Lesesirkel 1001 Bøker: Trainspotting av Irvine Welsh

Jeg er med på Lines Biblioteks lesesirkel hvor vi hver måned leser en bok  fra listen 1001 bøker som bør leses før man dør.
Selv om jeg begynte tidlig og var ved godt mot, har jeg ikke rukket å bli ferdig med denne boken. Noe sier meg at jeg og Line er ca. like langt, utifra omtalen hennes... Det har rett og slett vært en elendig lesemåned, mai har vært fylt av alt mulig annet og veldig lite tid til å sette seg ned og lese bøker over lengre perioder enn et kapittel her og der. Men, selv om jeg ikke har fått lest så mye som jeg hadde tenkt, så har boken vært med meg på en aldri så liten tur!

På toget til Oslo

På togstasjonen i Frederikshavn, Danmark

Det danske landskapet farer forbi togvinduet.

Hirtshals...

Så bar turen til Tyskland pr. bil, hvor man kun fikk lest et kapittel til sammen på en uke, fordi den eneste fritiden man hadde endte opp med å havne i koma. Så har boken vært med på en kort tur til Gudbrandsdalen, men fikk ligge i fred i sekken siden lesetiden endte opp på en meget lokal pub...

Så da har man forsøkt å lese seg ferdig uten hell, for jeg var i lørdagsmodus i dag, og har ennå ikke klart å overbevise hjernen min om at det ikke er søndag i morgen! Pinsehelger er ikke for sarte sjeler...

Da jeg begynte på boken, var min første reaksjon: "Hva i h....?" Skal jeg virkelig klare å lese dette språket her? Hva i huleste er det som står skrevet???

The sweat was lashing oafay Sick Boy; he wis trembling. Ah wis jist sitting thair, focusing oan the telly, tryin no tae notice the cunt. He wis bringing mee doon. Ah tried tae keep ma attention oan the Jean-Calude Van Damme video.

Jeg så filmen for mange år siden, og det demret noe om Irland, Skottland eller ikke. Ikke står det noe om forfatter, boken eller andre ting som kunne gi meg en pekepinn på hva det var jeg leste. Tilslutt fant jeg ut at det var skotsk, og når jeg løste et par språklige gåter var det faktisk ikke noe problem å lese i det hele tatt! Nå leses boken med skotsk aksent så det synger etter (ok, det var kanskje en liten overdrivelse, men jeg overdriver ikke veldig).

Er du ute etter en feelgood-roman, så tar du å svinger i en stor bue unna denne boken her. Her er det ikke noe som gir deg godfølelsen, kanskje med unntaket av at det er en ekte og meget realistisk bok som skildrer livets skyggeside på en ærlig og brutal måte. Her råder egoismen, du møter mennesket på sitt laveste. Går du ut å tester ut narkotika eter å ha lest denne boken, så får du nesten ha det så godt, for da kan du virkelig ikke ha noe ønske om å nyte livet. Her graves det i toalett full av dritt slik at leseren sitter og brekker seg (mens jeg satt på et fullt tog). Kjente jeg ble uvel bare ved tanken på nevnte episode her! Den episoden viser hvor desperat noen kan bli for rusen sin skyld, da Rent Boy fikk diare før stikkpillene med morfin hadde begynt å virke og forsvunnet ned i den tette doskålen...

Irvine Welsh har virkelig gjort en grundig jobb med å få frem livets skyggeside. Det som har gjort at jeg ikke har fått lest så jevnt, ved siden av de andre tingene jeg har nevnt, er at boken så ofte skifter hvilke karakterer som følges og det tar litt tid før jeg klarer å få med meg hvem det er snakk om. Dette er noe jeg generelt sliter med når jeg leser, når trådene ikke henger helt sammen ved første øyekast og jeg må stoppe opp og tenke etter hvor jeg er. Det gir selvsagt endel andre bra ting til boken, og gjør at du må fokusere mer og får tid til å tenke mer istedenfor å pløye raskt gjennom boken. Når man da hele tiden blir avbrutt som jeg gjør, blir det fort slitsomt. Jeg ser for meg at dette er en bok jeg må sette meg ned og lese når det er fred å ro rundt meg, over et par dager. Kanskje på en regnværsdag? Det er garantert en bok som skal fullføres innen kort tid, selv om jeg tror jeg skal unne meg et par mer lykkeligere leseøyeblikk den nærmeste uken...