Jeg har over lengre tid lest Indias datter av amerikansk-indiske Shilpi Somaya Gowda. Dette er hennes debut. Det har tatt lang tid, mest fordi det har vært min lunsj- og ventebok. Med korte kapitler har den passet perfekt til å lese innimellom, når man har noen korte stunder ledig.
I Indias datter møter man først Kavita. Hun lever i et fattig India i 1980, hvor døtre ikke lønner seg og derfor ikke har noen verdi. Da hun føder sitt første barn, får hun ikke beholde det. Mannen tar den lille jenta fra henne og selv om det aldri ble sagt, vet Kavita at datteren aldri fikk leve. Kort tid etterpå bli hun igjen gravid, og nok en gang føder Kavita en jente. I sin store fortvilelse går hun og søsteren til Mumbai med barnet og leverer det til et barnehjem. Der adopterer det barnløse ekteparet Sommer og Krishnan jenta. De bor i USA, Sommer er amerikansk og Krishnan er opprinnelig fra Mumbai. Boken følger så disse parene, frem til datteren, Asha blir voksen. Deretter kommer hun også inn i historien.
Denne boken forteller først og fremst om identitet. Hvem er man, i forhold til familie og kultur? Hvem er man når man har foreldre man aldri har møtt, fra et annet land? Kan man elske et barn som egentlig ikke er sitt eget, nok? Hvordan skal man takle ting som er veldig anderledes enn det man kjenner? Dette er spørsmål som tas opp i boken. Sommer sliter med det indiske i hennes liv og velger å utestenge det helt. Krishnans familie sliter med hans amerikanske hustru. Asha trekkes mot det indiske i seg. Til slutt konkluderes det med at man skal sette pris på de menneskene man har rundt seg, på tross av forskjeller, at man kan alltid kan drømme om perfekte luftslott, men at det kanskje er bedre å se hva man har foran seg i realiteten.
Her kan du høre forfatterens motivasjon for å skrive boken.
Boken har en fin fortelling å fortelle. Jeg har blitt fortalt at den er veldig autentisk i forhold til hvordan det er i India, selv om den ikke graver veldig dypt ned i materien. Da forteller den heller en historie om takknemligheten for det man faktisk har, selv om man bor i slummen. Selv synes jeg at det er mye mer potensiale i denne boken. De korte kapitlene gir oss mange små bruddstykker, og utelater muligheten til å virkelig komme under huden på karakterene. Det var ikke noe som drev meg til å plukke den opp og lese den videre. Det var helt greit å lese et kapitler mens jeg spiste på jobben, og det var det.
Boken veksler endel mellom presens og preteritum på en måte som fungerer dårlig, noe jeg finner veldig frustrerende og forvirrende. Språket ender opp med å bli hakkete og jeg klarer ikke å finne en skikkelig god flyt i lesingen.
Hun tryglet Rupa om å ta henne med, til tross for farene det medførte. Selv om de overlever reisen og byen, må de møte ektemennenes raseri når de kommer tilbake.
For meg så skurrer denne setningen veldig. Ville det ikke vært mer naturlig at det sto: Hun trygler Rupa om å ta henne med, til tross for farene det medfører? Slik er store deler av boken, og jeg stopper opp for å lese setninger igjen, noe som er irriterende. Kanskje er det bare meg som har problemer med det, jeg vet ikke.
En annen ting med språket, er alle de indiske ordene. Selv om jeg skjønte det meste, så vil jeg så gjerne vite hva det står! Da er det
bahot irriterende å finne ut når man er ferdig med boken, at det finnes en indisk ordbok helt bakerst... (for den som ikke er stø på indisk, så betyr altså
bahot veldig).
Det er alltid spennende med bøker som er litt midt på treet. Hvordan slutter den, er alltid mitt store spørsmål. Vil slutten dra ned eller opp boken? Konklusjonen min her er som følger: Slutten var perfekt. Det var stor fare for tårevåte klisjeer og o' så fantastiske hendelser. Heldigvis sluttet den vakkert, realistisk, tårevått og allikevel fantastisk. Slutten får meg til å huske boken, den fylte meg med varme i hjertet og rundet hele historien av på en perfekt måte.
Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Juritzen forlag
Oversetter: Sidsel Melbye
Sideantall: 376 sider (innbundet)
Originaltittel: Secret Daughter
ISBN:978-82-8205-139-2
Kilder: Kjøpt
Handling lagt til: Mumbai og San Francisco
