Bokanmeldelse: "Til salgs: Mariana, 15 år!" av Iana Matei

Her i Norge har vi hørt om menneskehandel og trafficking, men det er ikke noe som spiller så stor rolle i vårt daglige liv. Derfor er det lett å snu det blinde øye til, og tenke at det ikke er noe som gjelder oss.

Boken Til salgs: Mariana, 15 år, er skrevet av Iana Matei, og er en sann historie. Iana Matei er en tøff kvinne som til nå har hjulpet 420 unge jenter i Romania til et nytt liv, etter at de har blitt tidligere har vært solgt som sex-slaver av skruppelløse menneskehandlere. Matei var tidligere en rumensk aktivist som ble nødt til å flykte etter en større demonstrasjon mot kommunismen i Romania, og hun og sønnen endte opp i Australia. Der utdannet hun seg som psykolog. I forbindelse med avsluttende eksamen, fikk hun øynene opp for gatebarna i byen Perth, og etter et besøk hos moren i hjemlandet, fant hun ut at det var et stort problem også i Romania. Et problem som ingen egentlig ville snakke om. Hun reiste hjem og fortsatte sitt arbeid med gatebarn der, og i den forbindelse kom hun for første gang i kontakt med tre jenter som påsto de var solgt som slaver i utlandet. Etter den dagen var det ingen vei tilbake for Matei, og hun har viet store deler av livet sitt til å redde flest mulig jenter fra dette helvete. For arbeidet sitt er hun blant annet kåret til European Woman of the Year av Reader’s Digest (Det Beste) og Hero of the Year av US State Department.

Etter at Ceauşescu falt i 1990, har menneskehandel blitt til et alvorlig problem i Romania. Det er grovt regnet mellom 800 000 til 2,4 mill. ofre for menneskehandel på verdensbasis, ca. 300 000 av disse kommer fra Øst-Europa. Romania er det landet som i dag eksporterer flest prostituerte til EU. Det høres kanskje litt brutalt og upersonlig ut når en sier det på den måten, som om det er snakk om gjenstander, men i menneskehandlernes øyne er det akkurat det som er tilfelle. Jentene er deres varer som de skal tjene penger på. Fremgangsmåten er som regel den samme. Unge jenter drømmer gjerne om å arbeide i utlandet, og spesielt når de kommer fra trange kår er lovnaden om å tjene penger veldig fristende. Det er her snakk om jenter helt ned i 13-års alder. Mange ganger kommer tilbudet fra bekjente, så de sier som regel ja og gleder seg til å dra. Så fort de har kommet frem, blir de tatt fra passet og henvist til arbeidsplassen, som kan være en parkeringsplass eller nattklubb. Nekter de, blir de banket opp og truet. Noen opplever gruppevoldtekt, trussel om å bli drept og lignende grusomheter. Det er ikke grenser for hvor forferdelige enkelte kan være mot disse jentene, og innimellom blir noen jenter drept. Da helst foran andre jenter, for å sette et eksempel. Kan du fortsatt klare å vende deg vekk fra dette?

Selv kjenner jeg at hjernen min har mest lyst til å stenge av denne virkeligheten, at den ikke har lyst til å ta innover seg og tenke altfor mye over hvordan livet til disse jentene faktisk har vært. Selv om det ikke beskrives med store og dramatiske ord hva de har vært igjennom, så er det allikevel nesten for smertefullt til å skulle la dette synke helt inn. Dette er jenter som kanskje har begynt å tenke på kjærester, og at den første gangen de skal ha sex skal være noe spesielt. Og før de vet ordet av det må de ligge med opp til 10 menn om dagen og antageligvis ikke bare bli ødelagt psykisk, men også fysisk, for resten av deres liv.

Jeg føler at boken har mye viktig å si til oss, her vi sitter trygt hjemme på berget vårt. Boken forteller om en hard verden som ikke bryr seg noe om menneskeverd, og hvor penger er det eneste som teller. Dette er en bok du bør ha lest, for du får et innblikk i hvor vanskelig det kan være for de som jobber med dette, slik som Iana Matei gjør. Hun må hele tiden kjempe mot håpløst byråkrati, korrupte dommere og politi. Hun har hele tiden trusselen fra menneskehandlere hengende over skulderen sin, samtidig som hun må jobbe med å få tenåringsjenter på rett kjøl. Jenter som ofte er helt ødelagte, ikke bare for de grusomme opplevelsene de har opplevd som prostituerte, men mange av jentene har også problemer fra tidligere.
Boken handler mest om selve arbeidet til Matei, og ikke så mye om det som faktisk skjer med jentene. Hun sier selv at hun ikke liker tittermentaliteten som enkelte journalister driver med når de skal dekke temaet, og at de ofte gjør vondt verre for jentene når de skal fortelle om menneskehandel og det grusomme som foregår. Derfor tror jeg at hun heller velger å bruke mer tid på å fortelle om det arbeidet hun gjør på senteret sitt og hvor vanskelig det er for jentene å komme seg tilbake til et normalt liv.

Jeg synes det er vanskelig å kritisere en slik bok, den er så viktig. Og som det står på framsiden: ”Iana Matei anser seg ikke som en forfatter. Hun er bare mor – for mer enn 400 unge jenter hun har reddet for helvete” (Aftenposten). Dette er noe som gjenspeiles tydelig i teksten. Engasjementet oser fra sidene, du kjenner at dette brenner hun for. Teksten minner meg litt om når jeg har skrevet noe jeg mener mye om, men ikke organisert det jeg har skrevet. Det har bare kommet fra hjertet. Dermed blir det lett litt avsporinger, en god del gjentagelser og altfor få avsnitt. Men tar man boken for det den er, en ærlig fortelling om et stort problem om noe som eksisterer rundt oss over alt, så bør man ikke la dette hindre deg i å lese boken!

Denne anmeldelsen er skrevet for Sandefjords Blad.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Pantagruel Forlag AS

Oversetter: Anne Elligers (fra fransk)

Sideantall: 272 (innbundet)

Originaltittel: À vendre: Mariana, 15 ans (2010)

ISBN: 978-82-7900-456-1

Kilder: Sandefjords blad, anmeldereksemplar.