søndag 17. februar 2013

Smakebit på en søndag: Rubinrød av Kerstin Gier

Så var det søndag igjen. Det er vinterferie, datteren min har reist på vinterferie uten meg og jeg sitter i dette øyeblikk og lurer på hvorfor jeg skal gå tur i regnvær, rett etter at det har kommet en hel del nysnø... Derfor har jeg brukt dagen på lesing og atter lesing. Boken jeg skal dele med dere i dag har jeg allerede lest ut, men siden boken jeg leser tydelig sier at jeg ikke kan sitere eller dele utdrag fra den, så får jeg være flink pike og ikke gjøre det!






Rubinrød er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese, og etter et biblioteksbesøk lånte jeg den like gjerne med meg hjem. Jeg kommer ikke til å si så mye om hva jeg synes om den, et eget innlegg kommer i løpet av neste uke.

I Rubinrød er det tidsreiser som står i fokus. Denne boken reddet meg faktisk fra et skikkelig mareritt en natt. Jeg var i Japan og ble forfulgt (elementer av denne drømmen kom fra Kafka på stranden). Jeg hadde lest et par kapitler av Rubinrød, og mens drømmen virkelig begynte å bli skummel kom jeg på at jeg kunne jo reise i tid! Rett etterpå bråvåknet jeg klokken fem på natten og fikk ikke sove igjen fordi jeg var helt satt ut... Hvem sier at bøker ikke kan engasjere? Med drømmer om tidsreiser og sprø japanere?

Bak dem slentret Gideon inn i rommet. Nå tok jeg meg tid til å granske resten av kroppen hans også, ikke bare det pene ansiktet. Jeg lette etter noe som ikke tiltalte meg, slik at jeg slapp å kjenne meg så ufullkommen sammenlignet med ham. Dessverre fant jeg ikke noe.
s. 178 og 179
En smakebit på søndag er en ukentlig spalte i regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Ta gjerne en tur innom, der vil du kunne få mange spennende boktips, og samtidig se om kanskje ikke dette er noe for deg også?

Bokomtale: Fuck off I Love You av Lars Mæhle


Neste bok i serien: "Anja leser ungdomsbøker i forbindelse med jobb", er Lars Mæhles Fuck Off I Love You. Dette er en bok jeg føler retter seg mest mot gutter, og som er skrevet på nynorsk. Det er en bok som det går raskt og lese, med et ganske røft innhold.

Vemund er en 16 år gammel gutt som bor i en liten bygd sammen med moren sin. Han er stormforelsket i Maria. En dag kommer Two Face tilbake etter et fengselsopphold. Han er en ganske beryktet fyr med en broket fortid. Han har en mynt hvor det står Fuck off på den ene siden og I love you på den andre. Når han slår kron eller mynt, og det står Fuck off, blir resultatet dårlig. Blir det I love you, blir det bra. Han har en plan, og trenger en gjeng for å få til den planen.

Vebjørn er en gutt som er ekstremt ettergivende. Det er så lite tak i han at jeg blir helt matt, men slik er det vel å være ung og ikke tørre å si i mot de andre. Two Face er en manipulerende fyr som gjør sitt for å få viljen sin. Jeg føler at forfatteren har gjort et forsøk på å få frem hva gruppepress kan føre til, og hvordan Vebjørn etterhvert ser konsekvensene i sine egne handlinger. For min del har jeg vanskelig for å tro på Vebjørn, Two Face elelr Maria. Jeg ser at endel anmeldelser sier at Mæhle skriver så bra at han får frem personligheten med få ord og et meget kort og presist språk. Det kan jeg forsåvidt være enig i, men for meg skaper dette kun et univers hvor en merker at ting ikke helt stemmer, og det føles kun ubehagelig. Gjennom hele boken satt jeg med en ekkel følelse av at i denne historien ønsket jeg ikke å være.

Jeg føler at boken ble for kort og manglet dybden som ville gjort den mer troverdig. Alt gikk litt for lett, gjengen ble litt for enkel å lede. Når det endelig målet ble avslørt og alt fortsatt var helt greit, sa magefølelsen min at dette fungerte bare ikke for meg. Jeg er ikke målgruppen, men allikevel. Dette er ikke en bok jeg ville anbefalt videre på jobb, dessverre. Jeg satt litt igjen med den samme følelsen som etter at jeg hadde lyttet til Rosenløw Eegs Hunger, et svakt ubehag.




Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Samlaget
Sideantall: 160 sider (innbundet)
ISBN: 9788252181838
Kilder: Lånt på biblioteket

mandag 11. februar 2013

Bokomtale: Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky


Akkurat nå har jeg bare lyst til å hyle JA!!!! Jeg er nemlig i ekstase etter å ha fullført Metro 2033. Jeg har lest og jeg har lest, jeg har bitt negler, hatt lyst til å gjemme meg under teppet og jeg kommer aldri til å frivillig gå gjennom en mørk tunnel alene...


Verden er ødelagt, overflaten er full av radioaktivitet og mutantene har tatt over. Noen få tusener mennesker har klart å flykte ned i Moskvas metro og lever der nede i mørket. De forskjellige stasjonene har blitt egne stater, og her finner du fascister, Jehovas Vitne, kannibaler, herskesyke, kjeltringer og vanlige folk. Det som kan bli vanskelig her i vår verden, blir mildt sagt kronglete på så små områder. Historiens helt heter Artjom, og vi følger han på hans farefulle reise for å fullføre et viktig oppdrag.

En ting er sikkert, om denne boken blir filmatisert, så skal ikke jeg se den. Det er ikke fordi jeg tror den blir dårlig, men fordi spenningsnivået blir for høyt for en sart sjel som meg. En ting er å oppleve spenningen gjennom en bok, med bilder som jeg kan gjøre slik jeg vil ha dem i hodet. Jeg vil ikke serveres dem på en skjerm foran meg. Det blir rett og slett for skremmende er jeg redd. For de som liker slikt, vil det helt sikkert bli en heftig opplevelse. Boken finnes som spill, så om du har lyst på en smakebit, så værsågod:



Jeg slet i lang tid å komme i gang med denne boken. Det er mange fremmedartede navn som man må plassere og det ble aldri helt tid til å sette seg ned og lese mer enn en side her og to sider der i lang tid. Boken krever din oppmerksomhet, og når barn maser, bikkjer krever sitt og man sovner tidlig, så får man ikke lest en bok som denne. Den er så fylt av handling, og man må virkelig la handlingen fyller deg fullt og helt. Når jeg nå endelig fikk denne muligheten, var dette en leseopplevelse jeg kommer til å leve lenge på.

Jeg kommer ikke til å utbrodere så mye mer om handlingen. Jeg vil at du som leser skal gå inn i boken uten å vite hva som ligger foran deg, hva som skjuler seg i tunnelene og om det i det hele tatt går bra. Det er en stor del av spenningsmomentet som driver deg videre, og som får deg til å gnage neglene helt ned til neglebåndet. På et tidspunkt var jeg fristet til å ha en pute mellom meg og boken, men det fungerer strengt tatt mye enklere med en film...

Det store spørsmålet nå blir: Hva i huleste skal jeg lese nå, som kan klare å fylle tomrommet som denne boken har gitt meg? Det blir nemlig ikke lett. Det finnes en bok til, Metro 2034. Utifra det jeg har lest på Goodreads, så får ikke denne så god kritikk som første bok, og mange ser ut til å være skuffet over fortsettelsen. Dette får meg til å drøye litt en eventuelt fortsettelse, og heller nyte etterdønningene av Metro 2033.

Liker du det dystre, det mørke og ikke sier nei takk til en dose spenning, bør du så absolutt lese denne boken! Denne havner definitivt inn i kategorien 'mine favorittbøker'. Boken har jeg anmeldt for Bokforlaget, men det jeg skriver er helt og holdent min egen mening.




Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Bokforlaget
Oversetter: Dagfinn Foldøy
Sideantall: 591 sider (pocket)
Originaltittel: Метро 2033 (2005)
ISBN:978-82-93035-22-0
Kilder: Anmeldereksemplar

EFIT 10. februar 2013

Morsdag og fastelaven byr på masse kaker. De må jo mor selv bake, heldigvis med litt god hjelp. Dagens EFIT byr dermed på masse kaker. EFIT betyr et foto i timen, og dette var min dag, time for time...

09.30 - Morsdagsgave fra min datter. Det var jenta si det tenker jeg...
10.30 - Lemon curd skal lages, jeg skal i allefall forsøke!

11.30 - Kake bake søte. Min datter hjelper til med smørkremen.
12.30 - Tid for kakepynt, hjerter i sukkerpasta stikkes ut.
13.30 - Kanskje på tide med litt frokost?
14.30 - Et lite avbrekk for å dele en smakebit på en søndag.
15.30 - Gaven til min mor pakkes inn.
16.30 - Mamma har kommet på besøk og vi spiser masse kaker og koser oss.
Fastelavensbollene var egentlig ganske mislykket, men det hjalp med litt
krem, melis og syltetøy!
17.30 - Så var det ut i stallen for å stelle med våre vakre clydesdale-føll...
Neida!!!! Vi ser på Budweiser reklame på youtube :)
18.30 - Noen synes det er slitsomt med fest!
19.30 - Kosemos i sofaen
20.30 - Jeg ser på Face Off, en konkurranse om hvem som er den flinkeste
i filmsminke.
21.30 - Jeg glor fortsatt på skjermen mens jeg lysner opp en kald
kveld med litt telys.
22.30 - Det er viktig å fylle på med litt kalorier slik at man lettere
overlever natten...
23.30 - Dagen avsluttes sammen med min mamma på telefonen.

søndag 10. februar 2013

Smakebit på en søndag: Få meg på for faen av Olaug Nilsen

Hvor ble denne uken av? Jeg har jo akkurat laget en smakebit, og vips så var det søndag igjen og jeg har faktisk ikke fått skrevet noe på bloggen denne uken! Ja ja, sånn kan det gå tydeligvis! Dagen har godt med til baking av mislykkede fastelavensboller (lese oppskriften nøye er oppskrytt) og en skikkelig vanskelig morsdagskake er bakt. Spent på hvordan det blir, får satse på at krem, syltetøy og melis kamuflerer bollenes opprinnelige mangel på smak! Morsdagsgaven falt derimot i smak. Min datter hadde fått en 100-lapp å handle for, og i dag fikk jeg Mofongo på lydbok av henne! Jeg vet ikke om bestemor har hatt en finger med i spillet, men jentungen sa tydelig i fra at hun hadde sett jeg kikket på den på biblioteket. Det er jenta si det!

Det er tydeligvis ikke helt min dag i dag. Nå har jeg lett og lett etter boken som jeg skal dele med dere, bare for å finne ut at den ligger ved siden av skjermen! Den er jo selvsagt ikke så lett å få øye på med sin store, røde SIRKEL midt på boken!!!
Når Maria er framme ved kontoret, er klokka 07:02, og ho må stå ved døra, for alle stolane er sjølvsagt tatt.  Sjefen er spydig fordi ho er sein, og Maria beklagar og seier at ho trur klokka går litt seint. Sjefen seier ho får ta og rette klokka, og Maria seier at det skal ho gjere. For at sjefen skal sjå det, lèt ho som ho gjer det med ein gong.
s. 17
Mange har enten hørt om eller sett filmen med samme tittel, en film jeg likte veldig godt (og som til tider var en anelse pinlig kanskje). Boken er på mange ganger ganske anderledes, da den er delt inn i tre forskjellige historier. Hva jeg synes om den, må jeg lenger ut i boken for å få svar på, men det virker bra foreløpig.

For flere smakebiter eller for å finne ut hvordan du kan delta, gå inn på bloggen Flukten fra virkeligheten.

søndag 3. februar 2013

Smakebit på en søndag: Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky

I dag er det en deilig å stille søndag, hvor jeg kjenner at batteriene er oppladet, og jeg nyter det ved å slappe av og lese. Snart skal jeg ut i kuldegradene og gå en tur. Prikkedyret Ellie fyller 4 år i dag, og det skal hun få feire ved å gå bananas mellom tretoppene. Ja, du leste rett, tretoppene. Det dyret har nemlig vinger!


Smakebiten jeg skal dele med dere i dag, kommer fra en bok jeg har delt med dere før. Den har blitt et evighetsprosjekt som jeg endelig har fått prioritert og har dykket dypt og frydefullt ned i. Det er en bok hvor jeg har trengt litt fredelige stunder for å kunne fokusere på lesingen. Det er fordi det hele tiden skjer noe i boken og man ikke bare kan lese en side halvhjertet og mens resten av fokuset har blitt dratt mot TV, barn eller andre ting som foregår rundt meg. Jeg har trengt stunder slik at jeg får lest mange sider i én strekk, noe jeg endelig har fått muligheten til, og jeg fryder meg...

Det gikk enda ti minutter, og så følte han Det i ryggen. Det kom virkelig feiende i hælene på dem, jaget etter dem skritt for skritt - noe svart, ikke en bølge, snarere en virvelvind, en svart virvelvind som spredte tomhet...
s.184

Metro 2033 er en postapokalyptisk roman om verden i 2033 som har gått under. Rundt tusen mennesker har trukket ned i metroen i Moskva, hvor de har dannet små samfunn på de forskjellige stasjonene. I tunnelene venter skremmende farer, med andre ord så er det spekket av spenning og mørk!

For flere smakebiter, og regler om hvordan du selv kan delta, finner du hos Flukten fra virkeligheten.

fredag 1. februar 2013

Konkurranse og 2-års jubileum!

Det er nå straks to år siden jeg begynte å blogge om bøker, og det må jo selvfølgelig feires med en konkurranse! I stedet for en vanlig give-away, hvor du må legge igjen en kommentar, så ønsker jeg svar på følgende spørsmål:
  1. Hvem ble tilbudt et forgiftet eple?
  2. Hvlken bok inneholder en enorm sjokoladekake?
  3. Hvilken berømt krimhelt har kommet tilbake som en purre?
  4. Hvilken bjørn elsker sandwich med syltetøy?
  5. Hvilken liten pike spiste opp grøten som var akkurat passe?
  6. Hvilke to barn endte opp i et pepperkakehus?
  7. Hvilken bjørn elsker honning?
  8. Hvilken gutt spurte etter mer velling? 
  9.  Hva står svk for?
  10. Hvem hadde en enorm fersken?
  11. Hvilken sjømann elsker spinat?
  12. Noen andre sjømenn har vært i vinden den siste tiden, hvor kom disse matrosene fra?
Du må ikke nødvendigvis ha alle svar riktig for å vinne, deltagelse er det som er nøkkelordet. Men, jeg har tro på dere at dere kommer til å klare alle svarene.

Premiene er som følger:


Vann til elefantene er den første boken jeg omtalte her på bloggen. Derfor er den en selvsagt jubileumspremie!

Det er 200 år siden Pride & Prejudice ble gitt ut, og her har du muligheten til få alle bøkene hennes samlet (på originalspråket).

Den siste boken du har mulighet til å vinne, er Nobel-prisvinneren Mario Vargas Llosas Dommedagskrigen.
Handlingen utspilles i høylandet i Brasils nordøstlige hjørne, og tiden er de siste årene av forrige århundre. Slaveriet er avskaffet, keiserdømmet er avløst av republikken (1887), og det er uro på alle kanter

Romanen, som regnes som et av Mario Vargas Llosas hovedverker, er en blendende og medrivende historisk roman. Den ble møtt av ekstatiske kritikker da den kom ut på norsk i 1983.

Jeg ønsker ikke at du svarer her på bloggen, slik at alle kan se svarene. Send det heller på mail til meg. Skriv hvilken/hvilke bøker du ønsker. Jeg kommer til å trekke en vinner pr. bok.

Fristen er 6. mars, dagen for min første bokomtale!

Spre det gjerne videre! 

Populære innlegg