Smakebit på en søndag: The Captive av Victoria Holt

Årets første smakebit, og med den ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år! Jeg har akkurat fullført årets første bok, Victoria Holts roman, The Captive, som handler om Rosetta som blir skippbrudden, kidnappet av pirater, solgt til et harem osv. Jeg fikk en hel bærepose med slike bøker, så får vi se om de blir lest eller ikke.

Jada, klisjeer og husmorpornoens forgjenger, uten porno eller noe kliss. "Hva, var de forelsket? Okey? en så jeg ikke" It's been an advanture, eller noe, er min kommentar. Det kommer nok en aldri så liten notis om boken en av dagene.

Er du interessert i å lese flere smakebiter? Ta en tur innom Flukten fra virkeligheten da vel, kanskje du får litt ny inspirasjon til hva du skal fylle bokhyllene dine med?

Lesemål 2012

Etter å ha diskutert med meg selv i det vide og det brede, så setter jeg opp følgende lesemål for 2012. Opprinnelig hadde jeg bestemt meg for å ikke ha en eneste utfordring i år (siden det gikk veldig dårlig med disse i 2011), men et eller annet sted på veien gikk det forferdelig galt... Kall det inspirasjon, kall det galskap... Jeg regner med at 30/12 2012 blir en sorgens kapittel når jeg ser alle målene rakne, men da har jeg i det minste forsøkt!

Målet mitt er å lese 15 dystopiske romaner.

1. 
   

Følgende bøker skal leses innen 31/12-2012 fra min bokhylle.
Dette gjelder kun bøker som står der allerede pr. 1/1-2012.

1. "Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel" av Mary Clark og Carol Higgins
2. "Jeg savner deg, jeg savner deg!" av Peter Pohl
3. "Moonraker's Bride" av Madeleine Brent
4. "Envy" av J.R. Ward
5. "Eremittkrepsene" av Anne B. Ragde
6. "The Help" av Kathryn Stockett
7. "The Story of a Beautiful Girl" av Rachel Simon
8. "Alice I Have Been" av Melanie Benjamin
9. "Emma" av Jane Austen
10. "Seven for a Secret" av Victoria Holt
11. "Far de Goirot" av Honoré de Balzac
12. "A Clash of Kings" av George R.R. Martin
13. "A Storm of Swords" av George R.R. Martin
14. "A Feast for Crows" av George R.R. Martin
15. "Det som er mitt" av Anne Holt
16. "Slangebæreren" av Unni Lindell
17. "The God of Small Things" av Arundathi Roy
18. "Mammutjegerne" av Jean M. Auel
19. "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford
20. "Hobitten" av J.R.R. Tolkien
21. "Delirium" av Lauren Olivier
22. "1984" av George Orwell
23. "Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes eventyr" av Sir Arthur Conan Doyle
24. "Dracula" av Bram Stoker
25. "Bel-Ami" av Guy de Maupassant
26. "Oliver Twist" av Charles Dickens
27. "Bleak House" av Charles Dickens
28. "Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård
29. "Skumring over landskapet" av Kazuo Ishiguro
30. "Thirteen Hours" av Deon Meyer

Charles Dickens fyller 200 år!

Som så mange andre, henger jeg med på Dickens-lesning i år. Jeg legger lista lavt, og har planer om å lese minst 3 romaner.

1. 
   

Torbjørn Egner fyller 100 år!

Nok et jubileum, og her blir det masse god lesing for min datter tenker jeg!

1. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
2. Folk og røvere i Kardemomme by
3. Karius og Baktus
4. Jumbo som dro ut i byen
5. Da Per var ku
6. Tommy og elefanten
7. Barna i Humlegata
8. Truls og Kari: en liten bok for store og små
9. Truls og Kari kommer til den store byen
10. Truls og Kari i en store digre skauen

Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg skal lese minst 4 skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson

1. 
   

The Song of Fire and Ice
Det er på tide å dykke ned i denne serien en gang for alle. Første boken har jeg lest, se neste 4 gjenstår.

1. A Clash of Kings
2. A Storm of Swords
3. A Feast for Crows
4. A Dance with Dragons

10 norske, moderne forfattere
Det er ikke til å skjule at jeg har lest veldig lite av kjente norske forfattere fra vår tid, så Nesbø, Egeland, Knausgård, Holt & co, her kommer jeg!

1.  

Nynorsk
To bøker SKAL leses på nynorsk i år.

1.  

Les en debutant
Jeg henger meg på Bokelskerinnens utfordring om å lese en norsk debutant hver måned.

1. 
   

Lesesirkel 1001 bøker
Jeg henger meg også med på Lines biblioteks lesesirkel, litt spent på om jeg rekker dette, men...

1. "Store forventninger" av Charles Dickens (29. januar)
2. "Cold Comfort Farm" av Stella Gibbons (26. februar)
3. "Ringeren i Notre Dame" av Victor Hugo (25. mars)
4. "The Moonstone" av Wilkie Collins (29. april)
5. "Trainspotting" Irvine Welsh (27. mai)
6. "Anna Karenina" av Lev Tolstoj (24. juni)
7. "Den hemmelige historien" av Donna Tart (31. juli)

52 noveller på 52 uker
Jeg vet ikke om Boklesebloggen kjører denne i 2012 også, men om hun gjør det, er jeg med. 1 novelle i uken skal jeg vel klare...

1.  

Pensum
Det er 4 bøker jeg skal lese i dette semesteret i engelsk 3, som en del av temaet The Empire writes back. Det blir nok flere bøker til høsten, og om studieplanene mine blir som jeg har tenkt, er det en viss fare for at alle utfordringene mine her kommer til å kollapse. Men, den tid, den sorg...

1. "Heart of Darkness" av Joseph Conrad 
2. "Things Fall Apart" av Chinua Achebe
3. "Disgrace" av J.M.Coetzee
4. "The God of Small Things" by Arundhati Roy 

Bøker fra alle verdens hjørner
Inspirert av Migrating Coconuts, kommer jeg til å gjøre noe av det samme. Jeg har lenge hatt lyst til å lese bøker fra forskjellige deler av verden. Dette blir ikke en utfordring for 2012, denne blir nok lenger, og jeg har allerede lest flere bøker som kommer med her. Det holder ikke bare at forfatteren kommer fra landet, men handlingen må også være lagt til forfatterens eget land, og aller helst innen moderne tid.

• Australia - Tomorrow When the War Began av John Marsden
• Danmark - Gutten i kofferten av Kaaberbøl & Friis
• England - En dag av David Nichols
• Finland - Tordengudens sønn av Arto Paasilinna
• Jugoslavia - Zlatas dagbok av Zlata Filipovic
• Norge - Berlinerpoplene av Anne B. Ragde
• Pakistan - The Reluctant Fundamentalist
• Romania - Til salgs: Mariana 15 år av Iana Matei
• Skotland - Divided City av Theresa Breslin
• Sverige - Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
• Tyskland -Høytleseren av Bernhard Schlink
• USA - Winter's Bone av Daniel Woodrell
• USA - indianere - The Absolute True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

Bokanmeldelse: Snøbarnet av Eowyn Ivey

En virkelig god bok skal rokke ved synet på livet ditt. I dag har mitt syn fått oppleve en real forskyvning. Ute er det stjerneklart, og jeg ble stående å se på himmelen lenge og bare nyte synet. Inne merket jeg at jeg var litt trøtt og slapp, og registrerte at jeg nok var sulten. Det er grenser for hvor lenge Twist kan holde liv i deg etter nilesing fra klokken 03.00 om natten (ok, jeg har sovet litt innimellom). Jeg sto på kjøkkenet, registrerte at jeg ikke hadde noen rene kjeler, men klarte ikke å få hjernen min til å forstå at jeg måte vaske de eller hvordan jeg skulle gjøre det, så det ble et par pølser. Jeg har nemlig lest en bok som har satt meg helt ut, og det kjennes ut som jeg plutselig er helt malplassert i livet mitt. Jeg skulle vært i Alaska nå, levd i ett med naturen og kjent snøen bite meg i ansiktet mitt!

ALASKA 1920

Jack og Mabel, et ektepar i femtiårene, har flyttet ut til Alaska for å komme seg vekk fra omverdenen og fra tapet av deres ufødte barn. De ønsker å starte på nytt som nybyggere på et tøft og ensomt sted. På den første snødagen lager de en liten jente av snø, og kort tid etterpå oppdager de ei lita jente i skogkanten, med vottene og skjerfet fra snøfiguren. De forsøker å få kontakt med det sky barnet, et barn naboene påstår må være endel av deres fantasi. Det er ingen savnede barn i området, og hvordan kan hun klare seg dere ute i den kalde vinteren? Men er hun egentlig fantasi, eller er hun virkelig?

Jeg fikk boken til jul av min søster. Egentlig skulle det vært den siste Harry Potter-filmen, men siden det var noen som slet med å holde på en hemmelighet, ble det avslørt at jeg allerede kom til å få denne, så da var det bare å skaffe noe nytt til meg! Og takk for det! Her har jeg savnet å lese en bok som bare suger tak i meg med både hud og hår, og endelig kom den! Det er nesten kun Ole Lukkøye som har klart å skille oss, og det var ingen vei tilbake da jeg bestemte meg for kun å lese det første kapittelet. Noen timer senere var halve boken lest, og på et eller annet tidspunkt sovnet jeg. Kontrasten til lesetempoet, er boken jeg akkurat hadde fullført. Den var på litt over 200 sider, og jeg brukte flere uker på den. Snøbarnet har jeg brukt under en dag på.

Forfatteren, Eowyn Ivey (bare en liten digresjon, kan man ha et vakrere navn?), ble inspirert til å skrive boken da hun kommer over denne barneboken i bokhandelen hun jobbet i. Dette er et russisk eventyr om et eldre ektepar som lager et lite barn i snøen, og som blir levende. Hver sommer forsvinner barnet, og om vinteren kommer hun tilbake. Dette eventyret har en sentral plass i romanen, og gjør at man virkelig aldri vet om det er sant det de opplever, eller om det kun foregår i hodene deres. Det er også det som gjør at du må lese videre. Du må ha svar, du må forstå. Samtalene mellom menneskene i boken, er markert med hermetegn, men med jenta er det ikke det markert. Hører de stemmen hennes bare i tankene? Det er så mange mystiske ting rundt jenta, er hun som jenta i eventyret? Mabel tror det, mens Jack sitter inne med litt annen info. Men hvem har egentlig rett?

Jeg liker ofte ikke å direkte anbefale bøker. Folk har så ofte forskjellig smak. Men nå sier jeg følgende: Les boken! Den er gjennomført vakker og sterk, og jeg kommer til å gå salig gjennom de neste dagene og leve på følelsene den har gitt meg. En ting er sikkert, neste gang jeg ser et snøfnugg kommer jeg ikke til å se på det med samme øyne.

Skal jeg nevne noe negativt: Et par slurvefeil har fått snike seg med dessverre.  Hvalp skriver man da virkelig ikke med h!

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Pantagruel

Oversetter: Heidi Grinde

Sideantall: 375 sider (innbundet)

Originaltittel: The Snow Child(opprinnelig utgivelsesår)

ISBN: 978-82-7900-477-6

Kilder: Julegave

Andre bloggeres meninger:
Solgunn sitt
Bokelskerinnen
Leserommet
Beate blogger om bøker
Julies Bokbabbel

Bokanmeldelse: Tomorrow When the War Began av John Marsden

Den siste boken jeg hadde som pensum før eksamen, var Tomorrow When the War Began, skrevet av australske John Marsden. Den første australske roman jeg har lest faktisk. Boken er første bok i en serie, og jeg grudde meg til å begynne på den. Flere i klassen klaget stort over at boken var så kjedelig, den var så dårlig og det hjalp ikke at jeg hadde veldig liten tid til å bli ferdig med den. Det å skulle lese en treg og dårlig bok under press, er ikke min sterke side. Så da er det jo bra at smaken er som baken?

For heldigvis for meg, så fant jeg ikke boken kjedelig i det hele tatt. Jeg brukte en og en halv dag, og vips så var jeg ferdig med den. Dette er ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er en ungdomsbok med spenning og driv i seg fra begynnelse og slutt, og den gir deg litt tanker rundt temaet.

Boken handler om syv ungdommer som drar på camping ute i bushen, istedet for å delta på det årlige markedet i byen. Når de kommer tilbake er det eneste de finner, døde dyr. Alle er borte. Etterhvert forstår de at de har blitt invadert og at nå er det krig. Alle innbyggerne er tatt til fange. Ellie og hennes venner må nå overleve uten å bli tatt av fienden, og etterhvert gjøre et forsøk i å kjempe mot fienden.

En grunn til at denne historien appellerte til meg, var at flere ganger når jeg har vært avgårde på et eller annet, hvor jeg har befunnet meg "i en boble", avsondret fra alt annet som skjer, så har tanken falt meg inn at nå kunne alt ute i verden endret seg uten at jeg hadde fått det med meg. Så scenarioet om å dra ut på camping, langt borte fra samfunnet for så komme tilbake til full krig eller lignende, har alltid vært en litt syk tanke som har lusket bak i hodet mitt. I denne boken skjer det jo faktisk, og var en av grunnene til at jeg opprinnelig (før de andre delte sin misnøye) hadde lyst til å lese boken og at den faktisk sto på ønskelisten min før jeg fikk pensumlisten i høst.

Boken ble filmatisert i fjor, og gikk på norske kinoer uten de altfor gode kritikkene, hvis jeg ikke husker feil. Bok nummer to kommer ut som film i 2012. Jeg må jo selvsagt se filmen snart, for å se om den var noe brukbar, både kun som film, og som en fortolkning av boken. Utifra traileren virker det som om det er puttet inn litt mer action. Men det er en trailer som skal selge filmen, så det kan hende at inntrykket mitt blir feil.




Noe som faktisk er et pluss for snodige lille meg, er papirkvalitet og hvordan boken er sydd sammen, av alle ting. Måten papiret kjentes mot fingrene, hvordan det lager en knitrelyd og hvordan den ble bulkete fordi den var sydd i ryggen, gjorde at den ble ekstra god å holde i der jeg krøllet meg sammen på sofaen. Når jeg nå åpner boken, ser den virkelig lest ut, på en god måte. Ja, jeg vet. Jeg er litt rar (og stolt av det).

Kanskje på tide å spore tilbake på selve handlingen i boken? En av kommentarene mot boken, er at det er usmakelig å la ungdommer nyte krig. Jeg fikk inntrykk av at de nøt det i det hele tatt. Spørsmålet blir jo: Hvordan ville du taklet det i en slik situasjon. Jeg har selv tenkt mye på tanken (nå virker det som om jeg er fiksert på faren for krig, noe som ikke er tilfelle, jeg lover) etter at vi diskuterte litt på skolen hvordan vi ville reagert under andre verdenskrig. Ville vi gjemt oss eller kjempet? Jeg synes det er en interessant tanke. Nå er dette selvsagt en spenningsroman, en fiksjon, men allikevel fikk det meg til å tenke litt på spørsmålet igjen. Svaret vet jeg nok ikke før jeg står i situasjonen, noe jeg satser på at jeg aldri kommer til å gjøre. Enkelte spørsmål kan jeg fint filosofere over uten å måtte finne fasiten på.

Bok nummer to skal kjøpes inn på nyåret og det er hele syv bøker i serien. Det blir spennende å se om bøkene klarer å engasjere meg hele veien igjennom. Det er mye som skal skje i en krig når det er så mange bøker, uten at det skal føles som en gjentagelse. Utifra det jeg har lest om den, så klarer den å holde nivået oppe. Om jeg er enig gjenstår selvsagt å se.

Utgitt: 2006 (opprinnelig utgitt 1993)

Forlag: Scholastic

Sideantall: 277 sider (pocket) + 1. kapittel i bok nr. 2 The Dead of Night

ISBN:978-0-439-82910-6

Kilder: kjøpt, pensum

Anmeldelse: Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø

Min første Jo Nesbø-bok (jeg har jo sagt at jeg har vært elendig på å lese kjente norske forfattere) ble den vanvittige boken om Doktor Proktor, den bittelille rødhårede Bulle og Lise. Målet var et kapittel med høytlesning hver kveld for min datter, noe vi aldri klarte å holde. Det ble bare ett kapittel til! Og et til! "Mamma, les et kapittel til, vær så snill!" Med andre ord, ikke det beste alternativet for nattesøvnen, men du så morsomt det var!

Da har jeg jo allerede avslørt hva jeg/vi syntes om boken. Men når det er så fornøyelig som dette var, så klarer jeg ikke å holde meg. Her er det rom for å lage morsomme stemmer slik at karakterene blir enda mer spennende, her er ville og utrolige hendelser og selvsagt årsaken til at vi fortsatte og fortsatte ut i de sene nattetimer (tja, en liten overdrivelse kanskje?) - nemlig at hvert kapittel sluttet med en aldri så liten cliffhanger.

libris.no

Boken består av en samling herlige karakterer. Doktor Proktor er en "gal" professor som bor i slitent hus med en hage med veldig høyt gress. En dag flytter Bulle, en bitteliten (av vekst) gutt med knallrødt hår inn ved siden av, og han blir bestevenn med Lisa, nabojenta. Sammen skal de selge prompepulver til barna i området, til 17. mai, en en av de mange mislykkede oppfinnelsene Professor Proktor har kommet opp med (det skulle egentlig være et anti-prompemiddel). Etter det blir livene deres aldri det samme, slik som det skal være i slike historier.

Dette er absolutt en bok som må leses for barna. Min datter er syv år, og hun elsket boken (hun er kresen når det gjelder høytlesning). Anbefalt alder er 6-15 år (og så oss voksne selvsagt). Den er et funn for både store og små, og jeg gleder meg til å ta fatt på de to andre bøkene, Doktor Proktors tidsbadekar og Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje.

For å gi dere en smakebit, gjengir jeg beskrivelsen på baksiden av boken:

Det var en gang en nydelig prinsesse som bodde i et slott omgitt av en enorm hage med de vakreste roser og orkidéer. 

Men det er en helt annen historie.
Denne derimot, handler om promping.
Ikke sånne små smygere du lurer ut uten at noen merker det. Neida. Her snakker vi kanonsmell, promper som brenner hull i buksa og sender små gutter ut i verdensrommet - og tilbake igjen. Og så handler det litt om onde tvillinger, mongolske vannrotter, lange karamellpuddinger og enda lengre kvelerslanger. Men aller mest handler det om hva som skjer når knøttlille Bulle med ildrødt hår flytter inn i Kanonveien og møter Lise og en nesten gal professor en solfylt dag like før 17. mai.

En historie om verdien av vennskap promping.

Tørre fakta:

Utgitt: 2007

Forlag: H. Aschehoug & Co.

Sideantall: 207 sider (innbundet) + første kapittel i Doktor Proktors tidsbadekar

ISBN:978-82-03-24960-0

Kilder: Kjøpt

Intervju med Jo Nesbø (på engelsk)

Her er en artig filmtrailer laget av en 6. klasse i USA, jeg måtte bare dele den med dere.

Bokanmeldelse: Shifters-serien av Rachel Vincent

Jeg har de siste to ukene lest serien Shifters (jeg har ikke sett et norskt navn på på serien, så jeg bruker den engelske selv om jeg leste bøkene på norsk), med unntak av den siste boken som kommer ut nå i desember. Siden jeg har lest bøkene så tett på hverandre, fant jeg ut at jeg fikk skrive om alle da det ble vanskelig å skille de helt fra hverandre.

Årsaken til at jeg begynte på serien, var at jeg trengte noe lett underholdning på travle dager med masse forstyrrelser. Jeg var litt i tvil, jeg har ikke veldig imponert over bøkene jeg hadde lest fra Forlaget Harlequin tidligere, men det har vært lettleste bøker og det var det jeg var ute etter. Heldigvis, disse bøkene var en trivelig overraskelse som ga meg akkurat det jeg var ute etter. Det som skiller denne fra de andre bøkene fra forlaget, og da Nocturne-bøkene, er at alle de andre mer eller mindre handler om sex. Et apr ganger ahr jeg tenkt at jeg like gjerne kunne kjøpt Cupido. Her har de sex, men det er ingen detaljer som får deg til å rødme og det er faktisk utrolig godt skrevet.

Serien handler om Faythe Sanders. Hun er en varkatt og en sterk og selvstendig kvinne i et mannsdominert samfunn. Varkattene ser slik ut i katteskikkelse, hvis du lurte:

Faythe har reist fra flokken for å studere, noe som ikke er vanlig. Varkattene har en stram flokkultur, men Faythe sliter med å underordne seg den. Hun vil leve sitt eget liv, ha sine egne meninger. I varkattflokkene blir det født ekstremt få kvinnelige varkatthunner, hver alfaleder får kun en datter blant mange sønner, og det finnes nå kun 8 kvinnelige hunkatter i USA. Med andre ord, det er rift om kvinnfolka, og hannkatten som får henne ender opp som alfa. Kvinnen skal forsørge familien og føde barn, noe som gjør det ekstra vanskelig for Faythe da hun ikke er klar for å gifte seg. Når faren truer henter faren hennes Faythe hjem, mot hennes vilje, og historien er klar til å begynne.

Rachel Vincent har klart å skape et helt nytt univers som man virkelig kan tro på. Hun beskriver det meget godt, og hamskiftene er veldig detaljerte og spennende, man kan nesten kjenne de på kroppen. Strukturen i samfunnet fungerer bra og jeg kan ikke finne noe å sette fingrene på i Vincents varkatt-verden.

#1 Herreløs

Bok 1 begynner på følgende måte (engelsk versjon):

 Jeg ser ut som en hvilken som helst student, men jeg er en varkatt - en shapeshifter - og jeg lever i to verdener. Til tross for mine foreldres protester har jeg klart å komme meg unna alle kravene og forventningene til flokken min og skapt meg et normalt liv. Helt til en omstreiferkatt overfalt meg.

Jeg har blitt advart mot omstreiferkatter - varkatter uten flokk, hele tiden på jakt etter noen som jeg: en attraktiv og fertil varkatt. jeg slapp unna, men fikk vite at to av mine medkatter er forsvunnet. Min nærkontakt med faren var alt flokken trengte for å kalle meg tilbake, for min egen sikkerhets skyld, påsto de. Men jeg er ingen kattunge, og jeg er villig til å utfordre hvem som helst - og hva som helt. Til og med herreløse omstreifere...

I første boka møter vi Faythe i full opposisjon til alt og alle, hun er temmelig egoistisk, men med et sterkt pågangsmot og tøffhet. Jeg fikk virkelig sansen for historien og ville uten tvil lese mer om henne.

#2 Ni liv

Historien fortsetter seg der forrige bok slapp, og nå snører komplikasjonene seg til. Jeg skal ikke si noe om handlingen til de neste bøkene, slik at jeg ikke ødelegger noe for deg som ikke har begynt å lese serien. Dette er i mine øyne den svakeste boken i serien, men det betyr langtifra at den er dårlig. Det serien sliter mest med, sammen med så mange andre, er gjentagelsene. Det er greit nok at et og annet viktig blir oppsumert for de som ikke leser bøkene rett etter hverandre, men det finnes da grenser! Vi vet nå at varkatter ikke sporer som hunder, det trengs ikke gjentas og gjentas og gjentas hver gang det blir aktuelt (og siden luktesansen er ganske sentral, så blir det jo noen ganger kan du si)? Utover i serien begynte jeg å skumlese de stedene, for ikke å irritere meg for mye over det...

Faythe begynner nå å bli tøffere og hun modnes litt kanskje, hun innfinner seg ihvertfall situasjonen hun er i på en bedre måte enn tidligere. Det er en god del action i serien og det blir aldri kjedelig å lese.

#3 Flokken

Det politiske spillet og alle dets frustrasjoner har begynt. Faythe sliter litt med å kontrollere seg i et mannsdominert samfunn hvor spill spilles og man kan fort havne i saksa når munnen flommer over med det man har på hjertet. Denne boken er triggeren til Fayths vekst som person. Det største problemet denne boken hadde, var ikke handlingen, men den informasjonen som står på baksiden da den er litt misvisende. Jeg har skrevet om det tidligere, og jeg nevner det igjen. Jeg liker ikke å bli fortalt at historien skal handle om slikt og sånt, og så stemmer det ikke helt med det jeg leser. Forventningene mine blir feil og da blir jeg irritert. Heldigvis var ikke dette så grovt, og ødela ikke leseropplevelsen, men jeg måtte kikke bakpå et par ganger da jeg ikke helt forsto sammenhengen med det som sto der.

#4 Byttet

Når katt og mus ikke lenger er en lek... Det jeg liker best med Fayth er at hun er beintøff, men langtfra perfekt. Hun gjør en haug med feil, hun stamper uti det med begge bena og selv om hun er en varkatt som lever i en totalt annen verden enn oss mennesker, så er hun utrolig menneskelig. I denne boken kommer dette frem veldig tydelig, og selv om jeg tok meg i å rope ut: "hva er det du gjør!", så bygger det virkelig opp under den videre spenningen i bøkene.

#5 Opprevet

Dette er den beste boken til nå. her er det spenning og action gjennom hele. Vi blir introdusert til en helt ny art, nemlig tordenfugler, og nok en gang klarer Rachel Vincent å skape et helt nytt univers som fungerer veldig bra. Ting blir vanskeligere for Faythe på alle kanter, men her var det en handling som kunne blitt mye vanskeligere og fyllt med komplikasjoner og som heldigvis ikke ble utnyttet. Da hadde det nemlig blitt for mye. Fortsatt irriterende mye repetisjon, JEG VET AT VARKATTER IKKE ER SPORHUNDER!!!!!

#6 Den siste kampen

Nå er det bare å sette seg ned og vente på siste bok i serien. Den skal komme nå i desember, men har ikke sett noen dato. Forrige bok kjøpte jeg på Rema 1000, så jeg får følge med, den burde jo komme ut nå snart! Utifra det jeg kan lese om den, lover det bra!

De siste to setningene er nemlig:

Det er en kamp jeg ikke vet om jeg er klar for. Men livet venter aldri på at du skal bli klar …

En ting jeg håper skjer, og som er en ørliten detalj er at Michales kone (hun er et vanlig menneske, Michael er Faythes bror) avslører sannheten om at de ikke er vanlige mennesker. Det er bare utifra en liten telefonsamtale dem i mellom, og det er bare flisespikkeri fra min side. Men skjer det ikke noe på den fronten, blir det en løs tråd i min verden. Så da gjenstår det jo å se!

Litt spenning og adspredelse er alltid godt i julestria, og liker du fantasy og ikke vil ha alt rosa og fluffy, bør du så absolutt lese denne.

Å gi terningkast på hele serien i sin helhet ønsker jeg ikke, men den ligger et sted mellom en sterk firer og en femmer.

Bokanmeldelse: Winter's Bone av Daniel Woodrell

Winter's Bone er ikke en tykk bok med masse handling, men det har tatt meg virkelig lang tid å bli ferdig med den. Underveis har jeg hatt lyst til å gi opp, jeg har lest tre andre bøker i mellomtiden, med andre ord har progresjonen vært treg. Jeg hadde nedtelling underveis, 25 sider igjen, 17 sider igjen, 3 sider igjen...

Så hvorfor i huleste skal man bruke tiden på en slik bok, som tydeligvis ikke fenget? Jo, nå skal du høre. Etter at jeg ble ferdig med boken sent i går kveld, har det skjedd noe rart. Det begynte egentlig om morgenen etter, da jeg kjørte min datter på skolen. Jeg tenkte på boken hele tiden, og gradvis har den fylt hele meg fullstendig. Fra  være et slit, har den vokst seg til å bli en stor leseropplevelse, uten at jeg helt har forstått hvordan det har skjedd!

Noen av årsakene til at jeg slet med boken, var følgende:

• Språket. Selv om jeg sjelden sliter med engelsk, så gjorde jeg det her. Her er det tykk amerikansk aksent, fra fjellene i Missouri, med uttrykk jeg aldri har hørt før, og flere ganger hadde jeg lest en side uten å få med meg noe og var tvunget til å begynne på nytt. Dette er en bok som må leses sakte.

"Oh, you poor whupped little kid, you - them Hawkfall gals sure 'nough beat the pee-waddy-do out your ass, didn't they."

• Boken er ingen "kosebok", her er det rett og slett ikke trivelig! Fattigdom, elendighet, mangel på hjertevarme og kjærlighet. Det er kaldt, det er håpløst, du føler hele historien som en fortvilet klamp rundt hjertet. Spør du de gale spørsmålene, blir du banket opp, og familiekjærlighet får en litt annen mening enn hva vi er vant til.

"Her teeth chattered and she tried to put a tempo to the chattering, to control the shivers into a sort of chomping song. She parted her lips ans snapped her teeth in step with that happy silly song they sang in grade school about the submarine that was yellow and had everybody living in it. She snapped her teeth in time and wagged her head as though joyful even inside a shrouding of ice. The hood creaked when she moved her head, and cracked when she stood."

Tredje søndag i advent i et vanlig
norsk hjem, en sterk kontrast til
hverdagen i Winter's Bone hvor
neste dags måltid aldri er sikkert
og håpet er det du klamrer deg til
for å overleve, men sjelden får
oppleve.

Litt om handlingen:

Rees far har ofret huset moren og brødrene hennes bor i, for å klare kausjon. Hvis han ikke møter opp til rettsaken mot ham, mister de huset. Faren er arrestert for å produsere metamfetamin, noe nesten alle i området gjør for å tjene penger. Ree må forsøke og finne faren sin før det er for sent, men møter liten velvilje og hjelp fra familie og bekjente.

Boken er filmatisert og dro med seg hele fire Oscar-nominasjoner. Jeg har ikke sett filmen, og selv om jeg egentlig hadde veldig lyst, føler jeg at det er en viss fare for at filmen er for depressiv? Samtidig, hvis filmen klarer å gi meg samme følelse i ettertid som boken har gjort, så er det helt sikkert verdt det. Når vi først er inne på filmatiserte bøker, så er Jennifer Lawrence som spiller hovedrollen som Ree, samme person som spiller Katniss i The Hunger Games.

Det som står igjen som det positive er styrken til Ree, pågangsmotet og ønsket om å redde familien sin, som hun har tatt seg av. De er fattige, moren er gal, mest sannsynlig grunnet narkotikabruk, og hun har to yngre brødre.

Denne boken har jobbet seg opp fra terningkast tre og opp til en femmer. Et lite øyeblikk, da jeg sto i dusjen og var en smule ekstatisk, var jeg oppe på en sekser, men fikk samlet meg og havnet med bena på jorden igjen.

Tørre fakta:

Utgitt: 2007 (først utgitt i 2006)

Forlag: Sceptre

Sideantall: 193 sider (pocket)

ISBN: 978-0-340-89798-0

Kilder: Vunnet i bloggmaratonet sommeren 2011