onsdag 3. august 2011

Bokanmeldelse: "Divergent" av Veronica Roth - før og etter 22. juli

Det er en spesiell årsak til at jeg er såpass sen med denne anmeldelsen... Jeg leste denne ferdig torsdag 21. juli, og hadde planer om å renskrive anmeldelsen dagen etter. Den fredagen vet jo alle hva som hendte, og følelsene etter å ha lest den ble helt anderledes. Derfor blir dette en litt spesiell anmeldelse, en før og etter 22. juli-bokanmeldelse...

21. juli:


Fikk du inntrykk av at dette er en spennende bok ved å se boktraileren? Ja, men da har du helt rett. Egentlig burde jeg ikke skrive dette før om en stund, når jeg har kommet ned på jorden. For øyeblikket er jeg fortsatt temmelig høy på adrenalin! Det er nå 45 minutter siden jeg ble ferdig, og jeg kunne gjerne lest Divergent en gang til, nå med en gang. Jeg blir sprø av å tenke at neste bok ikke kommer ut før mai 2012, og filmen er planlagt til 2015.... Ah! Abstinenser!

Skjønner dere, en slik følelse skal man få av en ny favorittbok. En følelse av at man har behov for å kun hyle ut at man har hatt en fantastisk opplevelse som alle andre også bør ha! En aldri så liten halleluja-stemning.

Ja, ja, jeg skal slutte med alt tullpreiket og lire av meg (i allefall forsøke) litt mer fornuft. Hvorfor likte jeg Divergent av Veronica Roth så mye? For det første så er det snakk en av mine favorittsjangere, dystopi. Her er det masse action og spenning, Roth skriver utrolig levende og intenst, spesielt kampscenene. Du blir godt kjent med karakterene og blir glad i dem (i allefall de som fortjener det). Og så har du romansen som Dødslekene manglet og som utgjør prikken over i'en. På Goodreads har faktisk boken fått et gjennomsnitt på hele 4,5 stjerner, noe som er veldig høyt.
In Beatrice Prior's dystopian Chicago, society is divided into five factions, each dedicated to the cultivation of a particular virtue—Candor (the honest), Abnegation (the selfless), Dauntless (the brave), Amity (the peaceful), and Erudite (the intelligent). On an appointed day of every year, all sixteen-year-olds must select the faction to which they will devote the rest of their lives. For Beatrice, the decision is between staying with her family and being who she really is—she can't have both. So she makes a choice that surprises everyone, including herself.

During the highly competitive initiation that follows, Beatrice renames herself Tris and struggles to determine who her friends really are—and where, exactly, a romance with a sometimes fascinating, sometimes infuriating boy fits into the life she's chosen. But Tris also has a secret, one she's kept hidden from everyone because she's been warned it can mean death. And as she discovers a growing conflict that threatens to unravel her seemingly perfect society, she also learns that her secret might help her save those she loves . . . or it might destroy her.
Noe mer tror jeg ikke jeg vil avsløre, men komme med en stor oppfordring: Har du ikke lest denne boken, så sett i gang! Liker du dystopi, likte du Dødslekene? Da vil du med stor sannsynlighet elske denne boken.
 

Etter 22. juli:
Der man sitter å ser på nyhetene, på ungdommene som må flykte fra en drapsmann som dreper alle rundt dem, så dør min lille halleluja-stemning.. Barn flykter mens deres bestevenner dør rundt dem, og det eneste de må fokusere på er å komme seg ut i live. Og her har jeg lest en bok, storøyd av spenning og fryd over noe av det samme! Jeg skal ikke avsløre mer, for ikke å ødelegge for dere som leser boken ved en senere anledning. For meg føles det absurd å "nyte" noe den ene dagen, som dagen etterpå utvikler seg til et rent helvete. Boken ble brått så veldig levende, og det vil ta litt tid før jeg kan lese noe lignende igjen. Jeg leste i en engelsk blogg den samme reaksjonen fra en som leste Dødslekene samtidig som skytingen på Utøya foregikk (jeg husker ikke hvilken i farta), og historien fikk plutselig en særdeles grusom og alvorlig vri. Jeg vil fortsatt anbefale alle som liker slike bøker om å lese den, men vent en stund! Bismaken kan fort bli litt i sterkeste laget akkurat nå...

Andres mening om boken


Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Katherine Tegen Books
Sideantall: 487 (innbundet)
ISBN: 978-0-06-202402-2

1 kommentar:

  1. Jeg gleder meg veldig til å lese denne boken, har den i bokhyllen min men jeg velger å følge din oppfordring. Tror det kan være lurt. Forresten veldig fin anmeldelse :)

    SvarSlett

Populære innlegg