mandag 28. mai 2012

Lesesirkel 1001 Bøker: Trainspotting av Irvine Welsh

Jeg er med på Lines Biblioteks lesesirkel hvor vi hver måned leser en bok  fra listen 1001 bøker som bør leses før man dør.
Selv om jeg begynte tidlig og var ved godt mot, har jeg ikke rukket å bli ferdig med denne boken. Noe sier meg at jeg og Line er ca. like langt, utifra omtalen hennes... Det har rett og slett vært en elendig lesemåned, mai har vært fylt av alt mulig annet og veldig lite tid til å sette seg ned og lese bøker over lengre perioder enn et kapittel her og der. Men, selv om jeg ikke har fått lest så mye som jeg hadde tenkt, så har boken vært med meg på en aldri så liten tur!

På toget til Oslo

På togstasjonen i Frederikshavn, Danmark

Det danske landskapet farer forbi togvinduet.
Hirtshals...
Så bar turen til Tyskland pr. bil, hvor man kun fikk lest et kapittel til sammen på en uke, fordi den eneste fritiden man hadde endte opp med å havne i koma. Så har boken vært med på en kort tur til Gudbrandsdalen, men fikk ligge i fred i sekken siden lesetiden endte opp på en meget lokal pub...

Så da har man forsøkt å lese seg ferdig uten hell, for jeg var i lørdagsmodus i dag, og har ennå ikke klart å overbevise hjernen min om at det ikke er søndag i morgen! Pinsehelger er ikke for sarte sjeler...

Da jeg begynte på boken, var min første reaksjon: "Hva i h....?" Skal jeg virkelig klare å lese dette språket her? Hva i huleste er det som står skrevet???
The sweat was lashing oafay Sick Boy; he wis trembling. Ah wis jist sitting thair, focusing oan the telly, tryin no tae notice the cunt. He wis bringing mee doon. Ah tried tae keep ma attention oan the Jean-Calude Van Damme video.
Jeg så filmen for mange år siden, og det demret noe om Irland, Skottland eller ikke. Ikke står det noe om forfatter, boken eller andre ting som kunne gi meg en pekepinn på hva det var jeg leste. Tilslutt fant jeg ut at det var skotsk, og når jeg løste et par språklige gåter var det faktisk ikke noe problem å lese i det hele tatt! Nå leses boken med skotsk aksent så det synger etter (ok, det var kanskje en liten overdrivelse, men jeg overdriver ikke veldig).

Er du ute etter en feelgood-roman, så tar du å svinger i en stor bue unna denne boken her. Her er det ikke noe som gir deg godfølelsen, kanskje med unntaket av at det er en ekte og meget realistisk bok som skildrer livets skyggeside på en ærlig og brutal måte. Her råder egoismen, du møter mennesket på sitt laveste. Går du ut å tester ut narkotika eter å ha lest denne boken, så får du nesten ha det så godt, for da kan du virkelig ikke ha noe ønske om å nyte livet. Her graves det i toalett full av dritt slik at leseren sitter og brekker seg (mens jeg satt på et fullt tog). Kjente jeg ble uvel bare ved tanken på nevnte episode her! Den episoden viser hvor desperat noen kan bli for rusen sin skyld, da Rent Boy fikk diare før stikkpillene med morfin hadde begynt å virke og forsvunnet ned i den tette doskålen...

Irvine Welsh har virkelig gjort en grundig jobb med å få frem livets skyggeside. Det som har gjort at jeg ikke har fått lest så jevnt, ved siden av de andre tingene jeg har nevnt, er at boken så ofte skifter hvilke karakterer som følges og det tar litt tid før jeg klarer å få med meg hvem det er snakk om. Dette er noe jeg generelt sliter med når jeg leser, når trådene ikke henger helt sammen ved første øyekast og jeg må stoppe opp og tenke etter hvor jeg er. Det gir selvsagt endel andre bra ting til boken, og gjør at du må fokusere mer og får tid til å tenke mer istedenfor å pløye raskt gjennom boken. Når man da hele tiden blir avbrutt som jeg gjør, blir det fort slitsomt. Jeg ser for meg at dette er en bok jeg må sette meg ned og lese når det er fred å ro rundt meg, over et par dager. Kanskje på en regnværsdag? Det er garantert en bok som skal fullføres innen kort tid, selv om jeg tror jeg skal unne meg et par mer lykkeligere leseøyeblikk den nærmeste uken...

7 kommentarer:

  1. Trainspotting høres ikke ut som en bok for meg, men innlegget ditt var supert :) Og koma?!

    SvarSlett
    Svar
    1. Var så trøtt om kveldene at jeg sovnet som en stein før hodet traff puta, og var totalt borte til den irriterende vekkerklokka ringte klokken 05.00 om morgenen... Derav koma :)

      Slett
  2. Jeg så også filmen for mange år siden, og da jeg leste den nå begynte jeg å tenke på den. Dumme meg fortsatte med å se filmen enda en gang, samtidig som jeg leste ferdig boken.

    Jeg har nok blitt for gammel, eller så er jeg blitt sartere på mine gamle dager. Både boken og filmen gikk innpå meg på en måte jeg ikke kunne huske filmen gjorde første gang. Nå sitter jeg med bilder i hodet jeg helst vil bli kvitt. Uff :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg husker at jeg ikke kunne fordra filmen selv om jeg likte den. Hard kost!

      Slett
  3. Nå ble jeg så fokusert på bildene at jeg glemte helt å si at du hadde skrevet et flott innlegg!

    SvarSlett
  4. Hehe, så bra idé med å forevige bokens reise! I likhet med deg begynte jeg i god tid og trodde det skulle holde i massevis til å få lest den ut innen i går. Men Welsh legger så mye mening i det han skriver at det er umulig for meg å lese den fort og samtidig få fullt utbytte av den. Som du sier, passer den best på en regnværsdag når man får lese i fred og ro. Men jeg liker den veldig godt, og språket har jeg vennet meg til for lengst. Nå skal jeg lese et par kapitler til:-)

    SvarSlett
  5. Det viktigste å ha med på turer er en god bok, men kanskje dette ikke var den rette til akkurat det og passer bedre som du sier til en regnværsdag (men da er faren for å bli ekstra deprimert dessverre til stede). Innimellom følte jeg meg direkte kvalm under lesingen av Trainspotting (eller Togtitting, siden jeg leste på norsk), men må si det er en bok jeg er glad jeg har lest.

    SvarSlett

Populære innlegg