Da har jeg nådd målene mine i kveld ser det ut til... Jeg er generelt ikke en politisk engasjert person, jeg synes ofte at de fleste politikere snakker mye tull og er mer opptatt av å bakvaske hverandre (noe jeg hater intenst). Av mange grunner er jeg en av de som ikke har stemt siden den gangen jeg fyllte 18 år (noe som er noen valg siden). En av grunnene er at jeg ikke helt har funnet mitt parti, og andre ganger har det vært at jeg ikke har rukket det (selv om jeg fortsatt ikke helt har visst hva jeg ville stemme).
Så hva har vært anderledes i år? Har jeg plutselig et lite politisk engasjement murrende i magen? Tja... Tror at rollen som mor har fått meg til å innse at nå er det ikke lenger bare meg som teller, men også mitt barn og hennes fremtid. Hennes fremtidige skolegang bl.a. (som kommer med stormskritt, grøss og gru) har vært en av de utslagsgivende årsakene til at nå SKULLE jeg bruke stemmeretten min. Det er mange ting jeg ikke liker ved skolen som den er i dag. Bl.a. de store klassene og kvaliteten generelt. Det er lett for mange barn å falle utenom. Det sier seg selv at en lærer ikke kan klare å følge opp 30 barn så bra som h*n burde. Pluss flere andre ting som jeg mener er viktige (skal ikke ramse opp alt her).
Det er ett parti som jeg har funnet at samsvarer med mine meninger på det punktet, og det er SV. Samtidig har vi her i Vestfold en meget engasjert og dyktig politiker på første plassen som jeg ikke synes farer med vås og bullshit. Det er sikkert flere dyktige politikere som havner i den kategorien, ikke misforstå meg, og det kan hende at jeg legger mer merke til Inga Marte Torkildsen fordi jeg "kjenner" henne og at vi er felles melsomvikinger. Men det er ei som har gjort mye bra, og som jeg ønsker skal få muligheten til å fortsette med arbeidet sitt.
Det andre målet jeg hadde ved å stemme var å bidra til at FRP ikke kom til makten. Sier seg kanskje selv at når jeg heller mest mot SV, så sympatiserer jeg ikke akkurat med de som er i den andre enden politisk :) Selv om jeg ikke så lett har funnet mitt parti (og fortsatt ikke er klar for å sette merkelappen SV'er på meg), så har jeg alltid visst hvem jeg IKKE kommer til å stemme på. FRP står for meg som et symbol på trangsynhet og kjefting...
Så målene mine er i havn, det ser ut til at den rødgrønne regjeringen fortsetter og Inga Marte kommer inn på Stortinget. Jobben min er gjort og jeg kan legge meg med god samvittighet og håpe at det samme resultatet også stemmer når jeg våkner i morgen... Sånn, det var min aller første politiske uttalse i det offentlige rom. Hvem skulle vel trodd at jeg skulle gidde noe sånt? Vel, ikke noen hardtslående ord akkurat, men det er nå mine egne ord, og det er det viktigste...
God natt. Kommer til å bli en trøtt dag på skolebenken, men påfølgende studentrådkurs :-o
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Min første Jo Nesbø-bok (jeg har jo sagt at jeg har vært elendig på å lese kjente norske forfattere) ble den vanvittige boken om Doktor Pr...
-
Jeg hadde lovet meg selv å styre unna boksalg. Jeg mener, jeg har jo virkelig ikke plass! Men så må man levere bøker tilbake på biblioteket...
-
Jeg har lenge hatt planer om å lese The Giver av Lois Lowry , fra første gangen jeg leste om den i en bokanmeldelse av Matched av Condie ...
-
På forsiden av boken skriver Neil Gaiman følgende: "I have no doubt that in a year or so it'll be winning awards and being ba...
-
I dag våknet og tenkte at jeg vil faktisk skrive litt! Den følelsen har jeg ikke hatt på evigheter. Ting i hverdagen har vært litt smått ...
-
Selv om man ikke spiser kjøtt, er det fortsatt innafor å spise denne musa? Den smakte nemlig fortreffelig i grønnskassuppa jeg laget! T...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar