Bokomtale: Cassias valg av Ally Condie

Når jeg er litt usikker på en bok, så må det et salg til for at jeg skal ta sjansen. På en måten ble første boken av Matched med meg hjem, etter å ha tvilt en stund. Hvorfor jeg har tvilt? Utifra et par anmeldelser og tilbakemeldinger hvor boken har blitt sammenlignet med en av mine favorittdystopier, nemlig The Giver av Lois Lowry, kunne det virke som om hele boken hadde skrevet copycat skrevet over hele seg. Når det i tillegg var lagt opp til trekantdrama fristet det ennå mindre, for det er jeg så utrolig lei av! Allikevel havnet boken fort i hendene mine, mulig det var det grønne coveret og et håp om at boken hadde potensiale til å leses raskt.

Cassia har alltid stolt på systemet. Ingen høy pris for et langt liv, en perfekt jobb, den ideelle ektefelle. Så da bestevennen viser seg på skjermen som hennes match, er hun ikke i tvil om at han er den rette for henne. Ikke før et annet ansikt, et kort øyeblikk, dukker opp på skjermen før den går i svart. Snart stilles Cassia ovenfor umulige valg, mellom Xander og Ky, mellom den trygge tilværelsen hun kjenner, og en vei ingen annen har våget å gå før - et valg mellom lojalitet og lidenskap.

I begynnelsen tok jeg meg litt i å være utålmodig. Jeg ventet på at Ky skulle dukke opp på skjermen, alt rundt boken er bygget opp mot akkurat dette. Etterhvert så har det slått meg at jeg egentlig ikke bryr meg om kjærlighetshistorien/trekantdramaet. Derimot blir det bakgrunnshistorien som driver alt videre for meg. Jeg finner meg heller oppslukt av verdenen de lever i og alt det skjulte, all manipuleringen og idealsamfunnet som sakte sprekker opp, enn den oppskrytte kjærlighetshistorien. For min del trengte egentlig ikke Cassia, Ky og Xander være med. Når det gjelder kopieringen fra The Giver, så ser jeg en og annen parallell, men synes historien står godt på egne ben også. Man kan fint lese begge bøkene uten at det bør være et problem. Måten de er skrevet på og det som foregår rundt er allikevel såpass forskjellig.

Hvis jeg skal nevne min kritikk mot historien, så må jeg dra frem at utviklingen til Cassia ikke er helt troverdig. Jeg skulle ønske den fikk mer motstand underveis. Spørsmålet: "Så nå ser hun plutselig alle problemene?" dukket opp underveis. Plutselig var Cassia helt for styresettet og etter et par hendelser var hun plutselig i mot. Jeg klarte ikke å bry meg nok om personene, og hvis bok nummer 2 skal dreie seg mer om deres forhold kjenner jeg at jeg mister interessen. Jeg må forresten ta med alle bokelskeres traume som dukker opp:

... akkurat som far klager over sløsingen av papir som kunne blitt resirkulert, når han må brenne et bibliotek. Men de høytstående funksjonærene sier at av og til er ting ikke verd å spare på (...) Far er opptatt av bøkene han ødelegger; de andre funksjonærene er opptatt av far (...) jeg blir stående og se på inntil alle de sprø bokskjelettene er skuffet inn i brennrørene, inntil alle ordene er blitt til akse og ingenting.

Når vi derimot får et dypere innblikk i den faktiske verden de lever i, er jeg helt med. Alle er fullstendig styrt av myndighetene. Hva de får lov til å eie, hva de skal spise, hva de skal lære, hvor de skal jobbe, hvem de passer best sammen med osv. Løper du for fort når du trener, risikerer du å bli kalt inn til en psykolog fordi du kan vise tegn til bulimi. Kaster du noe med en anderledes konsistens i forbrenningsovnen, blir dette registrert og du vil bli rapportert. Det finnes med andre ord ikke en eneste del av livene til innbyggerne som ikke blir regulert. Men, slik det alltid går i dystopiske romaner: Idyllen rakner. Først bare litt, men etterhvert får man glimt av at det knaker alvorlig i sammenføyningene. Det er dette som blir så spennende. Mulig nyter jeg at alt går i stykker, jeg finner meg i allefall engasjert fra begynnelsen (nesten begynnelsen er vel mer rett å skrive) til slutten. Jeg kommer til å lese neste bok for å se hvordan det hele kollapser helt (jeg fikk nesten lyst til å legge på en haug av onomatopoetikon som kræsj, bæm, smack osv. her) Bring on the action! Så får turtelduene surre med det de vil for min del...

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Mangschou A/S

Oversetter: Hege Mehren, MNO

Sideantall: 395 sider (innbundet)

Originaltittel: Matched (2010)

ISBN:978-82-8238-022-5

Kilder: Kjøpt

Bok på film: Filmatiserte bøker nominert til Amandaprisen

Til høsten, nærmere bestemt 17. august, skal Amandaprisen 2012 deles ut i Haugesund. Nominasjonslisten er sterkt dominert av filmatiserte bøker, noe jeg selvsagt liker godt.

De nominerte er:


Få meg på for faen

Boken er skrevet av Olaug Nilsen og ble gitt ut i 2006. Filmen ble populær, og med den uvanlige tittelen og handlingen har den skapt debatt i blant de kristne i USA.

• Beste film
• Beste kvinnelige skuespiller: Helene Bergsholm
• Beste kvinnelige birolle: Malin Bjørnhovde
• Beste filmmanus: Jannicke Systad Jacobsen
• Beste foto: Marianne Bakke
•  Beste musikk: Ginge Anvik 

 

Kompani Orheim

Boken med samme navn kom ut i 2006 denne også, skrevet av Tore Renberg. Her møter du Jarle Klepp på ny (første bok/film er Mannen som elsket Yngve), denne gangen blir vi kjent med barndommen hans, en tid som ikke er direkte enkel bak fasaden.

• Beste film
•  Beste regi: Arild Andresen
• Beste mannlige skuespiller: Johannes Joner
• Beste kvinnelige birolle: Cecilie A. Mosli
• Beste filmmanus: Arild Andresen og Lars Gudmestad

 

Knerten i Knipe



Siste filmen i Knerten-trilogien, basert på bøkene til Anne-Cath. Vestly. Her får historier fra Knerten flytter og Knerten og forundringspakken.

• Beste barnefilm 

  Hodejegerne

Jo Nesbøs roman Hodejegerne ble raskt en hitt på lerretet. Det gikk derimot ikke upåaktet hen da filmen ikke ble nominert som beste film!

• Beste regi: Morten Tyldum
•  Beste mannlige skuespiller: Aksel Hennie
• Beste visuelle effekter: Lars Erik Hansen og Jan Svalland

Varg Veum 

 
Filmene av Gunnar Staalesens krimserie om Varg Veum  har kommet tett i år, og denne våren/sommeren kunne by på to filmer. Disse to har fått hver sin nominasjon i årets Amandapris.

I mørket er alle ulver grå

• Beste mannlige birolle: Jon Øigarden

 De døde har det godt 

• Beste musikk: Peder Kjellsby

Drive 

Drive ble en stor hit blant action-elskende kinogåere. Boken med samme navn, skrevet av James Sallis, har derimot fått litt mindre oppmerksomhet.

• Beste utenlandslandske kinofilm

Hugo Cabret 

Tidligere i år fikk jeg lese boken Hugo Cabret av Brian Selznick, en spennende opplevelse. Deretter dro min datter og jeg og så filmen på kino. Her kan du lese hva jeg mente om boken og om filmen. Filmen ble også årets store Oscar-vinner, med hele 11 nominasjoner, hvorav den fikk med seg 5 av dem hjem.

• Beste utenlandslandske kinofilm

Muldvarpen 

John le Carrés spionroman Mulvarpen, eller Tinker Tailor Soldier Spy, har også vært en av årets store filmer. Mange kjente britiske skuespillere har bidratt, hvorav Gary Oldman ble nominert til Oscar for beste hovedrolle (filmen fikk også to andre nominasjoner).

• Beste utenlandslandske kinofilm

Andre nominerte filmer: Pushwagner, Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn, Til siste hinder, Oslo, 31. august, Sønner av Norge, Babycall, Kong Curling, Arme riddere, Fuck Up, Into the White, Play og The Artist.

Så er det bare å vente i spenning til august for å se hvordan dette ender opp!

Bokbloggturneen: Drabant av Øyvind Holen og Mikael Noguchi

Bokbloggturneen har sendt ut den tegneserien/grafiske novellen Drabant ut på turné og her blir en rask St.Hansaften-omtale fra meg. Teksten er skrevet av Øyvind Holen og Mikael Noguchi har tegnet. I går skrev Ungdomsboka om Drabant, i morgen skal Regndrope skrive om den.

Historien er lagt til 1994, og den året var jeg et år eldre enn Fredrik, hovedpersonen. Fredrik er 16 år og bor sammen med moren i en blokk i Oslo. Moren har to jobber for at de skal klare seg og Fredrik bruker mye av tiden til å tagge.

Året er 1994. Oslo kommune ruster opp kampen mot graffitimiljøet. Det trues med store bøter og fengsel. For 16 år gamle Fredrik er taggingen, under navnet «Deks», det eneste lyspunktet mellom alle timene han kaster bort på skolen, senteret eller hjemme i blokkleiligheten.

Da Fredrik blir kjent med den eldre maleren «Senc», alias Victor, begynner plutselig store ting å skje. Victor drømmer om å gjøre en «piece» som vil bli beundret for all ettertid, og snart vikles Fredrik inn i et trekantdrama der spraybokser, dop og Victors kjæreste, Camilla, er ingrediensene.

Drabant er en steinhard tegneserie om å vokse opp i Oslos utkant. Og om å kjempe for å være synlig i en usynlig drabantby.

Selv om dette er et miljø jeg virkelig ikke kan identifisere meg med, så kjenner jeg meg mer hjemme i dette ungdomsmiljøet enn jeg tror jeg ville gjort med dagens 16-åringer. Dette er endel av min oppvekst og identitet allikevel, merkelig nok. Jeg merket jeg var litt spent på om jeg kom til å like dette da jeg begynte, men jeg leste raskt gjennom boken og fant meg engasjert helt til slutten. Her står graffitti, tagging og hip hop-kulturen i høysete.

Her kan du bla i de første sidene av boken.

Som du ser, så er det ikke brukt mange, lystige farger. Det er vinter, det er grått og det føles litt håpløst alt sammen. Jeg likte stilen, men jeg slet litt med karakterene, det var ikke alltid like lett å se hvem de hettekledde guttene var. Noen ganger kunne Fredrik se ganske så sliten ut, noen ganger var han kjekk. Det var et par ganger jeg kun gjettet hvem de var gjennom hva de sa. Slutten har jeg ikke bestemt meg for om jeg likte eller ikke. Den var ganske brå og uventet, og jeg satt igjen med litt for mange spørsmål.


Dette er et sted jeg virkelig ikke ville ønsket at mine barn skulle havne! Dop, hasardiøse flukter og vold. Tegningene får virkelige frem den rette stemningen, og jeg må si at dette kan jeg anbefale videre.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Cappelen Damm

Illustrasjoner: Mikael Noguchi

ISBN:978-82-02-36710-7

Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm

Bokomtale: Forsvunnet (Gone #1) av Michael Grant

Dette er en bok jeg har styrt unna i evigheter fordi jeg har hatt inntrykk av at få har likt den. Så får jeg beskjed av ei venninne at den må jeg lese den. Jeg hører ofte på henne, fordi vi har ofte ganske lik smak. Da jeg kom over boken på salg, så tenkte jeg: Hvorfor ikke? Så boka ble kjøpt og nå er den lest. Først litt om boka, så kan dere vente i spenning på hva jeg syntes om den...

Alle over 15 år forsvinner på et øyeblikk. Telefoner, Internett og tv virker ikke lenger, og det er umulig å få hjelp. Hva har skjedd? Dyr muterer og noen tenåringer utvikler en uforståelig, dødelig makt. Men når du fyller femten år forsvinner du, akkurat som de andre. Anarkiet rår og du må velge side. En kamp på liv og død er i gang.

Hva gjør barna når foreldre og autoritetspersoner forsvinner? Klarer de å organisere seg eller vil alt kollapse? Hva har egentlig hent? Det er mange spørsmål som melder seg og min første reaksjon etter første kapittel var: Jeg vil ikke lese lenger hvis jeg ikke får et svar her og nå! Jeg har faktisk aldri vært så fristet til å kikke på siste side. En annen ting som plaget meg i begynnelsen, var tanken på babyene som hadde vært alene sammen med foreldrene. Hva med dem? Men, så leste jeg en anmeldelse av boka, og denne personen sa noe veldig fornuftig. "Husk at de eldste kun er 14 år, hvorfor skal de tenke som voksne i en krisesituasjon?" Da slo det meg at denne boken inneholdt noe jeg har savnet i mange ungdomsromaner á la fantasy og dystopi. Heltene, som jo bare er ungdom, handler ofte som helter og som voksne mennesker. I denne boken er de umodne ungdommer. Noen er smarte, noen er tøffe, noen er fornuftige, noen er bøller og andre igjen gir bare rett og slett blaffen og nyter friheten.

Sam er en 14 år gammel gutt. Han elsker surfing og foretrekker å holde seg unna rampelyset. De fleste husker han som gutten som reddet alle da bussjåføren fikk hjerteattak og Sam fikk stoppet bussen før det gikk galt. Når de voksne forsvinner, ser alle mot Sam og forventer at han skal bli deres nye leder, spesielt etter at han løper inn i en brennende bygning for å redde ei jente. Sam derimot ønsker ikke å være noen lederfigur. Han viker unna. Først kan man bli sint på han, helt til man tenker over det faktum at gutten er en beskjeden gutt på 14 år! Selvsagt frister ikke en maktposisjon!

Samtidig begynner det å skje merkelige ting, noe du sikkert nå har lest om ovenfor. Millionkroners-spørsmålet er jo gjennom hele boka: Hva i huleste har skjedd? Jeg skal ikke avsløre noe mer, men jeg kan love at det blir tettpakket med action etterhvert og det er ikke så mange lystige ting som skjer. Forfatteren har klart å skape et univers man kan tro på, og du vet aldri hva som venter rundt neste sving.

Så hva syntes jeg? Jo, jeg likte boken. Nå har jeg drevet å rakket ned på den ene populære boken etter den andre, og når jeg leser en bok som så få har likt, jo da liker jeg den. Må si at det er en sak jeg tenker litt på de siste dagene... Det er ikke en bok som havner på favorittlista eller den jeg anbefaler først, men den hadde noe som jeg ikke har lest før. Den hadde en råskap som fikk den til å føles ekte, selv om ingenting av det som skjer er i nærheten av ekte. Jeg føler at forfatteren har fått frem mye av det som sannsynligvis kunne ha hendt med ungdommen, om dette faktisk skulle skje. De er ikke snille med hverandre og tenker fornuftig. Et stort antall tenker kun på seg selv og sine behov og gjør det ikke direkte enkelt for de som faktisk ønsker å ordne opp. Venner sviker hverandre av redsel og sjalusi, andre ser muligheten til å hevde seg mer.

Dette er en ungdomsbok som kanskje passer bedre for målgruppen enn for voksne, og jeg vil tro at den treffer bra hos endel gutter. Men, selv er jeg en voksen jente, så man skal aldri si aldri! Jeg gir boken en solid og sterk firer.

Tørre fakta:

Utgitt: 2008

Forlag: Schibsted Forlag AS

Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen

Sideantall: 575 sider (innbundet)

Originaltittel: Gone (2008)

ISBN:978-82-516-2562-3

Kilder: Kjøpt

En smakebit på en søndag: Anna Karenina av Leo Tostoj

Da er man i gang med den godeste Anna K, i forbindelse med lesesirkelen hos Lines Bibliotek som skal være ferdig til neste søndag. Jeg har lyttet til den på lydbok i fjor, sett teaterforestillingen nå nylig, så det er litt gøy å endelig lese boken helt selv (selv om tiden som vanlig ikke er helt på min side). Her er en smakebit fra boken. Det er en eldre versjon fra 1974 og boken er i 2 deler. Smakebiten kommer fra del 1.

Et øyeblikk senket hun ansiktet, og det hånlige glimtet i øynene sluknet; men ordet "elsker" opprørte henne igjen. hun tenkte: "Elsker? Kan han elske kanskje? Hadde han ikke hørt av noen at det var noe som het kjærlighet, ville han aldri ha brukt det ordet. Han aner ikke hva kjærlighet er for noe."

s. 163

En smakebit på en søndag er i regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. For flere smakebiter eller for å finne mer ut om reglene, ta en tur innom og se!

Unge lesehester!

Noe jeg kjenner at jeg brenner for, er at barn og unge skal få muligheten til å kjenne på lesegleden. Ofte ser jeg at forskjellige type bøker blir rakket ned på, sjangre som er mindreverdige, bøker som ikke er intellektuelle nok. For min del spiller det ingen rolle om boka er totalt hjernedød, hva den handler om eller hvor tykk den er, så lenge det finnes noen som kan ha glede av den.

I sommer har Vestfoldbibliotekene lesekampanje for barn i 1.-7. klasse. Premier vanker til de ivrigste. Vi skal nok også henge oss på denne, jeg tror jentungen vil like det.

Her er et bilde fra vårt lokale bibliotek:

Dette er et lesetre hvor barna fyller ut et kort hvor de skriver litt om boken de akkurat har lest. Hvert bibliotek i Vestfold har et Her er litt om selve lesekampanjen 8trykk på bilder for å få det større.

Har ditt lokale bibliotek noen spesielle opplegg i sommer?

Boktema: Min sommerlesing

Denne uken spør Anettes om hva jeg skal lese i sommer. Jeg har den siste tiden hatt store motivasjonsproblemer når det kommer til lesing, så er mitt svar som følger: Akkurat det som faller meg inn der og da! Jeg skal ta ut en bok fra bokhyllen fordi jeg har så lyst til å lese boken i akkurat det øyeblikket! Ikke fordi jeg burde lese den, må lese den eller andre grunner. Rett og slett kun fordi jeg vil lese den. Det er selvsagt bøker jeg vet at det er større sannsynlighet for at jeg kommer til å lese, noen eksempler er:

Men, det kan godt hende at jeg leser noe helt annet istedet for alt jeg vet. Det viktigste er at jeg leser og kanskje jobber meg litt gjennom lesemålene mine, for akkurat det har jeg ikke vært så veldig flink til.

Har du lyst til å se hva andre bloggere skal lese i sommer, ta gjerne en tur innom Anettes Bokboble!

I morgen skal det leses på toget, da bærer det inn til hovedstaden. Først skal jeg en tur innom Norli i Universitetsgata og se hva de har å tilby av snadder. Etterpå bærer det avsted for å se på ei venninne som skal delta på Norske Talenter med hunden sin! Jeg mistenker at det kommer til å bli en spennende dag. Kamera er pakket og jeg har med en litt stor veske jeg kan bære nyanskaffelsene i.