Bokanmeldelse: Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

Jeg hadde lenge hørt om bøkene til Paasilinna, og visste at jeg måtte lese minst en av de. Nå har jeg lest en, og for en reise det var! Dette var unikt, sprøtt, sært, hysterisk!

Det finske folket tilber og ofrer ikke lenger til sine egne guder. De er blitt omvendt til kristentroen. På et møte i den finske himmel melder Tordengudens sønn, Rutja, seg frivillig til å misjonere blant finnene. Han er forberedt på alt. Absolutt alt.
  Slik blir det til at den hårete kraftkaren Rutja, med bjørnepels, et hodeplagg av rovfuglfjær og en enorm kubbe, vender tilbake til jorda. Rutja er troskyldigheten selv, og det er med forskrekkelse han oppdager den menneskelige dårskap og sivilisasjonens underlige irrganger. For ikke å skremme vettet av folk reinkarnerer han seg i en fattig jordeier og antikvitetshandler. Men han tar ikke fem øre for å la lynet slå ned i dem han ikke liker. Og misjonsarbeidet, det går ikke så lett som ventet.
                                                                                                              Fra bokens bakside.

Begynnelsen er treg. Der fikk jeg introdusert den gamle, finske gudeverden. Det blir mange navn og mye mytologi jeg ikke har noe kjennskap til. Når man først kommer seg gjennom det, og begynner på selve historien blir det mye bedre. Jeg har sittet alene og ledd høyt, jeg har sittet på fergen og fnist for meg selv mens jeg har skult rundt og sett om noen oppdaget meg. Jeg har lest om episoder jeg aldri i min villeste fantasi ville trodd jeg ville finne fornøyelig. Som f.eks. når Rutja for første gang i menneskeskikkelse må på do og bæsje (guder spiser ikke og må derfor aldri på do), eller da Rutja første gang har sex (episoden jeg fniste av på fergen). Han kommer i skade til å tro at dette er et vanlig kveldsrituale, noe det blir litt misforståelser av.

Dette var en fornøyelse fra ende til annen, en anderledes bok (og jeg liker anderledes). Jeg vet endel er kritiske til språket Paasilinna bruker, men jeg likte det. Det har en egen klang over seg, en rytme jeg lett faller inn i. Jeg la ikke merke til det så mye i denne boken, men da jeg etterpå lyttet til en lydbok av samme forfatter, slo det meg at jeg likte å være tilbake i Paasilinnas verden.

Tilslutt gir jeg dere et ørlite utdrag fra boken:

På to dager hadde Rutja foretatt en undergjørende helbredelse av femten syke. Det var mer enn Jesus i sin tid hadde klart på to måneder. Men Jesus er ikke finsk da, slik som Rutja.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (2. opplag)

Forlag: Aschehoug

Oversetter: Ellen Holm Stenersen

Sideantall: 234 sider (pocket)

Originaltittel: Ukkosenjumalan poika (1991)

ISBN:978-82-03-21489-9

Kilder: Kjøpt