Bokanmeldelse: Shifters-serien av Rachel Vincent

Jeg har de siste to ukene lest serien Shifters (jeg har ikke sett et norskt navn på på serien, så jeg bruker den engelske selv om jeg leste bøkene på norsk), med unntak av den siste boken som kommer ut nå i desember. Siden jeg har lest bøkene så tett på hverandre, fant jeg ut at jeg fikk skrive om alle da det ble vanskelig å skille de helt fra hverandre.

Årsaken til at jeg begynte på serien, var at jeg trengte noe lett underholdning på travle dager med masse forstyrrelser. Jeg var litt i tvil, jeg har ikke veldig imponert over bøkene jeg hadde lest fra Forlaget Harlequin tidligere, men det har vært lettleste bøker og det var det jeg var ute etter. Heldigvis, disse bøkene var en trivelig overraskelse som ga meg akkurat det jeg var ute etter. Det som skiller denne fra de andre bøkene fra forlaget, og da Nocturne-bøkene, er at alle de andre mer eller mindre handler om sex. Et apr ganger ahr jeg tenkt at jeg like gjerne kunne kjøpt Cupido. Her har de sex, men det er ingen detaljer som får deg til å rødme og det er faktisk utrolig godt skrevet.

Serien handler om Faythe Sanders. Hun er en varkatt og en sterk og selvstendig kvinne i et mannsdominert samfunn. Varkattene ser slik ut i katteskikkelse, hvis du lurte:

Faythe har reist fra flokken for å studere, noe som ikke er vanlig. Varkattene har en stram flokkultur, men Faythe sliter med å underordne seg den. Hun vil leve sitt eget liv, ha sine egne meninger. I varkattflokkene blir det født ekstremt få kvinnelige varkatthunner, hver alfaleder får kun en datter blant mange sønner, og det finnes nå kun 8 kvinnelige hunkatter i USA. Med andre ord, det er rift om kvinnfolka, og hannkatten som får henne ender opp som alfa. Kvinnen skal forsørge familien og føde barn, noe som gjør det ekstra vanskelig for Faythe da hun ikke er klar for å gifte seg. Når faren truer henter faren hennes Faythe hjem, mot hennes vilje, og historien er klar til å begynne.

Rachel Vincent har klart å skape et helt nytt univers som man virkelig kan tro på. Hun beskriver det meget godt, og hamskiftene er veldig detaljerte og spennende, man kan nesten kjenne de på kroppen. Strukturen i samfunnet fungerer bra og jeg kan ikke finne noe å sette fingrene på i Vincents varkatt-verden.

#1 Herreløs

Bok 1 begynner på følgende måte (engelsk versjon):

 Jeg ser ut som en hvilken som helst student, men jeg er en varkatt - en shapeshifter - og jeg lever i to verdener. Til tross for mine foreldres protester har jeg klart å komme meg unna alle kravene og forventningene til flokken min og skapt meg et normalt liv. Helt til en omstreiferkatt overfalt meg.

Jeg har blitt advart mot omstreiferkatter - varkatter uten flokk, hele tiden på jakt etter noen som jeg: en attraktiv og fertil varkatt. jeg slapp unna, men fikk vite at to av mine medkatter er forsvunnet. Min nærkontakt med faren var alt flokken trengte for å kalle meg tilbake, for min egen sikkerhets skyld, påsto de. Men jeg er ingen kattunge, og jeg er villig til å utfordre hvem som helst - og hva som helt. Til og med herreløse omstreifere...

I første boka møter vi Faythe i full opposisjon til alt og alle, hun er temmelig egoistisk, men med et sterkt pågangsmot og tøffhet. Jeg fikk virkelig sansen for historien og ville uten tvil lese mer om henne.

#2 Ni liv

Historien fortsetter seg der forrige bok slapp, og nå snører komplikasjonene seg til. Jeg skal ikke si noe om handlingen til de neste bøkene, slik at jeg ikke ødelegger noe for deg som ikke har begynt å lese serien. Dette er i mine øyne den svakeste boken i serien, men det betyr langtifra at den er dårlig. Det serien sliter mest med, sammen med så mange andre, er gjentagelsene. Det er greit nok at et og annet viktig blir oppsumert for de som ikke leser bøkene rett etter hverandre, men det finnes da grenser! Vi vet nå at varkatter ikke sporer som hunder, det trengs ikke gjentas og gjentas og gjentas hver gang det blir aktuelt (og siden luktesansen er ganske sentral, så blir det jo noen ganger kan du si)? Utover i serien begynte jeg å skumlese de stedene, for ikke å irritere meg for mye over det...

Faythe begynner nå å bli tøffere og hun modnes litt kanskje, hun innfinner seg ihvertfall situasjonen hun er i på en bedre måte enn tidligere. Det er en god del action i serien og det blir aldri kjedelig å lese.

#3 Flokken

Det politiske spillet og alle dets frustrasjoner har begynt. Faythe sliter litt med å kontrollere seg i et mannsdominert samfunn hvor spill spilles og man kan fort havne i saksa når munnen flommer over med det man har på hjertet. Denne boken er triggeren til Fayths vekst som person. Det største problemet denne boken hadde, var ikke handlingen, men den informasjonen som står på baksiden da den er litt misvisende. Jeg har skrevet om det tidligere, og jeg nevner det igjen. Jeg liker ikke å bli fortalt at historien skal handle om slikt og sånt, og så stemmer det ikke helt med det jeg leser. Forventningene mine blir feil og da blir jeg irritert. Heldigvis var ikke dette så grovt, og ødela ikke leseropplevelsen, men jeg måtte kikke bakpå et par ganger da jeg ikke helt forsto sammenhengen med det som sto der.

#4 Byttet

Når katt og mus ikke lenger er en lek... Det jeg liker best med Fayth er at hun er beintøff, men langtfra perfekt. Hun gjør en haug med feil, hun stamper uti det med begge bena og selv om hun er en varkatt som lever i en totalt annen verden enn oss mennesker, så er hun utrolig menneskelig. I denne boken kommer dette frem veldig tydelig, og selv om jeg tok meg i å rope ut: "hva er det du gjør!", så bygger det virkelig opp under den videre spenningen i bøkene.

#5 Opprevet

Dette er den beste boken til nå. her er det spenning og action gjennom hele. Vi blir introdusert til en helt ny art, nemlig tordenfugler, og nok en gang klarer Rachel Vincent å skape et helt nytt univers som fungerer veldig bra. Ting blir vanskeligere for Faythe på alle kanter, men her var det en handling som kunne blitt mye vanskeligere og fyllt med komplikasjoner og som heldigvis ikke ble utnyttet. Da hadde det nemlig blitt for mye. Fortsatt irriterende mye repetisjon, JEG VET AT VARKATTER IKKE ER SPORHUNDER!!!!!

#6 Den siste kampen

Nå er det bare å sette seg ned og vente på siste bok i serien. Den skal komme nå i desember, men har ikke sett noen dato. Forrige bok kjøpte jeg på Rema 1000, så jeg får følge med, den burde jo komme ut nå snart! Utifra det jeg kan lese om den, lover det bra!

De siste to setningene er nemlig:

Det er en kamp jeg ikke vet om jeg er klar for. Men livet venter aldri på at du skal bli klar …

En ting jeg håper skjer, og som er en ørliten detalj er at Michales kone (hun er et vanlig menneske, Michael er Faythes bror) avslører sannheten om at de ikke er vanlige mennesker. Det er bare utifra en liten telefonsamtale dem i mellom, og det er bare flisespikkeri fra min side. Men skjer det ikke noe på den fronten, blir det en løs tråd i min verden. Så da gjenstår det jo å se!

Litt spenning og adspredelse er alltid godt i julestria, og liker du fantasy og ikke vil ha alt rosa og fluffy, bør du så absolutt lese denne.

Å gi terningkast på hele serien i sin helhet ønsker jeg ikke, men den ligger et sted mellom en sterk firer og en femmer.