Boktema: denne boken leser jeg akkurat nå

Det ble et litt vanskelig tema for meg denne torsdagen. Anette, som har bloggen Anettes Bokboble, spør hvilken bok jeg leser, og strengt tatt så er jeg mitt mellom to bøker. Jeg ble ferdig med en sent i går kveld, og har ikke helt bestemt meg ennå. Eller, jeg bestemte meg egentlig for å lese The Help av Kathryn Stockett, men så er det noe rart med slike valg av bøker, og akurat nå er jeg i tvil. Skal jeg lese boken jeg fikk i går, som skal leses til bokbloggturnéen, eller skal jeg plukke opp Memoirs of a Geisha igjen? Den begynte jeg på like før jul, men kom aldri skikkelig i gang...

Så konklusjonen blir mest sannsynlig som følgende: Offisielt, per i dag, leser jeg The Help, med mulighet for endringer... Ubesluttsomheten lenge leve!

Det som derimot er helt sikkert, er kveldenes høytlesning. Der reiser jeg ned 'memory lane' når ejg leser Johanna Spyris bok, Heidi, for min datter.

Bok på film: Film på kino i februar

Bøkene glimter med sitt fravær på norske kinoer i februar, og utifra det jeg har klart å finne ut, kommer det kun en filmatisert bok denne måneden. Det er filmen War Horse som har premiere førstkommende fredag.

Boken er skrevet av britiske Michael Morpurgo, som har skrevet flere barnebøker, hvor flere av bøkene hans har blitt filmatisert.. Jeg har ikke lest boken selv, men når jeg leser beskrivelsen av den, så får jeg et inntrykk at det er hestens synsvinkel boken er skrevet i?

A powerful tale of war, redemption, and a hero's journey. In 1914, Joey, a beautiful bay-red foal with a distinctive cross on his nose, is sold to the army and thrust into the midst of the war on the Western Front. With his officer, he charges toward the enemy, witnessing the horror of the battles in France. But even in the desolation of the trenches, Joey's courage touches the soldiers around him and he is able to find warmth and hope. But his heart aches for Albert, the farmer's son he left behind. Will he ever see his true master again?

Som hesteinteressert, har jeg selvsagt lyst til å se filmen. Som en lettrørt person derimot, som ikke er fan av å grine på kino, så vet jeg ikke helt om jeg har lyst/orker. For noe sier meg at på minst et sted kommer tårene til å flomme... Jeg har egentlig lyst til å lese boken først, men det rekker jeg nok ikke før filmen kommer på kino desverre.

War Horse følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres
bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene
under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve
seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn. 

Bokanmeldelse: Den siste kampen (Shifters #6) av Rachel Vincent

*spoiler alert*

Siste boken om varkatten Faythe Sanders er fullført, og jeg sitter med litt blandede følelser. Her er det action, trekantdrama, spenning og hele pakka, men fungerte det egentlig?

På en måte så fungerte det jo, men et eller annet sier meg at serien har brukt opp all ammunisjon, og klamrer seg fast fordi historien må avsluttes. Alle ingrediensene har blitt brukt før, og jeg skulle ønske forfatteren kunne tatt en ny vri her. Tordenfuglene, som fungerte så bra i forrige bok, ble bare et nødvendig ånde for å fullføre den siste kampen, og brakte ikke noe til historien i det hele tatt synes jeg. Trekantdramaet ble klamt og flaut, rettsaken og så den siste kampen ble bare frustrerende... Nei, nei og atter nei sier jeg! Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og mer irritert blir jeg faktisk! Det jeg har likt med serien, er de nye vriene og historiene, den spennende verden, og Faythes personlighet. I denne boken falt alt sammen. Ære være Marcs tålmodighet, ikke mange menn som hadde funnet seg i slikt! At jeg har likt Faythes feilbarlighet tidligere, unnskylder ikke hennes ønske om å ha både i pose og sekk. Hun klarer jo knapt lide valgets kval en gang. "Skal hun velge må hun teste ut hvordan det er å være med begge to" Bah!

Ikke for det, boken var spennende og ble lest på en dag. Mest, tror jeg, fordi jeg har blitt glad i universet og karakterene, og når man har lest 5 bøker i en serie, så MÅ man faktisk ha med slutten også, samtidig som den er lettlest og dermed går raskt å lese. Det er en god del humor og kjappe replikker som gjør lesningen fornøyelig.

Teddy nølte og så rasende på meg etter beste evne. -Du er en heks.
-Ja, jeg vurderer å skrive det på visitkortet.

For dere som har lest dette, og vurderte å lese hele serien, ikke bli skremt! Her er hva jeg mener om de foregående bøkene. Serien er spennende og god den, så dette er bare et aldri så lite hjertesukk fra en som gjerne hadde sett at serien hadde sluttet anderledes enn den gjorde. Eller rettere sagt kanskje, hadde sluttet på en bedre og mer spennende måte! Jeg har tross alt ventet og ventet for å kunne lese avslutningen!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Harlequin
Oversetter: Kati Indrefjord
Sideantall: 446 sider (pocket)
Originaltittel: Alpha (2010)
ISBN: 978-82-8268-432-3
Kilder: Kjøpt

Bokbloggturné: Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk av Jennifer E. Smith

Boken Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk reiser nå ut på turné, og den begynner her hos meg. I morgen skal Lenes blogg skrive om boken.

Hvem skulle trodd at fire minutter kunne forandre alt?



Hadley rekker ikke flyet. Hun kommer hele fire minutter forsent. Hadley skal ut på en reise hun virkelig ikke har lyst til å ta, hun må fly fra New York til London for å delta i farens bryllup. Hun har aldri møtt bruden Charlotte, hun vil ikke møte henne heller. Hun har heller ikke sett sin egen far på 1 1/2 år. Hadley er 17 år og såret over at hennes far møtte en annen og forlot dem. Nå skal hun ut på en reise som er veldig vanskelig for henne, og så rekker hun ikke flyet. Men, hadde hun rukket flyet, hadde hun ikke møtt Oliver, en britisk student på vei hjem til London, i ventehallen, og hun hadde heller ikke fått setet 18A, mens Oliver sitter på 18C...


Dette er en utrolig søt bok, om et tilfeldig møte, den første forelskelsen og familiebånd. Samidig som den er søt, er det rom for tårer og viktige tanker. Dette er ikke hovedsaklig en romantisk bok om den store kjærligheten. Dette er en bok om kjærlighet på mange forskjellige nivåer, mellom en gutt og en jente og mellom foreldre og barn, og noe av det viktigste, tilgivelse og innsikt.

Charles Dickens har en sentral rolle i boken. Hadley har fått Vår felles venn/Our Mutual Friend av sin far og ønsker å levere den tilbake ulest, i protest, og det referes ofte til teksten i boken. Det er litt spesielt, siden jeg (som mange andre bokbloggere) har planer om å lese Dickens i år, og denne boken hadde jeg faktisk ikke fått notert meg. Nå står den på lista ovr potensielle Dickens-bøker, så får vi se hva året bringer. Hvem vet, kanskje flere inspireres til å lese Dickens etter å ha lest Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk?


Jeg ble revet med fra første stund og leste boken på et par timer. Jeg gråt flere ganger, spesielt fikk bildene faren til Hadley hadde på kontoret sitt meg skikkelig i gang. Jeg synes boken på mange måter er en stilferdig historie, med mange tanker som får lov til å utvikle seg hos karakterene. Vi følger Hadley i løpet av 24 timer hvor mye rekker å skje i et behagelig tempo.. Det er en lun humor ved siden av de mer seriøse temaene som jeg liker godt. Denne boken vil jeg absolutt anbefale videre.

Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Mari Moen Holsve
Sideantall: 199 sider (innbundet)
Originaltittel: The Statistical Probability of Love At First Sight (2011)
ISBN: 978-82-02-35059-8
Kilder: Anmeldereksemplar, gitt til meg for at jeg skal gi min ærlige mening tilbake.

1001-Lesesirkelen: Store forventninger av Charles Dickens

Jeg har deltatt i lesesirkelen hos Lines Bibliotek, 1001 bøker du må lese før du dør, hvor året startet med Store forventninger av Charles Dickens. Siden jeg har planer om å lese noen bøker av forfatteren, så var dette en grei start, og litt spesiell siden jeg leste boken for to og et halvt år siden. Det er nemlig første gang jeg leser en bok som nødvendigvis ikke var blant mine absolutte favoritt, flere ganger!


Forrige gang slet jeg litt med å komme inn i boken. Jeg slet med at jeg måtte lese setningene så nøye for ikke å gå glipp av handlingen, og det føltes tungt. Denne gangen kom språket løpende ut mot meg, og jeg elsket det. Dickens skrivestil er en nytelse fra ende til annen, jeg fryder meg med den underlige humoren, sarkasmen og de fantastiske billedgalleriene han klarer å fremstille. Selv i den mørkeste tragedie gir han meg en fornøyelig leseopplevelse. Selv om jeg hadde glemt mye av handlingen da jeg begynte, så trengte jeg ikke å konsentrere meg så mye denne runden. Etterhvert som leste, kom tingene tilbake til meg, og jeg kunne få med meg mange detaljer som jeg aldri klarte å få tak i sist gang.

Boken handler om Pip og hans oppvekst fra å være en fattig, potensiell smedlærling som bor sammen med sin søster og hennes mann. Søsteren er ikke av den trivelige typen, og er stadig vekk ute på Krigs Stien. Kileren og tjærevann er populære straffetiltak mot det meste, og det ar Pip skal være takknemlig for at hun har tatt ham inn er et gjennomsgangstema. Heldigvis har han Joe, søsterens mann, som blir som en far og hans beste venn. En dag får han beskjed om å dra til Miss Havisham. Hun viser seg å være en gammel dame som stoppet å eksistere den dagen hjertet hennes ble knust. Hun vil se Pip leke, og gjennom disse besøkene blir han kjent med bl.a. Estella, en hovmodig, vakker, snobbete jente som bor hos Miss Havisham, oppdratt til å knuse guttehjerter. For å gjøre en lang historie kort (kan jo ikke avsløre altfor mye av historien), viser det seg at han har en velgjører som gir han penger til utdannelse og muligheten til å bo i London. Pip får ikke vite hvem velgjøreren er, men han er overbevist om at det er Miss Havisham, men er hun egentlig det?

Dette er ikke en bok du leser på en dag, og jeg har ingen andre bøker av Dickens jeg kan sammenligne med, men jeg liker boken veldig godt. Karakterene kommer ut av boken, enten de er ufyselige, snåle eller sånn tålelig normale. Jeg tenker konstant gjennom hele boken at det er slik jeg vil kunne skrive selv! Jeg blir rett og slett misunnelig på enkelte av persongalleriene hans! Det er en lek med ord, sinnstemninger og setninger som får tærne mine til å krølle seg i ren fryd. Disse er det mulig jeg ikke visste å verdsette når jeg leste de sist, men denne gangen kunne de nytes for fulle. Skal jeg fortsette å lese Dickens? Ja, helt klart, og det blir nok flere enn jeg hadde planer om tror jeg! Oliver Twist befinner seg helt klart rett rundt hjørnet! Som så mange har nevnt før meg, så "fyller" Dickens to hundre år neste tirsdag, 7. februar, og det fortjener jo at man feirer med å lese boken hans.

Sånn helt på tampen, vet noen om det finnes noen bra/helt brukbare filmversjoner av boken? Jeg så en like etter at jeg hadde lest boken første gang, men den var kun basert på boken og tatt inn i vår tid. Jeg er ganske sikker på at jeg sovnet fra den, da jeg virkelig ikke likte den. Boken derimot, fortjener en god karakter og en anbefaling. Jeg kunne sikkert lest den en tredje gang senere, og skikkelig gjennomanalysert den.

Tørre fakta:
Utgitt: 2002
Forlag: De Norske Bokklubbene (Verdensbiblioteket)
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sideantall: 526 sider (innbundet)
Originaltittel: Great Expectations (1860-61)
ISBN: 9788252543520
Kilder: Kjøpt

En smakebit på en søndag: Store forventninger av Charles Dickens

Endelig ble det tid og rom for å dele en smakebit med dere, her jeg forsøker febrilsk å bli ferdig med Dickens store forventninger i løpet av dagen. Egentlig er det ingen krise om jeg ikke blir det, for jeg leste den også for to år siden, men mye er allerede glemt og planen er å blogge om den i kveld i forbindelse med lesesirkelen til Lines biblioteks.

"Er du akkurat kommet?" sa Mr. Drummle og gav meg et ørlite puff med skulderen.
"Ja," sa jeg og gav ham et lite puff med min skulder.
"Avskyelig sted," sa Mr. Drummle. "Det er her du kommer fra, ikke sant?"
"Jo," vedgikk jeg. "Jeg har hørt at det har mye til felles med dine egne hjemtrakter Shropshire."
"Ikke på noen måte," sa Mr. Drummle.
                                                                                                                              s. 369

Flere smakebiter finner du i bokbloggen Flukten fra virkeligheten, hvor du er hjertelig velkommen til å delta hvis du ønsker det.

Bokanmeldelse: Delirium av Lauren Oliver

Årets første dystopiske roman er lest, og igjen sitter jeg igjen med mange tanker. For hva om kjærlighet var en sykdom som man kunne kurere, og som man var forpliktet til å kurere?

They didn’t understand that once love -- the deliria -- blooms in your blood, there is no escaping its hold. Things are different now. Scientists are able to eradicate love, and the government demands that all citizens receive the cure upon turning eighteen. Lena Holoway has always looked forward to the day when she’ll be cured. A life without love is a life without pain: safe, measured, predictable, and happy.

But with ninety-five days left until her treatment, Lena does the unthinkable: She falls in love.

Dette er et vanskelig tema. Jeg har lest flere bøker hvor dette har vært en ingrediens, men i det store bildet har det har ikke vært behov for å sette spørsmålsteng ved en verden uten kjærlighet. Når det blir hovedtemaet i en bok, finnes det mange fallgruver. For hva vil det faktisk si for samfunnet når ingen føler kjærlighet? Og da snakker man ikke kun om den kjærligheten som kommer ved en forelskelse, selv om det er årsaken til kuren. Amor deliria nervosa. En sykdom som angriper hjernen og tankene dine, som gjør at du ikke kan tenke klart eller ta fornuftige valg for de selv. For hva om du ikke er i stand til å bry deg om naboen, elske barnet ditt, hvordan ville det virkelig gå? Når treåringen på tredje uka ligger på gulvet og vræler fordi det er feil farge på jakka eller strømpebuksa er vridd, hva da når ikke kjærligheten til barnet redder deg fra å huke tak i det og henge det opp på knaggen for å la det bli der resten av dagen?

I Laurens verden lever folk i et tilsynelatende fredelig samfunn, slik myndighetene ønsker det. Når de fyller 18, går de gjennom en operasjon. Man stopper å føle kjærlighet, får tildelt en mann og lever "lykkelig" i sin zombie-tilværelse i alle sine dager. Akkurat her er det at historien skurrer mest for meg. Eller, den skurrer egentlig,  men jeg klarer ikke helt å tro på at menneskene er helt blottet for kjærlighet. De burde vært kaldere, mer kyniske, innbiler jeg meg i hvertfall... Fasaden slår selvsagt sprekker etterhvert, men allikevel er det litt for velfungerende.

En annen ting jeg slet litt med, er at det tar litt for lang tid før noe skjer. Det tar lang tid å introdusere denne verdenen, det tar lang tid før vi møter Alex, det tar lang tid før noe skjer mellom han og Lena. Det skjer genrelt veldig lite over mange sider, noe som gjør at dette for meg ikke blir den intense kjærlighethistorie eller den voldsomme spenningsromanen, slik jeg er vant til at dystopiske romaner ofte er. Det i for seg fungerer greit, og kan ha noe med at jeg for tiden har behov for å lese om intens kjærlighet og action. Fordelen med historien er at den er godt skrevet, og Oliver vet å bruke ord på en vakker måte. Så fikk jeg heller hoppe over et avsnitt eller tre når det ble litt for mye babbel for meg.

Sånn helt på tampen må jeg bare dele beskrivelsen av Lauren Oliver på Goodreads med dere. Akkurat dette ga meg mye mer sansen for forfatteren og en stor stjerne i boka:

Lauren Oliver comes from a family of writers and so has always (mistakenly) believed that spending hours in front of the computer every day, mulling over the difference between “chortling” and “chuckling,” is normal. She has always been an avid reader.

She attended the University of Chicago, where she continued to be as impractical as possible by majoring in philosophy and literature. After college, she attended the MFA program at NYU and worked briefly as the world’s worst editorial assistant, and only marginally better assistant editor, at a major publishing house in New York. Her major career contributions during this time were flouting the corporate dress code at every possible turn and repeatedly breaking the printer. Before I Fall is her first published novel.

She is deeply grateful for the chance to continue writing, as she has never been particularly good at anything else.

Selv om boken ikke havner på toppen av favorittlisten min, er jeg glad jeg leste den, og kommer til å til å lese neste bok som kommer nå i slutten av februar. Jeg har også veldig lyst til å lese den forrige boken hun skrev, Before I Fall.

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Hodder
Sideantall: 406 sider (pocket)
ISBN: 978-1-444-73605-2
Kilder: Kjøpt