En smakebit på en søndag: Shadowfever av Karen Marie Moning + litt tanker rundt blogging

For tiden leser jeg femte og siste bok om MacKayla Lane, Shadowfever, av Karen Marie Moning. En meget spennende og god fantasy-serie jeg bare gleder meg til å fortelle om til dere! Foreløpig får jeg nøye meg med å dele en smakebit.

Now that I'm little over the edge anyway, I can admit something: My whole life, I've secretly been afraid that beneath my fiercely focused grooming and accessorizing, I'm well ... psychotic.

I helgen har det vært bokbloggtreff i Oslo. Selv var jeg forhindret fra å delta, men jeg ser debatten har rast på diverse blogger og jeg kjenner jeg selv blir ganske engasjert her jeg sitter. Jeg vil tippe at om jeg hadde vært tilstede under paneldebatten ville jeg følt det som en tortur å ikke kunne blande meg inn. Da er det selvsagt flott at jeg har en blogg hvor jeg kan få utløp for noen av tankene mine! Mitt utgangspunkt blir da det jeg har lest i andres blogger, og det er spesielt to områder jeg gjerne vil si noe om.

Det første er om man skal sette krav til bloggere, i forhold til kvalitet, analyser av bøker osv. Jeg har innsett at en av grunnene til at det har vært så stille her i bloggen (i tillegg til at jeg har vært altfor travel og ikke fått lest så mye som jeg pleier) er at jeg begynte å kreve så mye av meg selv. Jeg ville skrive så smart og bra at jeg aldri fikk skrevet det jeg ville. Når jeg først fikk skrevet en blogg, var jeg ikke fornøyd og kunne sikkert endret på ting i en evighet etterpå om jeg faktisk hadde hatt tid til det. Jeg glemte litt hvorfor jeg drev med dette. Det ble for mye pes, jeg ville så mye mer. Dermed var det ikke mitt rom lenger, men alle andres. Etter å ha lest hva andre har skrevet (alle jeg har lest har ment at det må være bloggeren selv som bestemmer hva og hvordan den enkelte blogg skal utformes), kjenner jeg nå at jeg vil ta tilbake bloggen og skrivelysten. Det er MIN blogg. Om noen synes den er dårlig og at jeg skriver uinteressant, så har de herved tillatelse fra meg til å finne på noe annet enn å lese hva jeg skriblet ned. Mitt mål med bloggen er å kanskje motivere noen til å lese en bok, eller kanskje advare. Det skal være mine tanker, og jeg synes det er viktigere å videreformidle opplevelsen. Skriver jeg for inngående om boken (jeg må jo selvsagt begrunne mine meninger som kommer frem), så er det jo ikke så stort poeng og plukke opp boken for å lese den selv! Når noen skriver at de har lyst til å lese boken (eller motsatt) utifra det jeg har skrevet, så er det lønn nok for meg.

Et annet tema som har engasjert meg er diskusjonen rundt Bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg har vært med på den et par sesonger, og jeg har fått anledning til å lese bøker som har havnet rett inn på favorittlisten min, og jeg har lest noen heller dårlige bøker. Jeg har vært dønn ærlig på hva jeg synes om de bøkene jeg har lest. Jeg skriver ALLTID helt og holden min mening om boken. Jeg er ikke redd for å tråkke noen på tærne hvis jeg ikke liker boken. Som jeg skrev, jeg vil oppmuntre/fraråde folk til å lese en eventuelt bok. Cappelen tar dermed en sjanse på å ha meg med, men min erfaring er at de som er med skriver ærlige tilbakemeldinger. Enkelte har gitt en bok jeg har elsket, dårlig kritikk og motsatt. En skal huske at det er snakk om barne- og ungdomsbøker som er med på dette. Det er derfor ikke nødvendigvis de mest kjente bøkene. Har jeg fått en til å lese en av de bøkene jeg har anmeldt på turneen, så er det viktigere enn at jeg har promotert den for Cappelen. Slik jeg ser det, så har jeg fått muligheten til å være med på et artig konsept. For min del er det ikke noe problem at jeg får en dag jeg skal skrive om boken. Siden det er ungdomsbøker, så er de gjerne lettleste. Dermed føler jeg ikke at det er noe stress å være med. Jeg kan også følge fra dag til dag hva flere andre bloggere mener om samme bok. Liker de andre boken, eller var jeg den eneste? Fra et egoistisk ståsted, hvis man tenker at man gjerne vil ha flere lesere, så er sjansene for å få tak i flere da en når et nytt forum hvor man kan profilere bloggen i.

Det kan alle notere seg bak øret med en gang: I denne bloggen vil det kun gis ærlige tilbakemeldinger hele veien. Jeg har slaktet meget populære bøker flere ganger og jeg er ikke redd for å gjøre det igjen om slikt skulle oppstå på ny. Om et forlag vil at jeg skal omtale boken deres så vil de få en ærlige tilbakemelding. Jeg håper dette er vanlig skikk og bruk blant de fleste, slik at ikke forlagene dikterer hva som skal sies. Jeg føler meg lurt om jeg leser en bok som alle mener at den er så fantastisk, og så har blitt veldig skuffet i forhold til forventningene andre har gitt oss. En ting er at jeg kan være uenig, men om noen hadde skrevet en god anmeldelse fordi det er forventet av en så blir det veldig feil og jeg slutter på dagen.

Akkurat nå bør jeg vel jeg slutte på dagen, for nå er jeg så trøtt at om det står noen merkelige ord og setninger innimellom, så må dere ha meg unnskyldt. Jeg skal forsøke å rette det opp når øynene ikke går på tvers.