Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men monsteret som kommer, ligner ikke på det som Conor har hatt mareritt om. Han har hatt det samme marerittet hver eneste natt siden moren begynte med behandling for kreft. Det monsteret som kommer sju minutter over tolv, er helt ulikt monsteret i drømmen. Det er gammelt, nesten forhistorisk, og det er rasende vilt. Det forteller at det ønsker seg noe av Conor. Det farligste av alt: sannheten.
Dette er definitivt en av mine favoritttegninger fra boken |
Det første jeg tenkte da jeg skulle begynne på boken, var at jeg kanskje kunne lese denne for min datter på syv år. Hun elsker monstre, grøss og skumle ting. Heldigvis så hadde jeg ikke tid til det, for dette er ikke en bok for så unge barn. Jeg vil påstå at den passer for barn fra 12 år og oppover. Dette er ikke en standard bok om monster og uhygge. Dette er en bok om det å miste noen man er glad i og kunne gi slipp på den personen. Dette er en bok som får deg til å gråte, den får deg til å føle deg så fortvilet og frustrert.
Hver natt kommer monsteret, syv minutter over midnatt. Det vil fortelle Connor tre historier og så må Connor fortelle én, sannheten. Den sannheten Connor ikke vil fortelle til noen. Om Marerittet. Connor sliter med å forstå hvorfor monsteret kommer og om det er virkelig eller bare en drøm. Samtidig er livet hans fylt av kaos. Familien forteller ikke hvor ille det står til med moren. Lærerne lar han være i fred, de spør han ikke om leksene, det er som om han er usynlig. Elevene på skolen overser han og skolens bøller plukker selvsagt ut Connor som sitt offer. Faren har giftet seg på nytt i Amerika og har i mine øyne sagt opp jobben som far, takket være en dramatisk og vanskelig hustru. Connor er alene med sine tanker og ansvaret for moren, helt til bestemoren kommer for å hjelpe. Connor er bare tretten år...
Jeg leste denne boken på et tidspunkt hvor det har vært litt vanskelig å fokusere på lesingen, det må jeg ærlig talt innrømme. Jeg har ikke helt klart å synke inn i en bok og være der med god samvittighet, det har hele tiden vært ting som har distrahert meg. Det har nok gjort at jeg ikke helt har klart å nyte hele historien fullt ut, for jeg har egentlig ingenting å utsette på den. Den er nydelig og sterkt skrevet, jeg gråt som bare det mot slutten, og som jeg har nevnt tidligere, tegningene er bare helt fantastiske. En flott bok om tap og døden, som selv vi voksne kan lære et og annet fra.
Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: John Grande
Illustrasjoner: Jim Kay
Sideantall: 114 sider (innbundet)
Originaltittel: A Monster Calls (2011)
ISBN:978-82-02-36602-5
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm______________________________________________________
Litt om forfatterne:
Patrick Ness (1971 - ) kommer opprinnelig fra USA, har selvsagt norske aner, men bor nå i London. Han har skrevet flere bøker tidligere, dystopi-trilogien Chaos Walking,
Siobhan Dowd (1960-2007) skrev fire flotte ungdomsromaner. Dessverre gikk hun bort så altfor tidlig på grunn av kreft, og hun rakk kun å gi ut to av bøkene før hun døde. Hun ble den første forfatteren noensinne til å motta den prestisjetunge Carnegie Medal etter sin død, i 2009. Da hun døde hadde hun skrevet ned persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning for denne boken, resten er skrevet av Patrick Ness. Tidligere har hun skrevet følgende bøker: The London Eye Mystery, Bog Child, A Swift Pure Cry og Solace of the Road.
Jim Kay bor i Edinburgh, Scotland, og har illustrert Monsteret kommer. Tegningene i boken inneholder alt fra biller til koblingsbrett for å skape interessante mønstre og teksturer. Han jobbet i arkivene til
Ble stresset på dine vegne her!:O
SvarSlettØnsker deg en mindre stressrelatert dag:)
Jeg liker at du er ærlig, med annmeldelsen din, =) Jeg sitter faktisk nå og leser ferdig, =)
SvarSlettBle endelig ferdig med min anmeldelse nå...
SlettHvis det er noen trøst så er du ikke alene.. med å ikke rekke og nå alt du har planlagt. For meg gikk februar virkelig i stå på lesefronten.. Det positive er imidlertid - det kan kun gå en vei, OPPOVER :)
SvarSlettTrekk phhhuuuusten dyyypt inn gjennom nesen, senk skuldrene og phhhuuuust ut igjen ;)