fredag 2. januar 2015

Et nytt år og mange mål man skal mislykkes med?

Da har dagen så vidt sneket seg over til dag 2 av 2015. Da det braket løs som verst der ute, var det garantert mange som tenkte for seg selv: Nå setter jeg en strek over det gamle og i år, da...

Det er bra å sette seg mål, prøve å få det beste ut av livet. Men hvor helhjertede og realistiske er egentlig målene til de fleste av oss og hvor ofte sitter man ikke der når man nærmer seg sommeren og tenker: Hvor ble det av de store endringene? Hvordan endte man opp som støttemedlem hos S.A.T.S og hvorfor ligger fortsatt røykpakka foran meg på bordet. Hvorfor ble ikke verden så rosenrød, slik jeg ønsket det, i år heller?

Jeg har hvert år bestemt meg for at nyttårsforsetter er tull og tøys og noe jeg ikke skal bry meg med. Men så er det en liten djevel som visker i øret mitt at i år, Anja, da skal livet bli så mye bedre. Da skal du få orden i mer enn sysakene (når alt kommer til alt, så er det vel ikke særlig orden der heller). Du skal få rutine i hverdagen, rekke alt du skal rekke, være superverdensbesteste mor og kjæreste, bake brød i hytt og pine og plukke mange flere plommer og lage alle mulige delikatesser. Men, så kommer hverdagen, igjen. Sjokoladekaka ser ut som et takras, ungene rynker på nesa over middagen og plommene spiser hestene opp.

For tro det eller ei, 2015 kommer til å være full av hverdager, akkurat slik 2014 var, og 2013, for ikke å glemme 1999! Hverdagene kommer snikende, stikker kjepper i hjulene og gjør deg ikke mer motivert til å svette bort traktordekket som ligger rundt livet. Du kommer garantert til å være sliten i perioder og synes at alt er et mas og kjas. Nyttårsforsetter ble noen fagre ord en gang der rundt juletider, og samme hvor mye du lovte deg selv at julekveldene ikke skulle komme like brått på denne kjerringe neste år, så sitter du og er like mye kjerring som står på hodet i bakst, gulvvask og spørsmål om hvor i huleste juletrefoten og juletrebelysningen var denne gangen også (selv om du lovte deg selv at den skulle befinne seg i esken sin).

Så er det ikke håp? Den mørke siden i meg frister til å si at nei, du kan bare gi blaffen og tralte videre. Men så er den lille djevelen på skulderen min en ukuelig optimist og sier at joda, dette fikser du! 2015 skal bli superfantastisk og alt skal bli så rosenrødt at du nesten blir blendet. Og så tenker jeg at jo, jeg trenger å tro på akkurat det. For hvis jeg skal møte 2015 som en grinete pessimist, hva er så poenget? Hvis jeg bestemmer meg for at i 2015 skal jeg bare si at "sorry, jeg har en kronisk sykdom og er sliten, så dere får klare dere selv", mens jeg velter meg i selvmedlidenhet på sofaen, så er jo spenningen over for dette året. Det blir ikke noe å se frem til, jeg kommer garantert til å befinne meg på sofaen om du leter etter meg, og synes at det er synd på meg. Dit vil jeg ikke!

Så dermed så har jeg, vips, fått meg noen nyttårsforsetter, enten jeg vil eller ei. 2015 skal bli bedre. Punktum. Utfordringen blir å finne den indre motivasjonen, den som skal bli drivkraften bak målene. Den drivkraften som sparker meg hardt i bakstussen hver gang jeg får lyst til å synke ned i selvmedlidenheten, den som gjør at jeg tør og ta upopulære valg ovenfor andre og kanskje få meg til å ta retninger som ikke er enkle. Jeg har ikke svaret på hvor jeg helt skal begynne, men jeg må finne de små målene som skal ta meg i riktig retning. De små målene som er små nok til at jeg kommer meg til de større.

Derfor har jeg bestemt meg for å komme meg til tegnebrettet og skissere opp mitt kommende liv og finne det mennesket, den Anja'en, jeg kan leve med. Noe sier meg at det kan bli kronglete, jeg kommer sikkert å møte veggen et par ganger og jeg må tørre å stå for det jeg gjør. Helt konkret hva de forskjellige målene er og blir, forblir kanskje mine. Kanskje deler jeg de med dere når jeg kommer dit. Kanskje sitter jeg 2. januar 2016 og skriver følgende blogg til dere: 2015 var akkurat som de andre årene, intet nytt under solen. Hvem vet, men da har jeg i allefall ikke bestemt meg for at jeg skal mislykkes!

Ha et riktig godt nytt år alle sammen! Så, i samme åndedrag, kan jeg fortelle dere alle at jeg mer eller mindre, nesten, har klart å følge opp nyttårsforsettet fra i fjor: Bokkjøpestopp. Det har vært et par mikroskopiske glipp, a la et par kokebøker (men alle må jo ha inspirasjon til matlaging). Jeg lovte meg selv et unntak, og det var å kjøpe bøkene som kom ut i Stina Saga-serien, så jeg slapp å kjøpe de opp i etterkant. Siste bok i Divergent og Delirium-serien skulle jeg også få lov til å kjøpe. Jeg kjenner at jeg er veldig stolt av meg selv, og kommer ikke til å inngå en slik ny avtale for 2015. For 2015 kommer til å gi meg en mye større bokhylle! Så allerede nå er det en Läckberg-bok som venter på meg på Europris og et par andre bøker som skal få et hjem hos meg. Og så skal jeg prioritere lesing mye mer. Det burde jeg klare å holde...

2 kommentarer:

  1. Herlig innlegg!! Jeg har også vært av dem som har ganske mange nyttårsforsetter, men som bryter dem etter ca en uke. I år har jeg derimot en merkelig magefølelse på at jeg kanskje kommer til å klare dem allikevel. Jeg har bestemt meg for at 2015 skal bli mitt sunneste år, og i likhet med deg skal jeg prøve så godt jeg kan å ikke kjøpe bøker. Unntakene blir på reiser og bøkene som jeg abonnerer på i en bokserie jeg leser sammen med søsteren min. Lykke til i det nye året, gleder meg til å følge deg videre :)

    SvarSlett
  2. Å leve sunnere er et godt forsett, bare å begynne i det små og ikke revolusjonere hele kjøleskapet på en gang, så går det helt garantert!

    Bokkjøpstopp har vært deilig egentlig, men det krever å styre unna salg og bokhandler. Ikke akkurat direkte lett når min mor jobber i bokhandel, og den ene kokeboken var vel en mammut-glipp mener jeg å huske... Lykke til med det nye året til deg også!

    SvarSlett

Populære innlegg