Bokbloggturneen: De siste seks av Pittacus Lore

Aliens og action har dratt rundt på Bokbloggturneen denne gangen i regi av bok nummer to fra serien Lorien Legacies, De siste seks. Hvis du lurer på hva jeg mente om den første boken, kan du lese mer om det her. I går skrev Lenes blogg om den, i morgen er det MoonStar's Bokverden sin tur

DE
kommer stadig nærmere.
DE
er på sporet av oss.
DE
vet om magien.
DE
vet om arvekreftene våre.
DE
vet for mye til at vi tro at
VI
noen gang vil være trygge igjen.
VI
må finne hverandre.
VI
må slå oss sammen.
VI
må kjempe, og vi må vinne.

VI ER DET SISTE FORSVAR

Slik blir vi presentert for historien bak på boken, og man forventer action og spenning, at boken skal starte der den sluttet sist og gi meg en intens opplevelse.  Noe den forsåvidt gjør. Men, og det er et stort MEN her... Når man akkurat har lest om John Smith og virkelig vil vite hvordan det går videre med ham, Sam og Seks, så er det frusterende å begynne og plutselig å lese om ei som heter Marina. Det kunne vært greit nok, men her bruker forfatteren lang tid på å introdusere alt på nytt, uten at det gir oss noen særlig dybde. Heldigvis veksler det frem og tilbake mellom "den gode gamle gjengen" og de nye, hvis ikke tror jeg at jeg hadde blitt ganske sur.

Hovedproblemet mitt var at jeg synes det hele ble rotete. Jeg fikk aldri den røde tråden som drev meg videre og jeg synes egentlig ikke at forfatterne er gode på å skrive action scener. Jeg kjenner jeg må dykke dypt ned i hukommelsen min for å huske noen detaljer, og jeg som akkurat har lest boken! Det er akkurat som om hele historien bare prellet av meg. Uten at jeg skal avsløre for mye, så likte jeg den potensielle kjærlighetsutviklingen. Det er ikke så mange som tør å bevege seg utpå dette, hvis det da ikke vikler seg inn i den gode gamle forviklingen som de fleste gjør. Det vil vel tiden vise.

Utover det var det så mange smådetaljer som irriterte meg nærmest grenseløst. Det første var ordet arvekrefter. I den engelske versjonen het det legacies, og jeg kan ikke komme på noe mer fornuftig å oversette det til. Allikevel kjente jeg at det knøt seg litt i magen min hver gang de sa arvekrefter. Det var akkurat som om ordet forhindret teksten fra å flyte. En annen ting som ergret meg veldig, var Marinas cêpan (beskytter/hjelper). Måten hun ignorerte faren, vitende om hva hun risikerte, hørte ingensteds hjemme. I mine øyne ble det en konflikt som ikke hørte hjemme og som rett og slett ikke fungerte. Hadde jeg fått med meg flere detaljer, vet jeg at jeg hadde hatt flere ting å nevne her.

Skal jeg lese denne serien videre? Av ren nysgjerrighet vil jeg nok svare ja. Jeg må liksom få vite hvordan dette ender. Grunnet konflikt mellom de to som har skrevet under pseudonymet Pittacus Lore (James Frey og Jobie Hughs), er det usikkert om hvem som fortsetter skrivingen. Det kan hende det er et positivt grep, det vil vel tiden vise.

Forrige bok endte opp med en femmer, dessverre kan jeg ikke strekke meg i nærheten denne gangen. Litt for mange irriterende hendelser til at jeg kan si at denne boken var bra nok, men kanskje for deg som ikke har blitt like kresen som meg?

Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Morten Hansen, MNO
Sideantall: 396 sider (innbundet)
Originaltittel: The Power of Six (2011)
ISBN:978-82-02-32107-9
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm