onsdag 15. august 2012

Bokomtale: Nattefokk av Johan Theorin



Min første bok av Johan Theorin er fullført. Hovedmålet for lesingen var faktisk å se om dette var en krimbok for meg, på bakgrunn av at jeg har slitt endel med sjangeren. Her kan du lese et innlegg jeg har skrevet om temaet tidligere. Jeg var blitt veldig nysgjerrig bøkene til Theorin utifra det jeg hadde lest om dem, og likte jeg ikke disse så kunne sjangeren få slippe mer innblanding fra meg.

Nattefokk er bok nummer 2 i en serie på foreløpig tre bøker. Jeg har ikke lest første bok, men det bød ikke på noe problem. I Nattefokk møter vi Joakim og Kathrine Westin som har flyttet med deres to barn fra Stockholm til Öland hvor de pusser opp fyrvokterboligen Åludden. Samtidig flytter Tilda Davidsson til Öland for å arbeide som politi ved den nyåpnede politistasjonen. Henrik er en tidligere tyv som blir fristet til å gjøre innbrudd sammen med brødrene Serelius. Etterhvert samles trådene rundt Åludden, spøkelser og den fryktede fokken, en kraftig snøstorm man ikke burde bevege seg ut i om man vil ha livet kjært.

Det som var bra med denne boken var den jevne flyten og alle faktaene som rolig kom frem uten at jeg som leser måtte irritere meg over et dusin idiotiske valg og hvor folk havner i farer de virkelig burde klart å styre unna. Det at forfatteren tør å la det overnaturlige få en plass i historien og ikke bare forklare det som et naturlig fenomen helt på slutten av boken får en ekstra stjerne i margen fra meg. Det er med på å gjøre historien mye mer spennende og samtidig sårere. Den får frem savnet etter de etterlatte og det at det er lov å sørge over dem og holde fast ved mer enn bare minnet for en stund.

Det jeg tror jeg har slitt med i krimsjangeren, er det ensidige arbeidet for å finne forbryteren. Det blir rett og slett irriterende og kjedelig. Du vet hvor veien som regel går (selv om kanskje skurken er ukjent frem mot slutten). I denne boken visste jeg ikke en gang om det var noe kriminelt som hadde skjedd!

OBS! Spoiler!!!!!
Hvis jeg skal trekke frem noe jeg ikke likte ved boken, så var ikke det så mye. Jeg ble litt forvirret da jeg var helt sikker på at jeg hadde lest at Kathrine hadde blitt gravid med datteren og så viser det seg at hun ikke er moren allikevel? Siden jeg ikke visste akkurat hvor i boken jeg hadde lest dette, så fant jeg det ikke igjen, men kanskje noen som har lest boken kan avklare dette for en stakkars, lettforvirret sjel?

Ellers skulle jeg ønsket at forfatteren faktisk hadde gjort det litt spennende rundt f.eks. dette med at det nordre tårnet kun lyste når noen døde. Folk registrerte det, visste om hva som ble sagt, men registrerte det ikke. Litt engstelse burde kanskje vært på plass, jeg vet i hvertfall at jeg ikke hadde likt det om jeg hadde opplevd det...

Jeg kommer garantert til å lese resten av Theorins bøker, uten tvil. Holdt på å plukke opp en pocket i butikken i går, men siden jeg i samme åndedrett hadde poengtert ovenfor min datter at hun ikke fikk lov til å få et Barbie-blad, så ville det svekket saken min om jeg hadde plukket med meg nok en bok. Jeg får heller snike den med etterpå, når jeg skal på butikken alene...
Tørre fakta:
Utgitt: 2009
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Kari Bolstad
Sideantall: 391 sider (innbundet)
Originaltittel: Nattfåk (2008)
ISBN: 9788205387
Kilder: Lånt


2 kommentarer:

  1. Nattefokk er min Theorin-favoritt. Dermed ikke sagt at de andre er dårligere... De er bare veldig forskjellige. Nattefokk ga meg masse deilig grøss på ryggen, samtidig som han beskriver godt savnet som aldri går bort og at det er helt i orden - som du poengterer i omtalen. Jammen fikk jeg lyst til å lese den på ny!

    SvarSlett
  2. Theorin er en dyktig krimforfatter. Har lest tre bøker av ham og så langt syns jeg Nattefokk er den beste:)

    SvarSlett

Populære innlegg