fredag 3. februar 2012

Bokanmeldelse: The Iron witch av Karen Mahoney

I dag våknet jeg opp og var i dårlig humør (minnene om min straks 14 år gamle hund og gårsdagens påfunn som inkluderte oppspist sko sto friskt i minne). Det første som slo meg, var at jeg ville reise en tur fra virkeligheten, og boken jeg for øyeblikket leste var litt for realistisk. Dermed bar det bort i bokhyllen, hvor jeg fant denne boken. Den så temmelig lettlest ut, det var fantasy og med et nydelig cover, så jeg drasset med meg dyna på sofaen (det er kaldt her!) for å lese...

Freak. That's what her classmates call seventeen-year-old Donna Underwood. When she was seven, a horrific fey attack killed her father and drove her mother mad. Donna's own nearly fatal injuries from the assault were fixed by magic—the iron tattoos branding her hands and arms. The child of alchemists, Donna feels cursed by the magical heritage that destroyed her parents and any chance she had for a normal life. The only thing that keeps her sane and grounded is her relationship with her best friend, Navin Sharma.When the darkest outcasts of Faerie—the vicious wood elves—abduct Navin, Donna finally has to accept her role in the centuries old war between the humans and the fey. Assisted by Xan, a gorgeous half-fey dropout with secrets of his own, Donna races to save her friend—even if it means betraying everything her parents and the alchemist community fought to the death to protect.
Jeg ble raskt brakt inn i en spennende verden med alkemi, hekser og skogs alver (som IKKE er vakre) og jeg følte at dette var lovende. Tegnene som du ser på jentas hender på coveret, er Donnas tatoveringer, laget av jern og sølv for å helbrede hendene hennes, eller rettere sagt gjenskape dem, etter at de ble stygt ødelagt da hun var liten. Hun ble nemlig kidappet av skogsalver og ble angrepet av et stygt skogsmonster, kalt Skriker, da faren forsøker å redde Donna (og ender opp død).

Jeg liker ideen med tatoveringene, ideen rundt hekser (ikke magiske hekser slik vi normalt kjenner dem), alkemi, og generelt den verden jeg blir servert i begynnelsen. I den første halvdelen av boka henger jeg godt med og koser meg (samtidig som jeg begynner å bli mindre sur). Dialogene flyter lett, humoren er til stede (og det er alltid et pluss synes jeg) og selvsagt blomstrer romantikken med den mystiske gutten...

Et par eksempler på akkurat min type humor, er når Navin endelig får vite sannheten om Donna og hennes verden. Han takler det mest sannsynlig på samme måte som jeg sikkert ville gjort, med døve kommentarer...
"So," said Navin.
"So."
"Elves." He raised an eyebrow.
"Uh-huh."
"It didn't look much like Orlando Bloom."
eller...
"Magic?" Navin said faintly. "For real? Is it like in Charmed? I think I could handle that. Maybe.
Men, så begynte jeg å slite. For når det endelig er tid for litt action, så faller det meste sammen og blir lite troverdig... Skal man bygge opp en overnaturlig verden, så er det viktig å få det til og fungere, at leseren faktisk tror at det som skjer er mulig. Dette har ikke forfatteren fått til i mine øyne. Navin blir kidnappet, og hva skjer? Jo, Donna og Xan (den mystiske gutten nevnt ovenfor) vandrer inn til fienden sånn uten videre! Uten noen tydelig plan, uten noe tanke om at de risikerer å bli drept på stedet... Og deretter blir alt halvhjertet, og jeg tok meg i å spørre: Hva? Hvorfor? Hvordan fungerte det, sa du? Hoppet jeg over noe? Nå hadde dere vel litt for mye flaks? Det var akkurat som om forfatteren satte karakterene sine fast i skriveprosessen og tenkte: "OK, hvis jeg lar han gjøre sånn, så redder jeg dem jo." Sorry, det fungerte ikke...

Så ja, som du sikkert forstår, siste halvdel av boken var en nedtur... Når det er sagt, jeg skal lese neste bok, det kan jo hende det tar seg opp (den kommer ut 8. februar, altså om noen dager), og historien har et potensiale som optimisten jeg er, håper jeg at kanskje.... Ja, jeg vet, mest sannsynlig blir jeg skuffet. Noe som er synd, for det er som sagt potensiale her. Både måten forfatteren skriver på, historien, og karakterene. Dessverre ligger det et trekantdrama i luften her, som jeg håper hun klarer å styre unna. JEG ER SÅ LEI TREKANTDRAMAER! Heldigvis var boken så lettlest at det er ikke altfor mye av min tid jeg kommer til å kaste bort (og den fungerte jo etter det formålet jeg ville at den skulle, jeg ble i bedre humør), jeg brukte vel ca. 5 timer på den i dag!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Flux
Sideantall: 299 sider (pocket)
ISBN: 978-0-7387-2582-6
Kilder: Kjøpt

torsdag 2. februar 2012

Boktema: denne boken leser jeg akkurat nå


Det ble et litt vanskelig tema for meg denne torsdagen. Anette, som har bloggen Anettes Bokboble, spør hvilken bok jeg leser, og strengt tatt så er jeg mitt mellom to bøker. Jeg ble ferdig med en sent i går kveld, og har ikke helt bestemt meg ennå. Eller, jeg bestemte meg egentlig for å lese The Help av Kathryn Stockett, men så er det noe rart med slike valg av bøker, og akurat nå er jeg i tvil. Skal jeg lese boken jeg fikk i går, som skal leses til bokbloggturnéen, eller skal jeg plukke opp Memoirs of a Geisha igjen? Den begynte jeg på like før jul, men kom aldri skikkelig i gang...

Så konklusjonen blir mest sannsynlig som følgende: Offisielt, per i dag, leser jeg The Help, med mulighet for endringer... Ubesluttsomheten lenge leve!

Det som derimot er helt sikkert, er kveldenes høytlesning. Der reiser jeg ned 'memory lane' når ejg leser Johanna Spyris bok, Heidi, for min datter.

onsdag 1. februar 2012

Bok på film: Film på kino i februar

Bøkene glimter med sitt fravær på norske kinoer i februar, og utifra det jeg har klart å finne ut, kommer det kun en filmatisert bok denne måneden. Det er filmen War Horse som har premiere førstkommende fredag.



Boken er skrevet av britiske Michael Morpurgo, som har skrevet flere barnebøker, hvor flere av bøkene hans har blitt filmatisert.. Jeg har ikke lest boken selv, men når jeg leser beskrivelsen av den, så får jeg et inntrykk at det er hestens synsvinkel boken er skrevet i?


A powerful tale of war, redemption, and a hero's journey. In 1914, Joey, a beautiful bay-red foal with a distinctive cross on his nose, is sold to the army and thrust into the midst of the war on the Western Front. With his officer, he charges toward the enemy, witnessing the horror of the battles in France. But even in the desolation of the trenches, Joey's courage touches the soldiers around him and he is able to find warmth and hope. But his heart aches for Albert, the farmer's son he left behind. Will he ever see his true master again?
Som hesteinteressert, har jeg selvsagt lyst til å se filmen. Som en lettrørt person derimot, som ikke er fan av å grine på kino, så vet jeg ikke helt om jeg har lyst/orker. For noe sier meg at på minst et sted kommer tårene til å flomme... Jeg har egentlig lyst til å lese boken først, men det rekker jeg nok ikke før filmen kommer på kino desverre.

War Horse følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres
bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene
under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve
seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn. 



tirsdag 31. januar 2012

Bokanmeldelse: Den siste kampen (Shifters #6) av Rachel Vincent

*spoiler alert*

Siste boken om varkatten Faythe Sanders er fullført, og jeg sitter med litt blandede følelser. Her er det action, trekantdrama, spenning og hele pakka, men fungerte det egentlig?


På en måte så fungerte det jo, men et eller annet sier meg at serien har brukt opp all ammunisjon, og klamrer seg fast fordi historien må avsluttes. Alle ingrediensene har blitt brukt før, og jeg skulle ønske forfatteren kunne tatt en ny vri her. Tordenfuglene, som fungerte så bra i forrige bok, ble bare et nødvendig ånde for å fullføre den siste kampen, og brakte ikke noe til historien i det hele tatt synes jeg. Trekantdramaet ble klamt og flaut, rettsaken og så den siste kampen ble bare frustrerende... Nei, nei og atter nei sier jeg! Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og mer irritert blir jeg faktisk! Det jeg har likt med serien, er de nye vriene og historiene, den spennende verden, og Faythes personlighet. I denne boken falt alt sammen. Ære være Marcs tålmodighet, ikke mange menn som hadde funnet seg i slikt! At jeg har likt Faythes feilbarlighet tidligere, unnskylder ikke hennes ønske om å ha både i pose og sekk. Hun klarer jo knapt lide valgets kval en gang. "Skal hun velge må hun teste ut hvordan det er å være med begge to" Bah!

Ikke for det, boken var spennende og ble lest på en dag. Mest, tror jeg, fordi jeg har blitt glad i universet og karakterene, og når man har lest 5 bøker i en serie, så MÅ man faktisk ha med slutten også, samtidig som den er lettlest og dermed går raskt å lese. Det er en god del humor og kjappe replikker som gjør lesningen fornøyelig.
Teddy nølte og så rasende på meg etter beste evne. -Du er en heks.
-Ja, jeg vurderer å skrive det på visitkortet.
For dere som har lest dette, og vurderte å lese hele serien, ikke bli skremt! Her er hva jeg mener om de foregående bøkene. Serien er spennende og god den, så dette er bare et aldri så lite hjertesukk fra en som gjerne hadde sett at serien hadde sluttet anderledes enn den gjorde. Eller rettere sagt kanskje, hadde sluttet på en bedre og mer spennende måte! Jeg har tross alt ventet og ventet for å kunne lese avslutningen!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Harlequin
Oversetter: Kati Indrefjord
Sideantall: 446 sider (pocket)
Originaltittel: Alpha (2010)
ISBN: 978-82-8268-432-3
Kilder: Kjøpt

mandag 30. januar 2012

Bokbloggturné: Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk av Jennifer E. Smith

Boken Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk reiser nå ut på turné, og den begynner her hos meg. I morgen skal Lenes blogg skrive om boken.


Hvem skulle trodd at fire minutter kunne forandre alt?



Hadley rekker ikke flyet. Hun kommer hele fire minutter forsent. Hadley skal ut på en reise hun virkelig ikke har lyst til å ta, hun må fly fra New York til London for å delta i farens bryllup. Hun har aldri møtt bruden Charlotte, hun vil ikke møte henne heller. Hun har heller ikke sett sin egen far på 1 1/2 år. Hadley er 17 år og såret over at hennes far møtte en annen og forlot dem. Nå skal hun ut på en reise som er veldig vanskelig for henne, og så rekker hun ikke flyet. Men, hadde hun rukket flyet, hadde hun ikke møtt Oliver, en britisk student på vei hjem til London, i ventehallen, og hun hadde heller ikke fått setet 18A, mens Oliver sitter på 18C...


Dette er en utrolig søt bok, om et tilfeldig møte, den første forelskelsen og familiebånd. Samidig som den er søt, er det rom for tårer og viktige tanker. Dette er ikke hovedsaklig en romantisk bok om den store kjærligheten. Dette er en bok om kjærlighet på mange forskjellige nivåer, mellom en gutt og en jente og mellom foreldre og barn, og noe av det viktigste, tilgivelse og innsikt.

Charles Dickens har en sentral rolle i boken. Hadley har fått Vår felles venn/Our Mutual Friend av sin far og ønsker å levere den tilbake ulest, i protest, og det referes ofte til teksten i boken. Det er litt spesielt, siden jeg (som mange andre bokbloggere) har planer om å lese Dickens i år, og denne boken hadde jeg faktisk ikke fått notert meg. Nå står den på lista ovr potensielle Dickens-bøker, så får vi se hva året bringer. Hvem vet, kanskje flere inspireres til å lese Dickens etter å ha lest Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk?


Jeg ble revet med fra første stund og leste boken på et par timer. Jeg gråt flere ganger, spesielt fikk bildene faren til Hadley hadde på kontoret sitt meg skikkelig i gang. Jeg synes boken på mange måter er en stilferdig historie, med mange tanker som får lov til å utvikle seg hos karakterene. Vi følger Hadley i løpet av 24 timer hvor mye rekker å skje i et behagelig tempo.. Det er en lun humor ved siden av de mer seriøse temaene som jeg liker godt. Denne boken vil jeg absolutt anbefale videre.






Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Mari Moen Holsve
Sideantall: 199 sider (innbundet)
Originaltittel: The Statistical Probability of Love At First Sight (2011)
ISBN: 978-82-02-35059-8
Kilder: Anmeldereksemplar, gitt til meg for at jeg skal gi min ærlige mening tilbake.

1001-Lesesirkelen: Store forventninger av Charles Dickens

Jeg har deltatt i lesesirkelen hos Lines Bibliotek, 1001 bøker du må lese før du dør, hvor året startet med Store forventninger av Charles Dickens. Siden jeg har planer om å lese noen bøker av forfatteren, så var dette en grei start, og litt spesiell siden jeg leste boken for to og et halvt år siden. Det er nemlig første gang jeg leser en bok som nødvendigvis ikke var blant mine absolutte favoritt, flere ganger!


Forrige gang slet jeg litt med å komme inn i boken. Jeg slet med at jeg måtte lese setningene så nøye for ikke å gå glipp av handlingen, og det føltes tungt. Denne gangen kom språket løpende ut mot meg, og jeg elsket det. Dickens skrivestil er en nytelse fra ende til annen, jeg fryder meg med den underlige humoren, sarkasmen og de fantastiske billedgalleriene han klarer å fremstille. Selv i den mørkeste tragedie gir han meg en fornøyelig leseopplevelse. Selv om jeg hadde glemt mye av handlingen da jeg begynte, så trengte jeg ikke å konsentrere meg så mye denne runden. Etterhvert som leste, kom tingene tilbake til meg, og jeg kunne få med meg mange detaljer som jeg aldri klarte å få tak i sist gang.

Boken handler om Pip og hans oppvekst fra å være en fattig, potensiell smedlærling som bor sammen med sin søster og hennes mann. Søsteren er ikke av den trivelige typen, og er stadig vekk ute på Krigs Stien. Kileren og tjærevann er populære straffetiltak mot det meste, og det ar Pip skal være takknemlig for at hun har tatt ham inn er et gjennomsgangstema. Heldigvis har han Joe, søsterens mann, som blir som en far og hans beste venn. En dag får han beskjed om å dra til Miss Havisham. Hun viser seg å være en gammel dame som stoppet å eksistere den dagen hjertet hennes ble knust. Hun vil se Pip leke, og gjennom disse besøkene blir han kjent med bl.a. Estella, en hovmodig, vakker, snobbete jente som bor hos Miss Havisham, oppdratt til å knuse guttehjerter. For å gjøre en lang historie kort (kan jo ikke avsløre altfor mye av historien), viser det seg at han har en velgjører som gir han penger til utdannelse og muligheten til å bo i London. Pip får ikke vite hvem velgjøreren er, men han er overbevist om at det er Miss Havisham, men er hun egentlig det?

Dette er ikke en bok du leser på en dag, og jeg har ingen andre bøker av Dickens jeg kan sammenligne med, men jeg liker boken veldig godt. Karakterene kommer ut av boken, enten de er ufyselige, snåle eller sånn tålelig normale. Jeg tenker konstant gjennom hele boken at det er slik jeg vil kunne skrive selv! Jeg blir rett og slett misunnelig på enkelte av persongalleriene hans! Det er en lek med ord, sinnstemninger og setninger som får tærne mine til å krølle seg i ren fryd. Disse er det mulig jeg ikke visste å verdsette når jeg leste de sist, men denne gangen kunne de nytes for fulle. Skal jeg fortsette å lese Dickens? Ja, helt klart, og det blir nok flere enn jeg hadde planer om tror jeg! Oliver Twist befinner seg helt klart rett rundt hjørnet! Som så mange har nevnt før meg, så "fyller" Dickens to hundre år neste tirsdag, 7. februar, og det fortjener jo at man feirer med å lese boken hans.

Sånn helt på tampen, vet noen om det finnes noen bra/helt brukbare filmversjoner av boken? Jeg så en like etter at jeg hadde lest boken første gang, men den var kun basert på boken og tatt inn i vår tid. Jeg er ganske sikker på at jeg sovnet fra den, da jeg virkelig ikke likte den. Boken derimot, fortjener en god karakter og en anbefaling. Jeg kunne sikkert lest den en tredje gang senere, og skikkelig gjennomanalysert den.

Tørre fakta:
Utgitt: 2002
Forlag: De Norske Bokklubbene (Verdensbiblioteket)
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sideantall: 526 sider (innbundet)
Originaltittel: Great Expectations (1860-61)
ISBN: 9788252543520
Kilder: Kjøpt

søndag 29. januar 2012

En smakebit på en søndag: Store forventninger av Charles Dickens


Endelig ble det tid og rom for å dele en smakebit med dere, her jeg forsøker febrilsk å bli ferdig med Dickens store forventninger i løpet av dagen. Egentlig er det ingen krise om jeg ikke blir det, for jeg leste den også for to år siden, men mye er allerede glemt og planen er å blogge om den i kveld i forbindelse med lesesirkelen til Lines biblioteks.
"Er du akkurat kommet?" sa Mr. Drummle og gav meg et ørlite puff med skulderen.
"Ja," sa jeg og gav ham et lite puff med min skulder.
"Avskyelig sted," sa Mr. Drummle. "Det er her du kommer fra, ikke sant?"
"Jo," vedgikk jeg. "Jeg har hørt at det har mye til felles med dine egne hjemtrakter Shropshire."
"Ikke på noen måte," sa Mr. Drummle.
                                                                                                                              s. 369
Flere smakebiter finner du i bokbloggen Flukten fra virkeligheten, hvor du er hjertelig velkommen til å delta hvis du ønsker det.

Populære innlegg