boken rett etter at jeg var ferdig med den, var at dette var en syk historie. Det er en lek og fantasi (eller er det fantasi?) som er virkelig uhyggelig, og forholdet mellom Marius og Karla virker ikke helt sunt. Vennen Kai er helt merkelig, og etterhvert ganske ekkel.. Ja, konklusjonen jeg sitter igjen med er en syk historie (eller en psykologisk thriller som de proffe bruker).

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Lydbokforlaget

Leser: Axel Aubert

ISBN: 9788242154415

Kilder: Lånt på biblioteket

Andre anmeldelser av boken:
NRK
Dagbladet