lørdag 10. desember 2011

Bokanmeldelse: Berlinerpoplene av Anne B. Ragde

For en som har lest veldig lite av populære, norske forfattere, så var det på tide og starte opp med det jeg hadde i bokhyllen. Den første boken ble Berlinerpoplene, og jeg var veldig spent på om dette var noe for meg. Hvorfor jeg har en sånn aversjon mot å lese slike bøker, har jeg ingen anelse. Sikkert den samme som jeg har mot å lese alt som er populært hos den allmenne mann og kvinne. Antageligvis har jeg en fiks idé inne i hjernen min om at slike bøker bare er hauset opp, noen ganger har jeg rett, men ofte tar jeg veldig feil. Denne gangen tok jeg heldigvis feil.
Tre brødre samles for første gang på mange år ved morens dødsleie. Eldstemann Tor driver slektsgården, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og Erlend jobber som vindusdekoratør i København. De har ikke sett hverandre på mange år, og møtet blir skjebnesvangert for dem alle tre. Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde.
Bokkilden
Dette er ikke boken for deg som må ha masse handling og driv hele tiden, for det skjer strengt tatt ikke så mye på disse 314 sidene. Det som gjør denne boken så bra, er de detaljerte og hjemmekjære beskrivelsene. Man ser alt så tydelig for seg, ingenting er utelatt og man kjenner smaken av brødskiva, hører kaffen trakte og ser for seg møkka på gardinene. Det kunne fort bli for mye detaljer, men det synes jeg helt enkelt ikke det ble her. For meg som har gått på landbruksskole i min fortid, kjente igjen alt som foregikk i grisehuset til detalj, jeg kjente den lune varmen fra varmelampene, så for meg sekken med grisegodt og hørte grisene grynte og skrike, selv om jeg egentlig satt på et fly til København.

Den eneste kjennskapen jeg hadde til Berlinerpoplene, var serien jeg ikke så. Den virket så kjedelig og traust, så urnorsk som det går an å få blitt. Min søster kunne bekrefte at den var kjedelig, og det skjønner jeg hvis man skal lage en serie ut fra den første boken, som sagt; det skjer ikke så innmari mye. Du blir kjent med personene, man får innblikk i konfliktene, og man får avslørt noen hemligheter. Det er det eneste. Heldigvis fungerer det helt supert som en bok, og jeg ser frem til å lese de neste to bøkene om familien på Neshov.

Et utdrag fra NRK-serien



Utgitt: 2004
Forlag: Forlaget Oktober as
Sideantall: 314 sider (innbundet)
ISBN:  978-82-495-0272-1
Kilder: Kjøpt

2 kommentarer:

  1. Jeg ble også veldig positivt overrasket over boken i sin tid. Heldigvis ventet jeg med å begynne på den til Ragde hadde skrevet ferdig trilogien, slik at jeg kunne lese alle tre på rappen. Jeg tror det er allmenn enighet om at tredjeboken er dårligst, men det var den jeg likte aller best.

    SvarSlett
  2. Denne boka er så koselig!

    SvarSlett

Populære innlegg