Bokanmeldelse: "The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian" av Alexie Sherman

På forsiden av boken skriver Neil Gaiman følgende:

"I have no doubt that in a year or so it'll be winning awards and being banned."

Neil Gaiman hadde helt rett. Boken er bl.a. vinner av The National Book Award og den er forbudt ved flere amerikanske skoler...

Junior, eller Arthur Spirit som han egentlig heter, ble født med vannhode, han er langsynt på det ene øyet og nærsynt på det andre, han stammer og lesper. Han blir hele tiden banket opp og livet ser ganske mørkt ut. Helt til en lærer oppfordrer han til å komme seg vekk. Junior er nemlig indianer og bor på et reservat. Her bugner det ikke av optimisme og de aller fleste fortseter inn i håpløsheten uten penger og med masse alkohol. Junior følger lærerens råd og skifter skole, og vi følger Juniors trøblete vei mot håpet.

Dette er en fantastisk historie, fylt av mismot, selvironi, sarkasme, humor og rå ærlighet, samt noen herlige tegninger.

Juniors selvportrett. Tegnet av Ellen Forney

Alexie Sherman er selv indianer og en forhenværende alkoholiker. Denne boken er i stor grad selvbiografisk, noe som gjør denne boken i mye større grad verdt å lese. Her er ingenting pyntet på, det er sant og ekte, presentert på en fantastisk måte. Du smiler deg gjennom den alvorlige boken, samtidig som du aldri er i tvil om alvoret bak det som er skrevet. På reservatene i dag er det store problemer med arbeidsløshet, fattigdom og alkoholisme. Og alt dette blir presentert på en så frisk og herlig måte at du utrolig nyter hver eneste side.

Jeg nevnte tidligere at boken var forbudt i enkelte amerikanske skoler. Årsaken til det, vil jeg tippe er følgende: Alkohol, onanering og ærligheten(?). I allefall de to første argumentene er nok hovedgrunnen. I enkelte puritanske miljøer kan denne boken være for drøy kost, men hvor mange fjorten år gamle gutter har ikke hatt et blad med nakne damer og gjort hva ungdom ofte gjør? Og alkoholen er ikke noe ungdommen oppfordres til å drikke, store deler av boken har nok av beviser på hvor ødeleggende alkoholen er for indianersamfunnet. Bare se her:

Kilde

For litteraturelskere er det flere referanser til andre bøker her, og jo mer du er bevandret i bøkenes verden, jo mer vil du kjenne igjen. Gordy, Juniors venn, er en ekte nerd, og han kommer med det geniale utsagnet:

"You have to read a book three times before you know it. The fist time you read it for the story. The Plot. The movement from scene to scene that gives the book its momentum, its rhythm. It's like riding a raft down a river. You're just paying attention to the currents. Do you understand that?" (...) "The second time you read a book, you read it for its history. For its knowledge of history. You think about the meaning of each word, and where that word came from."

Så slutter han sin lille tale med en noe uortodoks tanke rundt leselyst:

"...but you should also read and draw because really good books and cartoons give you a boner."

Dette er en ungdomsbok, og den er forholdsvis lettlest. Jeg vil anbefale deg å lese den, hvis du da ikke er blotet for humor og selvironi. Er du det, vil du antageligvis slite litt med boken.  For meg, så var språket helt perfekt. Skulle jeg skrevet en bok, så hadde dette vært min skrivestil og det som ville vært naturlig for meg. Det er en grunn til at kåseri ble min favorittsjanger på skolen! Denne boken gled rett inn på favorittboklisten min, og det som gjorde det ekstra bra, er at dette var en pensumbok til engelskstudiene mine.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (8. opplag), først utgitt i 2007

Forlag: Andersen Press Ltd.

Sideantall: 230 sider (pocket)

ISBN:978-1-84270-844-6

Kilder: Kjøpt, pensum

Leseplaner uke 36

Endelig hjemme etter en herlig tur i skogen. En og en halv time i regnvær med en overlykkelig dalmatiner som har løpt som en gal gjennom alle vanndammene hun kunne finne, så vannet har sprutet til alle kanter. Det er ren nytelse og inspirerer til å sette av noen timer til å lese når man kommer hjem.

Forrige uke ble en usedvanlig god leseuke for min del, og jeg er stolt over at jeg har rukket å ha lest så mange bøker, og det bare i løpet av den første halvdelen av uken! For jeg har kun lest to kapitler i boken jeg holder på med nå side torsdag...

Leste bøker forrige uke
Under the Greenwood Tree av Thomas Hardy
Skellig av David Almond
The Absolutley True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman
Hush Hush av Becca Fitzpatrick

Nye favoritter!
The Absolutley True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman














Anmeldelser skrevet
Skellig av David Almond 5/6
Hush Hush av Becca Fitzpatrick 2/6
Under the Greenwood Tree av Thomas Hardy 4/6



Leser nå
Drømmehjerte av Cecilia Samartin


Skal lese denne uken
Tordengudens sønn av Arto Paaslinna
Divided City av Theresa Breslin
How I Live Now av Meg Rossof

Kjøpt
Tordengudens sønn av Arto Paasilinna
How I Live Now av Meg Rossof (pensum)
Divided City av Theresa Breslin (pensum)
Fryktens tidenvann (Vampirater #2) av Justin Somper

Lagt til på ønskelisten
Havets Demoner (Vampirater #1) av Justin Somper
Death of a Salesman av Arthur Miller
The Bully av Paul Langan
On the Road av Jack Kerouac
Holes av Louis Sachar
Uglies av Scott Westerfield
SVK av Roald Dahl
Hodejegerne av Jo Nesbø
Lucifers Evangelium av Tom Egeland

Ha en fortsatt god leseuke!

En smakebit på søndag: "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin

Jeg har akkurat begynt på min første Samartin-bok, "et must for alle som liker å lese" har jeg til stadighet hørt fra min mor (eller, aknskje ikke i de ordelag, men endel andre varianter), så nå er jeg spent på hva jeg synes. Har så vidt begynt på kapittel to, har derfor ikke gjort meg opp noen mening enda.

Det var et mysterium for meg at nonnene på skolen El Angel de la Guardia kunne gå uten å lage en lyd. En av de kunne komme snikende bak deg, og du ville ikke vite det før det var for sent. Ikke at vi hadde stort å skjule; det var ikke mye trøbbel å komme i, unntatt når de eldre jentene av og til ble tatt med leppestift. Søstrene fulgte henne på toalettet for å vaske ansiktet hennes, og det virket alltid som om hun var rødere enn leppestiften sin en hel uke. Det var så langt syndigheten vår rakk.

s. 22

Hvis du ønsker å finne mer ut om denne utfordringen, eller lese flere smakebiter, ta en tur innom bloggen til Ladybug. Ha en fortsatt god helg!

Bokanmeldelse: "Under the Greenwood Tree" av Thomas Hardy

Når man har boken Borgemesteren av Thomas Hardy som en av sine favoritter og elsket BBC-filmatiseringen av Under the Greenwood Tree av nevnte forfatter, så var dette en bok jeg selvfølgelig måtte lese. Den vakre kjærlighetshistorien mellom den kjekke gutten Dick Dewey og lærerinnen Facny Day, og med et ekte og kronglete 1800-talls komplikajsonfyllt forelske som grunnlag, en romantisk feelgood klassiker, med andre ord ... eller?

Dette er egentlig to historier i ett. Den ene er om kirkekoret i Mellstock som blir erstattet av et orgel, og så er det unggutten Dicks nesegruse forelskesle i Fancy Day, som selvsagt står over han i stand. Vi får et godt innblikk i liver på den tiden, noe som var forfatterens mening bak boken.

Det var litt tungt å lese dette. Boken er slikt den originalt ble skrevet i 1871, med skikkelige engelske dialekter som noen ganger gjør at du sitter der og undrer deg over hva du leser. Heldigvis står det endel ord forklart bak i boken, men det tar selvsagt litt ekstra tid å bla opp hver gang (noe jeg ikke alltid gjorde heller). Det var lett å miste tråden, og plutselig hadde jeg lest samme side to ganger uten å helt ense at jeg faktisk hadde lest det før. Når man så hele tiden blir forstyrret, så ble den gode leseflyten vanskelig å finne. Derfor tok det meg vel 1 1/2 uke å fullføre en forholdsvis tynn bok (med mange ord presset inn på disse få sidene). Men, for det er et stort men her! For selv om jeg sa at det til tider var tungt å lese, var det samtidig vakkert skrevet! Språket til Hardy er bare helt nydelig. Han har noen beskrivelser som er helt utenom noe av det jeg har lest tidligere (han var opprinnelig poet, så det forklarer litt). Her er noen eksempler:

Først, en standard samtale mellom bygdefolket (nei, det er ikke skrivefeil der). Jeg fant selvsagt ikke de vanskeligste setningene akkurat nå, men du ser:kanskje hva jeg mener. når jeg sier at det kan være litt tungt å lese enkelte ganger? Det ikke en bok for urutinerte engelsk-lesere, dette her.

"If any girls should turn after their father 'twill be a bad look-out for 'em, poor things! None of my family were sich vulgar sweaters, not one of 'em. But, Lord-a-mercy, the Dewys! I don't know how ever I cam' into such a family!"

Selv om jeg skrev at jeg var skuffet over den manglende kjærlighetshistorien jeg forventet, så er det litt selvsagt, helt i begynnelsen, som beskrives veldig flott:

Good luck attended Dick's love-passes during the meal. He sat next to Fancy, and had the thrilling pleasure of using permanentrly a glass which had been taken by Fancy in mistake; of letting the outer edge of the sole of his boot touch the lower verge of her skirt; and to add to these delights the cat, which had lain unobserved in her lap for several minutes, crept across into his own, touching him with fur that had touched her hand a moment before.

Her beskriver Hardy utseende til Fancy på en nydelig måte:

Her dark eyes - arched by brows of so keen, slender, and soft a curve, that they resembled nothing so much as two slurs in music - showed primarily a bright sparkle each. This was softened by a frequent thoughtfulness, yet not so frequent as to do away, for more than a few minutes at a time, yet with a certain coquettishness; which in its turn was never so decided as to banish honesty. Her lips imitated her brows in their clearly-cut outline and softness of bend; and her nose was well shaped - which is saying a great deal, when it is remembered that there are a hundred of pretty mouths and eyes for one pretty nose.

Og tilslutt, så må jeg få med denne herlige beskrivelsen av Dick som allerede har ventet en time mens Fancy får sydd om kjolen sin. Det er vel ingen tvil om at fyren kjeder seg?

The clock struck four. Dick fidgeted about, yawned privately; counted the knots on the table, yawned publicly; counted the flies on the ceiling, yawned horribly, went into the kitchen and scullery, and so thoroughly studied the principle upon which the pump was constructed that he could have delivered a lecture on the subject.

Les også min smakebit på en søndag.

Jeg kjente som sagt filmen fra før, og jeg vil påstå at jeg likte den bedre. Jeg likte ikke Fancy i boken, hun var veldig overfladisk og til tider falsk... Fancy i filmen var heller aldri min store favoritt, men hun overgår bokversjonen i stor grad. Koret som jo skulle være endel av historien var det mye om med en gang, men så ble det liksom ikke så mye mer. Det hadde det klart å få til mye bedre i filmen (boken hadde opprinnelig navnet Mellstock Quire...). Kjærlighetshistorien ble heller aldri særlig intens i boken, den ble derimot meget god i filmen....  Så med andre ord, for en gangs skyld var filmen best. Her har de tydeligvis tatt tak i potensialet og fått til en gjennomført og søt film.

Boken vet jeg ikke helt hva jeg vil gi i terningkast. Skuffelsen over forskjellen film/bok ble for stor, så det fikk mye mer fokus i hodet mitt, enn selve leseopplevelsen min... Etter å ha lest boken, måtte jeg se filmen hele to ganger, bare for å komme over skuffelsen og få min dose romanse som jeg forventet da jeg plukket opp boken (her begynte også hele lesingen feil, når det gjelder forventninger, jeg trengte litt 1800-talls romantikk). Så det jeg lar terningen min ligge denne gangen, men den ligger vel og vipper rundt en firer i skuffen min, tror jeg... Kjenner du ikke til historien, les boken først! Kan hende du liker den veldig godt skal du se, uten noen forventninger.På Goodreads kan du jo lese hva andre har skrevet om den.

Tørre fakta:

Utgitt: 2004 (første gang 1872)

Forlag: Wordsworth Classics

Sideantall:  157 (pocket)

ISBN:978-1-85326-227-2

Kilder: Kjøpt

Bokanmeldelse: Hush hush av Becca Fitzgpatrick

Dette er en bok jeg har lest flere gode anmeldelser av og den har lenge stått på ønskelisten min. Det har ikke vært lett å se den ligge i bokhyllen min i over en uke uten å kunne begynne å lese, bare fordi det var endel ande bøker jeg måtte bli ferdig med først. Og så var det dét med fallhøyde og forventninger og slikt da...

For Nora Grey, romance was not part of the plan. She's never been particularly attracted to the boys at her school, no matter how much her best friend, Vee, pushes them at her...until Patch comes along.
With his easy smile and eyes that seem to see inside her, Nora is drawn to him against her better judgment, but after a series of terrifying encounters, Nora's not sure whom to trust. Patch seems to be everywhere she is, and to know more about her than her closest friends. She can't decide whether she should fall into his arms or run and hide. And when she tries to seek some answers, she finds herself near a truth that is far more unsettling than anything Patch makes her feel.
For Nora is right in the middle of an ancient battle between the immortal and those that have fallen - and when it comes to choosing sides, the wrong choice will cost her life.

Denne boken lover alt. Romantikk, mystikk og spenning, akkurat som en har lest så mang en gang før, men er villig til å la seg forføre av nok en gang. Den mytiske fremmede, den sterke tiltrekningen, faren som truer og det mystiske man ikke helt kan sette fingeren på før man endelig finner løsningen. I går satt jeg meg ned for å la meg bli forført, i dag sitter jeg igjen med et tungt sukk og føler meg sikkert like fallen som disse falne englene...

For dette var en skuffelse fra ende til annen... Hvor skal jeg begynne? Eller skal jeg bare holde kjeft og bare mumle blæ. Du har den kjekke og skikkelig skremmende labpartneren som du plutselig sitter ved siden av i biologi (høres ikke tilfeldigvis kjent ut)? Nora liker ham egentlig ikke, men så klarer hun ikke å motstå han lenger. Den mystiske tiltrekningen slår til, men for meg så ble dette gangen bare mystisk. Hvis en jente er så lettlurt og så ute av kontroll over sine følelser som Nora, så værsågod. For Patch har da strengt tatt ikke noen kvaliteter som forklarer forelskelsen? Utenom et sjeldent smil og et pent tryne? Skulle gjerne sagt mye mer, men da blir det fort avsløringer her, men det er mange grunner til at de fleste jenter burde ha snudd ryggen til og løpt. Jeg klarer aldri å tro på tiltrekningen og forholdet mellom Nora og Patch, den treffer meg aldri og forblir ord på et papir.

Det andre problemet her er at Nora opplever endel skremmende ting. Men forfatteren får aldri frem spenningen og redselen som burde være her og gitt boken den nerven den mangler. Og nok en gang møter man en heltinne som opplever skumle, uforklarlige ting som jeg vet hadde skremt livskiten av meg, og så vandrer hun rundt i mørke bakgater, løper inn steder der fienden er, uten å ha ressurser til å takle situasjonen. Denne gangen gadd jeg ikke en gang å engasjere meg og rope ut: "Er du helt dum, du må jo ikke det!" Det ble bare et vagt "tulling" fra min side.

Og så var det bestevenninnen, Vee... Hvor skal man begynne? Irriterende? Mindre smart? Ja, hun har alle disse trekkene, og hun er en god klamp om foten og en irriterende stemme gjennom hele boken... Kunne klart meg fint uten Vee og hennes påfunn for å si det mildt.

Til sist, selve historien. Ikke noe jeg ikke har hørt før, ekstremt små overraskelser og litt potensiale som ikke ble utnyttet. Det holder ikke å slenge inn en halvsmart heltinne, noen kjekke gutter, et mysterie (som strengt tatt er avslørt allerede på coveret) og noen skumle ting som lusker i skyggene og tro at det skal bli en bra bok. I mine øyne kom dette til altfor kort. Jeg har prøvd å unnskylde meg med at jeg kanskje ikke var i humør for denne boken, men for å være helt ærlig, så var jeg jo egentlig det. Det eneste positive jeg klarer å finne akkurat nå, er at den gikk fort å lese...

Andre bokbloggere har likt boken mye mer enn meg, så at du liker den godt skal du ikke se bort ifra.
Marias bokblogg
Chatrines Fantasider
Rufsetufsa
Siljes Skriblerier
Lesehesten fra Sørlandet

På Goodreads derimot, finner jeg flere som er enige med meg heldigvis, sånn at jeg ikke helt føler meg helt som en særing mener jeg...

Tørre fakta:

Utgitt: 2009

Forlag: Simon and Schuster UK Ltd

Sideantall: 391 sider (pocket)

ISBN:978-1-84738-696-0

Kilder: Kjøpt

Bokanmeldelse: "Skellig" av David Almond

Vinner av Carnegie Medal og The Whitbread Children's Book of the Year.

Det er titler barne- og ungdomsboken Skellig av David Almond kan smykke seg med. I følge Nick Hornby er dette "one of the best novels published in the last decade" (dvs. 90-talet). Dette må jo bli bra!

Michael steps into the crumbling garage. What is this thing beneath the spiders' webs and dead flies? A human being, or a strange kind of beast never seen before? The only person Michael can confide in is Mina. Together, they carry the creature out into the light, and Michael's world changes for ever...

Dette er en lettlest bok, med god størrelse på bokstavene og korte kapitler. De korteste kapitlene består av hele to(!) sider, de andre er ikke så mye lengre. Den er på engelsk, men språket er såpass lett at dette er en bok som er super for deg som ønsker å lese bøker på engelsk og trenger litt trening. Jeg brukte ikke mange timene på å fullføre boken.

Jeg leste denne boken siden den er pensum i engelskstudiene mine hvor den første modulen er young adult books. Jeg tror denne boken nok treffer de yngste ungdommene best, i forhold til den enkelt oppbygde historien og språket.Men selv om språket er forholdsvis enkelt, er det et vakkert språk og en vakker og sterk historie. Michaels lillesøster er født for tidlig og er er mye inn og ut av sykehuset. En morgen spør Michael moren  om hva skulderbladene er til:

   "They say that shoulder blades are were your wings were when you were an angel," she said. "They say they're where your wings will grow again one day."
   "It's just a story, though," I said. "A faity tale for little kids. Isn't it?"
   "Who knows? But maybe one day we all had wings and one day we'll all have wings again."
   "D'you think the baby had wings?"
  "Oh I'm sure that one had wings. Just take one look at her. Sometimes I think she never quite left Heaven and never quite made it all the way here to Earth.
   She sniiled, but there were tears in her eyes.
   "Maybe that's why she has such trouble staying here," she said.

Jeg synes dette er en nydelig tanke, en av mange i boken... Det er så mye som kan sies om boken, og så mye jeg ikke vil avsløre. Som voksen kjenner jeg meg godt igjen i foreldrenes reaksjoner i stressede situasjoner samtidig som jeg lett ser det samme fra barnas side. Man får ikke alle svarene servert,man må tenke og fundere selv etterpå, og det gjør ingen ting om kanskje ikke får vite alt. Det blir ikke en roman hvor man irritert blir sittende igjen etterpå og lure på hva som egentlig skjedde. David Almond klarer på en god måte skrive slik at enkelte spørsmål fortsatt er åpne.

Jeg gir boken en terningkast 5, utifra målgruppe, skrivestil og innhold. Dette er absolutt en god barne- og ungdsombok med en original handling og et behagelig tempo.

Tørre fakta:

Utgitt: 2009 (første gang 1998)

Forlag: Hodder Childrens Books

Sideantall: 170 sider (pocket)

ISBN:978-0-340-94495-0

Kilder: Pensum

Favorittbok fra A-Å: #W

I denne ukens "favorittbok fra A-Å" er det ikke plas til noen andre bøker enn opphavsmann til navnet på bloggen min.For flere tips om gode bøker, ta en tur innom Anettes bokboble.

The Wizard of Oz av Frank L. Baum

Det er noe magisk med denne historien, et håp om at man skal kunne endre seg ved hjelp av en trollmann, men så viser det seg at alt ligger inne i deg selv når du først må ta det frem. Mot, en god hjerne og et varmt hjerte.

Jeg har sett filmen flere ganger, så jeg var spent da jeg måtte lese boken i forbindelse med engelskstudier for et par år siden. Og jeg elsket historien fra første stund. Jeg gjenfortalte historien, til min datter som da var 5 år gammel, og hun elsket den. Tinnmannen og den feige løven, hunden Totto, Dorothy og fugleskremslet, for ikke å glemme de gode og de slemme heksene... Hun var helt med og ville at jeg skulle fortelle henne deler av historien om igjen og om igjen. Da jeg fant pensko som lignet de i historien, klikket hun med hælene og kom med det ene trylleformularet etter det nadre. Selvsagt virket de alle.

Her er en meget kjent sang fra filmen, fremført av den ungen Judy Garland.