Bokomtale: Forsvunnet (Gone #1) av Michael Grant

Dette er en bok jeg har styrt unna i evigheter fordi jeg har hatt inntrykk av at få har likt den. Så får jeg beskjed av ei venninne at den må jeg lese den. Jeg hører ofte på henne, fordi vi har ofte ganske lik smak. Da jeg kom over boken på salg, så tenkte jeg: Hvorfor ikke? Så boka ble kjøpt og nå er den lest. Først litt om boka, så kan dere vente i spenning på hva jeg syntes om den...

Alle over 15 år forsvinner på et øyeblikk. Telefoner, Internett og tv virker ikke lenger, og det er umulig å få hjelp. Hva har skjedd? Dyr muterer og noen tenåringer utvikler en uforståelig, dødelig makt. Men når du fyller femten år forsvinner du, akkurat som de andre. Anarkiet rår og du må velge side. En kamp på liv og død er i gang.

Hva gjør barna når foreldre og autoritetspersoner forsvinner? Klarer de å organisere seg eller vil alt kollapse? Hva har egentlig hent? Det er mange spørsmål som melder seg og min første reaksjon etter første kapittel var: Jeg vil ikke lese lenger hvis jeg ikke får et svar her og nå! Jeg har faktisk aldri vært så fristet til å kikke på siste side. En annen ting som plaget meg i begynnelsen, var tanken på babyene som hadde vært alene sammen med foreldrene. Hva med dem? Men, så leste jeg en anmeldelse av boka, og denne personen sa noe veldig fornuftig. "Husk at de eldste kun er 14 år, hvorfor skal de tenke som voksne i en krisesituasjon?" Da slo det meg at denne boken inneholdt noe jeg har savnet i mange ungdomsromaner á la fantasy og dystopi. Heltene, som jo bare er ungdom, handler ofte som helter og som voksne mennesker. I denne boken er de umodne ungdommer. Noen er smarte, noen er tøffe, noen er fornuftige, noen er bøller og andre igjen gir bare rett og slett blaffen og nyter friheten.

Sam er en 14 år gammel gutt. Han elsker surfing og foretrekker å holde seg unna rampelyset. De fleste husker han som gutten som reddet alle da bussjåføren fikk hjerteattak og Sam fikk stoppet bussen før det gikk galt. Når de voksne forsvinner, ser alle mot Sam og forventer at han skal bli deres nye leder, spesielt etter at han løper inn i en brennende bygning for å redde ei jente. Sam derimot ønsker ikke å være noen lederfigur. Han viker unna. Først kan man bli sint på han, helt til man tenker over det faktum at gutten er en beskjeden gutt på 14 år! Selvsagt frister ikke en maktposisjon!

Samtidig begynner det å skje merkelige ting, noe du sikkert nå har lest om ovenfor. Millionkroners-spørsmålet er jo gjennom hele boka: Hva i huleste har skjedd? Jeg skal ikke avsløre noe mer, men jeg kan love at det blir tettpakket med action etterhvert og det er ikke så mange lystige ting som skjer. Forfatteren har klart å skape et univers man kan tro på, og du vet aldri hva som venter rundt neste sving.

Så hva syntes jeg? Jo, jeg likte boken. Nå har jeg drevet å rakket ned på den ene populære boken etter den andre, og når jeg leser en bok som så få har likt, jo da liker jeg den. Må si at det er en sak jeg tenker litt på de siste dagene... Det er ikke en bok som havner på favorittlista eller den jeg anbefaler først, men den hadde noe som jeg ikke har lest før. Den hadde en råskap som fikk den til å føles ekte, selv om ingenting av det som skjer er i nærheten av ekte. Jeg føler at forfatteren har fått frem mye av det som sannsynligvis kunne ha hendt med ungdommen, om dette faktisk skulle skje. De er ikke snille med hverandre og tenker fornuftig. Et stort antall tenker kun på seg selv og sine behov og gjør det ikke direkte enkelt for de som faktisk ønsker å ordne opp. Venner sviker hverandre av redsel og sjalusi, andre ser muligheten til å hevde seg mer.

Dette er en ungdomsbok som kanskje passer bedre for målgruppen enn for voksne, og jeg vil tro at den treffer bra hos endel gutter. Men, selv er jeg en voksen jente, så man skal aldri si aldri! Jeg gir boken en solid og sterk firer.

Tørre fakta:

Utgitt: 2008

Forlag: Schibsted Forlag AS

Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen

Sideantall: 575 sider (innbundet)

Originaltittel: Gone (2008)

ISBN:978-82-516-2562-3

Kilder: Kjøpt