The Witch of the North: Lydbokanmeldelse: Jeg kan se i mørket av Karin Fossum

mandag 17. oktober 2011

Lydbokanmeldelse: Jeg kan se i mørket av Karin Fossum

Denne lydboken var egentlig et tilfelle av glemt avbestilling fra bokklubb, men siden jeg allerede hadde litt lyst til å lese boken, fikk det stå til tenkte jeg. Så i et par minutter over syv timer langs norske landeveier, har jeg lyttet på Karin Fossums nye bok, min første Fossum-bok noensinne.

Den ensomme Riktor har i mange år vært ansatt på Løkkas sykehjem. Tilsynelatende en vanlig mann, stillfarende og høflig. Men når sjansen byr seg, lugger han pasientene i håret og heller medisinen deres i do; han er sykepleieren fra helvete. Riktor blir venn med den sterkt alkoholiserte Arnfinn, men en dag ser han Arnfinn forsyne seg av lommeboken sin, og slår ham resolutt i hjel med en hammer.Romanen skildrer en mann som uten skrupler følger sine laveste instinkter, en mann som føler seg ufeilbarlig.

Noe av det aller viktigste når det gjelder lydbøker, er leseren. Hvordan formidler denne historien og karakterene? For å være helt ærlig, slet jeg en hel del her. Boken leses av Kim Haugen, og jeg må innrømme at han ble for snill for meg! Sist gang jeg hørte han på lydbok, var Pilgrimsreisen av Paulo Coelho, og denne karakteren hang litt igjen i hodet mitt. En karakter som ikke har noen likehetspunkter overhode med Riktor i Jeg kan se i mørket. Utover dette gjør Kim Haugen en god jobb, og stemmen til alkoholikeren Arnfinn er meget bra!

Selve historien hadde jeg på en måte høyere forventning til, selv om jeg hadde hørt en del negativ kritikk av boken. Magefølelsen lurte meg rett og slett denne gangen. Jeg følte at jeg var lovet et dypdykk ned i menneskets innerste og mørkeste sider (ref. "Når Karin Fossum skriver, begir hun seg inn i menneskesjelens mørkeste dyp. Her er hun i sitt ess." VG) , og selv om Riktor virkelig ikke er en trivelig kar, så tok jeg meg i å håpe at han kom seg unna politiet på slutten! Men, var det selve historien, eller var det "den snille" Kim Haugen sin skyld? Eller er boken rett og slett oversolgt fordi den er skrevet av en kjent forfatter? Jeg vet ikke.

Jeg synes ofte det er et litt kinkig dilemma når jeg ikke leser boken selv, og kanskje innimellom blir distrahert av dumme sjåfører og annet som oppstår når man er ute og kjører bil.. Det for mange andre faktorer som påvirker inntrykket mitt enn kun selve historien, og derfor anmelder aldri jeg ikke selve boken, men lydboken. Når det er sagt, sitter igjen med inntrykket av å ikke ha lest en stor roman som vil følge meg resten av livet! Ikke er det en bok jeg med hånden på hjertet kan anbefale og måtte si at den boken må du lese! Den var grei nok, og fylte mitt liv i noen timer. Historien virker gjennomført og uten løse tråder, men ga meg ikke mer enn det. Jeg skulle ønske jeg ble mer rystet over det jeg leste rett og slett!