Bokanmeldelse: "Hvite netter" av Ann Cleeves

I våres lånte min søster meg denne boken, og endelig fikk jeg begynt på den. Det passet bra med en krim som ikke var altfor stor og tykk kjente jeg, og da så dette ut som et passende objekt.

Mannen henger i en kraftig renneløkke festet til takbjelken. Da Jimmy Perez går nærmere, ser han at den døde har en klovnemaske med et stort smil over ansiktet. Et usannsynlig selvmord.

Politietterforsker Jimmy Perez gjenkjenner mannen fra et tilfeldig møte dagen før. Da så han mannen stå og gråte foran et bilde på en kunstutstilling og Perez forsøkte å trå støttende til. Mannen hevdet han led av hukommelsestap; han visste ikke hvem han var eller hvor han kom fra. Og nå henger han død under taket i en redskapsbod.
Det er sommer og lyse netter på Shetland og turistene strømmer til øyriket. Mange ukjente mennesker kommer og går i det ellers så oversiktlige samfunnet. Perez er overbevist om at morderen er å finne blant beboerne for etterforskningen avslører dype hemmeligheter og tragedier. Men Perez finner ingen skyldige og han frykter at det kan skje flere drap om de ikke løser saken raskt. 

Dette er tatt fra baksiden av boken, og nok en gang stusser jeg over at det som er skrevet der ikke alltid stemmer 100% med selve historien inni.  Kan ikke si at jeg på noe tidspunkt la merke til en bekymring for at flere skulle være drept, og det er ikke store avsløringene som kommer frem, før helt mot slutten. Men det er vel nok en gang et forsøk på å skru opp spenningen og forventningen til leseren, noe jeg synes er en dårlig idé. Heldigvis bet jeg meg ikke merke i det før helt på slutten, for det har tidligere ødelagt for leseropplevelsen.

Da jeg skulle til å starte på boken, fant jeg plutselig ut at dette var bok nr. 2 i en serie på fire. Jeg liker å starte fra begynnelsen av, men lot det stå til. I begynnelsen var jeg lit frustrert, jeg følte at jeg leste om personer jeg burde kjenne fra før. Men gradvis ble jeg veldig godt kjent med de allikevel, så det bød egentlig ikke på noen problemer. Betød det at det var mye repetisjoner fra forrige bok, eller at det var videreføring av personligheten deres og en utvikling? Det kan jeg ikke svare på, men kanskje andre som har lest bok nummer 1, Svart som ravnen, kan.

Og apropos Svart som ravnen. Denne boken vant i 2006 den høythengende Gold Dagger for årets beste kriminalroman. Hvor god fortsettelsen er, kan jeg jo heller ikke svare på. Jeg vurderer om jeg vil lese bok nummer 1, eller ikke. Jeg føler at det vil bli et skritt tilbake, siden jeg allerede vet i hvilken retning karakterene kommer til å gå. Men byr anledningen seg, så får vi jo se...

Så litt mer om selve boken. Dette var på en måte en behagelig krimbok, hvis man kan kalle den sjangeren behagelig? Men, i allefall, det jeg mener med det er at den har et avslappende tempo. Dette er ikke krim som oser av spenning, dramatikk og du bare MÅ lese videre fordi du MÅ vite hva som skjer. Men det betyr ikke at det er en dårlig bok. Jeg likte den ganske godt. Stemningen på Shetland kommer veldig godt frem, jeg følte at jeg ble kjent med øya på mange måter. Nå var det meningen at jeg skulle dra dit på ferie, og har gjort endel research rundt transport og selve øya (men så hadde min søte bil andre planer og forpurret planene). Derfor er det nok en viss gjenkjennelse, og jeg føler at hun har fanget det inntrykket som jeg satt med tidligere, godt i boken. Det er også en god veksling mellom de forskjellige karakterene, og en føler at man kjenner dem.

Når det kommer til selve løsningen, så er den helt uventet. Det jeg kanskje savnet litt, var noen hint som kanskje ikke sa hvem det var, men som man i ettertid kunne se tilbake og si 'aha'. Svaret kom så bardust på meg at jeg måte gå tilbake en side for å bli helt overbevist om at jeg hadde lest rett, og måten svaret ble presentert på ble litt for enkelt. Men allikevel skinner det gjennom at det er noe som ligger og lurer under overflaten i samfunnet, slik at det blir et driv fremover.

Som jeg nevnte, så hadde boken et behagelig tempo. Og i ettertid så sitter jeg med en følelse at av at jeg ikke har lest en krimbok, men en bok som inneholdt et mysterium ved siden av. Krim er ikke helt min sjanger, selv om jeg liker å lese det også. Med med skikkelig krim tenker jeg mer i samme gate som Hypnotisøren, hvor man hele tiden strever etter å finne svaret. Og når man får svaret, så har det ligget å lusket i bakgrunnen hele tiden, man har bare ikke vært i stand til å se det.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Vigmostad & Bjørke

Oversetter: Toril Hansen

Sideantall: 366 (Pocket)

Originaltittel: White Nights (2008)

ISBN: 978-82-419-0615-2