Bokomtale: The Radleys av Matt Haig

The Radleys av Matt Haig er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese, etter å lest flere omtaler om den. Jeg innbilte meg at jeg kom til å bruke kort tid på den (som man ofte gjør med ungdomsbøker), men den er faktisk lenger enn man skulle tro. Så etter seks dagers lesning kan jeg endelig fortelle dere hva jeg synes om boken.

"If blood is the answer, you are asking the wrong question."
The Abstainer's Handbook (second edition), p. 101

Familien Radley lever i et strøkent, engelsk middelklasseområde. De kjører en helt standard bil, er kledd slik alle forventer av dem, Helen Radley er hjemmeværende mens Peter Radley er lege. Sammen har de to barn og holder jevnlig middagsselskaper og Helen er med i en lesesirkel. Alt høres ut som rene idyllen og det kan umulig være noe å sette fingeren på. Eller? Eldste sønnen Rowan blir mobbet på skolen. Han er blek, sliter med en hudsykdom som fører til bl.a. utslett og han må bruke solfaktor 60. Clara er veldig syk. Hun forsøker å være veganer, men det går ikke så bra. Hun er svak og kaster opp hele tiden.

Så en kveld rakner hele idyllen og ingenting kan bli som det en gang var. Brått og brutalt finner barna ut at foreldrene har hatt en stor hemmelighet, da Clara dreper en i klassen sin Det viser seg at de er langt ifra en normal familie. De er ikke en gang normale mennesker! De er vampyrer som forsøker å leve et liv som normale mennesker, uten blod og dreping. Vi følger familien i et par dager mens alt kollapser rundt dem og alle må finne ut hvem de egentlig er.

Dette er en litt anderledes vampyrhistorie som var forfriskende å lese midt oppe i alle vampyrkopiene som finnes der ute. Her er ingenting pyntet på, det er ikke en kjekkas som heltinnen dåner over, det er ingenting romantisk ved å drikke blod. denne boken er helt ærlig fra begynnelse til slutt. Det eneste som er litt merkelig, er at selv om jeg ikke har lest noe lignende, så fikk jeg mange ganger en følelse av deja vu. Det er bare vage blaff, og siden jeg ikke har notert dem ned kan jeg ikke en gang huske hva de var. Jeg får nok aldri vite hva det var tror jeg, men jeg kjenner jeg er nysgjerrig.

Selv om boken hadde mye nytt og jeg likte historien og familien Radley, så ble den nesten litt langtekkelig etterhvert. Det er endel dødtid som sikkert kunne vært fjernet med hell. I begynnelsen syntes jeg det var artig at Jimi Hendrix, Byron og en hel haug av andre kjente artister og kunstnere har vært vampyrer og at flere av de lever fortsatt og kun hadde faket sin død for å kunne leve videre med ny identitet. Men etterhvert ble det bare kjedelig med de endeløse oppramsingene og henvisningene til den ene og andre. Alle utdragene fra The Abstainer's Handbook, boken om hvordan du skal kunne leve uten å drikke blod, hoppet jeg etterhvert over. Jeg følte at de ikke var viktige for historien.

Dette er en bok alle som liker vampyrbøker bør lese. Som jeg nevnte over så var dette noe annet, en frisk pust. Jeg har hele tiden hatt inntrykk av at dette er en bok beregnet på de yngre, og lappen som var klistret utenpå utgaven jeg kjøpte, indikerte ovenfor meg at den passet for ganske unge lesere. Men vær klar over at det beskrives tarmer som henger ut og sexdetaljer. Nå skal ikke jeg si noe om hva som er passende, men det slo meg da jeg leste enkelte avsnitt at dette var da ikke en barnebok? Jeg ser at enkelte anbefaler den fra 16 år og oppover, og jeg tenker at det er mer passende. På norsk heter boken Det ligger i blodet.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Cannongate Books Ltd.

Sideantall: 343 sider (pocket)

ISBN: 978-1-84767-860-7

Kilder: Kjøpt

Andre bloggeres mening om boken:
I bokhylla
Christine leser
Flukten fra virkeligheten
Bokbloggen