Lesesirkel, hurra!

Denne morgenen våknet jeg, veldig lite uthvilt, og tenkte at jeg ville starte en lesesirkel! Jeg vet ikke hvorfor det var det første jeg tenkte på, siden jeg hele morgenen hadde strevd meg gjennom et veldig slitsomt skiskytterløp med stor snømangel og dårlig løypemerking. Men, iallefall, jeg ville starte en lesesirkel. Tanken svirret rundt i hjernen min hele dagen, og fant ut at når huset roet seg og barn sov, så ville jeg sjekke ut saken litt nærmere. Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke har tenkt tanken før, men det har aldri vært noen seriøs eller alvorlig tanke.

Etter å ha googlet litt, tok jeg mot til meg og gikk gjennom vennelisten min på Facebook. Hvem skulle jeg tørre og be? Var det i det hele tatt noen som hadde tid eller gadd noe slikt? Pessimisten satt bak i hjernen min og kvernet ut negative tanker. Jeg er vant til å dra i gang ting som er tungrodd, og hvor man ender opp med mer eller mindre null resultater (ja, hundefolk, det er dere jeg tenker på her!). Men det var da ingen grunn til å tenke negativt! For noe tull av meg. Vips så var det tre meget entusiastiske mennesker som hadde meldt interesse. Med andre ord, jeg har fått min lesesirkel! Hurra! Med smileys og utropstegn ble de med, og det er fortsatt mange som ikke har sett invitasjonen min ennå.

Dette er nok en ting som varmer et leserhjerte! Så da skal jeg legge meg, tenke på bøker og leseglade mennesker og forhåpentligvis ikke gå noe mer på ski i natt.