Barnebokomtale: Kven er snillast av far og mor?

Inger Bråtveit har skrevet boken Kven er snillast av far og mor? Tegningen er av Thomas Nordby. Boken har jeg fått tilsendt for omtale, og min datter og jeg har nå lest gjennom den hver for oss.

Det første som slo meg var at boken så litt kjedelig ut. Jeg har ikke sansen for coveret, det ser nesten litt billig ut. Det er nok den blå bakgrunnen som gir meg assosiasjonen. Ellers var illustrasjonene inne i boken bra og beskrivende. Nynorsk er ikke noen spesiell utfordring for min del, min datter på 8 er heller ikke skremt av det selv om hun innimellom måtte spørre om enkelte ord. Jeg synes det er bra at barna lærer seg tidlig å ha med nynorsk å gjøre, slik at når det dukker opp på skolen så er det ikke noe avskrekkende tvangsprosjekt for dem.

For min del så synes jeg boken blir for dyp til å være en barnebok. Her er det problemstillinger en virkelig må tenke gjennom, og for min åtte år gamle datter var det veldig opplagt om hvem som var smillest. Knut ligger på sykehuset. Faren er ved senga hans store deler av tiden, mens mor er på forretningsreise. Det kommer fram at faren gjør mange av de nære tingene sammen med Knut, mens mor er en travel forretningskvinne som har behov for å trimme og som ofte er stresset. For min datter var valget helt klart. Mor var snillest, for hun ga knut en hund i gave! Kinoturer og boller med eggefyll havnet lett i skyggen av en sprell levende hund.

Og kanskje det er det forfatteren vil ha frem, hvor lett det er å kjøpe barna i en travel tid? At foreldrene som leser boken skal få noe å tenke på? Men hva får så barna ut av boken? Jeg er virkelig ikke overbevist av denne boken. Jeg føler at jeg ikke helt er komfortabel med tittelen og fremstillingen av foreldrenes rolle her. Stilles moren i et dårlig lys fordi hun er i Finland på forretningsreise og har dårlig samvittighet fordi hun ikke er sammen med sønnen når han havner på sykehuset? Skal det være et spark til foreldre som har travle jobber og som ikke har tid til å være sammen med barna og familien slik man ideelt sett burde? For fortsatt så fungerer det ikke som barnebok. Siden boken er en tynnere billedbok med ikke altfor mye skrift, så vil man fort tenke seg at boken er rettet mot de litt yngre barna, i aldersgruppen rundt min datter og yngre. Men selv om hun er en smart og reflektert jente så fór denne historien rett over hodet hennes. Hun har lest den tre ganger nå, mest fordi nynorsk er gøy og så får jo Knut en hund tilslutt!

Boken får ikke høye scoren hos meg, jeg kjenner at dette ikke er en bok jeg kommer til å anbefale videre. Den tar opp viktige ting som man gjerne bør reflektere over og diskutere, men som en barnebok fungerer den ikke spesielt godt.

Utgitt: 2012

Forlag: Flamme Forlag

Illustratør: Thomas Nordby

Sideantall: 46 sider (innbundet)

ISBN:978-82-02-39785-2

Kilder: Anmeldereksemplar