The Witch of the North

EFIT 24. februar 2012

2012-02-25T00:21:00.001+01:00

Endelig er jeg flink jente og får lagt ut bildene mine når jeg skal! EFIT står for ett foto i timen, og i dag har jeg knipset et bilde hver time. Slik har min dag vært, helt på tampen av vinterferien!

10:00 - Helt utrolig, for første gang på lenge klarte jeg å sove helt til 10!
Ut å lufte hundene i solskinnet.

11:00 - Ut å trene litt i solen, og som inspirasjon har Ellie fått prøve kostymet sitt :)
Det er bare å passe seg, hun ser riktig så skummel ut synes jeg!??!?

12:00 - En kjapp dusj sammen med Mr. Zebra...

13:00 - Endelig på vei til Horten, leeeeeenge etter skjemaet! Heldigvis skinner solen
og det kjennes ut som om våren er på besøk (gradestokken viste 18 grader i solen).


14:00 - Barnet er endelig levert hos barnevakt Julianne, og jeg er på vei til skolen for å skrive på hjemmeeksamen min...


15:00 - Noen ord og tanker begynner å ta form, men jeg ligger langt etter med tanke på at jeg har innlevering til mandag!

16:00 - Utsikten min... Sukk, jeg har ingen motivasjon eller konsentrasjon!

17:00 - Min datter er plukket opp, og her lusker vi utenfor Notabene. Jeg var så
flink at jeg ikke kjøpte en eneste bok (som er en stor, fet løgn, siden jeg kjøpte to
bøker á 50 kroner i bokhandelen på skolen). Legg merke til at mammutsalget allerede
ligger klart og venter på at det skal bli mandag.

18:00 - Noen artige bilder i parkeringshuset!

19:00 - Vi kjører forbi skolen min igjen, det er litt stillere her nå!

20:00 - Det blir en litt sen middag i dag, siden vi har vært noen ordentlig handlete
somlebøtter... Taco! :-D

21:00 - Noen gikk berserk på Europris. Farlig med salg på smågodt!

22:00 - På tide med litt klesvask...

23:00 - ...og så litt Greys Anatomy før man tar kvelden!

God natt!

Boktema: 3 bøker jeg vil ta med meg til en øde øy

2012-02-23T23:30:00.000+01:00

Dette er et tema som har ført til en god del grubling, tenking, og stirring i bokhyllen min. Idéer har dukket opp og blitt forkastet. Når jeg velger disse bøkene, så er det rett og slett litt strategisk tenkning som står bak. For det er jo sjelden mye som skjer på øde øyer har jeg hørt, så derfor trenger jeg lesestoff jeg kan bruke tid på, og som kan leses mange ganger... Så her er mine taktiske øyvalg:

Jeg tenkte at jeg måtte ha med meg noe romantikk, noe sier meg at det er dårlig med slikt på øde øyer. Så mens jeg sto å kikket i bokhyllen, vurderte litt frem og tilbake, så fanget denne tykke boken blikket mitt, og jeg tenkte: Hvorfor ikke? Hvorfor ikke være så lur at jeg tar med meg The Complete Novels of Jane Austen? Alle Austens bøker samlet mellom to permer, smart ikke sant?

Så da gikk jeg videre til en av mine andre yndlingsforfattere og valgte denne boken:

De første skuespillene til Henrik Ibsen. De fleste har jeg ikke rukket å lese enda, så derfor valgte jeg akkurat denne (jeg har to bøker til i samlingen). Denne boken inneholder Catilina, Gildet på Solhaug, Fru Inger til Østråt, Hærmendene på Helgeland, Kærlighedens komedie og Kongs-emnerne.

Det siste valget mitt blir en bok jeg skal lese, men som jeg ikke har hatt tid og motivasjon til å sette meg ned med, fordi den trenger ro og konsentrasjon for å leses. På en øde øy skulle ikke det bli et problem er jeg redd, så kanskje jeg kan få gått den skikkelig i sømmene?

Derfor tar jeg rett og slett med meg Hamlet, mens jeg funderer over To Be or Not To Be, om det var så lurt å dra på en øde øy eller om jeg kanskje burde valgt noen andre bøker...

Hvis du vil se hvilke andre bøker som har blitt valgt der ute i bloggosfæren, så ta en tur innom Anettes Bokboble.

En smakebit på en søndag: Memoirs of a Geisha av Arthur Golden

2012-02-19T11:30:00.000+01:00

Da har jeg akkurat sendt jentungen avsted på vinterferie og jeg skal sitte hjemme og skrive på eksamen. Men først sniker jeg inn en liten smakebit fra en av bøkene jeg leser på om dagen. Akkurat nå har jeg så mange bøker jeg har så lyst til å lese, at jeg kunne finne på å lese litt i de alle, men nå får jeg vel se å få ferdig de jeg holder på med tror jeg.

Jeg har holdt på med Memoirs of a Geisha en stund, den har liksom blitt en av bøkene jeg har lest ved siden av alle de andre, uvisst hvorfor. Jeg så filmen her om dagen, så nå tror jeg at jeg skal skjerpe meg, fordi jeg har veldig lyst til å sammenligne de to.

One morning quite some months later, while we were putting away the ro underrobes - the ones made of lightweight silk gauze for hot weather - and bringing out the hitoe underrobes instead - the ones with no lining, used in September - I came upon a smell in the entryway so horrible that I dropped the armload of robes I was carrying. The smell was coming from Granny's room. I ran upstairs to fetch Auntie, because I knew at once that something must be terribly wrong.
s. 127

For flere spennende smakebiter, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten. Der kan du også se hvordan du kan være med selv.

Bokanmeldelse: City of Bones av Cassandre Clare

2012-02-17T09:00:00.000+01:00

Clary Fray is seeing things vampires in Brooklyn and werewolves in Manhatten. Irresistably drawn towards a group of sexy demon hunters, Clary encounters the dark side of New York City - and the dangers of forbidden love.

Det er ikke deg, det er meg... Kjent setning? Ja, vil de fleste si, noen av dere har kanskje hørt den andre har kanskje brukt den, det er vel det man trygt kan kalle en loslitt klisjé. Jeg har brukt den de siste dagene, mens jeg har lest City of Bones. "Beklager boken, jeg er nok ikke humør for deg i dag, det er ikke din skyld." Eller "beklager boken, jeg er nok litt ukonsentrert og lett distrahert i dag, du får ha meg unnskyldt. Det er ikke deg". Men, var det meg eller boken som egentlig var problemet?

Denne boken ble kjøpt inn fordi den ble skrytt opp i skyene, både av bokbloggere og andre. Siden den også er en type bok jeg gjerne sluker som en avveksling, entypeslappeavogdrømmesegvekkfravirkeligheten-bok, så burde det være en suksess. Problemet var at det gjennom hele boken var et og annet som skurret, men jeg klarte liksom aldri helt sette fingeren på hva problemet var (før senere). Første gang jeg reagerte var helt i begynnelsen, når Clary ser Jace, Isabelle og Alec for første gang. De har akkurat fanget en blå-håret gutt midt inne i et diskotek, og Clary er tydeligvis den eneste som kan se dem. De har ikke oppdaget henne, men prøver å avhøre gutten (som er en demon) for å finne ut om det er flere av hans slag på stedet.

"So," he said. "You still haven't told me if there are any other of your kind with you." (...)
   "I don't know what you are talking about." The blue-haired boy's tone was pained but surly.
   "He means other demons," said the dark-haired boy, speaking for the first time. "You do know what a demon is, don't you?"
   The boy tied to the pillar turned his face away, his mouth working.
   "Demons," drawled the blond boy, tracing the word on the air with his finger. "Religiously defined as hell's denizens, the servants of Satan, but understood here, for the purpose of the Clave, to be of any malevolent spirit whose origin is outside our own home division-"
   "That's enough, Jace," said the girl.
   "Isabelle's right," agreed the taller boy. Nobody here needs a lesson in semantics-or demonology."

Hadde ikke den aller siste kommentaren kommet, kunne jeg levd med dette, men det hele ble så malplassert og overflødig for meg. Det kjentes mest ut som om forfatteren måtte få det ut slik at vi som lesere fikk informasjonen. Og det var mange ting som ble avslørt underveis, informasjon som kom litt malplassert, eller ble fortalt for fort og for enkelt. For meg ble jeg sittende igjen med en følelse at dette var en litt for billig måte å dele viktig informasjon på.

Et annet problem var at jeg litt for mange ganger gjettet ting, som ble avslørt LENGE etterpå. En av disse tingene var hvem som var faren til Clary. Det var så opplagt at jeg håper virkelig ikke det var meningen at det skulle komme som noen overraskelse? Heldigvis, mot slutten kom det et par overraskelser jeg ikke hadde forutsett, noe som reddet mye av historien.

Hvis jeg skal videre med slakten, så slet jeg med å se for meg karakterene. Dermed begynte hjernen min å skape egne bilder av dem, problemet var at de ikke passet inn med hvordan karakterene faktisk ble beskrevet. Dette var et av disse "det er ikke meg..."-øyeblikkene, men så leser jeg plutselig på Goodreads at jeg absolutt ikke var bare meg som reagerte slik, så kanskje det var deg, boka?

Her er et bilde en av som har anmeldt serien på Goodreads har tegnet, og som beskriver litt det bildet jeg satt igjen med:

En siste ting, før jeg lover å bli litt mer positiv, var at jeg flere ganger reagerte på at dette virket kjent. Jeg så mange paralleller til Buffy her. Simon føltes litt som Xander, og Hodge minnet meg om Buffys læremester (som jeg, beklageligvis, ikke klarer å huske navnet på i farten). Kafeteriaen de besøker, minner meg veldig om baren Angel pleide å være i (eks-kjæresten til Buffy som etterhvert fikk en egen serie). Den lille kjærlighets-twisten på slutten ser jeg mange reagerte negativt på, selv tenkte jeg bare: Dette har vi sett/hørt før (jeg skal ikke avsløre for dere som vil lese boken hva dette gikk ut på). Selvsagt ligger det et par trekantdrama og lusker, klar til å bryte ut i full dramatisk blomst. Jeg er så lei av trekantdramaer!!!

Så var det jo deilig da, å se at tanken min om at det ikke var meg, ble bekreftet. At jeg kanskje ikke hadde lest for mange fantasy-romaner, slik at det jeg har hørt det meste før. For det var nemlig en av tankene som flakket rundt i hodet mitt mens jeg leste. For hva kommer jeg over? Haugevis av plagiat-beskyldninger, og direkte paralleller til andre bøker og TV-serier. Mye av dette har jeg ikke selv lest, men noe har jeg da. Det viser seg at forfatteren, Cassandra Clare, tidligere skrev store mengder fan fiction om Harry Potter, og at mye av det er kopiert mer eller direkte inn i boken. Mer om dette og annet kan du lese om her.

Så synes jeg dette var en møkkaroman? Neida, egentlig ikke. Den var spennende nok, og hadde endel frisk humor jeg likte godt. Det hjalp med vendingen boken fikk mot slutten og jeg likte Clary som karakter. Jeg begynte å lese den i går kveld, og fullførte denne morgenen. Jeg hadde planer om å lese hle serien, men etter alt jeg har lest, så vet jeg ikke helt sikkert. Jeg kjenner at jeg er litt glad jeg kjøpte den med et gavekort jeg fikk i bokklubben, slik at jeg bare betalte 30 kroner for den, men jeg angrer ikke på at jeg leste den. Jeg er litt nysgjerrig på hvor dette ender, så kanskje jeg kjøper resten av serien hvis jeg finner den på salg eller de har den på biblioteket? Hvem vet hva som kan skje i et svakt øyeblikk...

Forresten, jeg kan ikke gi meg helt med klagingen. For jeg har sagt der før, og jeg sier igjen: Kan ikke forlag VÆRE SÅ SNILLE å skrive sannheten bakpå boken slik at man faktisk får det man blir lovet? Jeg fikk inntrykk av at Clary lenge har sett vesener rundt omkring (se hva jeg har skrevet øverst på siden), men Jayce & co er hennes første møte med en slik verden. Og hun blir da ikke 'irresistably drawn' mot dem, men heller trukket inn det mer eller mindre frivillig? Og den forbudte kjærligheten... Jada, den er der, men man får inntrykk av at kjærlighet har en mye viktigere rolle (jeg ser det som en bitteliten bi-historie i bakteppet) og det tar lang tid før den forbudte delen kommer frem, nesten en hel bok!

Sånn! Da var jeg ferdig med å klage, jeg lover. Dessverre kjennes ikke det ikke rett å gi boken høyere enn en treer, rett og slett for all skurringen som ødela for opplevelsen... Boken er nok myntet på mye yngre lesere enn meg, som klarer å bli fanget av spenningen og karakterene og ikke begynner å henge seg opp alle forstyrrende detaljer.

Andre bloggeres meninger om boken:
Så rart
Flukten fra virkeligheten
Marias Bokblogg
Lesekanin
Ikke bare ei bok
Goodreads

Tørre fakta:

Utgitt: 2007

Forlag: Walker Books

Sideantall: 442 sider (pocket)

ISBN:978-1-4063-0762-7

Kilder: Kjøpt

Boktema - Min favorittforfatter på bokstaven D

2012-02-16T21:38:00.000+01:00

Dagens boktema hos Anettes Bokboble er ikke enkel, så absolutt ikke! Det er nemlig ikke mange forfattere jeg har lest på den bokstaven, men de få jeg har lest, er alle egentlig verdt en plass her. En av de har jeg lest flest bøker av, og han får dermed plass her i dag. Mannen hadde norsk foreldrene og han ferierte ofte i nærheten av her jeg bor, nemlig på Tjøme, da han var en liten gutt. Forfatteren heter Roald Dahl og har nok en plass i mange barns hjerter, verden over. Hans fantasifulle, sprø, skumle og morsomme fantasiverdener tror jeg aldri kommer til å gå av moten. Ta gjerne en tur innom hans herlige hjemmeside!

Foto hentet fra Dagbaldet, fotograf er Odd H. Anthonsen

Snart skal vi begynne å lese høyt i Mathilda, og jeg gleder meg utrolig mye til det!

Bok på film: Daughter of Smoke and Bone blir til film!

2012-02-14T09:00:00.000+01:00

Dette er sikkert gammelt nytt for enkelte, men jeg velger å dele det med dere allikevel. Oftere og oftere hører jeg om bøker som havner på lerretet, og denne gangen er det den populære boken til Laini Taylor, Daughter of Smoke and Bone. Boken har akkurat kommet ut på norsk med navnet Mørk engel, og i bloggverdenen har jeg sett den bli skrytt opp i skyene. Universal har kjøpt opp rettighetene, og hvis boken er såpass bra som alle mener (den skal leses meget snart), så er det enda en film å se frem til! Slikt liker jeg veldig godt...

Capris forteller følgende om boken:

Mørk Engel er en fantasyroman ulik noen annen. 'De verdensbyggende beskrivelsene er nok til å gi deg hjertebank' mener anmelderen i The New York Times, der den også er utvalgt til Editors Choice list. Boken tar oss med til Praha og inn i en verden vi aldri før har sett: Rundt om i verden dukker det opp håndavtrykk som er brent inn i helt vanlige dører. I en mørk og støvete butikk har en djevels beholdning av mennesketenner blitt faretruende liten. Og i de trange smugene i Praha er Karou, en ung kunststudent i søken etter sin egen ukjente historie, i ferd med å bli fanget i en brutal krig med vesener fra en parallell verden. Da en av de fremmede - vakre, forfulgte Akiva - setter øynene i henne i en bakgate i Marrakesh, befinner hun seg snart i en krig mellom engler og demoner, hemmeligheter kommer for dagen og en kjærlighetshistorie med røtter i en brutal fortid oppstår. Men kommer Karou til å angre på at hun søkte sannheten om seg selv?

Jeg kjenner jeg blir så spent at jeg faktisk må bestille denne med en gang...

Bokbloggturnéen: Dagene før mai av Sanne Mathiassen

2012-02-13T09:58:00.001+01:00

Jeg vil ikke sove.
Likevel sovner jeg.
Og så drømmer jeg om ham igjen. Om pappa. om havet og mørket. Om regnet og lange dager i mai. om Aksel som står dryppende våt nede ved båten og venter på meg. Venter.

Det er tid for en ny bok i bokbloggturnéen til Cappelen Damm, og det er debutanten Sanne Mathiassen sin bok Dagene før mai, som nå er ute på reise. I morgen er det Lenes blogg som skal skrive om boken, så følg med videre!

Fra baksiden av boken:
I en bygd i Nord-Norge sliter en ung jente med sorg og tomhet etter at faren hennes er savnet i en båtulykke. Kjæresten Aksel har nylig dumpet henne, og moren er fjern av sorg. Så en dag dukker Ensomheten opp. Han bare kommet, uten å spørre. Han er irriterende og innpåsliten. Dessuten nekter han å gå sin vei.

Dette er en helt spesiell bok som jeg synes det er vanskelig å skrive om. Jeg begynner, bare for å begynne helt på nytt, om igjen og igjen. Jeg har nemlig så mye på hjertet, men får det liksom ikke helt ut! For dette er bok som inneholder så mye, som man kan tenke på og gruble over i lang tid etter den er lest, som vokser inne i deg og blir endel av deg hver gang du ser på den eller blar gjennom den på nytt.

Da jeg begynte å lese boken, kjente jeg at jeg begynte å kjempe litt i mot. Det er en side av meg som jeg virkelig ikke liker, men som jeg sliter med å slippe taket i. Jeg er nemlig lite begeistret for å analysere tekster. Diktanalyse, novelleanalyser og annen moro kan du si at jeg styrte iherdig unna hver gang det lot seg gjøre på skolen. Jeg liker ikke å anta, jeg liker å vite. Så når jeg får en tekst, som nå, som er ganske åpen for analyse så satt jeg meg først på bakbena. Helt til jeg tenkte." Det er faktisk ikke en norsklærer som skal få sette kommentarer i margen min, eller sette røde streker under mine meninger. Nå skal jeg sette meg ned, lese og så se hva som skjer." Etter et par timer var jeg ferdig med boken, mens hjernen min fortsatt strittet litt i mot og ville argumentere mot ting som om det faktisk var et stort hull i veggen på kjøkkenet, eller hva som skjedde på slutten, og hva som... Deretter sovnet jeg.

Så hva skjedde da jeg så våknet? Jo, jeg hadde lyst til å lese boken en gang til. Nå hadde jeg ikke tid til det, men den står der å lokker på meg. Kommer jeg til å oppdage noe nytt som vil gi meg svar? Skal jeg tørre å lage meg mine egne tanker og meninger om hva som faktisk skjedde, eller skal jeg la historien få lov til å være mystisk, la spørsmålet om den manglende veggen på kjøkkenet stå ubesvart... For er det morens sorg som gjør at hun ikke oppdager at veggen er borte, eller er det jentas sorg som føles som om huset faller fra hverandre?

Boken er skrevet i korte vers, med et stramt og nydelig språk. Dette er for eksempel hele side 95:

En måke flyr over brygga. Jeg tenker på måkeegg. På pappa og våren. På dager før mai.

Dette er jo en ungdomsbok og den er skrevet gjennom tankene til en frustrert og trist ung jente. Jeg føler at forfatteren får frem stemmen hennes og de forvirrede følelsene hennes på en god måte. Jeg tror på at hun er en tenåring, jeg kjenner igjen hvordan det er når kjæresten din finner en annen. Heldigvis kjenner jeg ikke igjen følelsen hvordan det er å miste en far, men jeg føler det allikevel på kroppen. Tanken på at faren er der ute, i det kalde havet et sted. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre og håpe at dere liker den like godt som jeg gjør.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 180 sider (pocket)

ISBN:978-82-37036-7

Kilder: Anmeldereksemplar.

____________________________________________________________

Litt om forfatteren:
Sanne Mathiassen ble født i 1983 og kommer opprinnelig fra Nord-Norge. Hun har nylig fullført NBIs (Norsk barnebokinstitutt) forfatterutdanning, og Dagene før mai er henne debutroman.

Smakebit på en søndag: Heart of Darkness av Joseph Conrad

2012-02-12T15:26:00.000+01:00

Smakebiten denne uken kommer fra litt pliktlesning (pensum), men dette er også en av bøkene fra "1001 bøker du må lese før du dør". I følge baksiden av boken står det: "It is a book no serious student of literature can afford to miss." Jeg har lest tre sider, og lever i håper om at det er sant. Denne boken havner nok ikke i lettlestkategorien, selv om den kun er på 70 sider...

"Now when I was a little chap I had a passion for maps. I would look fir hours at South America, or Africa, or Australia, and lose myself in al the glories of exploration. At that time there were many blank spaces in the earth, and when I saw one that looked particularly inviting on a map (but they all look that) I would put my finger in it and say, 'When I grow up I will go there.'
s. 5

For flere smakebiter, ta en tur innom Flukten fra virkeligheten. Her kan du også finne ut mer om hvordan du kan delta selv.

Bok på film: Jan Kjærstads trilogi om Jonas Wergeland

2012-02-10T08:30:00.000+01:00

For tiden er jeg dypt inne i Jan Kjærstads fortelling om Jonas Wergeland og har allerede nå begynt å se frem til søndag 19. februar. Da kommer nemlig hele hans trilogi som en miniserie på NRK kl. 20.55. Serien har fått navnet Erobreren (Bøkene heter Forføreren, Erobreren og Oppdageren). Er serien i nærheten så bra som boken, så er dette et tidspunkt du rett og slett er nødt til å sette av på søndagskveldene fremover.

Har du lest bøkene, så vil du nok forstå at serien ikke blir helt som bøkene, det vil rett og slett være umulig. Måten Kjærstad skriver på ville fungert elendig på film og seerne ville mest sannsynlig endt opp som meget forvirret. I bøkene hopper han hele frem og tilbake i tid (noe som faktisk fungerer meget bra for en gangs skyld), og vi snakker tykke bøker ganger tre, som skal bli til seks episoder. Det MÅ være endringer, så jeg ser frem til å kunne sammenligne.

Erobreren er et stort prosjekt fra NRKs side. Dette har blitt deres dyreste produksjon noensinne, og serien har vært under planlegging i hele 10 år. I hovedrollen som Jonas Wergeland finner vi Kåre Conradi og Jacob Oftebro, henholdsvis voksen og ung versjon, da vi følger Jonas i over 4 tiår.. Gøril Maurseth spiller Jonas' tante.

For deg som ikke kjenner til bøkene, så handler det kort fortalt om en mann, Wergeland, som er en kjent TV-stjerne. I første bok kommer han hjem fra en utenlandstur og finner sin kone drept. Deretter blir vi kjent med Jonas og hans meget innholdsrike liv. I neste bok blir han arrestert for mordet og i siste bok finner vi han ombord på skøyta Colin Archer og vi lærer mer om hans liv. Disse bøkene er skrevet så komplekst og er fullstendig anderledes alt annet jeg har lest. For siste boken fikk Jan Kjærstad Nordisk Råds Litteraturpris. Dette er ikke bøker du pløyer igjennom på et døgn, men ikke la deg skremme av det!

Boktema: Den morsomste boken jeg har lest

2012-02-09T10:29:00.001+01:00

Boktemaet hos Anettes Bokboble denne torsdagen spør etter den morsomste boken jeg har lest, og det første jeg måtte spørre meg om var: "Har jeg egentlig lesten en virkelig morsom bok, som faktisk har fått meg til å le?" Etter noen funderinger og en runde i bokhyllene har jeg konkludert med at det ikke er mange av dem, men de finnes. Selvsagt, det er mange barnebøker som er virkelig morsomme, og det var fristende å velge ut f.eks. Jo Nesbøs Dr. Proktors Prompepulver.

Men, siden jeg faktisk denne høsten har lest en ganske så morsom bok, av type sarkastisk galgenhumor (for det er et alvorlig tema som behandles), så velger jeg å ta frem The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman denne gangen. Min anmeldelse av boken kan du lese her.

Dette er en ungdomsbok, som uten problemer kan leses av voksne, og jeg anbefaler den virkelig videre. Tegningene i boken er helt geniale, og dette er en av de få gangen jeg faktisk har ledd høyt mens jeg har lest.

Happy Birthday, Charles!

2012-02-07T09:30:00.000+01:00

Hipp hipp, i dag fyller selveste Charles Dickens 200 år, eller han ville selvsagt gjort det om han levde i dag... Heldigvis for han har han skapt såpass mange velskrevne bøker at en bit av han fortsatt lever videre. Det er nok mange av oss som skulle ønske vi ikke ble glemt av tidens tann som det fint heter, og Dickens er en av de som virkelig fortjener et "liv etter døden".

For min del kjenner jeg nok Charles Dickens best gjennom flere av BBCs vellagede mini-serier. Bleak House, Little Dorrit, Our Mutual Friend og Nicholas Nickleby var noen av dem, og hvem har vel ikke hørt om Oliver Twist, om så bare som Disneys oransje kattunge. Det er nok færre som har tatt seg tid til å faktisk lese bøkene hans, for det skal ikke stikkes under en stol at flere av bøkene hans ikke akkurat er lest på et par dager, utifra tykkelsen, noe som kan virke avskrekkende for enkelte.

Selv skal jeg ikke skryte på meg at jeg har lest en hel masse Dickens og at jeg er vel bevandret i hans litteratur. Jeg har kun lest Store forventninger to ganger... Det må også nevnes, at men jeg skriver dette at jeg lytter på David Copperfield fra Ordflyt. Men, i bokhyllen min står Nicholas Nickleby, Oliver Twist og Bleak House og venter på meg, og jeg gleder meg virkelig. Etter mine to besøk hos Pip og Miss Havisham har jeg lært meg å fryde meg over måten han skriver på, slik at tærne nærmest krøller seg i ren nytelse. Hadde jeg hatt en annen voksen-person her i huset, ville det nok vært mange slike utbrudd: "Hør på dette her! Vent, nå skal jeg lese noe for deg!" osv... Min datter og hunder kunne ikke brydd seg mindre, så da får man utbryte sine gleder her på bloggen, slik at de som faktisk vil høre om det kan få lese.

Men altså, som så mange andre bokbloggere, så skal jeg også utvide Dickens-horisonten min dette året. Jeg kjenner at en liten del av meg stritter i mot, siden jeg kronisk er kjerringa mot strømmen og egentlig ikke vil gjøre som alle andre, men jeg klarte ikke å kjempe i mot denne utfordringen. Rett og slett fordi jeg vil, og fordi dette er (forhåpentligvis) bøker jeg kommer til å liker veldig godt. Så mot slutten av 2012 kan jeg forhåpentligvis uttale meg om hvilke av Dickens romaner jeg liker best, istedet for å mumle et eller annet om at Store forventninger er bra og bør leses!

Liste over Charles Dickens bøker:
Pickwick Papers (1837)
Oliver Twist (1837)
Nicholas Nickleby (1838)
The Old Curiosity Shop (1840)
Barnaby Rudge (1841)
A Christmas Carol (1843)
Martin Chuzzlewit (1844)
Dumbey and Son (1848)
David Copperfield (1849)
Bleak House (1853)
A Hard Time (1854)
Little Dorrit (1857)
A Tale of Two Cities (1859)
Great Expectations (1860)
Our Mutual Friend (1865)
The Mystery of Edwin Drood (1870)

Så hva kan man si om mannen?

Født 7. februar 1812 i Portsmouth.
Da Dickens var på alder med Oliver Twist havnet faren i gjeldsfengsel, og unge Charles måtte jobbe på en fabrikk som barnearbeider. Dette snakket han aldri om, men opplevelsen gjenspeiler seg flere steder i bøkene hans.
Drømte helt fra barndommen om å bli skuespiller, men endte først som en rettskriver og deretter journalist, før han endelig ble forfatter og ble den første litterære superstjernen. Han var ekstremt populær i England og Amerika fordi han nådde flere mennesker med forfatterskapet sitt enn de fleste andre forfattere på hans tid.
Dickens var god på å parodiere. Han brukte talentet til å turnere England og Amerika, hvor han leste høyt fra bøkene sine
Kjærligheten til teateret påvirket verkene hans, og han tilpasset senere flere av sine verker for scenen, bl.a. A Christmas Carol. .
Dickens klarte ikke å starte på en historie før hele hans persongalleri hadde fått sine kreative og fargerike navn, noe som tilsvarer tilsammen hele 13000 personer...
Dickens ble ofte overmannet av en ukontrollert latter i de mest upassende personer.
Han slet med endel tvangshandlinger. Han så seg i speilet og gredde håret hundrevis av ganger om dagen, og siden han i tillegg var meget opptatt av lys, var huset hans fullt av dem.. Møblene måtte stå i en helt bestemt posisjon, hvis ikke klarte han ikke å konsentrere seg. Han måtte berøre bestemte gjenstander 3 ganger. Han var besatt av magnetiske felt, og var nødt til å ha alle senger han sov i stående i retning nord-sør. Han var også ekstremt opptatt av orden, noe som førte til at han også vasket andres hjem. Hvordan fikk denne mannen tid til å skrive lurer jeg litt på...
Han giftet seg i 1836 med Catherine Hogarth, men ble separert 20 år senere da han møtte sin livs kjærlighet, skuespillerinnen Ellen Ternan.
Dickens ga barna sine spesielle etternavn.

Charles Guillford Boz Dickens (1837-1896) - Mellomnavnet Boz var også pseudonymet til hans far.
Mary Dickens (1838-1896)
Kate Macready Dickens (1839-1929)
Walter Landor Dickens (1841-1863)
Francis Jeffrey Dickens (1844-1886) - Ble ridende poilit i Kanada.
Alfred D'Orsay Tennyson Dickens (1845-1912) - Flyttet til Australia, og endte opp med å undervise om farens liv og arbeid.
Sydney Smith Haldimand Dickens (1847-1872)
Henry Fielding Dickens (1849-1933) - Oppkalt etter hans favorittforfatter, Henry Fielding. Slått til ridder i 1922.
Dora Annie Dickens (1850-1851) - Oppkalt etter Dora i David Copperfield. Døde kun 8 mndr.
Edward Bulwer Lytton Dickens (1852-1902) - flyttet til sin bror, Alfred, i Australia og ble medlem av parlamentet i New South Wales.

Dickens oldebarn, Gerald Charles Dickens, er en moderne skuespiller som fremfører A Christmas Carol som et enmanns-show.
Hans første hovedverk, The Pickwick Papers, ble først utgitt i et opplag på 400, men økte så til 40 000.
Han led av epilepsi, noe enkelte av hans karakterer gjorde, og moderne leger lar seg i dag imponere over innsikten han hadde om sykdommen.
Dickens hadde et en hemmelig dør på kontoret sitt, designet til å se ut som en bokhylle. I hyllene var det falske bøker med bl.a. følgende vittige titler: Noah's Architecture, Cat's Lives (et ni binds verk).
Han kalte seg "the Sparkler of Albion", tatt etter Shakespeare's "the Bard of Avon".
Hans Christian Andersen var en av hans gode venner og de var begge til inspirasjon for hverandres diktning.
The Old Curiosity Shop ligger i Portsmouth Street i London, og ved døren henger følgende skilt: The Old Curiosity Shop immortalised by Charles Dickens." Der kan man kjøpe antikviteter og moderne kunst.
Flesteparten av Dickens forfatterskap ble utgitt i månedlige serier, og ikke før senere ble de samlet til bøker.
Fan fra David Copperfield er basert på hans søster, og han begynte å skrive boken etter at hun døde av tæring i 1848.
Hans siste roman, The Mystery of Edwin Drood (1870) ble aldri fullført.
Charles Dickens døde av et slag i 1870 og ligger begravet ved Westminster Abbey's Poet's Corner.

Kilder:
"101 Mennesker som forandret verden" av Simon Sebag Montefiore

Yahoo Answers UK & Ireland

BBC

Gad's Hill Place

Bokanmeldelse: Jezebel av Irène Némirovsky

2012-02-06T16:30:00.000+01:00

Dette var min første Irène Némirovsky roman, tilfeldig plukket opp i en bokhandel. Jeg hadde hørt mye skryt om hennes bøker tidligere, så jeg skred til verket med spenning og forventninger.

I Jezebel møter vi Gladys Eysenach. Hun står tiltalt for å ha drept sin unge elsker, og vi blir dratt inn i rettsaken i et forrykende tempo. Dette føles virkelig som en ekte rettssak, slik man ser på TV, med den aggressive advokaten som ikke er villig til å la noe ligge for å få dømt den tiltalte. Gladys kommer frem som en skyldig og stakkarslig, en kvinne som har gjort det hun er beskyldt for.

Denne boken begynner med slutten. Etter rettsaken, møter vi den unge Gladys. Hun er 18 år og har levd hele sitt liv sammen med en undertrykkende mor. Etter hennes første ball, oppdager hun at menn synes hun er vakker og at hun med dette har makt over dem. Hun får smaken på det å bli elsket og beundret og dette blir en ren besettelse for henne.

I mange av bøkene jeg har lest, har jeg hatt lyst til å hoppe inn i historien og fortelle hovedpersonen en ting eller to, og aldri har dette behovet vært større. Ikke bare fortelle, men gjerne også hyle litt og fike til hennes "unge og vakre kinn". For Gladys behov for oppmerksomhet og ønsket om evig ungdom kjenner ingen grenser, og hun er villig til å ofre ALT for dette, selv sin egen datter, barnebarn og frihet. Mest sannsynlig ville hun vært lykkeligere i dag, nå når plastisk kirurgi er tilgjengelig (boken foregår i første halvdel av 1900-tallet). I denne boken får vi virkelig presentert toppen av overfladiskhet, og du kan ikke bli et annet enn sint og frustrert. Skjønnhet og ungdommelighet er det eneste som teller. Indre verdier spiller ingen rolle.

Det som faktisk gjør boken verdt å lese, er at den er godt skrevet. Enkelte ganger hopper den litt frem og tilbake i tid, og enkelte ganger falt jeg litt av, men kom meg fort inn igjen. Jeg likte begynnelsen best, rettssakens tempo var herlig og forfriskende, og det roer seg ned etterhvert som forhistorien fortelles. Det er ganske interessant når personene som vitnet i rettsaken dukker opp i historien, og vi får et innblikk i hvem de faktisk er, og at de kanskje ikke alltid snakker helt sant.

En ting som er litt interessant her, er at boken ble utgitt i 1936. Gladys historie går lenger frem i tid, men det er ingen andre verdenskrig. Først stusset jeg litt, siden første verdenskrig spilte en viktig rolle, helt til jeg kom på når boken var skrevet...

Det er alltid et dilemma, nå man skal bedømme en bok. For når man ikke liker hovedpersonen, kan det gjerne trekke litt ned (som jeg har nevnt i bloggen tidligere). Men, det gjør jo strengt tatt ikke en bok dårligere, og vi kan jo ikke like alle hele tiden? Det å lese om noen man misliker, spesielt i en slik setting som her, kan gjøre det hele mer interessant og man kommer inn i en helt annen måte å tenke på. Derfor gir jeg boken en ganske god karakter, utifra at jeg fant den interessant og velskrevet, og at jeg så absolutt ikke ble skuffet.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Vintage Books

Sideantall: 288 sider (pocket)

Originaltittel: Jézabel (1936)

ISBN: 9780099520382

Kilder: Kjøpt

__________________________________________________________
Litt om forfatteren:

Irène Némirovsky (11/2-1903 - 17/8-1942) ble født i Kiev, Ukraina (den gangen Sovjet). I 1918 flyktet hun med familien fra den russiske revolusjonen, og til Frankrike, hvor hun levde resten av sitt liv. Hennes første roman, David Golder, kom ut i 1929, og hun ble raskt en velrenommert og populær forfatter i sitt nye hjemland. I 1926 giftet hun seg med en annen jødisk/russisk emigrant, Mikhail Epstein, som hun fikk to døtre med. Némirowsky hadde selv bakgrunn som jøde, men i 1939 konventerte hun sammen sine døtre til Den Romersk-Katolske kirken. Dessverre fikk hun ikke fransk statsborgerskap, grunnet den anti-semittiske holdningen på den tiden, og 13. juni 1942 ble hun arrestert som statsløs jøde. Hun endte til slutt opp i Auschwitz' gasskamre (selv om det offisielt het at hun døde av tyfus). I 2004 ble boken Suit Francais utgitt av hennes ene datter. Hun hadde hatt den gjemt og trodd det var en dagbok, noe som ville vært for smertefullt å lese. Da hun senere skulle gi bort en god del av morens ting, fant hun ut at det var to noveller. I 2007 ble også novellen Fire in the Blood utgitt.

På norsk er følgende bøker utgitt:

2006 Storm i juni (Suite Française, 2004)
2008 Sjelens herre (Le maître des âmes, 1939)
2008 Hett blod (Chaleur du sang, 2007)
2009 David Golder (David Golder, 1929)

Kilder: Goodreads.com

Wikipedia

En smakebit på en søndagsmandag: Forføreren av Jan Kjærstad

2012-02-06T12:37:00.000+01:00

Gårsdagen startet travelt og endte med at jeg var for trøtt til å slå på PCen. Så da deler jeg en smakebit med dere i dag i stedet!

Jeg skulle egentlig starte med The Help, men har ikke kommet lenger enn at den ligger nå på stuebordet. Jeg endte i stedet opp med å kjøpe de to første bokene til Jan Kjærstad, trilogien om Jonas Wergeland (den siste kjøpte jeg på et loppemarked i fjor, uvitende om at det var siste bok i en trilogi), og har såvidt begynt på den i stedet. Dermed får jeg startet på mitt mål om å lese minst 10 kjente, norske forfattere. Så herved deler jeg en liten smakebit fra første boken, Forføreren. Dette er fra side 11.

Jonas går sakte med koffertene på slep, lukter, lytter, trekker luften langt ned i lungene, ser i halvmørket hestehovene som små gnister av gult langs veien og i skråningen opp mot Rosenborgskogen som de kalte Transilvania fordi de måtte krysse denne strekningen etter de skrekkinnjagende Dracula-filmene de så, altfor små, på kinoen i Folkets Hus.

For flere smakebiter, eller for å finne ut mer om hvordan du kan bli med, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

Bokanmeldelse: The Iron witch av Karen Mahoney

2012-02-03T07:00:00.000+01:00

I dag våknet jeg opp og var i dårlig humør (minnene om min straks 14 år gamle hund og gårsdagens påfunn som inkluderte oppspist sko sto friskt i minne). Det første som slo meg, var at jeg ville reise en tur fra virkeligheten, og boken jeg for øyeblikket leste var litt for realistisk. Dermed bar det bort i bokhyllen, hvor jeg fant denne boken. Den så temmelig lettlest ut, det var fantasy og med et nydelig cover, så jeg drasset med meg dyna på sofaen (det er kaldt her!) for å lese...

Freak. That's what her classmates call seventeen-year-old Donna Underwood. When she was seven, a horrific fey attack killed her father and drove her mother mad. Donna's own nearly fatal injuries from the assault were fixed by magic—the iron tattoos branding her hands and arms. The child of alchemists, Donna feels cursed by the magical heritage that destroyed her parents and any chance she had for a normal life. The only thing that keeps her sane and grounded is her relationship with her best friend, Navin Sharma.When the darkest outcasts of Faerie—the vicious wood elves—abduct Navin, Donna finally has to accept her role in the centuries old war between the humans and the fey. Assisted by Xan, a gorgeous half-fey dropout with secrets of his own, Donna races to save her friend—even if it means betraying everything her parents and the alchemist community fought to the death to protect.

Jeg ble raskt brakt inn i en spennende verden med alkemi, hekser og skogs alver (som IKKE er vakre) og jeg følte at dette var lovende. Tegnene som du ser på jentas hender på coveret, er Donnas tatoveringer, laget av jern og sølv for å helbrede hendene hennes, eller rettere sagt gjenskape dem, etter at de ble stygt ødelagt da hun var liten. Hun ble nemlig kidappet av skogsalver og ble angrepet av et stygt skogsmonster, kalt Skriker, da faren forsøker å redde Donna (og ender opp død).

Jeg liker ideen med tatoveringene, ideen rundt hekser (ikke magiske hekser slik vi normalt kjenner dem), alkemi, og generelt den verden jeg blir servert i begynnelsen. I den første halvdelen av boka henger jeg godt med og koser meg (samtidig som jeg begynner å bli mindre sur). Dialogene flyter lett, humoren er til stede (og det er alltid et pluss synes jeg) og selvsagt blomstrer romantikken med den mystiske gutten...

Et par eksempler på akkurat min type humor, er når Navin endelig får vite sannheten om Donna og hennes verden. Han takler det mest sannsynlig på samme måte som jeg sikkert ville gjort, med døve kommentarer...

"So," said Navin.
"So."
"Elves." He raised an eyebrow.
"Uh-huh."
"It didn't look much like Orlando Bloom."

eller...

"Magic?" Navin said faintly. "For real? Is it like in Charmed? I think I could handle that. Maybe.

Men, så begynte jeg å slite. For når det endelig er tid for litt action, så faller det meste sammen og blir lite troverdig... Skal man bygge opp en overnaturlig verden, så er det viktig å få det til og fungere, at leseren faktisk tror at det som skjer er mulig. Dette har ikke forfatteren fått til i mine øyne. Navin blir kidnappet, og hva skjer? Jo, Donna og Xan (den mystiske gutten nevnt ovenfor) vandrer inn til fienden sånn uten videre! Uten noen tydelig plan, uten noe tanke om at de risikerer å bli drept på stedet... Og deretter blir alt halvhjertet, og jeg tok meg i å spørre: Hva? Hvorfor? Hvordan fungerte det, sa du? Hoppet jeg over noe? Nå hadde dere vel litt for mye flaks? Det var akkurat som om forfatteren satte karakterene sine fast i skriveprosessen og tenkte: "OK, hvis jeg lar han gjøre sånn, så redder jeg dem jo." Sorry, det fungerte ikke...

Så ja, som du sikkert forstår, siste halvdel av boken var en nedtur... Når det er sagt, jeg skal lese neste bok, det kan jo hende det tar seg opp (den kommer ut 8. februar, altså om noen dager), og historien har et potensiale som optimisten jeg er, håper jeg at kanskje.... Ja, jeg vet, mest sannsynlig blir jeg skuffet. Noe som er synd, for det er som sagt potensiale her. Både måten forfatteren skriver på, historien, og karakterene. Dessverre ligger det et trekantdrama i luften her, som jeg håper hun klarer å styre unna. JEG ER SÅ LEI TREKANTDRAMAER! Heldigvis var boken så lettlest at det er ikke altfor mye av min tid jeg kommer til å kaste bort (og den fungerte jo etter det formålet jeg ville at den skulle, jeg ble i bedre humør), jeg brukte vel ca. 5 timer på den i dag!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Flux
Sideantall: 299 sider (pocket)
ISBN: 978-0-7387-2582-6
Kilder: Kjøpt

Boktema: denne boken leser jeg akkurat nå

2012-02-02T16:07:00.002+01:00

Det ble et litt vanskelig tema for meg denne torsdagen. Anette, som har bloggen Anettes Bokboble, spør hvilken bok jeg leser, og strengt tatt så er jeg mitt mellom to bøker. Jeg ble ferdig med en sent i går kveld, og har ikke helt bestemt meg ennå. Eller, jeg bestemte meg egentlig for å lese The Help av Kathryn Stockett, men så er det noe rart med slike valg av bøker, og akurat nå er jeg i tvil. Skal jeg lese boken jeg fikk i går, som skal leses til bokbloggturnéen, eller skal jeg plukke opp Memoirs of a Geisha igjen? Den begynte jeg på like før jul, men kom aldri skikkelig i gang...

Så konklusjonen blir mest sannsynlig som følgende: Offisielt, per i dag, leser jeg The Help, med mulighet for endringer... Ubesluttsomheten lenge leve!

Det som derimot er helt sikkert, er kveldenes høytlesning. Der reiser jeg ned 'memory lane' når ejg leser Johanna Spyris bok, Heidi, for min datter.

Bok på film: Film på kino i februar

2012-02-01T08:00:00.000+01:00

Bøkene glimter med sitt fravær på norske kinoer i februar, og utifra det jeg har klart å finne ut, kommer det kun en filmatisert bok denne måneden. Det er filmen War Horse som har premiere førstkommende fredag.

Boken er skrevet av britiske Michael Morpurgo, som har skrevet flere barnebøker, hvor flere av bøkene hans har blitt filmatisert.. Jeg har ikke lest boken selv, men når jeg leser beskrivelsen av den, så får jeg et inntrykk at det er hestens synsvinkel boken er skrevet i?

A powerful tale of war, redemption, and a hero's journey. In 1914, Joey, a beautiful bay-red foal with a distinctive cross on his nose, is sold to the army and thrust into the midst of the war on the Western Front. With his officer, he charges toward the enemy, witnessing the horror of the battles in France. But even in the desolation of the trenches, Joey's courage touches the soldiers around him and he is able to find warmth and hope. But his heart aches for Albert, the farmer's son he left behind. Will he ever see his true master again?

Som hesteinteressert, har jeg selvsagt lyst til å se filmen. Som en lettrørt person derimot, som ikke er fan av å grine på kino, så vet jeg ikke helt om jeg har lyst/orker. For noe sier meg at på minst et sted kommer tårene til å flomme... Jeg har egentlig lyst til å lese boken først, men det rekker jeg nok ikke før filmen kommer på kino desverre.


War Horse følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn.

Bokanmeldelse: Den siste kampen (Shifters #6) av Rachel Vincent

2012-01-31T12:35:00.000+01:00

*spoiler alert*

Siste boken om varkatten Faythe Sanders er fullført, og jeg sitter med litt blandede følelser. Her er det action, trekantdrama, spenning og hele pakka, men fungerte det egentlig?

På en måte så fungerte det jo, men et eller annet sier meg at serien har brukt opp all ammunisjon, og klamrer seg fast fordi historien må avsluttes. Alle ingrediensene har blitt brukt før, og jeg skulle ønske forfatteren kunne tatt en ny vri her. Tordenfuglene, som fungerte så bra i forrige bok, ble bare et nødvendig ånde for å fullføre den siste kampen, og brakte ikke noe til historien i det hele tatt synes jeg. Trekantdramaet ble klamt og flaut, rettsaken og så den siste kampen ble bare frustrerende... Nei, nei og atter nei sier jeg! Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og mer irritert blir jeg faktisk! Det jeg har likt med serien, er de nye vriene og historiene, den spennende verden, og Faythes personlighet. I denne boken falt alt sammen. Ære være Marcs tålmodighet, ikke mange menn som hadde funnet seg i slikt! At jeg har likt Faythes feilbarlighet tidligere, unnskylder ikke hennes ønske om å ha både i pose og sekk. Hun klarer jo knapt lide valgets kval en gang. "Skal hun velge må hun teste ut hvordan det er å være med begge to" Bah!

Ikke for det, boken var spennende og ble lest på en dag. Mest, tror jeg, fordi jeg har blitt glad i universet og karakterene, og når man har lest 5 bøker i en serie, så MÅ man faktisk ha med slutten også, samtidig som den er lettlest og dermed går raskt å lese. Det er en god del humor og kjappe replikker som gjør lesningen fornøyelig.

Teddy nølte og så rasende på meg etter beste evne. -Du er en heks.
-Ja, jeg vurderer å skrive det på visitkortet.

For dere som har lest dette, og vurderte å lese hele serien, ikke bli skremt! Her er hva jeg mener om de foregående bøkene. Serien er spennende og god den, så dette er bare et aldri så lite hjertesukk fra en som gjerne hadde sett at serien hadde sluttet anderledes enn den gjorde. Eller rettere sagt kanskje, hadde sluttet på en bedre og mer spennende måte! Jeg har tross alt ventet og ventet for å kunne lese avslutningen!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Harlequin
Oversetter: Kati Indrefjord
Sideantall: 446 sider (pocket)
Originaltittel: Alpha (2010)
ISBN: 978-82-8268-432-3
Kilder: Kjøpt

Bokbloggturné: Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk av Jennifer E. Smith

2012-01-30T13:00:00.000+01:00

Boken Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk reiser nå ut på turné, og den begynner her hos meg. I morgen skal Lenes blogg skrive om boken.

Hvem skulle trodd at fire minutter kunne forandre alt?

Hadley rekker ikke flyet. Hun kommer hele fire minutter forsent. Hadley skal ut på en reise hun virkelig ikke har lyst til å ta, hun må fly fra New York til London for å delta i farens bryllup. Hun har aldri møtt bruden Charlotte, hun vil ikke møte henne heller. Hun har heller ikke sett sin egen far på 1 1/2 år. Hadley er 17 år og såret over at hennes far møtte en annen og forlot dem. Nå skal hun ut på en reise som er veldig vanskelig for henne, og så rekker hun ikke flyet. Men, hadde hun rukket flyet, hadde hun ikke møtt Oliver, en britisk student på vei hjem til London, i ventehallen, og hun hadde heller ikke fått setet 18A, mens Oliver sitter på 18C...

Dette er en utrolig søt bok, om et tilfeldig møte, den første forelskelsen og familiebånd. Samidig som den er søt, er det rom for tårer og viktige tanker. Dette er ikke hovedsaklig en romantisk bok om den store kjærligheten. Dette er en bok om kjærlighet på mange forskjellige nivåer, mellom en gutt og en jente og mellom foreldre og barn, og noe av det viktigste, tilgivelse og innsikt.

Charles Dickens har en sentral rolle i boken. Hadley har fått Vår felles venn/Our Mutual Friend av sin far og ønsker å levere den tilbake ulest, i protest, og det referes ofte til teksten i boken. Det er litt spesielt, siden jeg (som mange andre bokbloggere) har planer om å lese Dickens i år, og denne boken hadde jeg faktisk ikke fått notert meg. Nå står den på lista ovr potensielle Dickens-bøker, så får vi se hva året bringer. Hvem vet, kanskje flere inspireres til å lese Dickens etter å ha lest Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk?

Jeg ble revet med fra første stund og leste boken på et par timer. Jeg gråt flere ganger, spesielt fikk bildene faren til Hadley hadde på kontoret sitt meg skikkelig i gang. Jeg synes boken på mange måter er en stilferdig historie, med mange tanker som får lov til å utvikle seg hos karakterene. Vi følger Hadley i løpet av 24 timer hvor mye rekker å skje i et behagelig tempo.. Det er en lun humor ved siden av de mer seriøse temaene som jeg liker godt. Denne boken vil jeg absolutt anbefale videre.

Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Mari Moen Holsve
Sideantall: 199 sider (innbundet)
Originaltittel: The Statistical Probability of Love At First Sight (2011)
ISBN: 978-82-02-35059-8
Kilder: Anmeldereksemplar, gitt til meg for at jeg skal gi min ærlige mening tilbake.

1001-Lesesirkelen: Store forventninger av Charles Dickens

2012-01-30T04:49:00.002+01:00

Jeg har deltatt i lesesirkelen hos Lines Bibliotek, 1001 bøker du må lese før du dør, hvor året startet med Store forventninger av Charles Dickens. Siden jeg har planer om å lese noen bøker av forfatteren, så var dette en grei start, og litt spesiell siden jeg leste boken for to og et halvt år siden. Det er nemlig første gang jeg leser en bok som nødvendigvis ikke var blant mine absolutte favoritt, flere ganger!

Forrige gang slet jeg litt med å komme inn i boken. Jeg slet med at jeg måtte lese setningene så nøye for ikke å gå glipp av handlingen, og det føltes tungt. Denne gangen kom språket løpende ut mot meg, og jeg elsket det. Dickens skrivestil er en nytelse fra ende til annen, jeg fryder meg med den underlige humoren, sarkasmen og de fantastiske billedgalleriene han klarer å fremstille. Selv i den mørkeste tragedie gir han meg en fornøyelig leseopplevelse. Selv om jeg hadde glemt mye av handlingen da jeg begynte, så trengte jeg ikke å konsentrere meg så mye denne runden. Etterhvert som leste, kom tingene tilbake til meg, og jeg kunne få med meg mange detaljer som jeg aldri klarte å få tak i sist gang.

Boken handler om Pip og hans oppvekst fra å være en fattig, potensiell smedlærling som bor sammen med sin søster og hennes mann. Søsteren er ikke av den trivelige typen, og er stadig vekk ute på Krigs Stien. Kileren og tjærevann er populære straffetiltak mot det meste, og det ar Pip skal være takknemlig for at hun har tatt ham inn er et gjennomsgangstema. Heldigvis har han Joe, søsterens mann, som blir som en far og hans beste venn. En dag får han beskjed om å dra til Miss Havisham. Hun viser seg å være en gammel dame som stoppet å eksistere den dagen hjertet hennes ble knust. Hun vil se Pip leke, og gjennom disse besøkene blir han kjent med bl.a. Estella, en hovmodig, vakker, snobbete jente som bor hos Miss Havisham, oppdratt til å knuse guttehjerter. For å gjøre en lang historie kort (kan jo ikke avsløre altfor mye av historien), viser det seg at han har en velgjører som gir han penger til utdannelse og muligheten til å bo i London. Pip får ikke vite hvem velgjøreren er, men han er overbevist om at det er Miss Havisham, men er hun egentlig det?

Dette er ikke en bok du leser på en dag, og jeg har ingen andre bøker av Dickens jeg kan sammenligne med, men jeg liker boken veldig godt. Karakterene kommer ut av boken, enten de er ufyselige, snåle eller sånn tålelig normale. Jeg tenker konstant gjennom hele boken at det er slik jeg vil kunne skrive selv! Jeg blir rett og slett misunnelig på enkelte av persongalleriene hans! Det er en lek med ord, sinnstemninger og setninger som får tærne mine til å krølle seg i ren fryd. Disse er det mulig jeg ikke visste å verdsette når jeg leste de sist, men denne gangen kunne de nytes for fulle. Skal jeg fortsette å lese Dickens? Ja, helt klart, og det blir nok flere enn jeg hadde planer om tror jeg! Oliver Twist befinner seg helt klart rett rundt hjørnet! Som så mange har nevnt før meg, så "fyller" Dickens to hundre år neste tirsdag, 7. februar, og det fortjener jo at man feirer med å lese boken hans.

Sånn helt på tampen, vet noen om det finnes noen bra/helt brukbare filmversjoner av boken? Jeg så en like etter at jeg hadde lest boken første gang, men den var kun basert på boken og tatt inn i vår tid. Jeg er ganske sikker på at jeg sovnet fra den, da jeg virkelig ikke likte den. Boken derimot, fortjener en god karakter og en anbefaling. Jeg kunne sikkert lest den en tredje gang senere, og skikkelig gjennomanalysert den.

Tørre fakta:
Utgitt: 2002
Forlag: De Norske Bokklubbene (Verdensbiblioteket)
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sideantall: 526 sider (innbundet)
Originaltittel: Great Expectations (1860-61)
ISBN: 9788252543520
Kilder: Kjøpt

En smakebit på en søndag: Store forventninger av Charles Dickens

2012-01-29T13:30:00.001+01:00

Endelig ble det tid og rom for å dele en smakebit med dere, her jeg forsøker febrilsk å bli ferdig med Dickens store forventninger i løpet av dagen. Egentlig er det ingen krise om jeg ikke blir det, for jeg leste den også for to år siden, men mye er allerede glemt og planen er å blogge om den i kveld i forbindelse med lesesirkelen til Lines biblioteks.

"Er du akkurat kommet?" sa Mr. Drummle og gav meg et ørlite puff med skulderen.
"Ja," sa jeg og gav ham et lite puff med min skulder.
"Avskyelig sted," sa Mr. Drummle. "Det er her du kommer fra, ikke sant?"
"Jo," vedgikk jeg. "Jeg har hørt at det har mye til felles med dine egne hjemtrakter Shropshire."
"Ikke på noen måte," sa Mr. Drummle.
s. 369

Flere smakebiter finner du i bokbloggen Flukten fra virkeligheten, hvor du er hjertelig velkommen til å delta hvis du ønsker det.

Bokanmeldelse: Delirium av Lauren Oliver

2012-01-28T09:30:00.000+01:00

Årets første dystopiske roman er lest, og igjen sitter jeg igjen med mange tanker. For hva om kjærlighet var en sykdom som man kunne kurere, og som man var forpliktet til å kurere?

They didn’t understand that once love -- the deliria -- blooms in your blood, there is no escaping its hold. Things are different now. Scientists are able to eradicate love, and the government demands that all citizens receive the cure upon turning eighteen. Lena Holoway has always looked forward to the day when she’ll be cured. A life without love is a life without pain: safe, measured, predictable, and happy.

But with ninety-five days left until her treatment, Lena does the unthinkable: She falls in love.

Dette er et vanskelig tema. Jeg har lest flere bøker hvor dette har vært en ingrediens, men i det store bildet har det har ikke vært behov for å sette spørsmålsteng ved en verden uten kjærlighet. Når det blir hovedtemaet i en bok, finnes det mange fallgruver. For hva vil det faktisk si for samfunnet når ingen føler kjærlighet? Og da snakker man ikke kun om den kjærligheten som kommer ved en forelskelse, selv om det er årsaken til kuren. Amor deliria nervosa. En sykdom som angriper hjernen og tankene dine, som gjør at du ikke kan tenke klart eller ta fornuftige valg for de selv. For hva om du ikke er i stand til å bry deg om naboen, elske barnet ditt, hvordan ville det virkelig gå? Når treåringen på tredje uka ligger på gulvet og vræler fordi det er feil farge på jakka eller strømpebuksa er vridd, hva da når ikke kjærligheten til barnet redder deg fra å huke tak i det og henge det opp på knaggen for å la det bli der resten av dagen?

I Laurens verden lever folk i et tilsynelatende fredelig samfunn, slik myndighetene ønsker det. Når de fyller 18, går de gjennom en operasjon. Man stopper å føle kjærlighet, får tildelt en mann og lever "lykkelig" i sin zombie-tilværelse i alle sine dager. Akkurat her er det at historien skurrer mest for meg. Eller, den skurrer egentlig, men jeg klarer ikke helt å tro på at menneskene er helt blottet for kjærlighet. De burde vært kaldere, mer kyniske, innbiler jeg meg i hvertfall... Fasaden slår selvsagt sprekker etterhvert, men allikevel er det litt for velfungerende.

En annen ting jeg slet litt med, er at det tar litt for lang tid før noe skjer. Det tar lang tid å introdusere denne verdenen, det tar lang tid før vi møter Alex, det tar lang tid før noe skjer mellom han og Lena. Det skjer genrelt veldig lite over mange sider, noe som gjør at dette for meg ikke blir den intense kjærlighethistorie eller den voldsomme spenningsromanen, slik jeg er vant til at dystopiske romaner ofte er. Det i for seg fungerer greit, og kan ha noe med at jeg for tiden har behov for å lese om intens kjærlighet og action. Fordelen med historien er at den er godt skrevet, og Oliver vet å bruke ord på en vakker måte. Så fikk jeg heller hoppe over et avsnitt eller tre når det ble litt for mye babbel for meg.

Sånn helt på tampen må jeg bare dele beskrivelsen av Lauren Oliver på Goodreads med dere. Akkurat dette ga meg mye mer sansen for forfatteren og en stor stjerne i boka:

Lauren Oliver comes from a family of writers and so has always (mistakenly) believed that spending hours in front of the computer every day, mulling over the difference between “chortling” and “chuckling,” is normal. She has always been an avid reader.

She attended the University of Chicago, where she continued to be as impractical as possible by majoring in philosophy and literature. After college, she attended the MFA program at NYU and worked briefly as the world’s worst editorial assistant, and only marginally better assistant editor, at a major publishing house in New York. Her major career contributions during this time were flouting the corporate dress code at every possible turn and repeatedly breaking the printer. Before I Fall is her first published novel.

She is deeply grateful for the chance to continue writing, as she has never been particularly good at anything else.

Selv om boken ikke havner på toppen av favorittlisten min, er jeg glad jeg leste den, og kommer til å til å lese neste bok som kommer nå i slutten av februar. Jeg har også veldig lyst til å lese den forrige boken hun skrev, Before I Fall.

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Hodder
Sideantall: 406 sider (pocket)
ISBN: 978-1-444-73605-2
Kilder: Kjøpt

Boktema: Favorittforfatter på C (og B)

2012-01-27T20:00:00.000+01:00

Siden det er litt hektisk med innleveringsoppgaver og eksamensoppkjøring, har jeg havnet litt bakpå her i bloggen om dagen. C'est la vie, er det ikke dét det heter (for dere som er støere i fransk enn meg, mener jeg)? Så en dag etter skjemaet, kommer mitt bidrag, og siden jeg ikke fikk vært med på bokstaven B tidligere, så kjører jeg herved litt dobbelt opp.

Nå viser det seg at jeg ikke har lest så utrolig mange bøker av forfattere på B, men jeg tror jeg plukker meg ut Dan Brown. jeg er ikke en krimfantast, men jeg har lest Da-Vinci koden og Engler og Demoner i et stort jafs, og var hektet fra første til siste side.

På bokstaven C, skal forfatteren av Dødslekene-trilogien få lov til å komme på favorittplassen. Suzanne Collins har virkelig klart å skape en spennende historie som ble slukt med hud og hår. Hun har også skrevet The Underland Chronicles, noe som kan se mer ut som en barnebok?.

For flere favorittforfattere, ta en tur innom Anettes Bokboble og ta en titt!

Bok på film: Og de nominerte er...

2012-01-25T09:07:00.000+01:00

Oscar-nominasjonene er ute, og følgende filmatiserte bøker har fått plass på den røde løperen 26. februar:

Filmen War Horse er basert på Michael Morpurgos roman med samme navn. I filmen følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste cinematografi (Janusz Kaminski)
Beste art direction (Rick Carter, Lee Sandales)
Beste originalmusikk (John Williams)
Beste lydmiks
Beste lydklipp

Brian Selzniks roman The Invention of Hugo Cabret kommer snart på norske kinoer, og får ikke denne filmen en Oskar eller tre (utifra alle nominasjonene), så vet ikke jeg. Den norske oversettelsen er på trappene, og og jeg gleder meg helt vilt til å lese bok og se film etter å ha lest boken Himmelfallen av samme forfatter.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste regi (Martin Scorsese)
Beste adapterte manus (John Logan)
Beste cinematografi (Robert Richardson)
Beste klipp (Thelma Schoonmaker )
Beste art direction (Dante Ferretti, Francesca Lo Schiavo)
Beste kostyme (Sandy Powell)
Beste originalmusikk (Howard Shore)
Beste lydmiks
Beste lydklipp
Beste visuelle effekter

En film som er å se på norske kinoer i disse dager, er The Descendants. Matt King (George Clooney) får livet sitt snudd på hodet da hans kone havner i koma etter en stygg båtulykke.. Han forsøker så godt han kan å fikse forholdet til sine to tenåringsdøtre og få en mer aktiv rolle i deres oppvekst, samtidig som han finner ut at hans kone har vært utro mot ham. Filmen er basert på en bok av Kaui Hart Hemmings.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste mannlige hovedrolle (George Clooney)
Beste regi (Alexander Payne)
Beste adapterte manus (Alexander Payne, Nat Faxon, Jim Rash)
Beste klipp (Kevin Tent)

I 2011 var det mye snakk om boken The Help av Kathryn Stockett, eller Barnepiken som den ble hetende på norsk. Minst like stor popularitet tror jeg også filmen med samme navn fikk. Forhåpentligvis får den kanskje en Oscar å smykke seg med?

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste kvinnelige hovedrolle (Viola Davis)
Beste kvinnelige birolle (Jessica Chastain)
Beste kvinnelige birolle (Ocatvia Spencer)

En ekte spionthriller fra John le Carré har blitt filmatisert på nytt (forrige gang denne filmen havnet på lerretet var i 1979). Tinker, Tailor, Soldier Spy, eller Muldvarpen som den heter på norsk, skal vistnok være en meget solid film, og Gary Oldman har fått mye skryt for sin rolle. Du kan se den på norske kinoer i disse dager.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste mannlige hovedrolle (Gary Oldman)
Beste adapterte manus (Bridget O'Connor, Peter Straughan)
Beste originalmusikk (Alberto Iglesias)

Stieg Larson trilogi har som kjent blitt filmet på ny i USA, og den første filmen har fått navnet The Girl with the Dragon Tatoo. Jeg er litt på boikott nivå, da jeg synes det er litt unødvendig å lage en "remake" av en allerede helt ny film, men det er nå bare sære lille meg sin mening. Filmen har i det minste fått flere nominasjoner, så da er det bare å vente å se hva den klarer å hente hjem!

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste kvinnelige hovedrolle (Rooney Mara)
Beste cinematografi (Jeff Cronenweth)
Beste klipp (Angus Wall, Kirk Baxter)
Beste lydmiks
Beste lydklipp

I filmen Albert Nobbs, spiller Glenn Close en kvinne som må utgi seg for å være mann for å beholde hoteljobben slik at hun kan livnære seg i Irland på 1800-tallet. Filmen er basert på på en novelle med samme navn, skrevet av George Moore. Utifra traileren, ser det ut til at Glenn Close har fortjent nominasjonen sin.

Filmen er nominert i følgende kategorier:

Beste kvinnelige hovedrolle (Glenn Close)
Beste kvinnelige birolle (Janet McTeer)
Beste sminke

Det aller siste kapitlet av Harry Potter har fått med seg et par nominasjoner på veien, så gjenstår det å se om det blir mer enn bare nominasjoner.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste art direction (Stuart Craig, Stephenie McMillan)
Beste sminke
Beste visuelle effekter

Emily Brontës historie om Jane Eyre fikk plass på enkelte kinoer i fjor, og har gjort seg fortjent til en nominasjon for beste kostyme.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste kostyme (Michael O'Connor)

Filmen Drive har fått mye skryt etter at den kom på kino i fjor. Det ser ikke ut til at romanen med samme navn, skrevet av James Sallis har oppnådd samme popularitet, men hva gjør vel det når en god manusforfatter kan omskape den til noe bra? Filmen handler om stuntsjåføren Driver som har en aldri så liten bijobb som rømningssjåfør om natten.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste lydklipp

Har du noen favoritter innfor utdelingen? Jeg må ærlig talt innrømme at jeg har sett de færreste selv, enkelte trenger jeg ikke å se, men det er flere jeg nok kunne tenke meg å få med meg.

Kilde: Filmweb

Bokanmeldelse: Jeg savner deg, jeg savner deg! av Peter Pohl og Kinna Gieth

2012-01-17T08:19:00.002+01:00

Noen ganger trenger man å få renset opp i tårekanalane, hva om de skulle bli tette? Noen ganger trenger man også å bli røsket tilbake til den tøffe virkeligheten, glemme alt som har med fantasi og drømmeverdener. For å gjøre dette, få tak i et eksemplar av Jeg savner deg, jeg savner deg! og les!

Dette er en bok jeg har hatt i bokhyllen min i mange år, og jeg har lest den da jeg var ung. Nå husket jeg ikke så mye av handlingen, annet enn at den var trist, men jeg visste at jeg hadde lyst til å lese den en gang til. Jeg vet ikke hvor tilgjengelig den er i dag, men jeg vil tro at den finnes på biblioteket fortsatt. Du kan få kjøpt den på originalspråket svensk, så hvis det ikke er et problem for deg, løp (eller sett deg bak PC'en og trykk deg inn på en netthandel) og kjøp.

Denne boken er basert på en sann opplevelse. 14-årige Kinna skrev et brev til forfatteren Peter Pohl og fortalte at hun og tvillingsøsteren Jenny akkurat hadde lest en av hans bøker. Etterpå hadde de pratet om hva som ville skje hvis en av dem døde. Et par uker senere omkommer Jenny i en bilulykke... Kinna spør i brevet sitt om Pohl vil skrive en bok sammen med henne, noe han svarer ja til. Et år senere kom boken ut, og har blitt en rørende, vond og vakker bok om tap og kjærlighet. I Sverige har den nærmest fått kultstatus, og jeg lurer litt på hvorfor den skal dø ut her i Norge? Filmen kom på svenske kinoer i fjor, og jeg vil veldig gjerne se filmen selv.

I boken møter vi tvillingsøstrene Cilla og TIna. Tina forelsker seg hele tiden, det er alltid en kjekk gutt som distraherer henne og knuser hjertet hennes hvis hun ikke rekker å knuse hans. Cilla er mer tilbaketrukken og tankefull, men på mange måter er de ett. De lever sammen med sin far, hans kone (som de kaller mamma siden moren deres døde da de var veldig små) og hennes sønn. De er en normal familie med sine feil og mangler. Men så en dag dør Cilla, hun blir påkjørt av en bil i det jentene løper over veien. Etter det må Tina leve videre, med et ansikt som minner alle om hennes døde søster, alene med alle sine tanker.

"Lærerne oppfører seg som om hun kanskje hadde litt tannverk i vår, men at den nok gikk over i løpet av sommerferien, så nå skal alt bli bra med Tina. De er helt uforstående da hun etter de to første ukene mister evnen til å følge med, slutter å vis interesse for skolen, slurver med leksene, ja, gir blanke i dem, kommer for sent, går for tidlig eller blir borte enkelte dager."

Jeg slet litt med skrivestilen i begynnelsen, men etter Cillas død, passet den mye bedre. Stilen reflekterer mye bedre noe som er skrevet av noen i sorg og fylt av følelser. Når jeg først var kommet i gang, var det umulig å stoppe (kun når jeg ble avbrutt av tårer som måtte tørkes). At den er basert på en sann historie, gjør det hele mye sterkere. Boken er rask å lese, men sitter igjen i meg lenge etterpå, med mange tanker om livets tilfeldigheter, urettferdigheter og hvilken styrke man kan hente fra tunge opplevelser i livet, hvis man bare ønsker å kjempe videre.

Tvillingene var veldig opptatt av dikt, teater og litteratur. Her er et utdrag for et av diktene Tina skrev til Cilla.

Hun er borrte.
Kommer aldri tilbake
aldri noensinne
Borte for alltid
...
Så tok hun et skritt,
bare ett eneste
og livet blir aldri
det samme mer
...
Men hennes minne lever
her i hjertet mitt.
Hun har sin egen plass
og får bli der for bestandig.

Tørre fakta:
Utgitt: 1993
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Isak Rogde
Sideantall: 242 sider (innbundet)
Originaltittel: Jag saknar dig, jag saknar dig! (1992)
ISBN: 82-05-21797-1
Kilder: Ukjent, en av bøkene som alltid har stått i bokhyllen min.

Bok på film: Filmatiserte bøker med premiere på kino i januar 2012

2012-01-11T04:52:00.000+01:00

Det er flere filmatiserte bøker som kommer på lerretet denne måneden.

Løvenes konge 3D

Jeg hadde selv aldri sett parallellen mellom Løvenes konge og Hamlet, men dette er altså Disneys versjon at den gamle tragedien. Simbas far, Mufasa, blir drept av den svikefulle broren Scar som selv ønsker å overta tronen. Nå kommer filmen tilbake på lerretet, denne gangen i 3D-versjon. Premiere 13. januar, 7-års aldersgrense.

Muldvarpen

John le Carré står bak mange spionthrillere og krimbøker, og her kommer filmatiseringen av Tinker, Tailor, Soldier, Spy. Etter at en agent blir utsatt for attentat under et mislykket oppdrag blir toppagent George Smiley (Oldman) suspendert fra jobben i den britiske etterretningen. Men når det oppstår misstanker om at en spion på høyeste nivå har infiltrert organisasjonen, ber regjeringen Smiley om å ta jobben med å finne og identifisere den skyldige, alt under strengt hemmelige rammer.

Her er det mange kjente, britiske ansikter med, som bl.a. Gary Oldman og Colin Firth. Premiere 13. januar, 15-års aldersgrense.

Varg Veum - De døde har det godt

Et nytt kapittel i Varg Veum-serien er ute på film. Selv har jeg bare fått sett den forrige filmen på DVD, og ikke lest noen av bøkene. Jeg likte den forrige filmen såpass at jeg kan finne på å se denne på kino. Premiere 20. januar.

The Descendants

Matt King får livet sitt snudd på hodet da hans kone havner i koma etter en stygg båtulykke. Han forsøker så godt han kan å fikse forholdet til sine to tenåringsdøtre og få en mer aktiv rolle i deres oppvekst enn han har hatt tidligere.

Med 10åringen Scottie og den selvopptatte 17-årige Alexandra i hus har han ikke den letteste jobben foran seg.I tillegg er han som hele slektens utnevnte leder, ansvarlig for avgjørelsen om å selge unna et stort stykke land familien har eid i generasjoner på Hawaii.

Når Alexandra midt i alt slipper bomben om at moren hadde et forhold på si, raser verden sammen for Matt. Han bestemmer seg for å ta med sine to døtre på en ellevill jakt etter sin kones elsker.

Alexander Payne, regissøren av den Oscarbelønnede filmen "Sideways" og "About Schmidt" står for både regi og manus. Filmen er basert på boken med samme navn, skrevet av Kaui Hart Hemmings. I hovedrollen finner vi George Clooney. Premiere 27. januar.

Bokanmeldelse: The Captive av Victoria Holt

2012-01-09T07:00:00.000+01:00

I julen fikk jeg en bærepose med bøker fra min mor. Hun hadde fått en hel haug av gamle pocketbøker på engelsk fra sin kusine, og siden jeg er den eneste i familien som leser bøker på engelsk, så var jeg vel et naturlig valg... De fleste bøkene var skrevet av Victoria Holt, en dame med en mengde bøker på samvittigheten, kjærlighetsromaner fra gamle dager, samt noe gotisk romanse.

En god stabel til å fylle de allerede
overfylte bokhyllene med.

Jeg valgte meg ut en bok, The Captive. Den handler om Rosetta som blir skipbrudden sammen med to andre menn på en øde øy, blir tatt til fange av pirater og solgt til et tyrkisk harem. Hun kommer seg fri og gå inn for å renvaske Simon, en av de hun var strandet på øya sammen med, og som klarte å rømme fra slaveri samtidig med Rosetta. Han er nemlig mistenkt for mord og er på rømmen. Kan det blir mer klassisk og klisjéaktig enn dette?

Dette var slitsom lesing på mange måter. Jeg kunne på mange måter like gjerne lest en bok hvor det sto følgende tekst: "Bla, bla, bla, bla, bla, bla." Boken begynner lovende, det kan virke som om den begynner rett på sakne, noe jeg liker godt.

"I was seventeen when I experienced one of the most extraordinary adventures which could ever have befallen a young woman, and which gave me a glimpse into a world which was alien to all that I hadd been brought up to expect; and from then on the whole course of mye life was changed."

Bada bing, bada bom, så går vi over på en eviglang fortelling om hennes oppvekst fra hun var liten jente og blir fortalt om igjen og om igjen at hun har blitt oppkalt etter en stein med egyptiske hieroglyfer som står på The British Museum, Rosetta-steinen... Deretter legger hun ut på reisen, som tar lang tid, når hun havner i haremet, så er det en masse bla, bla, bla med en fransk kvinne til hun får hjelp til å rømme med Simon.

Tanken slår meg at forfatteren har skrevet denne boken rett fra hodet sitt, uten å jobbe så mye med teksten.Dette minner meg mye om når jeg skriver om noe jeg engasjerer meg for, og bare lirer av meg side etter side. Faren for selvmotsigelser, gjentagelser, uinteressante deler og mye unødvendig tekst. Skulle jeg skrevet denne boken tror jeg at jeg skulle halvert originalen og lagt til en god del nytt. F.eks. så innser plutselig Rosetta tydeligvis at hun er interessert i Simon. Det lå vel i kortene, men det var aldri en indikasjon. Ikke en eneste sommerfugl i magen, ikke litt hjerteklapp, savn eller en kommentar om at han var sjekk. Det var bare en hel del prat om at de hadde knyttet et bånd på øya, et bånd jeg som leser aldri trodde på.

Et annet problem er at forfatteren veksler i for-/nåtid. Mesteparten er skrevet i fortid, men så dukker det plutselig opp setninger i nåtid som får meg til å stoppe opp og stusse. Det gjør flyten hakkete

For å slakte videre, så er for lite som skjer. Før side 150 er Rosetta allerede hjemme og boken er på hele 416 sider! Resten handler om renvaskelsen av Simon, og her skjer det ikke så mye mer enn et hint her og der, og løsningen blir servert på et sølvfat mot slutten. Heldigvis var det en overraskende løsning som fungerte, selv om det ikke var noe nytt ved denne... En del av meg vil si at det gjelder for det meste i boken, men så kommer jeg på et fakta: Denne boken ble skrevet før mange av de bøkene jeg har lest, så kanskje det er ting som har blitt stjålet herfra? Hvem vet. Det blir ikke denne boken jeg kommer til å huske mest når året er ferdig, hvis ikke den huskes som en irriterende lesning. Jeg kunne sikkert lirt av meg en hel masse mer, men jeg regner med at dere tar tegninga nå? Er du kritisk til tekst og handling, gjør du selv en tjeneste og styr unna. Hvis ikke, kan det godt hende du liker boken. Jeg ser flere på Goodreads som liker den (selv om de ikke nødvendigvis er i flertall).

Tørre fakta:
Utgitt: 1990 (opprinnelig 1989)
Forlag: Fontana Paperbacks (internasjonal utgave)
Sideantall: 416 sider (pocket)
ISBN: 0-00-617803-0
Kilder: Fått

Boktema: Årskavalkade 2011

2012-01-06T02:35:00.001+01:00

Årets første boktema hos Anettes Bokboble er i dag en årskavalkade over fjorårets lesning. Decisions, decisions... Spesielt siden flere bøker kunne passet under flere kategorier.

Årets beste bok

Jeg har lest mange bøker, men to skiller seg litt ekstra ut og det er fare for at jeg kommer til å misjonere litt for dem ut i neste år. To forskjellige sjangre er det, men det har begge evnen til å huke tak i leseren og ikke gi slipp før en har fullført siste side. Etterpå har man bare yst til å fortsette (Heldigvis venter to oppfølgere på Divergent). Her er mine anmeldelser av bøkene: Divergent av Veronica Roth og Snøbarnet av Iowyn Ivey.

Årets dårligste bok

Når man må kreke seg gjennom 80 sider, og bruker nærmere to uker på det, da vet du at du har lest møkk... Ikke gjør samme tabbe som meg. Hvorfor jeg ikke ga opp? Fordi jeg ikke har vett til å gi meg og la en dum bok ligge, og jeg hadde lovet forfatteren å lese den. Kan ikke akkurat at boken fikk en fantastisk anmeldelse!

Årets skuffelse

Da jeg hadde lest så mye positivt om denne boken, måtte jeg jo bare prøve. Etter hva jeg kunne lese på Goodreads etterpå, var at enten så elsker du boken, eller så reagerer du som meg. Skuffelsen var stor, og jeg måtte sette meg ned og spørre meg selv hva som gjorde at jeg ikke likte den, når så mange med samme smak som meg elsket den. Jeg tror jeg fant svaret. Her kan du lese min mening om boken.

Årets overraskelse

Som regel så leser jeg bøker jeg har lyst til å lese og som jeg har hørt andre skryte av. Derfor er det sjelden jeg treffer på de aller største overraskelsene. Dette var en bok jeg måtte lese, da den sto på pensumlisten min. Mange i klassen begynte på den før meg, og de var ikke positive. Den var kjedelig, dårlig osv. osv. Så da jeg i siste liten startet på den, ble jeg gledelig overrasket, for jeg fant boken spennende og interessant. Ikke nødvendigvis den beste boken jeg har lest, men en meget positiv overraskelse var den. Her er min anmeldelse.

EFIT 4/1 2012

2012-01-05T21:50:00.001+01:00

Årets første EFIT (et foto i timen) og flaks for oss hadde vi en begivenhetsrik dag. Jeg hadde egentlig ikke fått det med meg denne gangen, men fikk en liten melding fra Eirin og kom i gang på formiddagen.

12:00 Lille, vakre, uskikkelige prikk...
Da jeg gikk for å hente kameraet, hoppet hun oppi sengen min som en prosjektil.
Blikket sier vel alt om hva hun mente om det å måtte gå ned igjen?

13:13 Matpakke ferdig pakket, vi er klare for hovedstaden!

13:56 Bilen fylles opp med passasjerer. Min søster og hennes hennes
datter plukkes opp. Min mor er allerede med, så dette blir en skikkelig familietur.

15:10 Vi fant parkeringsplass! Uten å måtte kjøre rundt i evigheter heller, bare litt
snirkling frem og tilbake. Ikke ble det så langt å gå heller...

16:00 Middag på Egon på Karl Johan.

16:52 Verdens beste venninner og kusiner. De leide hverandre hele tiden.

Her ser de på barna som går på skøyter.

17:58 Nationaltheateret venter på oss!

20:00 I pausen. Vi er Rockeulven, og jeg har sunget om mammaer som er her og
nynnet på uskikkelige ulveviser i hele dag.

21:08 To meget fornøyde jenter etter forestillingen!

22:01 Drammen by night

23:00 Dagens fangst fra Tanum Karl Johan. Engelsk for store og små...

Smakebit på en søndag: The Captive av Victoria Holt

2012-01-01T23:00:00.000+01:00

Årets første smakebit, og med den ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år! Jeg har akkurat fullført årets første bok, Victoria Holts roman, The Captive, som handler om Rosetta som blir skippbrudden, kidnappet av pirater, solgt til et harem osv. Jeg fikk en hel bærepose med slike bøker, så får vi se om de blir lest eller ikke.

Jada, klisjeer og husmorpornoens forgjenger, uten porno eller noe kliss. "Hva, var de forelsket? Okey? en så jeg ikke" It's been an advanture, eller noe, er min kommentar. Det kommer nok en aldri så liten notis om boken en av dagene.

Er du interessert i å lese flere smakebiter? Ta en tur innom Flukten fra virkeligheten da vel, kanskje du får litt ny inspirasjon til hva du skal fylle bokhyllene dine med?

Lesemål 2012

2011-12-29T06:51:00.000+01:00

Etter å ha diskutert med meg selv i det vide og det brede, så setter jeg opp følgende lesemål for 2012. Opprinnelig hadde jeg bestemt meg for å ikke ha en eneste utfordring i år (siden det gikk veldig dårlig med disse i 2011), men et eller annet sted på veien gikk det forferdelig galt... Kall det inspirasjon, kall det galskap... Jeg regner med at 30/12 2012 blir en sorgens kapittel når jeg ser alle målene rakne, men da har jeg i det minste forsøkt!

Målet mitt er å lese 15 dystopiske romaner.

Følgende bøker skal leses innen 31/12-2012 fra min bokhylle.
Dette gjelder kun bøker som står der allerede pr. 1/1-2012.

"Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel" av Mary Clark og Carol Higgins
"Jeg savner deg, jeg savner deg!" av Peter Pohl
"Moonraker's Bride" av Madeleine Brent
"Envy" av J.R. Ward
"Eremittkrepsene" av Anne B. Ragde
"The Help" av Kathryn Stockett
"The Story of a Beautiful Girl" av Rachel Simon
"Alice I Have Been" av Melanie Benjamin
"Emma" av Jane Austen
"Seven for a Secret" av Victoria Holt
"Far de Goirot" av Honoré de Balzac
"A Clash of Kings" av George R.R. Martin
"A Storm of Swords" av George R.R. Martin
"A Feast for Crows" av George R.R. Martin
"Det som er mitt" av Anne Holt
"Slangebæreren" av Unni Lindell
"The God of Small Things" av Arundathi Roy
"Mammutjegerne" av Jean M. Auel
"Hotellet på hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford
"Hobitten" av J.R.R. Tolkien
"Delirium" av Lauren Olivier
"1984" av George Orwell
"Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes eventyr" av Sir Arthur Conan Doyle
"Dracula" av Bram Stoker
"Bel-Ami" av Guy de Maupassant
"Oliver Twist" av Charles Dickens
"Bleak House" av Charles Dickens
"Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård
"Skumring over landskapet" av Kazuo Ishiguro
"Thirteen Hours" av Deon Meyer

Charles Dickens fyller 200 år!

Som så mange andre, henger jeg med på Dickens-lesning i år. Jeg legger lista lavt, og har planer om å lese minst 3 romaner.

Torbjørn Egner fyller 100 år!

Nok et jubileum, og her blir det masse god lesing for min datter tenker jeg!

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
Folk og røvere i Kardemomme by
Karius og Baktus
Jumbo som dro ut i byen
Da Per var ku
Tommy og elefanten
Barna i Humlegata
Truls og Kari: en liten bok for store og små
Truls og Kari kommer til den store byen
Truls og Kari i en store digre skauen

Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg skal lese minst 4 skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson

The Song of Fire and Ice
Det er på tide å dykke ned i denne serien en gang for alle. Første boken har jeg lest, se neste 4 gjenstår.

A Clash of Kings
A Storm of Swords
A Feast for Crows
A Dance with Dragons

10 norske, moderne forfattere
Det er ikke til å skjule at jeg har lest veldig lite av kjente norske forfattere fra vår tid, så Nesbø, Egeland, Knausgård, Holt & co, her kommer jeg!

Nynorsk
To bøker SKAL leses på nynorsk i år.

Les en debutant
Jeg henger meg på Bokelskerinnens utfordring om å lese en norsk debutant hver måned.

Lesesirkel 1001 bøker
Jeg henger meg også med på Lines biblioteks lesesirkel, litt spent på om jeg rekker dette, men...

"Store forventninger" av Charles Dickens (29. januar)
"Cold Comfort Farm" av Stella Gibbons (26. februar)
"Ringeren i Notre Dame" av Victor Hugo (25. mars)
"The Moonstone" av Wilkie Collins (29. april)
"Trainspotting" Irvine Welsh (27. mai)
"Anna Karenina" av Lev Tolstoj (24. juni)
"Den hemmelige historien" av Donna Tart (31. juli)

52 noveller på 52 uker
Jeg vet ikke om Boklesebloggen kjører denne i 2012 også, men om hun gjør det, er jeg med. 1 novelle i uken skal jeg vel klare...

Pensum
Det er 4 bøker jeg skal lese i dette semesteret i engelsk 3, som en del av temaet The Empire writes back. Det blir nok flere bøker til høsten, og om studieplanene mine blir som jeg har tenkt, er det en viss fare for at alle utfordringene mine her kommer til å kollapse. Men, den tid, den sorg...

"Heart of Darkness" av Joseph Conrad
"Things Fall Apart" av Chinua Achebe
"Disgrace" av J.M.Coetzee
"The God of Small Things" by Arundhati Roy

Bøker fra alle verdens hjørner
Inspirert av Migrating Coconuts, kommer jeg til å gjøre noe av det samme. Jeg har lenge hatt lyst til å lese bøker fra forskjellige deler av verden. Dette blir ikke en utfordring for 2012, denne blir nok lenger, og jeg har allerede lest flere bøker som kommer med her. Det holder ikke bare at forfatteren kommer fra landet, men handlingen må også være lagt til forfatterens eget land, og aller helst innen moderne tid.

Australia - Tomorrow When the War Began av John Marsden
Danmark - Gutten i kofferten av Kaaberbøl & Friis
England - En dag av David Nichols
Finland - Tordengudens sønn av Arto Paasilinna
Jugoslavia - Zlatas dagbok av Zlata Filipovic
Norge - Berlinerpoplene av Anne B. Ragde
Pakistan - The Reluctant Fundamentalist
Romania - Til salgs: Mariana 15 år av Iana Matei
Skotland - Divided City av Theresa Breslin
Sverige - Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
Tyskland -Høytleseren av Bernhard Schlink
USA - Winter's Bone av Daniel Woodrell
USA - indianere - The Absolute True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

Bokanmeldelse: Snøbarnet av Eowyn Ivey

2011-12-27T23:49:00.002+01:00

En virkelig god bok skal rokke ved synet på livet ditt. I dag har mitt syn fått oppleve en real forskyvning. Ute er det stjerneklart, og jeg ble stående å se på himmelen lenge og bare nyte synet. Inne merket jeg at jeg var litt trøtt og slapp, og registrerte at jeg nok var sulten. Det er grenser for hvor lenge Twist kan holde liv i deg etter nilesing fra klokken 03.00 om natten (ok, jeg har sovet litt innimellom). Jeg sto på kjøkkenet, registrerte at jeg ikke hadde noen rene kjeler, men klarte ikke å få hjernen min til å forstå at jeg måte vaske de eller hvordan jeg skulle gjøre det, så det ble et par pølser. Jeg har nemlig lest en bok som har satt meg helt ut, og det kjennes ut som jeg plutselig er helt malplassert i livet mitt. Jeg skulle vært i Alaska nå, levd i ett med naturen og kjent snøen bite meg i ansiktet mitt!

ALASKA 1920

Jack og Mabel, et ektepar i femtiårene, har flyttet ut til Alaska for å komme seg vekk fra omverdenen og fra tapet av deres ufødte barn. De ønsker å starte på nytt som nybyggere på et tøft og ensomt sted. På den første snødagen lager de en liten jente av snø, og kort tid etterpå oppdager de ei lita jente i skogkanten, med vottene og skjerfet fra snøfiguren. De forsøker å få kontakt med det sky barnet, et barn naboene påstår må være endel av deres fantasi. Det er ingen savnede barn i området, og hvordan kan hun klare seg dere ute i den kalde vinteren? Men er hun egentlig fantasi, eller er hun virkelig?

Jeg fikk boken til jul av min søster. Egentlig skulle det vært den siste Harry Potter-filmen, men siden det var noen som slet med å holde på en hemmelighet, ble det avslørt at jeg allerede kom til å få denne, så da var det bare å skaffe noe nytt til meg! Og takk for det! Her har jeg savnet å lese en bok som bare suger tak i meg med både hud og hår, og endelig kom den! Det er nesten kun Ole Lukkøye som har klart å skille oss, og det var ingen vei tilbake da jeg bestemte meg for kun å lese det første kapittelet. Noen timer senere var halve boken lest, og på et eller annet tidspunkt sovnet jeg. Kontrasten til lesetempoet, er boken jeg akkurat hadde fullført. Den var på litt over 200 sider, og jeg brukte flere uker på den. Snøbarnet har jeg brukt under en dag på.

Forfatteren, Eowyn Ivey (bare en liten digresjon, kan man ha et vakrere navn?), ble inspirert til å skrive boken da hun kommer over denne barneboken i bokhandelen hun jobbet i. Dette er et russisk eventyr om et eldre ektepar som lager et lite barn i snøen, og som blir levende. Hver sommer forsvinner barnet, og om vinteren kommer hun tilbake. Dette eventyret har en sentral plass i romanen, og gjør at man virkelig aldri vet om det er sant det de opplever, eller om det kun foregår i hodene deres. Det er også det som gjør at du må lese videre. Du må ha svar, du må forstå. Samtalene mellom menneskene i boken, er markert med hermetegn, men med jenta er det ikke det markert. Hører de stemmen hennes bare i tankene? Det er så mange mystiske ting rundt jenta, er hun som jenta i eventyret? Mabel tror det, mens Jack sitter inne med litt annen info. Men hvem har egentlig rett?

Jeg liker ofte ikke å direkte anbefale bøker. Folk har så ofte forskjellig smak. Men nå sier jeg følgende: Les boken! Den er gjennomført vakker og sterk, og jeg kommer til å gå salig gjennom de neste dagene og leve på følelsene den har gitt meg. En ting er sikkert, neste gang jeg ser et snøfnugg kommer jeg ikke til å se på det med samme øyne.

Skal jeg nevne noe negativt: Et par slurvefeil har fått snike seg med dessverre. Hvalp skriver man da virkelig ikke med h!

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Pantagruel

Oversetter: Heidi Grinde

Sideantall: 375 sider (innbundet)

Originaltittel: The Snow Child(opprinnelig utgivelsesår)

ISBN: 978-82-7900-477-6

Kilder: Julegave

Andre bloggeres meninger:
Solgunn sitt
Bokelskerinnen
Leserommet
Beate blogger om bøker
Julies Bokbabbel

Bokanmeldelse: Tomorrow When the War Began av John Marsden

2011-12-18T12:30:00.000+01:00

Den siste boken jeg hadde som pensum før eksamen, var Tomorrow When the War Began, skrevet av australske John Marsden. Den første australske roman jeg har lest faktisk. Boken er første bok i en serie, og jeg grudde meg til å begynne på den. Flere i klassen klaget stort over at boken var så kjedelig, den var så dårlig og det hjalp ikke at jeg hadde veldig liten tid til å bli ferdig med den. Det å skulle lese en treg og dårlig bok under press, er ikke min sterke side. Så da er det jo bra at smaken er som baken?

For heldigvis for meg, så fant jeg ikke boken kjedelig i det hele tatt. Jeg brukte en og en halv dag, og vips så var jeg ferdig med den. Dette er ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er en ungdomsbok med spenning og driv i seg fra begynnelse og slutt, og den gir deg litt tanker rundt temaet.

Boken handler om syv ungdommer som drar på camping ute i bushen, istedet for å delta på det årlige markedet i byen. Når de kommer tilbake er det eneste de finner, døde dyr. Alle er borte. Etterhvert forstår de at de har blitt invadert og at nå er det krig. Alle innbyggerne er tatt til fange. Ellie og hennes venner må nå overleve uten å bli tatt av fienden, og etterhvert gjøre et forsøk i å kjempe mot fienden.

En grunn til at denne historien appellerte til meg, var at flere ganger når jeg har vært avgårde på et eller annet, hvor jeg har befunnet meg "i en boble", avsondret fra alt annet som skjer, så har tanken falt meg inn at nå kunne alt ute i verden endret seg uten at jeg hadde fått det med meg. Så scenarioet om å dra ut på camping, langt borte fra samfunnet for så komme tilbake til full krig eller lignende, har alltid vært en litt syk tanke som har lusket bak i hodet mitt. I denne boken skjer det jo faktisk, og var en av grunnene til at jeg opprinnelig (før de andre delte sin misnøye) hadde lyst til å lese boken og at den faktisk sto på ønskelisten min før jeg fikk pensumlisten i høst.

Boken ble filmatisert i fjor, og gikk på norske kinoer uten de altfor gode kritikkene, hvis jeg ikke husker feil. Bok nummer to kommer ut som film i 2012. Jeg må jo selvsagt se filmen snart, for å se om den var noe brukbar, både kun som film, og som en fortolkning av boken. Utifra traileren virker det som om det er puttet inn litt mer action. Men det er en trailer som skal selge filmen, så det kan hende at inntrykket mitt blir feil.

Noe som faktisk er et pluss for snodige lille meg, er papirkvalitet og hvordan boken er sydd sammen, av alle ting. Måten papiret kjentes mot fingrene, hvordan det lager en knitrelyd og hvordan den ble bulkete fordi den var sydd i ryggen, gjorde at den ble ekstra god å holde i der jeg krøllet meg sammen på sofaen. Når jeg nå åpner boken, ser den virkelig lest ut, på en god måte. Ja, jeg vet. Jeg er litt rar (og stolt av det).

Kanskje på tide å spore tilbake på selve handlingen i boken? En av kommentarene mot boken, er at det er usmakelig å la ungdommer nyte krig. Jeg fikk inntrykk av at de nøt det i det hele tatt. Spørsmålet blir jo: Hvordan ville du taklet det i en slik situasjon. Jeg har selv tenkt mye på tanken (nå virker det som om jeg er fiksert på faren for krig, noe som ikke er tilfelle, jeg lover) etter at vi diskuterte litt på skolen hvordan vi ville reagert under andre verdenskrig. Ville vi gjemt oss eller kjempet? Jeg synes det er en interessant tanke. Nå er dette selvsagt en spenningsroman, en fiksjon, men allikevel fikk det meg til å tenke litt på spørsmålet igjen. Svaret vet jeg nok ikke før jeg står i situasjonen, noe jeg satser på at jeg aldri kommer til å gjøre. Enkelte spørsmål kan jeg fint filosofere over uten å måtte finne fasiten på.

Bok nummer to skal kjøpes inn på nyåret og det er hele syv bøker i serien. Det blir spennende å se om bøkene klarer å engasjere meg hele veien igjennom. Det er mye som skal skje i en krig når det er så mange bøker, uten at det skal føles som en gjentagelse. Utifra det jeg har lest om den, så klarer den å holde nivået oppe. Om jeg er enig gjenstår selvsagt å se.

Utgitt: 2006 (opprinnelig utgitt 1993)

Forlag: Scholastic

Sideantall: 277 sider (pocket) + 1. kapittel i bok nr. 2 The Dead of Night

ISBN:978-0-439-82910-6

Kilder: kjøpt, pensum

Anmeldelse: Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø

2011-12-17T14:00:00.000+01:00

Min første Jo Nesbø-bok (jeg har jo sagt at jeg har vært elendig på å lese kjente norske forfattere) ble den vanvittige boken om Doktor Proktor, den bittelille rødhårede Bulle og Lise. Målet var et kapittel med høytlesning hver kveld for min datter, noe vi aldri klarte å holde. Det ble bare ett kapittel til! Og et til! "Mamma, les et kapittel til, vær så snill!" Med andre ord, ikke det beste alternativet for nattesøvnen, men du så morsomt det var!

Da har jeg jo allerede avslørt hva jeg/vi syntes om boken. Men når det er så fornøyelig som dette var, så klarer jeg ikke å holde meg. Her er det rom for å lage morsomme stemmer slik at karakterene blir enda mer spennende, her er ville og utrolige hendelser og selvsagt årsaken til at vi fortsatte og fortsatte ut i de sene nattetimer (tja, en liten overdrivelse kanskje?) - nemlig at hvert kapittel sluttet med en aldri så liten cliffhanger.

libris.no

Boken består av en samling herlige karakterer. Doktor Proktor er en "gal" professor som bor i slitent hus med en hage med veldig høyt gress. En dag flytter Bulle, en bitteliten (av vekst) gutt med knallrødt hår inn ved siden av, og han blir bestevenn med Lisa, nabojenta. Sammen skal de selge prompepulver til barna i området, til 17. mai, en en av de mange mislykkede oppfinnelsene Professor Proktor har kommet opp med (det skulle egentlig være et anti-prompemiddel). Etter det blir livene deres aldri det samme, slik som det skal være i slike historier.

Dette er absolutt en bok som må leses for barna. Min datter er syv år, og hun elsket boken (hun er kresen når det gjelder høytlesning). Anbefalt alder er 6-15 år (og så oss voksne selvsagt). Den er et funn for både store og små, og jeg gleder meg til å ta fatt på de to andre bøkene, Doktor Proktors tidsbadekar og Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje.

For å gi dere en smakebit, gjengir jeg beskrivelsen på baksiden av boken:

Det var en gang en nydelig prinsesse som bodde i et slott omgitt av en enorm hage med de vakreste roser og orkidéer.

Men det er en helt annen historie.
Denne derimot, handler om promping.
Ikke sånne små smygere du lurer ut uten at noen merker det. Neida. Her snakker vi kanonsmell, promper som brenner hull i buksa og sender små gutter ut i verdensrommet - og tilbake igjen. Og så handler det litt om onde tvillinger, mongolske vannrotter, lange karamellpuddinger og enda lengre kvelerslanger. Men aller mest handler det om hva som skjer når knøttlille Bulle med ildrødt hår flytter inn i Kanonveien og møter Lise og en nesten gal professor en solfylt dag like før 17. mai.

En historie om verdien av ~~vennskap~~ promping.

Tørre fakta:

Utgitt: 2007

Forlag: H. Aschehoug & Co.

Sideantall: 207 sider (innbundet) + første kapittel i Doktor Proktors tidsbadekar

ISBN:978-82-03-24960-0

Kilder: Kjøpt

Intervju med Jo Nesbø (på engelsk)

Her er en artig filmtrailer laget av en 6. klasse i USA, jeg måtte bare dele den med dere.

Bokanmeldelse: Shifters-serien av Rachel Vincent

2011-12-17T01:17:00.001+01:00

Jeg har de siste to ukene lest serien Shifters (jeg har ikke sett et norskt navn på på serien, så jeg bruker den engelske selv om jeg leste bøkene på norsk), med unntak av den siste boken som kommer ut nå i desember. Siden jeg har lest bøkene så tett på hverandre, fant jeg ut at jeg fikk skrive om alle da det ble vanskelig å skille de helt fra hverandre.

Årsaken til at jeg begynte på serien, var at jeg trengte noe lett underholdning på travle dager med masse forstyrrelser. Jeg var litt i tvil, jeg har ikke veldig imponert over bøkene jeg hadde lest fra Forlaget Harlequin tidligere, men det har vært lettleste bøker og det var det jeg var ute etter. Heldigvis, disse bøkene var en trivelig overraskelse som ga meg akkurat det jeg var ute etter. Det som skiller denne fra de andre bøkene fra forlaget, og da Nocturne-bøkene, er at alle de andre mer eller mindre handler om sex. Et apr ganger ahr jeg tenkt at jeg like gjerne kunne kjøpt Cupido. Her har de sex, men det er ingen detaljer som får deg til å rødme og det er faktisk utrolig godt skrevet.

Serien handler om Faythe Sanders. Hun er en varkatt og en sterk og selvstendig kvinne i et mannsdominert samfunn. Varkattene ser slik ut i katteskikkelse, hvis du lurte:

Faythe har reist fra flokken for å studere, noe som ikke er vanlig. Varkattene har en stram flokkultur, men Faythe sliter med å underordne seg den. Hun vil leve sitt eget liv, ha sine egne meninger. I varkattflokkene blir det født ekstremt få kvinnelige varkatthunner, hver alfaleder får kun en datter blant mange sønner, og det finnes nå kun 8 kvinnelige hunkatter i USA. Med andre ord, det er rift om kvinnfolka, og hannkatten som får henne ender opp som alfa. Kvinnen skal forsørge familien og føde barn, noe som gjør det ekstra vanskelig for Faythe da hun ikke er klar for å gifte seg. Når faren truer henter faren hennes Faythe hjem, mot hennes vilje, og historien er klar til å begynne.

Rachel Vincent har klart å skape et helt nytt univers som man virkelig kan tro på. Hun beskriver det meget godt, og hamskiftene er veldig detaljerte og spennende, man kan nesten kjenne de på kroppen. Strukturen i samfunnet fungerer bra og jeg kan ikke finne noe å sette fingrene på i Vincents varkatt-verden.

#1 Herreløs

Bok 1 begynner på følgende måte (engelsk versjon):

Jeg ser ut som en hvilken som helst student, men jeg er en varkatt - en shapeshifter - og jeg lever i to verdener. Til tross for mine foreldres protester har jeg klart å komme meg unna alle kravene og forventningene til flokken min og skapt meg et normalt liv. Helt til en omstreiferkatt overfalt meg.

Jeg har blitt advart mot omstreiferkatter - varkatter uten flokk, hele tiden på jakt etter noen som jeg: en attraktiv og fertil varkatt. jeg slapp unna, men fikk vite at to av mine medkatter er forsvunnet. Min nærkontakt med faren var alt flokken trengte for å kalle meg tilbake, for min egen sikkerhets skyld, påsto de. Men jeg er ingen kattunge, og jeg er villig til å utfordre hvem som helst - og hva som helt. Til og med herreløse omstreifere...

I første boka møter vi Faythe i full opposisjon til alt og alle, hun er temmelig egoistisk, men med et sterkt pågangsmot og tøffhet. Jeg fikk virkelig sansen for historien og ville uten tvil lese mer om henne.

#2 Ni liv

Historien fortsetter seg der forrige bok slapp, og nå snører komplikasjonene seg til. Jeg skal ikke si noe om handlingen til de neste bøkene, slik at jeg ikke ødelegger noe for deg som ikke har begynt å lese serien. Dette er i mine øyne den svakeste boken i serien, men det betyr langtifra at den er dårlig. Det serien sliter mest med, sammen med så mange andre, er gjentagelsene. Det er greit nok at et og annet viktig blir oppsumert for de som ikke leser bøkene rett etter hverandre, men det finnes da grenser! Vi vet nå at varkatter ikke sporer som hunder, det trengs ikke gjentas og gjentas og gjentas hver gang det blir aktuelt (og siden luktesansen er ganske sentral, så blir det jo noen ganger kan du si)? Utover i serien begynte jeg å skumlese de stedene, for ikke å irritere meg for mye over det...

Faythe begynner nå å bli tøffere og hun modnes litt kanskje, hun innfinner seg ihvertfall situasjonen hun er i på en bedre måte enn tidligere. Det er en god del action i serien og det blir aldri kjedelig å lese.

#3 Flokken

Det politiske spillet og alle dets frustrasjoner har begynt. Faythe sliter litt med å kontrollere seg i et mannsdominert samfunn hvor spill spilles og man kan fort havne i saksa når munnen flommer over med det man har på hjertet. Denne boken er triggeren til Fayths vekst som person. Det største problemet denne boken hadde, var ikke handlingen, men den informasjonen som står på baksiden da den er litt misvisende. Jeg har skrevet om det tidligere, og jeg nevner det igjen. Jeg liker ikke å bli fortalt at historien skal handle om slikt og sånt, og så stemmer det ikke helt med det jeg leser. Forventningene mine blir feil og da blir jeg irritert. Heldigvis var ikke dette så grovt, og ødela ikke leseropplevelsen, men jeg måtte kikke bakpå et par ganger da jeg ikke helt forsto sammenhengen med det som sto der.

#4 Byttet

Når katt og mus ikke lenger er en lek... Det jeg liker best med Fayth er at hun er beintøff, men langtfra perfekt. Hun gjør en haug med feil, hun stamper uti det med begge bena og selv om hun er en varkatt som lever i en totalt annen verden enn oss mennesker, så er hun utrolig menneskelig. I denne boken kommer dette frem veldig tydelig, og selv om jeg tok meg i å rope ut: "hva er det du gjør!", så bygger det virkelig opp under den videre spenningen i bøkene.

#5 Opprevet

Dette er den beste boken til nå. her er det spenning og action gjennom hele. Vi blir introdusert til en helt ny art, nemlig tordenfugler, og nok en gang klarer Rachel Vincent å skape et helt nytt univers som fungerer veldig bra. Ting blir vanskeligere for Faythe på alle kanter, men her var det en handling som kunne blitt mye vanskeligere og fyllt med komplikasjoner og som heldigvis ikke ble utnyttet. Da hadde det nemlig blitt for mye. Fortsatt irriterende mye repetisjon, JEG VET AT VARKATTER IKKE ER SPORHUNDER!!!!!

#6 Den siste kampen

Nå er det bare å sette seg ned og vente på siste bok i serien. Den skal komme nå i desember, men har ikke sett noen dato. Forrige bok kjøpte jeg på Rema 1000, så jeg får følge med, den burde jo komme ut nå snart! Utifra det jeg kan lese om den, lover det bra!

De siste to setningene er nemlig:

Det er en kamp jeg ikke vet om jeg er klar for. Men livet venter aldri på at du skal bli klar …

En ting jeg håper skjer, og som er en ørliten detalj er at Michales kone (hun er et vanlig menneske, Michael er Faythes bror) avslører sannheten om at de ikke er vanlige mennesker. Det er bare utifra en liten telefonsamtale dem i mellom, og det er bare flisespikkeri fra min side. Men skjer det ikke noe på den fronten, blir det en løs tråd i min verden. Så da gjenstår det jo å se!

Litt spenning og adspredelse er alltid godt i julestria, og liker du fantasy og ikke vil ha alt rosa og fluffy, bør du så absolutt lese denne.

Å gi terningkast på hele serien i sin helhet ønsker jeg ikke, men den ligger et sted mellom en sterk firer og en femmer.

Bokanmeldelse: Winter's Bone av Daniel Woodrell

2011-12-16T15:20:00.000+01:00

Winter's Bone er ikke en tykk bok med masse handling, men det har tatt meg virkelig lang tid å bli ferdig med den. Underveis har jeg hatt lyst til å gi opp, jeg har lest tre andre bøker i mellomtiden, med andre ord har progresjonen vært treg. Jeg hadde nedtelling underveis, 25 sider igjen, 17 sider igjen, 3 sider igjen...

Så hvorfor i huleste skal man bruke tiden på en slik bok, som tydeligvis ikke fenget? Jo, nå skal du høre. Etter at jeg ble ferdig med boken sent i går kveld, har det skjedd noe rart. Det begynte egentlig om morgenen etter, da jeg kjørte min datter på skolen. Jeg tenkte på boken hele tiden, og gradvis har den fylt hele meg fullstendig. Fra være et slit, har den vokst seg til å bli en stor leseropplevelse, uten at jeg helt har forstått hvordan det har skjedd!

Noen av årsakene til at jeg slet med boken, var følgende:

Språket. Selv om jeg sjelden sliter med engelsk, så gjorde jeg det her. Her er det tykk amerikansk aksent, fra fjellene i Missouri, med uttrykk jeg aldri har hørt før, og flere ganger hadde jeg lest en side uten å få med meg noe og var tvunget til å begynne på nytt. Dette er en bok som må leses sakte.

"Oh, you poor whupped little kid, you - them Hawkfall gals sure 'nough beat the pee-waddy-do out your ass, didn't they."

Boken er ingen "kosebok", her er det rett og slett ikke trivelig! Fattigdom, elendighet, mangel på hjertevarme og kjærlighet. Det er kaldt, det er håpløst, du føler hele historien som en fortvilet klamp rundt hjertet. Spør du de gale spørsmålene, blir du banket opp, og familiekjærlighet får en litt annen mening enn hva vi er vant til.

"Her teeth chattered and she tried to put a tempo to the chattering, to control the shivers into a sort of chomping song. She parted her lips ans snapped her teeth in step with that happy silly song they sang in grade school about the submarine that was yellow and had everybody living in it. She snapped her teeth in time and wagged her head as though joyful even inside a shrouding of ice. The hood creaked when she moved her head, and cracked when she stood."

Tredje søndag i advent i et vanlig
norsk hjem, en sterk kontrast til
hverdagen i Winter's Bone hvor
neste dags måltid aldri er sikkert
og håpet er det du klamrer deg til
for å overleve, men sjelden får
oppleve.

Litt om handlingen:

Rees far har ofret huset moren og brødrene hennes bor i, for å klare kausjon. Hvis han ikke møter opp til rettsaken mot ham, mister de huset. Faren er arrestert for å produsere metamfetamin, noe nesten alle i området gjør for å tjene penger. Ree må forsøke og finne faren sin før det er for sent, men møter liten velvilje og hjelp fra familie og bekjente.

Boken er filmatisert og dro med seg hele fire Oscar-nominasjoner. Jeg har ikke sett filmen, og selv om jeg egentlig hadde veldig lyst, føler jeg at det er en viss fare for at filmen er for depressiv? Samtidig, hvis filmen klarer å gi meg samme følelse i ettertid som boken har gjort, så er det helt sikkert verdt det. Når vi først er inne på filmatiserte bøker, så er Jennifer Lawrence som spiller hovedrollen som Ree, samme person som spiller Katniss i The Hunger Games.

Det som står igjen som det positive er styrken til Ree, pågangsmotet og ønsket om å redde familien sin, som hun har tatt seg av. De er fattige, moren er gal, mest sannsynlig grunnet narkotikabruk, og hun har to yngre brødre.

Denne boken har jobbet seg opp fra terningkast tre og opp til en femmer. Et lite øyeblikk, da jeg sto i dusjen og var en smule ekstatisk, var jeg oppe på en sekser, men fikk samlet meg og havnet med bena på jorden igjen.

Tørre fakta:

Utgitt: 2007 (først utgitt i 2006)

Forlag: Sceptre

Sideantall: 193 sider (pocket)

ISBN: 978-0-340-89798-0

Kilder: Vunnet i bloggmaratonet sommeren 2011

Boktema: denne boken leser jeg akkurat nå

2011-12-16T04:32:00.000+01:00

Da slenger jeg med på den ukentlige utfordringen hos Anettes Bokboble, og denne gangen spør hun om hvilken bok vi leser akkurat nå.

For øyeblikket leser jeg The Rum Diary av Hunter S. Thompson, og ja den omhandler endel drikking etter som jeg har forstått. Jeg har ikke kommet så veldig langt foreløpig, men språket flyter lett og ledig. Boken er filmatisert og går/har gått på enkelte kinoer, med Johnny Depp i hovedrollen. Og den boken er som skrevet for han. For øyeblikket er det Johnny Depps stemme som faktisk leser boken for meg, og det er vel ikke så ille?

Goodreads sier følgende om boken:

Hunter S. Thompson worked in the late 1950s and early 1960s as a reporter for a variety of publications, notably The Nation, the National Journal, and the well-received stories, but he really wanted to be a novelist. As such, he created The Rum Diary, a roman-a-clef about a drunken young journalist in the tropics. Now, with Thompson's reputation at an all-time high, this novel has been resurrected and revealed. It is a work of exuberance, madness and comedy, the first true sign of the genius that is Hunter S. Thompson.

Dette er ikke normalt en bok jeg ville lest, men den virker veldig lovende foreløpig!

Bokanmeldelse: Berlinerpoplene av Anne B. Ragde

2011-12-10T15:37:00.001+01:00

For en som har lest veldig lite av populære, norske forfattere, så var det på tide og starte opp med det jeg hadde i bokhyllen. Den første boken ble Berlinerpoplene, og jeg var veldig spent på om dette var noe for meg. Hvorfor jeg har en sånn aversjon mot å lese slike bøker, har jeg ingen anelse. Sikkert den samme som jeg har mot å lese alt som er populært hos den allmenne mann og kvinne. Antageligvis har jeg en fiks idé inne i hjernen min om at slike bøker bare er hauset opp, noen ganger har jeg rett, men ofte tar jeg veldig feil. Denne gangen tok jeg heldigvis feil.

Tre brødre samles for første gang på mange år ved morens dødsleie. Eldstemann Tor driver slektsgården, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og Erlend jobber som vindusdekoratør i København. De har ikke sett hverandre på mange år, og møtet blir skjebnesvangert for dem alle tre. Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde.
Bokkilden

Dette er ikke boken for deg som må ha masse handling og driv hele tiden, for det skjer strengt tatt ikke så mye på disse 314 sidene. Det som gjør denne boken så bra, er de detaljerte og hjemmekjære beskrivelsene. Man ser alt så tydelig for seg, ingenting er utelatt og man kjenner smaken av brødskiva, hører kaffen trakte og ser for seg møkka på gardinene. Det kunne fort bli for mye detaljer, men det synes jeg helt enkelt ikke det ble her. For meg som har gått på landbruksskole i min fortid, kjente igjen alt som foregikk i grisehuset til detalj, jeg kjente den lune varmen fra varmelampene, så for meg sekken med grisegodt og hørte grisene grynte og skrike, selv om jeg egentlig satt på et fly til København.

Den eneste kjennskapen jeg hadde til Berlinerpoplene, var serien jeg ikke så. Den virket så kjedelig og traust, så urnorsk som det går an å få blitt. Min søster kunne bekrefte at den var kjedelig, og det skjønner jeg hvis man skal lage en serie ut fra den første boken, som sagt; det skjer ikke så innmari mye. Du blir kjent med personene, man får innblikk i konfliktene, og man får avslørt noen hemligheter. Det er det eneste. Heldigvis fungerer det helt supert som en bok, og jeg ser frem til å lese de neste to bøkene om familien på Neshov.

Et utdrag fra NRK-serien

Utgitt: 2004

Forlag: Forlaget Oktober as

Sideantall: 314 sider (innbundet)

ISBN: 978-82-495-0272-1

Kilder: Kjøpt

Sofies verden - hvorfor bør jeg lese denne?

2011-12-06T23:38:00.000+01:00

På Facebook oppdaget jeg plutselig et innlegg om at Sofies verden av Jostein Gaarder fylte 20 år i går. Det vil si at jeg nå har hatt denne boken i bokhyllen min i snart 20 år uten å lese den! Hvorfor har jeg ikke gjort det? Jeg vet egentlig ikke. Det er noe med magefølelsen. Da jeg var yngre var det ikke helt min type bok, etterhvert som har blitt eldre har den bare blitt stående og mer eller mindre glemt. Som et inventar du har sett så mange ganger at du ikke lenger legger merke til det.

Så da er mitt spørsmål til dere: Bør jeg lese boken, eller kan jeg like gjerne la være? Med min interesse for bøker, har jeg gått glipp av noe viktig, eller har det i ettertid kommet ut flere bøker som har veid opp for mangelen av innputt fra Sofie?

Bokbloggturnéen: Himmelfallen av Brian Selznick

2011-12-05T21:55:00.001+01:00

I et mylder av bøker som prøver å leve av andres suksesser og popularitet, er det helt vidunderlig når man kommer over noe så anderledes og unikt som jeg følte Himmelfallen er for meg. Velkommen til denne ukens bokbloggturné, jeg er den første som skal omtale boken, i morgen er det egentlig The Labytinth sin tur, selv om det ser ut til at hun har tatt en bloggpause(?). I såfall er det Av en annen verden som skal blogge om den på onsdag.

Helt siden moren hans døde, har Ben følt seg bortkommen. Rose bor sammen med faren sin, og er svært ensom. Da Ben finner en mystisk ledetråd gjemt på morens rom, og muligheten byr seg for Rose, risikerer begge barna alt for å finne det de søker.

Da jeg mottok boken, skjønte jeg først ikke hva dette var. Jeg klarte ikke med en gang koble det til at jeg dette var en bok fra bokbloggturnéen før jeg så pakkseddelen, for boken var så utrolig tykk! Hele 637 sider er boken på, og motivasjonen og tiden min når det gjelder tykke bøker var virkelig ikke tilstede der og da. Etter at jeg hadde kjent bokens tyngde i hendene mine på flere måter i noen sekunder, begynte jeg å bla i den. Det første jeg fant ut var at dette var en meget lovende og spennende bok. For hva er vel ikke mer motiverende enn når en tykk bok består av en masse tegninger, korte kapitler og store bokstaver? Som min datter på 7 år sa: Mamma, denne kan jo jeg også lese. Hun skal nok få lov til å vente litt, selv om hun fint kunne lest boken. Det bør det vel kanskje en modningsprosess til før hun får noe ut av selve historien.

Så en kveld, da jeg rett og slett ikke fikk sove, tok jeg frem Himmelfallen og begynte å lese. Jeg tror jeg var ferdig etter ca. 3 timer. Det føles innmari deilig ut etter 637 sider, så barnslig må jeg innrømme at jeg er. Det gir en liten boost til selvfølelsen og få unna en murstein på så kort tid, og det vil jeg tro at det gjør for de som den faktisk er ment for. Boken har en anbefalt målgruppe på 10-15 år, men det gjør nok ingenting om du er eldre.

Handlingen har jeg nevnt litt om ovenfor. Det som gjør denne boken så unik, er at det er to parallelle historier. Den ene foregår i 1977, hvor vi møter Ben, Rose lever i 1927. Hva er så spesielt med det sier du? Jo, for hele historien om Rose er tegnet! Her ser dere et utdrag fra begynnelsen av boken, fra amazon.com.

Det skrytes av at "Himmelfallen er et mesterverk og et manifest fra en usedvanlig begavet og visjonær kunstner" og jeg er helt enig i det. Historien i seg selv er ikke så unik, men den er overraskende og jeg klarte ikke å se for meg hvor det skulle ende. Når du i tillegg får "filmatisert" halve boken gjennom tegninger, så er det verdt hvert eneste sekund. Dette er en bok som jeg tror kan motivere flere anti-lesere, selv om den med en gang kan virke avskrekkende med sin tykkelse. Lærere, dette er noe der børe tipse elevene deres om, og for engelsklærere: den engelske versjonen, Wonderstruck, bør absolutt sjekkes ut (jeg har ikke gjort det selv). Her er det mange sider lesemotivasjon og originalitet.

Jeg måtte diskutere litt med meg selv når det gjaldt hvilken vei terningen skulle trille. For meg, som en voksen leser ville det vært naturlig å gi en femmer, rett og slett fordi historien ikke er rettet mot meg og blir litt tynn. Men siden det er og annet år siden jeg var i aldersgruppen så fant jeg ut at det jo måtte være utgangspunktet mitt, og slenger på en prikk til. Les, se og nyt!

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm

Oversetter: Johan Grip

Sideantall: 637 sider (innbundet)

Originaltittel: Wonderstruck (2011)

ISBN: 9788202362324

Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm

Bokanmeldelse: Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

2011-12-05T13:06:00.000+01:00

Jeg hadde lenge hørt om bøkene til Paasilinna, og visste at jeg måtte lese minst en av de. Nå har jeg lest en, og for en reise det var! Dette var unikt, sprøtt, sært, hysterisk!

Det finske folket tilber og ofrer ikke lenger til sine egne guder. De er blitt omvendt til kristentroen. På et møte i den finske himmel melder Tordengudens sønn, Rutja, seg frivillig til å misjonere blant finnene. Han er forberedt på alt. Absolutt alt.
Slik blir det til at den hårete kraftkaren Rutja, med bjørnepels, et hodeplagg av rovfuglfjær og en enorm kubbe, vender tilbake til jorda. Rutja er troskyldigheten selv, og det er med forskrekkelse han oppdager den menneskelige dårskap og sivilisasjonens underlige irrganger. For ikke å skremme vettet av folk reinkarnerer han seg i en fattig jordeier og antikvitetshandler. Men han tar ikke fem øre for å la lynet slå ned i dem han ikke liker. Og misjonsarbeidet, det går ikke så lett som ventet.
Fra bokens bakside.

Begynnelsen er treg. Der fikk jeg introdusert den gamle, finske gudeverden. Det blir mange navn og mye mytologi jeg ikke har noe kjennskap til. Når man først kommer seg gjennom det, og begynner på selve historien blir det mye bedre. Jeg har sittet alene og ledd høyt, jeg har sittet på fergen og fnist for meg selv mens jeg har skult rundt og sett om noen oppdaget meg. Jeg har lest om episoder jeg aldri i min villeste fantasi ville trodd jeg ville finne fornøyelig. Som f.eks. når Rutja for første gang i menneskeskikkelse må på do og bæsje (guder spiser ikke og må derfor aldri på do), eller da Rutja første gang har sex (episoden jeg fniste av på fergen). Han kommer i skade til å tro at dette er et vanlig kveldsrituale, noe det blir litt misforståelser av.

Dette var en fornøyelse fra ende til annen, en anderledes bok (og jeg liker anderledes). Jeg vet endel er kritiske til språket Paasilinna bruker, men jeg likte det. Det har en egen klang over seg, en rytme jeg lett faller inn i. Jeg la ikke merke til det så mye i denne boken, men da jeg etterpå lyttet til en lydbok av samme forfatter, slo det meg at jeg likte å være tilbake i Paasilinnas verden.

Tilslutt gir jeg dere et ørlite utdrag fra boken:

På to dager hadde Rutja foretatt en undergjørende helbredelse av femten syke. Det var mer enn Jesus i sin tid hadde klart på to måneder. Men Jesus er ikke finsk da, slik som Rutja.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (2. opplag)

Forlag: Aschehoug

Oversetter: Ellen Holm Stenersen

Sideantall: 234 sider (pocket)

Originaltittel: Ukkosenjumalan poika (1991)

ISBN:978-82-03-21489-9

Kilder: Kjøpt

En smakebit på en søndag: Winter's Bone av Daniel Woodrell

2011-12-04T21:19:00.001+01:00

Da tror jeg at jeg skal være tilbake som en aktiv blogger, og så nå slenger jeg meg endelig med på smakebiten denne søndagen.

Boken jeg leser nå er Winter's Bone av Daniel Woodrell. Det er en meget bra bok som jeg egentlig ikke helt vet om jeg liker, ene alene grunnet smak og behag. Språket er ikke akkurat enkelt for en nordmann (selv om det er veldig bra), så det kan nok også ha noe med at det tar litt tid å komme seg gjennom denne tynne boken.

Sonny and Harold rushed together beaming then and slapped their bloody hands at each other. They stood still giggling for a moment and carefully rolled red fingers across each other's cheeks to make spotty war paint stripes. They laughed and hopped about the snow-caked yard, swatting away with bloody hands while Ree tossed the remaining squirrel onto the skinning board and bent to cut the suit.

Flere smakebiter finner du i bloggen Flukten fra virkeligheten.

Mine bokfrustrasjoner

2011-11-19T08:34:00.001+01:00

Det kan vel hende at noen har meket at jeg ikke akkurat har blogget livet av meg i en måneds tid. Det har vært noen travle dager, og når jeg tror at ting begynner å falle på plass, så kommer det altids noe nytt. Jeg har knapt fått lest, jeg har begynt på flere bøker, men tatt pause fra dem, da jeg ikke har konsentrasjon nok. Den boken jeg egentlig leser nå, finner jeg faktisk ikke igjen! Så da begynte jeg på en til: Jeg tror jeg holder på med 4 bøker nå, de ligger litt her og der og skaper frustrasjon. Bloggebunken min inneholder også noen bøker jeg ikke har fått skrevet om. Men, som det så fint heter, jeg kommer sterkere og plutselig tilbake!

Litt av årsakene til at jeg henger etter i bokverden, er min andre hobby, nemlig hund. I oktober fikk jeg det ærefulle oppdraget å dømme i EM innen min hundesport, nemlig freestyle og heelwork to music. Det var noen intense og utrolig spennende dager i Danmark.

Her er en film fra arangementet, film- og litteraturinspirert selvsagt, med Alice in Wonderland. Det er meg som sitter foran med lilla hettejakke.

Hundefokuset mitt nå, ligger i det kommende mesterskapet, nemlig Nordisk på Lillestrøm neste helg. Der skal jeg selv delta med egen hund, så det må trenes og trenes. Samtidig kom det plutselig en valp på 10 uker i hus. Eierne kunne ikke ha henne, og jeg må finne et nytt hjem til henne i en fei. Den eneste gangen man kan få lest med en sånn tass i nærheten, er når hun sover... Hun er utrolig søt og herlig, men det er nå fire hunder her! Det er bare altfor mye, og jeg synes ikke jeg gjør noe annet enn å ordne med dem. Når den ene er såpass gammel at han begynner å bli litt surrete og kravstor, en ung omplasseringshund som fortsatt krever ganske mye, min egen datter og valpen (det var vel bare tre hunder sier du, svaret mitt på det blir at jeg har en enkel hund også).

Ved siden av alt dette, er det andre ting som tar fokuset. Så nå drømmer jeg om en stille husmorsferie, hvor det ikke finnes gnagende valper, masete hunder, ingen som roper at jeg må fikse og ordne... Bare ferie, lese stille og fredelig og dra til fantasiens verden og bli der... Jeg får drømme litt til...

Bok på film: Fredagens premiere!

2011-11-16T11:00:00.000+01:00

Trenger jeg egentlig si så mye mer om helgens premiere? Jeg tror jeg tipper temmelig korrekt når jeg sier at dette er en film mange verden rundt har ventet på... Hvilken film snakker jeg om?

Breaking Dawn part 1

Etter å ha sett New Moon på premieren, vet jeg én ting: Jeg skal vente litt, til alle sukkende, fnisende og hylende ungjenter har sett filmen. Jeg foretrekker å se en film uten at jentene skal dåne så høylytt over Jacobs nakne mage... Utover det, gleder jeg meg veldig!

Traileren får en nøye seg med foreløpig, men jeg synes egentlig den avslører litt vel mye?

Bok på film: Premiere på One Day

2011-11-10T21:38:00.001+01:00

Det er en stund siden jeg har hatt anledning til denne spalten, og den kommer en dag for sent, men spiller det noen rolle når den faktisk kommer? Forhåpentligvis er jeg igang med bloggingen som normalt, så neste onsdag er bok på film på plass igjen, forhåpentligvis.

I morgen, fredag, kommer One Day på kino, og jeg gleder meg. Boken ved samme navn (En dag på norsk) av David Nichols er nemlig en av mine favorittbøker. Når en favorittbok kommer på film, så er det selvsagt litt skummelt om den lever opp til forventningene.

Etter kun en dag sammen, den 15. juli 1988, dagen for skoleavslutning med vitnemålutdelelse, starter Emma (Anne Hathaway) og Dexter (Jim Sturgess) på det som skal bli et livslangt vennskap. Hun er en ambisiøs og prinsippfast jente av arbeiderklassen, med et mål om å gjøre jorda til et bedre sted å leve på. Han er den rike sjarmøren, for Dexter er jorda ett sted hvor han skal leke seg til suksess.

Gjennom de kommende to ti-årene i Emma og Dexters liv får vi innblikk i viktige øyeblikk i deres vennskap, satt i scene på en rekke 15. juli-dager de to opplever, enten alene eller sammen. De to gjennomgår gode tider og tøffe kamper, håp og tapte muligheter, latter og tårer.

Et sted på deres felles reise går det opp for dem begge at de de alltid har lett etter, det ligger der rett fremfor dem. Svaret finner de i den ene dagen, tilbake i 1988.

Filmen har fått terningkast 6 hos Film&Kino og terningkast 3 hos VG, BT og FilmMagasinet. Traileren virker lovende, og Anne Hathaway passer inn i bildet jeg hadde av Emma i hodet mitt. Dette er en film jeg MÅ finne tid til å se...

Boktema: En helt spesiell leseopplevelse

2011-11-10T15:20:00.005+01:00

Denne ukens boktema hos Anette spør som følger om din helt spesielle leseopplevelse. Jeg har en leseopplevelse jeg sent kommer til å glemme. Det var mitt første år som engelskstudent, og det var siste bok som skulle leses før eksamen før jul. Selvsagt så måtte jeg gjøre som alle andre det året og få svineinfluensa. Både min datter og jeg lå rett ut på sofaen med feber, min datter kastet opp hele tiden, mens jeg svimte nesten av hver gang jeg forsøkte å bevege meg rundt i leiligheten. Jeg tenkte jeg fikk jo forsøke å lese denne boken, oddsen var jo at jeg fikk om den på eksamen!

Boken var The Road av Cormac McCarthy, og etter et par sider var jeg solgt. Jeg forsvant inn i dette dystre verdensbildet av jordens og menneskehetens undergang, og det eneste avbruddet jeg hadde i lesingen var da jeg sov litt. Jeg mener å huske at det tok meg en og en halv dag å lese, og jeg kom ut i andre enden med en følelse av å sette pris på det livet jeg har og får lov til og leve. Da jeg måtte ut å lufte hundene ble jeg stående og kikke opp på trærne, i min svimle feberørske, og det føltes som om verden hadde forandret seg litt. Sjokket var stort da jeg gikk ut for å ta bilde av disse trærne og innså at mange av de var hugget ned! Jeg har jo visst at de gjorde det, men da jeg ble minnet om opplevelsen med disse trærne som fikk meg til å føle at jeg virkelig levde, så ble jeg rett og slett litt trist!

Har du ikke lest denne boka sier du? Er du ikke en sart sjel heller? Da er det egentlig bare en ting å gjøre... Den er oversatt til norsk, men jeg vet ikke hvordan oversettelsen er. Jeg tror dette er en bok jeg ville lest på originalspråket, hvis engelsken din er sterk nok. Den har nemlig et så fantastisk og spesielt språk.

Bokbloggturnéen: Dragejakten av Bjørn Ousland

2011-11-09T14:08:00.000+01:00

Boken som er med på bokbloggturnéen denne uken, er en barnebok ved navn Dragejakten. I går var det Les mye som blogget om boken, i morgen er det The Labyrinth som skal i ilden.

Bjørn Ousland har skrevet og tegnet om en prinsesse som er i overkant bortskjemt. Denne prinsessen får alt hun vil ha, men en dag blir ønsket litt vel vanskelig å innfri. Hun vil nemlig ha en drage! Alle de tøffeste i landet dukker opp og blir lovet prinsessa (når hun blir gammel nok til å gifte seg) og halve kongeriket. Nå er ikke drager det enkleste å fange, og det må en Askeladden til for å redde dagen.

Datteren min på 7 år, var litt skeptisk først hun så boken. Nå skal det sies at hun er særdeles kresen og tror ikke ting er bra hvis hun har bestemt seg for det motsatte. Helt til jeg får overtalt henne, eller prakket det på henne rettere sagt. Heldigvis for henne har mor en litt bedre kjennskap til hva som vil falle i smak eller ikke, og mine spådommer om boken stemte helt og holdent i forhold til henne. Så hva ble dommen?

Da jeg først leste gjennom boken for meg selv, syntes jeg den var artig og hadde en anderledes vri på slutten som jeg humret litt over. Dette var en bok som virkelig ba om å få bli lest høyt! Utover det syntes jeg den virket litt masete, ikke en bok jeg selv ville likt da jeg var liten, tror jeg. Jeg funderte også litt på om min datter ville takle å lese den selv. Det er store bokstaver og en enkel historie, for ikke å glemme at min datter er en meget god leser. Problemet ligger i at man må tenke litt for å følge rett leseretning. Noen ganger går setningene over begge sider, andre ganger ikke. Når noe sier noe, er det ikke alltid at teksten står i rekkefølge. Jeg som voksen klarer helt fint å se det, det er ikke så lett for en fersk leser.

Etter å ha lest boken høyt for min datter (for den ba jo om det, denne boken), spurte jeg om hun syntes den var fin. "Nei," var svaret. "Huh?" "Den var ikke fin, den var kul, mamma. Men jeg syntes det var litt mye skriking!" Ja, det blir jo endel skriking i denne boken, med en kravstor og bortskjemt prinsesse....

For oss havner denne boken litt midt på treet. Den var morsom, anderledes og kul (selvsagt). Den blir ikke noen favoritt, men den har en liten moral om at det lønner seg ikke å få hva det skal være, det kan gå deg ille og det er ingen som liker bortskjemte prinsesser.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm

Alder: 3-9 år

ISBN:978-82-02-35060-4

Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm

En smakebit på en søndag: "Runesteinen" av Anette Riise-Hansen

2011-11-07T08:16:00.002+01:00

Denne ukens smakebit kommer fra en fantastserie for barn som jeg akkurat har startet på. Den handler om dvergene Skjalg og Trym og deres eventyr i den norrøne verden. Foreløpig virker den helt grei, men det er jo tross alt en barnebok, så det er vel grenser for hvor spennende den blir for meg...

De listet seg bort til hulen. Åpningen var større enn på den forrige, og da de kom innenfor, kunne de stå helt oppreist uten å slå hodet i taket. Men i denne hulen bodde det tydeligvis noen, for borte i en krok lå det en haug med løv og kvist, og her og der så de dotter av mørkt hår, som om noen hadde gnidd seg mot bergveggen for å klø seg. Det luktet stramt av dyr. Trym snuste.

For flere smakebiter kan du gå til utfordringens vert, bokbloggen Flukten fra virkeligheten.

Boktema: Min favorittforfatter på A

2011-11-04T13:07:00.000+01:00

Boktemaet hos Anettes Bokboble tar for seg favorittforfattere på A denne uken. For meg var dette en utfordring jeg tar på strak arm og slår til med to stykker uten å nøle.

Jane Austen
En forfatter som har satt et stort spor etter seg er Jane Austen, forfatteren som har fått mangt et pikehjerte til å sukke henført og drømme om sin egen Mr. Darcy, flotte kjoler, håpløs romantikk og kjærlighet. Har man ikke lest minst en roman av Austen, bør du kjenne din besøkelsestid!


Hentet fra goodreads.com

Hun døde i 1817, bare 42 år gammel, og rakk å skrive 6 romaner, samt en som hun ikke rakk å fullføre før hun døde, Sandition. Hun skrev også en novelle i brevform i 1794, Lady Susan, som først ble utgitt etter hennes død. Hun vant ikke populraritet før over 100 år etter sin død, og hun har i dag blitt en av de viktigste forfatterne i engelsk litteratur.

Hennes forfatterskap:

Sense and Sensibility
1811

Pride and Prejudice
1813

Mansfield Park
1814

Emma
1816

Northanger Abbey
1818

Persuasion
1818

Så over til noe helt annet, eller til en helt annen heter det vel strengt tatt, for jeg har en annen forfatter jeg gjerne vil ha med!

Sherman Alexie

En bok jeg leste nå i høst falt nemlig rett inn på favorittlisten min, takket være sin unike stil og sorte humor. Boken het An Absolute True Diary of a Part-Time Indian, og mannen bak boken heter da altså Sherman Alexie.

Bildet er hentet fra goodreads.com

Han har skrevet hele 20 bøker og har vunnet mange priser for disse. Jeg har foreløpig kun lest en av bøkene hans, anmeldelsen min kan du lese her, men jeg kommer helt garantert til å lese mer!

Bokanmeldelse: Minus meg av Ingelin Røssland

2011-10-31T14:42:00.000+01:00

Denne boken skulle jeg egentlig lese til Cappelen Damms bokbloggturné, men det ble litt tull i utsendelsene denne gangen, og jeg fikk boken rett før jeg skulle blogge. Derfor rakk jeg ikke å bli ferdig til tiden (27. oktober) (hadde to dager på meg fra jeg startet til jeg skulle være ferdig). Det hjalp ikke akkurat at min datter ble syk, og deretter jeg. Men nå kommer i endelig min mening om boken.

Ingelin Røssland har skrevet en bok om 12, snart 13 år gamle Linda. Under en stupekonkurranse stopper plutselig hjertet hennes. Njål, en mystisk gutt hun nettopp har møtt, får i gang hjertet hennes. Vi følger Lindas liv etter at hun har fått beskjed om at hun vil kunne dø grunnet en sjelden hjertefeil.

Denne boken ville rett og slett ikke slippe meg inn. Det kan ha noe med at jeg akkurat hadde fullført en bok med et meget levende språk, at jeg var sliten og ikke frisk. Jeg vet ikke hvorfor, men det var liksom som om språket hindret meg i å ta del i selve historien og tro på den. Jeg leste hele tiden med en viss mistenksomhet og anstrengthet, noe som hindret meg fra å virkelig å bli fanget av historien.

Det jeg slet mest med, var Linda. Jeg følte ikke at hun ble helt troverdig som tolvåring, hjernen min ville hele tiden plassere henne i en alder av fjorten. Det er mulig at dagens tolvåring er anderledes enn den gangen jeg var tolv år, men for meg skurret det hele litt. Skriv det gjerne opp som en særhet fra min side, jeg vet egentlig ikke. Deretter følte jeg at historien ikke helt hang på greip. Det var noe med den mystiske undertonen som hele tiden var. Det kom hele tiden hint om at Njål er noe annet enn en vanlig gutt, og historien blir for meg litt rotete og unyansert. Det skjer ting som gjør at jeg bare vil si "Javel? Hæ?" til. Svaret på slutten gir en god forklaring på hvorfor historien føltes som den gjorde, men reisen dit gjorde at tankevirksomheten og undringen min fikk større plass enn nytelsen av selve lesingen. Slutten derimot, fikk meg til å gråte som bare det. Greit nok, jeg gråter alltid av slike slutter og jeg var i et litt melankolsk humør den dagen, men gråte, det gjorde jeg...

Nå tror jeg egentlig at jeg har gitt meg selv et svar ovenfor, om hvorfor jeg ikke slapp inn i historien. I tillegg så var det en bok skrevet i nåtid, og dette fungerte ikke for meg i denne gangen. Det var som om språket strittet i mot og det fikk aldri en helt god flyt. Jeg vet også fra tidligere, at når boken ligger i gråsonen mellom det naturlige/unaturlige, så sliter jeg litt. Jeg liker å vite hvilken verden jeg er i når jeg leser.

Her er det et par av de andre som har blogget om boken:
Les mye
Julies Bokbabbel
Ellikens bokhylle

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 269 sider (innbundet)

ISBN:978-82-02-36211-9

Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damms bokbloggturné

En litt forsinket smakebit på en søndag: "Fragile Things" av Neil Gaiman

2011-10-31T12:39:00.000+01:00

Det har vært stiller i bloggen min for tiden. Tiden strekker liksom ikke til, med reising, eksamen denne uken, og en hel haug av andre ting. Men, jeg får slenge meg på gårsdagens smakebit, så det blir litt liv her, og så ligger det en bunke av bøker klare for å anmeldes. For selv om jeg ikke har skrevet mye her, så har jeg rukket å lese litt i det minste.

Boken dere skal få en smakebit fra, er en novellesamling fra Neil Gaiman. Her får man særdeles sprø og overnaturlige historier som man aldri vet hvor vil ende.

'There are no ghost when I am here,' I said once, when asked if my house was haunted. 'Perhaps it is you who haunt it, then,' someone suggested.
s. 76 fra novellen The Flints from Memory Lane

Vil du også være med på denne utfordringen? Ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten og les mer om den der, samtidig som du kan finne smakebiter fra andre bloggere også.

Boktema - Denne boken leser jeg akkurat nå

2011-10-20T13:52:00.000+02:00

I ukens boktema hos Anette er spørsmålet: Hvilken bok leser du akkurat nå? Jeg er egentlig i gang med flere bøker, enkelte har jeg ikke vært motivert, så de ligger litt på vent. I går startet jeg på Anne B. ragdes Berlinerpoplene. Jeg tenkte at det var på tide å forsøke på seg på noe norsk, fra en forfatter det virker som om alle har lest enn meg. Foreløpig har jeg ikke kommet lenger enn siden 48, men jeg innrømmer helt forsiktig her at jeg har allerede felt to tårer...

Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tar den med meg til Danmark i morgen, eller om jeg velger ut noe lettere :) Jeg får ta en runde i bokhyllen min og se.

Jeg leser også Jotnens Hjemkomst, men etter over 100 sider og ikke komet ordentlig i gang, så har jeg tatt en kort pause... Jeg sliter litt med leselysten min om dagen, altfor mange andre ting som svirrer rundt!

samtidig som jeg har dere her: Hvordan er bokprisene i Danmark, og er det noen gode danske bøker jeg burde vurdere (jeg leser språket lett)?

Bok på film: Helgens premierer - hele fire filmatiserte bøker!

2011-10-19T11:27:00.000+02:00

En av bøkene som har hatt flest treff på bloggen min er "Jeg fatter ikke hvordan får det til" av Allison Pearson. Anmeldelsen min kan du lese her. Denne helgen har filmen premiere på norske kinoer, med Sara Jessica Parker i rollen som Kate Reddy. Som jeg nevner i anmeldelsen, har jeg vanskelig å se for meg henne i denne rollen, men ingen skal dømmes før det bevist og alt det der, så filmen seg skal jeg se med åpent sinn. Jeg er spent på hvordan boken har overlevd veien til lerretet. Utifra traileren nedenfor, ser det ut til at noe av sjarmen har overlevd, men de har gjort en radikal endring. I boken er nemlig alle engelske mens i filmen er de amerikanske. Den sexy amerikaneren spilles av engelske Pierce Brosnan...

Neste bok/film ut i helgen er en komedie ved navn What's Your Number? Forfatter av boken ved samme navn er Karyn Bosnak, og her kan du lese om en på Goodreads. Magefølelsen min sier meg at hvis jeg må velge mellom bok og film, så blir det film en rolig kveld her hjemme. Fullt mulig jeg tar feil, men boken er nok ikke helt i min gate, egentlig ikke filmen heller. Den havner litt i "har hørt historien hundre ganger før og dette virker pinlig"-kategorien.

Den tredje boken som har premiere denne helgen er Ole Brumm. Nå vil du kanskje påstå at Disneys versjon har beveget seg en god del vekk fra original-versjonen til A.A. Milne, men her er vi lovet tre kjente historier bakt inn filmen, den ene er den velkjente hvor Tussi mister halen sin. Tegningene er av den gode gamle varianten, så dette lover bra for en koselig filmaften.

Jeg har veldig lyst til å se denne filmen, men det må nok noen runder på forhandlingsbordet. Syvåring påstår nemlig at Ole Brumm er barnslig! Faktisk er det så barnslig at hun nekter å bruke Ole Brumm-matboksen på skolen. Synd for henne at hun har en barnslig mamma! Så får vi se hvem som vinner, eller om jeg ender opp med å dra på Ole Brumm alene...

Som om ikke det var nok, så kommer det en fjerde bok på lerretet denne helgen! Drive av James Sallis har blitt filmatisert. Dette er ikke akkurat en tykk bok, kun 168 sider. Boken har blitt hyllet som "the perfect piece of noir fiction". Filmen fikk pris for beste regi under filmfestivalen i Cannes. Hovedpersonen 'Driver' spilles av Ryan Gosling. Driver er stuntsjåfør om dagen og rømningssjåfør om natten. Traileren lover action og spenning. Dette er nok heller ikke en bok jeg kommer til å lese med det første, filmen vet jeg ikke. Det blir nok ikke kino, hvis ikke kritikerne lover meg at den er veldig bra,

Skal du se noen av disse filmene på kino?

Bokanmeldelse: How I Live Now av Meg Rosoff

2011-10-19T05:32:00.000+02:00

Denne boken var nok en bok som sto på pensumet, og selv om jeg hadde store ambisjoner om å ligge ajour og vel som det med høstens bøker, så hadde det nå sprukket litt. Det betydde med andre ord at denne boken måtte leses raskt, da jeg skulle være ferdig innen fredag klokken 11.30. Det var rukket å bli torsdag ettermiddag da jeg begynte på den... Klokken 11.20 på fredag lukket jeg siste side...

Noen bøker leser man lett uten stopp. Dette var også en bok som hadde potensiale for det, hadde det ikke vært for en liten ting, nemlig språket. Ikke misforstå, vi snakker ikke dårlig språk, men et språk jeg trengte litt tid på å få til å fungere inne i meg. For historien skal bære inntrykk av at boken er skriblet ned i ettertid av ei ungjente, noe forfatteren har fått til meget bra. Jeg trodde på at det virkelig var en fjorten år gammel amerikansk ungjente som fortalte meg historien, og det blir noen virkelig lange setninger innimellom! Værsågod, her har du en hel setning (husk å trekk pusten!):

"I huddled up close to the fire and she put her work away saying she'd done more than enough for one night and when she saw I was still shivering she got up from her chair and wrapped a blanket around me, all the time with a look on her face like a smile only sadder and then she sat down next to me on he sofa and started telling me about her sister and it took me a second to realiz the person she meant was my moher."

Som du kanskje skjønner, det ble litt hesblesende når jeg ble tvunget å fullføre boken i en fei og jeg ikke hadde tid til å nyte den i det tempoet jeg selv ønsket. Liker du ikke lange setninger sier du? Når det gjelder denne boken synes jeg ikke du bør la deg skremme, det fungerer når du får lest litt og faktisk venner deg til det.

Hva tenker du når du ser coveret? Det samme som hele resten av klassen min tenker jeg? (Noen hadde også et cover med sommerfugler på). Jenteroman, kjærlighet (utifra hva det står på vaskeseddelen), lett og behagelig lesing? "Dumm, dumm, dumm, you're wrong!"

Fifteen-year-old Daisy thinks she knows all about love. Her mother died giving birth to her, and now her dad has sent her to the English countryside with cousins she never met.

There she'll discover what real love is: Somerhing violent, mysterious and wonderful. There her world will be turned upside down and a perfect summer will explode into a million bewildering pieces.

Som sagt, kjærlighetsroman for jenter... Ta så en titt på traileren under, og se om du ikke får et litt annet inntrykk av boken?

Huh... Krig, sier du? Det tenkte jeg også. Dette var da ikke en koselig jenteroman. Bak disse permene skjuler det seg nemlig en helt annen virkelighet, og jeg lurer litt på om forfatteren, forlaget, eller hvem det nå skulle være, gir oss et litt annet inntrykk enn det som venter på oss inne i boken med vilje. For begynnelsen bærer ikke noe preg av annet enn hyggelige ting. Boken er lagt seks uker inn i fremtiden, fra den dagen du åpner boken. Så om seks uker starter krigen, enten du leser den i dag, 11. desember, i 2012 eller 2030.

Jeg likte virkelig denne boken, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt bedre til å la den synke inn. Den har flere finurlige vendinger man ikke forventer og den overlater en hel del til leseren. Hvem står bak krigen? Det kommer ikke frem på noen måte, det forklares kun at alle militærstyrkene har blitt lokket avgårde til en annen krig, og England derfor har vært enkelt å angripe (USA er også under angrep, og i dagens situasjon kan det for eksempel være krigen mot terror?). Ved at ingen pekes ut som skyldig, så er det fritt frem til å anta eller ei, og boken kan passe inn i en fremtid om seks uker. En annen ting er måten forfatteren virkelig får frem stemmen til en i begynnelsen overfladisk og forvirret tenåringsjente, og hvordan vi får følge hennes utvikling som person.

Utgitt: 2004

Forlag: Penguin Books

Sideantall: sider: 211 (pocket)

ISBN: 978-0-141-31801-1

Kilder: Kjøpt, pensum (English 3 ved hive)

Andre bloggeres mening:
Hjartesmil
Fløy en liten blåhval

Lydbokanmeldelse: Jeg kan se i mørket av Karin Fossum

2011-10-17T15:14:00.003+02:00

Denne lydboken var egentlig et tilfelle av glemt avbestilling fra bokklubb, men siden jeg allerede hadde litt lyst til å lese boken, fikk det stå til tenkte jeg. Så i et par minutter over syv timer langs norske landeveier, har jeg lyttet på Karin Fossums nye bok, min første Fossum-bok noensinne.

Den ensomme Riktor har i mange år vært ansatt på Løkkas sykehjem. Tilsynelatende en vanlig mann, stillfarende og høflig. Men når sjansen byr seg, lugger han pasientene i håret og heller medisinen deres i do; han er sykepleieren fra helvete. Riktor blir venn med den sterkt alkoholiserte Arnfinn, men en dag ser han Arnfinn forsyne seg av lommeboken sin, og slår ham resolutt i hjel med en hammer.Romanen skildrer en mann som uten skrupler følger sine laveste instinkter, en mann som føler seg ufeilbarlig.

Noe av det aller viktigste når det gjelder lydbøker, er leseren. Hvordan formidler denne historien og karakterene? For å være helt ærlig, slet jeg en hel del her. Boken leses av Kim Haugen, og jeg må innrømme at han ble for snill for meg! Sist gang jeg hørte han på lydbok, var Pilgrimsreisen av Paulo Coelho, og denne karakteren hang litt igjen i hodet mitt. En karakter som ikke har noen likehetspunkter overhode med Riktor i Jeg kan se i mørket. Utover dette gjør Kim Haugen en god jobb, og stemmen til alkoholikeren Arnfinn er meget bra!

Selve historien hadde jeg på en måte høyere forventning til, selv om jeg hadde hørt en del negativ kritikk av boken. Magefølelsen lurte meg rett og slett denne gangen. Jeg følte at jeg var lovet et dypdykk ned i menneskets innerste og mørkeste sider (ref. "Når Karin Fossum skriver, begir hun seg inn i menneskesjelens mørkeste dyp. Her er hun i sitt ess." VG) , og selv om Riktor virkelig ikke er en trivelig kar, så tok jeg meg i å håpe at han kom seg unna politiet på slutten! Men, var det selve historien, eller var det "den snille" Kim Haugen sin skyld? Eller er boken rett og slett oversolgt fordi den er skrevet av en kjent forfatter? Jeg vet ikke.

Jeg synes ofte det er et litt kinkig dilemma når jeg ikke leser boken selv, og kanskje innimellom blir distrahert av dumme sjåfører og annet som oppstår når man er ute og kjører bil.. Det for mange andre faktorer som påvirker inntrykket mitt enn kun selve historien, og derfor anmelder aldri jeg ikke selve boken, men lydboken. Når det er sagt, sitter igjen med inntrykket av å ha lest en stor roman som vil følge meg resten av livet! Ikke er det en bok jeg med hånden på hjertet kan anbefale og måtte si at den boken må du lese! Den var grei nok, og fylte mitt liv i noen timer. Historien virker gjennomført og uten løse tråder, men ga meg ikke mer enn det. Jeg skulle ønske jeg ble mer rystet over det jeg leste rett og slett!

Denne boktraileren lover en skumlere og mørkere historie enn den jeg leste!

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm

Lest av: Kim Haugen

Lenge: 7 timer og 2 minutter (mp3 CD)

ISBN:978-82-02-36655-1

Kilder:Kjøpt

Bok på film: Premiere på De tre musketerer

2011-10-12T09:00:00.004+02:00

Storslått nyinnspilling i 3D av den verdenskjente historien og klassiske boka av Alexandre Dumas. I rollene møter vi bl.a. Christopher Waltz, Orlando Bloom, Milla Jovovich og Mads Mikkelsen.

De en gang så kjente musketerene Athos, Porthos og Aramis har trukket seg tilbake og lever sine liv utenfor rampelyset. Men når den unge og eventyrlystne D'Artagnan kommer til Paris for å oppfylle sin drøm om å bli musketer blir de dratt inn i det vanskeligste oppdraget noensinne - å hjelpe Frankrike med å unngå en krig med England.

Den unge Kong Louis sin nærmeste rådgiver Kardinal Richelieu (Waltz) gjør alt for å erobre tronen i landet. Gjennom å stjele Dronning Annes juveler og overlate dem til hertugen av Buckingham (Bloom), skaper han et rykte om at dronningen av Frankrike er utro. Med håp om at den unge Kong Louis med det vil erklære krig mot England, ser rådgiveren Ruchelieu for seg at det franske folket i krigstid vil kreve en sterkere leder - Richelieu selv.

Dermed må de tre musketerene og deres nye lærling gjøre det umulige. De må ta seg inn i det ugjennomtrengelige Tower of London og stjele tilbake juvelene, før det store ballet skal gå av stabelen og tyveriet vil oppdages.

I tillegg til Christoper Waltz, Orlando Bloom, Milla Jovovich og Mads Mikkelsen, møter vi også Ray Stevenson, Luke Evans, Matthew Macfayden og Logan Lerman.

Jeg kjenner jeg ikke er helt overbegeistret etter å ha sett traileren. Den virker så fancy, så moderne, så voldsom! Foreløpig foretrekker jeg den gamle versjonen med blant annet Charlie Sheen og Kiefer Sutherland. Er det fordi jeg begynner å bli gammel?

En smakebit på en søndag: "Jotnens hjemkomst" av Anders Bull-Hansen

2011-10-10T00:46:00.002+02:00

Jeg er ikke en effektiv blogger om dagen, men jeg håper jeg skal klare å snu den trenden meget snart! I tillegg til en usedvanlig travel periode i livet mitt, så har jeg også balet med en hel haug av vidunderlige små firbente. Hvis du ønsker å lese mer om akkurat den saken, kan du snike deg inn her.

Smakebiten til Ladybug må jeg nå klare å snike inn, så her kommer mitt bidrag!

Den vansirede mannen rakte ut armene, sto der og ventet på å bli omfavnet. men Tyr ble stående. Han hadde gjort denne mannen vondt. Han fortjente ikke slik oppmerksomhet fra ham. Men fortsatt kunne han ikke huske hva det var han hadde gjort.

Etter 128 sider med hukommelsestapp og tafatthet, så håper jeg det snur snart. Boken lover bra, men starten har vært treg. Vi får sjå, vi får sjå...

Bok på film: Premiere på The Rum Diary

2011-09-30T08:58:00.000+02:00

Denne skulle gentlig vært lagt ut på onsdag, men her er tiden litt i knappeste laget om dagen, så da får det bli i dag istedet...

I bokhyllen min ligger denne boken og venter på meg. Jeg skulle egentlig ha lest den forrige uke, men tiden er dessverre ikke på min side om dagen! Så dette blir høstferielesing for meg ser det ut til. Hunter S. Thompson er forfatteren bak boken Fear and Loathin in Las Vegas, filmatisert med Johnny Depp i hovedrollen. Jeg har sett halve filmen, og det er den eneste filmen med Johnny Depp jeg ikke har klart å fullføre, den var bare helt merkelig! En eneste lang syretripp (det er iallefall det jeg husker fra den).

Så da blir det spennende å se hva Johnny Depp har å by i helgens premiere i The Rum Diary! I følge traileren virker det ganske sprøtt og hysterisk, og jeg kommer rett og slett ikke over hvor ung Depp ser ut i denne filmen, han er jo tross alt 48 år gammel!

Både bok og film står på min plakat i ferien. Jeg er temmelig stor fan av Johnny depp som skuespiller, og det er alltid interessant å se hvordan han tolker alle de forskjellige rollene. Derfor må den filmen sees. Det ser ikke ut til at den er satt opp overalt, rundt meg er den satt opp på en av tre kinoer. På hjemmesiden til nevnte kino er det heller sparsomt med informasjon. Så det kan virke som om dette ikke er en storsatsning og heller en litt smalere film? Men etter en ny titt på hjemmesiden er jeg plutselig litt usikker på om de har gitt meg falske forhåpninger? For ikke står den blant premierefilmene, og ikke virker det som om de er interessert i at noen skal bestille billetter... Tiden får vel vise om de vil at jeg skal se den nå eller ikke? En mail til kinoen kommer forhåpentligvis til å gi meg noen svar...

Oppdatering: Da har jeg fått svar på mail fra Kilden Kino i Tønsberg: Filmen har fått ny premieredato, men de har glemt å endre den på siden sin... Ny dato er 25. november!

Boktema: En bok jeg har lest tre ganger eller mer!

2011-09-29T18:21:00.000+02:00

Det er så deilig å kunne få slike temaer i en altfor travel hverdag hvor jeg for øyeblikket egentlig ikke rekker å blogge. Dermed er det litt lettere å holde liv i bloggen. Så takk, Anette, for at hver du torsdag gir oss en ny mulighet til å fortelle om bøkene vi leser! Jeg håper flere stikker innom bloggen hennes, og gjerne slenger seg med på utfordringene hennes.

Så var det de bøkene jeg har lest mange ganger. Det er selvsagt en haug av barnebøker som jeg har lest utallige ganger, både for meg selv og min datter. Men da hadde jeg ikke visst hvem jeg skulle valgt og det kunne blitt en lang liste. Det er sikkert flere Penny-bøker som jeg har lest så mange ganger, men husker ikke hvem. Så da må jeg snike meg litt frem i tid kanskje.

Jeg kommer på to serier som får plass her, de er begge overnaturlige, den ene består av 47 bøker, den andre kun av 4...

Den første serien er selvsagt Sagaen om Isfolket, som jeg slukte med hud og hår som ungpike. Et par av bøkene har jeg nok lest flere ganger enn tre også, og jeg må snart få lest den igjen tror jeg!

Den andre er Stephenie Meyers Twilight. Jeg leste den to ganger kort tid etter hverandre når jeg kjøpte den for flere år siden, og så skulle jeg ha den første boken til engelskeksamen på høyskolen... Da kunne jeg jo ikke slutte med bok en, og jeg leste de tre siste nok en gang!

Jeg har flere bøker i bokhyllen min jeg gjerne kunne tenkt meg å lese flere ganger. Problemet er vel bare det at jeg ikke rekker å lese de igjen, siden det er så mange andre bøker som må leses! Den som hadde fri disponering av tiden sin...

Bokbloggturnéen: Satans yngel av Sanne Munk Jensen

2011-09-26T19:44:00.003+02:00

Endelig var det min første gang som blogger i bokbloggturnéen, i regi av Capplen Damm. Vet du ikke hva en bokbloggturné er?Det er når en bok sendes ut på turné til syv forskjellige bloggere i en uke, som har vær sin dag å skrive om boken. I morgen er det eirinsurr som skal blogge om samme boken.

Dette var en av bøkene jeg gjerne ville lese i bokbloggutrnéen. Som vordende mor var det mange tanker som føk gjennom hodet mitt i ventetiden før fødselen (det er det nok fortsatt, men nå er det tenårene og slike utfordringer jeg venter på), og jeg tenkte at dette var en bok jeg kunne kjenne meg igjen i.

Litt om boken
Almas kjæreste, Tobi, synes at nå er det rette tidspunkt til å få en baby. De er studenter og det gir mange fordeler i følge han. Dermed går den møysommelige jobben i gang med å skape dette barnet, selv om Sanne ikke er helt overbevist. Tilslutt blir Sanne gravid, og i kjølvannet av det er det mange tanker som melder seg. Blir hun en god mor? Er Tobi den rette? Samt mange av de tankene som faktisk kan melde seg når du går en fremtid i møte som det er vanskelig å vite hvordan vil bli.

Min mening
Da jeg begynte på boken, slet jeg veldig med å komme i gang. Det ble så mye prat om utflod i forskjellige konsistenser og jeg merket at det er enkelte ting jeg ikke er så interessert i. Siden det var et par andre bøker som fristet mer akkurat der og da, leste jeg de først. Men så var jo dette en bok jeg faktisk var nødt til å lese, og det er jeg glad for. For da jeg kom meg gjennom alt det et underliv kan by på, så ble det mye bedre. Jeg forsto Alma godt på mange måter, det å skulle bli mor uten helt å brenne for det på forhånd kan være en vanskelig tid, og å skulle ta ansvar for et lite menneske er jo rett og slett litt skremmende! Det hjelper heller ikke å sitte mitt oppe i alvoret, med hormonene som virrer rundt i kroppen, når kjæresten ikke alltid henger med på notene, og du har en verdensmester av en venninne, en mor som er død og et dårlig forbilde og en ukjent far..

Jeg har lest mang en bok hvor hovedpersonen har en irriterende venninne. Men Almas venninne, Trina, får herved prisen for verdens mest irriterende person! Trina: Hadde du vært min venninne hadde du fått sparken på dagen! Her har forfatteren samlet alle disse allvitende mødrene, som ikke tar fem øre for å gi deg alle mulige tips og rettelser akkurat når det passer dem, i en og samme person. "Æææææææ!" er min reaksjon på alt maset fra den jenta. Trina føder en sønn den dagen Alma finner ut at hun er gravid. Et barn gjør deg jo selvsagt til en ekspert, av den typen som har alt under kontroll til enhver tid, må kun ha det beste, hvis ikke er du en dårlig mor, osv... Og gud forby at Trina skulle ta feil!

Jeg føler at dette er en ekte bok som mange mødre og vordende mødre godt kan kjenne seg igjen i, og kommende mødre kan ha godt av å lese. Hvordan den er å lese for de som ikke har tanker om å få barn, må bli opp til dere å kommentere. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg tror, siden hele boken dreier seg om svangerskap og alt rundt det temaet.

Boken er en frittstående fortsettelse fra "En dag skinner solen også under hundens hale", hvor man følger Alma i en kort uke i hennes liv. Jeg har ikke lest denne, og du kan helt fint lese "Satans yngel" uten å kjenne til den første boken, man får mer enn nok tid til å bli kjent med personene og forhistorien deres.

Jeg likte, som du sikkert skjønner, boken godt. Spesielt etter den noe pinlige begynnelsen. Men som min mor sa: "Du vet at ungdommen i dag snakker om slike ting de", og siden jeg nok ikke tilhører dagens ungdom, så kan det hende jeg har blitt snerpete og "gammel". Enkelte stedet i oversettelsen merker man at boken er oversatt fra dansk pga. setningsoppbygning, men det gjør liksom ikke noe. Jeg følte bare enda tydeligere at jeg leste en bok fra Danmark. Boken kunne med fordel fordypet seg enda mer i temaet, men jeg tror nok at den da fort ville blitt en bok mer for voksne.

Da jeg leste slutten, slo det meg plutselig, for en kort stund (det gikk over), at jeg ville ha en baby til!

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm AS

Oversetter: Henning Hagerup

Sideantall: 207 sider (innbundet)

Originaltittel: Satans yngel

ISBN: 978-82-02-35049-9

Kilder: Anmeldereksemplar (Cappelen Damm AS)

En smakebit på en søndag: "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay

2011-09-25T20:24:00.002+02:00

Da var det tid for nok en smakebit, og ukens bidrag kommer fra den populære boken Saras nøkkel.

Dagen sneglet seg av sted, uendelig, uutholdelig. Klemt inntil moren så jenta hvordan familiene rundt henne langsomt gikk fra vettet. Det var ingenting å drikke, ingenting å spise. Varmen var kvelende. Luften var full av tørt, fint støv som stakk i øynene og halsen.
s. 41

Jeg har såvidt rukket å starte, det er litt mange bøker med tidsfrist om dagen, og de har jo selvsagt hopet seg opp. Denne skal være ferdig innen onsdag, for da skal lesesirkelen jeg er med i, møtes...

Er du nysgjerrig på flere smakebiter? Ta en tur innom Ladybugs blogg og bli med du også, eller delta selv!

Filmanmeldelse: Knerten i knipe

2011-09-24T17:11:00.001+02:00

I går dro mor og datter på kino for å se siste film om Knerten. Det var lovet at det skulle være en ekte Knerten-helg, med tegnebord, utdeling av refleksvester og moro. Da vi kom, satt det en mann å delte ut NAF refleksvester (kjempebra det, men hadde jo vært litt ekstra moro om det faktisk var Knerten på de i stedet synes mor da). Tegnebord? Etter at vi hadde kjøpt det snopet som trengtes for en slik kveld, oppdaget vi et bord bak trappa, helt stusselig for seg selv. Det er mulig at det var litt nedprioritert på den siste visningen, og vi var faktisk de siste som fikk vest, men når Kilden Kino i Tønsberg gir inntrykk av at her blir det kalas, så blir man jo litt skuffet... Heldigvis hadde jeg ikke sagt så mye om det til min syv år gamle datter, så hun hadde ikke noen forventninger.

Nå var det heldigvis filmen som var hovedmålet vårt, og gleden var stor da lillefrøkna oppdaget at en fra klassen hennes satt i setet bak oss. Og det var vel høydepunktet for den kinoturen. Kommentar om filmen da mor spurte: KJEDELIG! Og jeg kunne vel ikke gjøre noe annet enn å si meg enig i det. Dette var ikke så mye å skryte av. Et par morsomme episoder for de voksne, en liten pelle nese/prompe-seanse for de minste, og det var vel det. Skuespillerne var selvsagt meget dyktige som vanlige, men filmene har mistet litt av magien etter at Åsleik Engmark forlot roret synes jeg, og denne filmen ble veldig tam og usammenhengende. Med andre ord, det er ikke bare Knerten som er i knipe her!

Adrian Grønnevik som Lillebror

De faste skuespillerne gjorde, som nevnt, en meget god jobb. Du kan jo ikke bli noe annet enn sjarmert av Lillebror, eller smile godt av Pernille Sørensen i rollen som moren. Den litt håpløse, liksom-kule, faren og broren som er så utrolig midt inne i de håpløse tenårene, for ikke å glemme Åsleik Engmark som stemmen til Knerten ... alt dette gjør filmen severdig nok. Utover det fungerte det dårlig for oss, og når filmen nådde slutten, satt jeg igjen med et par ubesvarte spørsmål.

I denne filmen blir Knerten pappa, men som i forrige film, Knerten gifter seg, så er dette bare en liten del av filmen. Sønnen, Lille-Knerten, er en eplekjekk liten rot som absolutt nekter for å være en baby, og er ganske så tøff. Jeg savner at de kom litt mer i fokus jeg. Det er bare Knerten som får være med ut på eventyr, mens Karoline og Lille-Knerten er igjen på rommet til Lillebror. Kanskje det er sånn i boken (Knerten og forundringspakken)? Jeg har nemlig aldri fått lest noen av bøkene, og hvis så er tilfelle, så har de jo gjort valget utifra det og det må jeg respektere. Hvis ikke, så har de et ubrukt potensiale... De blir rett og slett en unødvendig bakgrunnshistorie som ikke gir noe mer til historien enn at det er utrolig morsomt når moren til Lillebror må leke jordmor for Knerten...

To andre store og viktige hendelser i filmen, er at Knerten forsvinner, og at Lillebror finner en baby på en benk ved kirken en tidlig morgen. Knertens forsvinningsnummer er helt grei, men gir ikke filmen så veldig mye synes jeg. Forundringspakken, som babyen heter, er jo virkelig en liten hjerteknuser. Når foreldrene til Lillebror våkner med en baby i senga, er en av de bedre scenene i filmen. Spesielt når faren våkner og ser mor kose med en baby, akkurat som han hadde drømt. Når det gjelder moren til babyen, så var det noe av det jeg følte fungerte dårligst. Jeg følte ikke at hun var troverdig nok som skuespiller, og jeg følte rett og slett ikke at det hang helt sammen, spesielt ikke mot slutten. Hva var de gode nyhetene politimannen egentlig kom med? Var det bare jeg som ikke fulgte med, eller...? Uten noen spørsmål eller noe mer, så er hun en del av familien....

Jeg klarer egentlig ikke helt å sette fingeren på hva som ikke fungerte. Det var akkurat som det manglet noe, noe som bandt hele historien sammen og ga meg godfølelsen, slik som jeg følte med den første filmen. Jeg tror det er greit at vi har kun den første filmen i samlingen vår. Det beste med hele kvelden, var stunden jeg og min datter hadde sammen etter filmen, med café besøk og en kjøretur full av mimring og impulsive påfunn.

Boktema hos Anette: Den beste boken jeg har lest i år.

2011-09-22T12:23:00.003+02:00

Nytt boktema hos Anette denne uken. Hva er den beste boken jeg har lest i år? Det har vært et par kandidater som er aktuelle, men jeg faller på denne:

Her kan du lese min anmeldelse. Dette er en meget spennende, altoppslukende dystopi du ikke legger fra deg med det første.Ikke lest den? Gjør det! Så enkelt og greit er det med den saken. For oss som har lest den, er ventetiden frem til mai 2012, når neste bok skal komme ut, lang...

Hvis du ønsker å få tips om flere favorittbøker eller delta selv, ta en tur innom Anettes bokboble!

Bok på film: Premierer på Knerten i knipe

2011-09-21T09:00:00.011+02:00

Det er tid for ny film om Lillebror og Knerten og min datter og jeg skal snart på kino. Denne filmen er basert på boken Knerten og forundringspakken av Anne-Cath. Vestly.

Lillebror og Knerten er bekymret for mor. Hun vil stadig være alene, og oppfører seg merkelig. Heldigvis skjønner mor at hun må dele hemmeligheten sin med dem.Men det skjer mer som er rart i Bessby den vinteren. På kirketrappen finner Lillebror og Knerten et sultent og kaldt lite barn som riktig illskriker. Forundringspakken blir hun kalt, og hun får bo hos dem. Men hvor er mammaen hennes blitt av?

Filmen har fått navnet Knerten i Knipe og er den siste filmen for denne gangen. Det tidligere vært trivelige filmer for hele familien, selv om jeg personlig foretrekker den første filmen. Den har jeg sett sikkert hundre ganger, men jeg er fortsatt ikke lei den.

Alt har en ende, men når noe er over er det som regel begynnelsen på noe nytt. I den tredje filmen om Knerten har Knerten, Lillebror og familien hans flyttet fra Gampetreff til Bessby, Knerten og Karoline blir foreldre og lykken er stor.

Mor og far bekymrer seg likevel over at Lillebror ikke har fått noen nye venner, men Lillebror liker ikke bølla Gunnar og de andre guttene i gata. Han vil heller leke med Knerten og de to gjør en avtale om å ikke ha noen andre venner. For alltid. Så forsvinner Knerten sporløst på torget.

Og når Knerten havner i knipe må Lillebror både bruke fantasien og utradisjonelle metoder for å få ham tilbake. For Knerten er jo ikke bare en slags pinne, en rot eller en kvist - han er en venn. Mens Lillebror leter etter Knerten treffer han en matglad politikonstabel med kort lunte og han gjør sitt beste for å hamle opp med bøllene i nabolaget.

Jeg sliter litt med markedsføringen, med produksjonen av leker, spil og alt annet som lages rettet mot barna. Nå vet jeg ikke hvor stor suksess det var, min mor jobbet i lekebutikk tidligere, og jeg observerte veldig mange Knerten-leker som ble forsøkt solgt ut på salg en stund etter at den første filmen hadde mistet nyhetens interesse. Nå skal det sies at jeg syntes prisen var litt stiv for en plastikk-Knerten. Da går vi heler ut i skogen og lager oss en ekte Knerten!

Vi skal jo som sagt på kino i helgen, og hos oss er det et stort opplegg rundt premieren, med loddtrekning, gaver og annen morro. Så blir det spennende å se hvor bra denne filmen blir, og om den kan måle seg med den første filmen, eller om de kunne ha stoppet med den... Rapport kommer!

Min mening om: Divided City av Theresa Breslin

2011-09-19T21:00:00.000+02:00

En av pensumbøkene mine denne høsten er boken Divided City av Theresa Breslin. I boken møter vi Joe og Graham fra Glasgow i Skotland. De blir kjent gjennom forballtrening, til tross for at de egentlig burde være fiender. Graham er protestant og Joe er katolikk nemlig...

Boken begynner med at Graham tar en snarvei foreldrene har advart han å ta mage ganger. Plutselig kommer en gutt løpende, vettskremt, og etter han kommer en gjeng som angriper og tilslutt knivstikker denne gutten. Midt oppe i det hele befinner Graham seg, og denne episoden bringer historien videre.

Det denne boken ga meg, var en en innsikt inn i en verden jeg ikke visste noe om. Jeg trodde problemene mellom katolikker og protestanter var forbeholdt Nord-Irland, men i Glasgow er dette tydeligvis et stort problem. Det blir ikke bedre når de to skotske lagene Celtic og Rangers spiller i byen. Det ene laget støttes av katolikker, den andre av protestanter, og en trenger ikke tenke lenger etter hvor mye en pluss en blir i en slik sammenheng...

Under finner du et lite klipp om gjengkriminalitet og utfordringene du finner i Glasgow.

Hva jeg syntes om boken:
Jeg må ærlig innrømme at etter tre kapitler var jeg klar til å slenge boken fra meg, og jeg hadde faktisk gjort det, hadde det ikke vært pensum og jeg måtte være ferdig til en viss tid. Så da var det bare å bite sammen tennene og fortsette. Mitt største problem var den enorme mengden med veldig detaljert fotball. hele kapittel to består mer eller mindre om detaljer fra fotballtrening. Jeg er ikke fotballinteressert, men jeg hørte etterpå at flere i klassen som er interessert selv, syntes kanskje det ble litt vel mye. Heldigvis var mye av det i kursiv, så jeg hoppet meget grasiøst over den delen, for å være helt ærlig. Det eneste positive var det lille snevet av nasjonalfølelse når Harald Brattbak nevnes...

Var det eneste problemet mitt fotballen? Nei. Gutten som blir jaget, Kyoul, spiller en sentral rolle til å binde sammen historien og karakterene. Han er også med på å vise at det ikke bare er problemer mellom katolikker/protestanter, emn også andre fremmedelementer. Han er nemlig en ulovlig innvandrer fra tidligere Jugoslavia. Akkurat den biten fungerer helt fint, men så forsvinner Kyoul ut av historien som en løs tråd som aldri helt avsluttes. Mange ganger fungerer slike åpne slutter, men ikke denne gangen. Når boken avsluttes som en tale til samhold og nestekjærlighet fra fotballtreneren, føler jeg at forfatteren belærer meg om hvordan ting burde være. Når jeg var ferdig, satt jeg igjen med følelsen av at boken sluttet for tidlig, og at den var uferdig rett og slett.

Greit nok, jeg er ikke målgruppen for denne boken. Jeg vil tippe at gutter i 12-14 års alderen nok vil like boken bedre, kanskje litt eldre her i Norge, med tanke på språket. Boken er ikke utgitt på norsk, så du bør ha litt engelskkunnskap. Det er endel skotske uttrykk her, slik at det er ikke av de aller mest letteste bøkene, men den er absolutt lett nok hvis du er sterk i språket.

Hva jeg likte med boken, var innsikten i en konflikt jeg ikke visste noe om, som nevnt over. Fra kapittel syv og nesten mot slutten, likte jeg boken, og det var ikke vanskelig å lese jevnt og trutt. Utover det, følte jeg at jeg kunne brukt tiden min på noe bedre. Forfatteren har skrevet mange bøker, og etter hva jeg har hørt, så skal de være ganske bra. Så kanskje jeg bør prøve meg på en annen bok av Theresa Breslin, for å se om den faller bedre i smak enn denne.

Tørre fakta:

Utgitt: 2005

Forlag: Corgi Childrens

Sideantall: 256 sider (pocket)

ISBN: 9780552551885

Kilder: Kjøpt, pensum

Leseplaner uke 38

2011-09-19T15:03:00.000+02:00

Hodet mitt er fullt! Hjernen min jobber på overtid. Det er så mye som skal organiseres og ordnes og fikses og... Ja, dere skjønner helt sikkert tegningen. Dessverre så har jeg en aldri så liten designerfeil. Jeg er nemlig ikke født med gode evner innen multitasking, og hodeløs høne-løping kan fort bli en god betegnelse på meg når det blir mye. Når det blir mye annet, rekker jeg ikke å være husmor. Når det blir rotete, klarer jeg ikke å sette meg ned og nyte lesingen. Dermed blir det lite bøker på meg om dagen, og de jeg har lest, er slike som går raskt... Hva skjer så? Joda, oppe i alt som må gjøres, sitter jeg plutselig med flere bøker som må leses denne uken. Det er pensum, lesesirkel og bokbloggturné som må til pers, og jeg har fortsatt ting som skal organiseres, hus som må ryddes ... ja, kan jeg få lov til å hyle nå? Jeg har forresten glemt et av universets teite lover: Når du har for mye å gjøre, er du garantert syke barn i tillegg, slik at du virkelig kan få presset deg litt lenger. Latskap er for de late... Bare så synd for meg at jeg er en anelse lat! Men, det er bare å gå på med krum nakke, tiden vil vise hvor mye på trynet jeg går mot slutten av uken.

Leste bøker forrige uke

Divided City av Theresa Breslin

Farlige bevis av Tess Gerritsen

Anmeldelser skrevet

Ingen, men de kommer nå, hvert øyeblikk, tror jeg, kanskje...

Leser nå

Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

Skal lese denne uken

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

How I Live Now av Meg Rossof

Satans yngel av Sanne Munck Jensen

Kjøpt

Loppemarkedbøker

Lagt til på ønskelisten

Fabula - Aero av Astrid Luisa Niebuhr

Gravbøygen våkner (Alvetegnet #1) av Sigbjørn Mostue

En smakebit på en søndag: Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

2011-09-19T01:11:00.000+02:00

Nå om dagen fryder jeg med finske guder og rare sprell! Dette er min første Paasilinna-bok, men det blir ikke den siste! Jeg satt på fergen tidligere i dag og leste, og de andre passasjerene måtte jo lure litt der jeg plutselig sprutet ut i latter!

Om kvelden gikk Rutja på restaurant og drakk en flaske hvitvin. Han følte at det var en klar forbindelse mellom den behagelige tilstanden og vinen. Rutja syntes at de burde skaffe seg mat og vin i himmelen. Man kunne egentlig godt åpne noen restauranter i finnenes himmel. De minste vettene kunne servere ved bordene, og så kunne de bestille bikkjer som dørvakter fra Horna ... Bare så synd at guder ikke følte sult eller tørst slik som mennesker.
s. 90

Rutja er Ukko Tordenguds sønn, sendt til jorden for å finnene til å tilbe de gamle gudene igjen. Det er bare nødt til å bli mange komiske og rare situasjoner...

Vil du også bli med på denne ukentlige utfordringen, eller bare lese flere smakebiter? Ta en tur innom Ladybugs blogg for å lese mer.

Loppemarkedkupp!!!

2011-09-18T00:00:00.000+02:00

I dag var det loppemarked i idrettshallen der jeg bor, og jeg rakk akkurat så vidt det var innom før de stengte dørene. Med meg på armen ut kom følgende bøker:

I det jeg skulle til å betale la jeg fra meg bokbunken, og oppdaget at jeg hadde lagt den ved siden av Tatt av vinden, bind 1, 2 og 3 i en ganske så gammel utgave. jeg hadde allerede fått en pris, og spurte så hva jeg skulle betale hvis jeg tok med tre til. "Næ", sier ungjenta, "ta de med du!" Hva jeg betalte? 20 kroner!!!

Så nå sitter jeg her og ergrer meg. Det var nemlig flere bøker jeg egentlig hadde lyst på, men som jeg droppet pga. en meget slunken lommebok. Dessverre kan jeg ikke dra tilbake i dag! Ja ja, livet er hardt...

Mens vi venter på Insurgent...

2011-09-17T22:11:00.000+02:00

Jeg oppdaget på bloggen til Veronica Roth, forfatteren av den ekstremt spennende dystopiske romanen Divergent, at coveret til bok nummer to er frigitt! Er det ikke nydelig? Så når man venter som en syk til at vinteren skal bli ferdig og mai skal komme, så får man nyte bildet av neste bok i det minste (mens man kanskje leser Divergent en gang til?). Hva synes du?

Oslo bokfestival live streaming

2011-09-17T12:11:00.000+02:00

Dessverre fikk jeg ikke anledning til å dra på bokfestival i helgen. Heldigvis har Bokklubben reddet litt av dagen min iallefall: Her kan jeg nemlig få sett det som skjer på Operaen live!

Anmeldelse av True Blood sesong 4

2011-09-15T11:43:00.001+02:00

Da var det over for denne gangen! Sesong fire er ferdig, det er bare å begynte ventingen på sesong 5. Jeg er dårlig på å vente, og for dere som fortsatt venter på sesong fire på NRK3, så må dere vente til 2012...

Først kan jeg by på de tre første minuttene av episode en...

Det er ikke lett å si noe særlig, uten å skulle avsløre for mye. Jeg har nå forsøkt å skrive dette for tredje gang, men har slettet alt fordi det blir så mange tomme ord om alt og ingenting. Men, denne gangen lar jeg det stå som det blir, enkelt og greit.

True Blood er alltid en intens opplevelse. Det skjer ting hele tiden og det avsluttes alltid med en skikkelig cliffhanger. Akkurat det sistnevnte synes jeg de var bedre på før. Jeg husker så godt første sesong, hvor hver episode sluttet med at jeg utbrøt: "NEI, IKKE SLUTT NÅ!" Denne sesongen var jeg spesielt spent på. Denne baserer seg på min favorittbok i serien, så her var det ting som ikke måtte klusses med. Og heldigvis ble enkelte ting innfridd, men jeg synes kanskje ikke de helt klarte å nå det potensiale jeg hadde et ønske om. En annen ting, var at de hadde gjort endel endringer som kuttet videre likheter med boken, noe jeg synes var synd. Jeg kan jo selvsagt ikke si så mye, men jeg kan avsløre at det dreier seg bl. a. om Jason og Claudine. Det blir nesten litt for mye som skjer med veldig mange karakterer, slik at det Sookie faller litt i bakgrunnen synes jeg, og de kunne uten trygt hetet opp Sookie/Eric et par hakk til... Jeg tror ikke helt på Sookie rett og slett, Eric derimot, det er noe med intensiteten i blikket som kan få en til å bli lettere mo i knærne. Han hadde ikke trengt å bruke noe hokus pokus vampyrblikk på meg er jeg redd (selv om i virkeligheten hadde det nok vært litt anderledes er jeg redd, tror heller jeg hadde blitt flau og begynt å fnise temmelig barnslig i stedet).

De har selvsagt lagt til mye annetl, og som er både spennende og bra. TV-serien beveger seg mer og mer vekk fra originalhistorien, og det skal bli spennende å se hvor sesong fem bringer oss! Sesongavslutningen lover en hel masse, og det blir lenge å vente, det er helt sikkert!

Kort oppsumert: Spennende, altoppslukende, endel overraskelser, endel skuffelser, treg begynnelse og en anderledes og lovende slutt. Må sees for alle som har fulgt med på serien, og har du ikke det, så er det på tie at du oppdaterer deg på den!

Bok på film 3: Sesong 3 The Vampire Diaries

2011-09-14T19:41:00.002+02:00

I morgen starter sesong tre av The Vampire Diaries på amerikanske TV-skjermer. Jeg gleder meg, det sluttet meget spennende sist og jeg ser fram til å se hvordan det går med triangelet Elena, Stefan og Damon...

Når det gjelder bokserien, så vil jeg komme med en liten advarsel. Liker du TV-serien, kan det hende du kommer til å slite litt med bøkene. Jeg slet veldig med dem, spesielt fra bok nummer tre (egentlig er det bok 5, de to første inneholder to bøker), og det ble ikke bedre. Jeg har ikke klart å lese bok nummer 6, selv om den skal sies å være litt bedre. Bok 5 endte jeg opp med å gi en stjerne på Goodreads... Det er gjort mange endringer fra bok til skjerm. En "liten" ting jeg kan nevne f.eks. er at Elena er blond og den mest populære jenta på skolen. En sånn person jeg aldri har kommet helt overens med, typisk "high school cheerleader, super sexy and populare"... I serien derimot, er Elena nærmest den rake motsetning... Forfatteren glemte også at hun skrev de første bøkene på 80-tallet og de siste kom ut nå nylig. Problemet var at hun glemte at det hadde skjedd litt innen teknologien, og plutselig hadde de mobiltelefoner med nettilgang, og tidligere hadde de vel knapt en mobiltelefon...

Bok på film 2: Ny Breaking Dawn 1 trailer!

2011-09-14T15:00:00.000+02:00

På en onsdag med masse bokrelatert film på gang, kommer det flere innlegg under samme tema i dag (det kommer flere innlegg senere også).

Her kan du kose deg med denne nye traileren fra del en av Breaking Dawn ,som kommer på norske kinoer 18. november, bare for å korte ned ventetiden litt...

Bok på film: Ikke lenger premiere på Bel Ami denne helgen?

2011-09-14T09:00:00.001+02:00

Guy de Maupassant ga ut romanen Bel Ami i 1885. Her møter du Georges Duroy, også kalt Bel Ami av sine kvinnelige beundrere. Det er kun to ting som teller i hans liv; penger og ham selv. Med sin sjarm og forførelseskunst manipulerer han Paris' rike, vakre og innflytelsesrike kvinner på sin vei fra et liv som fattig soldat og inn i de rikes sfære. Boken er på vei til meg i dette øyeblikk, en bok som lenge har stått på ønskelisten min. Mange sier den skal være bra, så da håper jeg det stemmer!

Robert Pattinson i
rollen som Georges

Da jeg begynte på dette innegget, skulle denne filmen kommet på kino nå denne helgen, men nå er det noe forvirrende om når denne filmen kommer på kino eller om den kommer i det hele tatt. For et par uker sien fant jeg ut at den hadde premieredato på kino i Oslo nå til fredag, men nå er den borte. På filmweb kan man lese at den ikke kommer på kino (og det er ikke lenge siden de også annonserte med premieredato 16/9). Så hva skjer? Noen svar finnes muligens i denne diskusjonen på IMDB?

Jeg er temmelig sikker på at endel ville dratt å sett filmen når eventuelt kommer. Det er mange kjente navn å finne på rollelisten: Robert Pattinson, Uma Thurman, Kristin Scott Thomas og Christina Ricci. Spesielt førstnevnte skuespiller kan nok trekke sin egen fanskare. Dette er dog en litt mer voksen film, hvor Pattinson boltrer seg i den ene sengen etter den andre, så for de yngste jentene som gjerne vil se nok en film med Pattinson kan det kanskje være lurt å vente?

En liten smakebit mens man venter kan jeg i det minste by på...

Leseplaner uke 37

2011-09-12T11:38:00.000+02:00

Det er merkelig hvordan det noen ganger bare er å lese og lese, og bøkene bare lever sitt eget liv mellom hendene dine, mens andre ganger er det veldig trått... Sånn har det vært denne uken, dels har det vært pga bøkene jeg leser, men ikke bare. Mange andre ting fyller tankene mine. Ting skal planlegges utføres, fikses og ordnes. Jeg setter meg ned for å lese, for så å bli distrahert av ting jeg kommer på, en mail som tikker inn og må svares på, telefonen som ringer... Jeg får prøve å bli litt flinkere denne uken!

Skal lese denne uken

Tordengudens sønn av Arto Paasalinna

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

Leste bøker forrige uke

Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Anmeldelser skrevet

Drømmehjerte av Cecilia Samartin 4/6

De tre musketerer av Alexandre Dumas 5/6

The Absolute True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman 5/6

Leser nå

Divided City av Theresa Breslin

Lytter til

Spilleren av Fjodor Dostojevskij

Anthem av Ayn Rand

Kjøpt

Delirium av Lauren Oliver (gavekort fra Bokklubben)

Lagt til på ønskelisten

Everblue av Branda Pandos

Atonement av Ian McEwan

Burn Bright av Marianne de Pieres

Blood Song av Rhiannon Hart

Good Oil av Laura Buzo

Fevre Dream av George R.R. Martin

Dark Fever av Karen Marie Moning

Smakebit på en søndag: "Divided City" av Theresa Breslin

2011-09-11T09:17:00.000+02:00

Min smakebit denne gangen er en bok jeg leser i forbindelse med studiene mine. Jeg har bare kommet til kapittel tre, men noe sier meg at jeg ikke er målgruppen her. Det har vært nesten et helt kapittel om fotball! Så nei, det er nok ikke en bok for meg, men det skal bli spennende å se hva jeg synes om den når jeg er ferdig. Handlingen er mer alvorlig enn en ball som sparkes frem og tilbake av 22 mannfolk i shorts, heldigvis må jeg nesten si, hvis ikke hadde dette blitt et problem (som dere kanskje skjønner, så er ikke jeg noe fotballfan)...

Basic first aid wasn't going to cover this. It needed a doctor ... an ambulance. The boy's mobile phone was lying in the gutter. Graham picked it up. He tried to steady his breathing. His fingers stabbed at the numbers. 999. He asked for an ambulance and gabbled out the location. When the operator began to talk to him he cut off the power.
s. 11

Hver søndag oppfordrer Ladybug fra bloggen Flukten fra virkeligheten andre til å dele en smakebit fra boken de leser akkurat nå. Vil du også være med? Ta boken du leser og slå opp på en side. Plukk så ut noen setninger fra boken og del den med oss andre. Du trenger ikke ha en blogg for å gjøre det, du kan skrive den rett inn i bloggen til Ladybug. Ta gjerne en tur innom bloggen hennes bare for å se hva andre har delt, det kan jo hende du får noen gode boktips?

Min mening om: Drømmehjerte av Cecilia Samartin

2011-09-10T10:18:00.000+02:00

"Du bør ha lest noe av Cecilia Samartin, du som er så litteraturinteressert", hører jeg min mor si til stadighet. Overalt er det Samartin er så bra ditt og Samartin skriver så utrolig nydelig datt... Drømmehjerte ble innkjøpt for over et år siden, og har prydet bokhyllen min siden det. Jeg har kikket på det, men magefølelsen har vært i tvil. Jeg vet ikke hvorfor, men det er et eller annet rart med meg og bøker som voksne damer skryter hemningsløst av. Jeg vet ikke hva det er, og jeg finner til stadighet ut at min aversjon er helt feil. Likevel nøler jeg hver eneste gang jeg blir anbefalt "en slik bok".

Men så kommer man til et punkt hvor staheten rett og slett bare blir teit, og hvor du bare innser at du får kaste inn håndkleet og ta ut boka av bokhyllen, starte på side 1 og se hvor du ender... Det kan jo hende at du likte boken? Sånn kanskje?

I begynnelsen slet jeg, og tenkte på at jeg må huske på å stole på disse instinktene mine. Jeg klarte ikke å komme inn i den, jeg synes adjektivene var for mange og svulstige. Det var et fokus på kropp og kvinnelige figurer som jeg fant unaturlig hos så unge jenter. I ettertid tenker jag at tiden nok gikk fortere enn jeg hadde klart å henge med på,og at de faktisk var blitt litt eldre? For boken dekker mange år over får sider, og det var flere ganger jeg falt litt av lasset.

Den første halvdelen av boken brukte jeg 5 dager på. Og så, endelig ble jeg grepet. Ikke intenst, men nok til å kunne sitte å lese i flere timer. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har noen regel på at om jeg ikke liker en bok etter et visst antall sider, så legger jeg den bort. For hadde jeg gjort det nå, så hadde jeg ikke fått bekreftet det faktum at jeg må tørre å lese flere romaner som voksne kvinner anbefaler (det er mulig at jeg strengt tatt er på vei inn i den kategorien selv, selv om jeg ikke vil). For det er jo faktisk en viss risiko for at jeg kommer til å like den jeg også! Sånn som Drømmehjerte, som kommer snikende inn på meg, og tilslutt bli så spennende at jeg sitter anspent og MÅ lese slutten, selv om jeg har våknet klokken fire om natten og burde sove et par timer til...

Det boken gjorde med meg, var at jeg ville dra til Cuba. Jeg ville oppleve det vakre vannet, kjenne heten og luktene, møte folket. Jeg kan dessverre ikke gi boken høyere terningkast enn det jeg gjør, pga. den for meg lunkne starten. Men mamma hadde rett, liker du å lese, må du lese en bok eller flere av Samartin. Nå har jeg lest en, og beskjeden er streng fra min mor, jeg må visst lese Mofongo også. Så da skal jeg nok gjøre det etterhvert.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010 (3. opplag)

Forlag: Juritzen Forlag

Oversetter: Kirsti Øvergaard

Sideantall: 414 sider (pocket)

Originaltittel: Broken paradise/ Ghost Spirit (2004)

ISBN:978-82-8205-038-8

Kilder: Kjøpt

Favorittbok fra A-Å: #XYZ

2011-09-08T11:01:00.002+02:00

Det går mot slutten for de alfabetiske favorittbøkene, og hvis jeg ikke plutselig kommer over noen bøker i løpet av neste uke med de siste bokstavene i alfabetet, så vil dette bli mitt siste innlegg i dette ukentlige boktemaet. Jeg vil fortsette og oppdatere min egen liste her.

Jeg har bare lest bøker på Z ser det ut til, og den beste er uten tvil Zahir av Paulo Coelho.

Jeg hørte den på lydbok i våres, og jeg måtte bli sittende i bilen i 15 minutter ekstra, bare for å få med meg slutten.

En verdensberømt forfatter opplever at hans kone, krigskorrespondenten Esther, forsvinner sporløst. Har hun reist frivillig eller har hun blitt bortført?

Ønsket om å forstå hvorfor Esther forsvant, blir gradvis en besettelse. Det blir hans zahir. Letingen etter den elskede sender forfatteren ut på en lang reise, fra Paris til Balkan og videre til steppene i Sentral-Asia. Men enda viktigere blir den indre reisen, som gir hovedpersonen ny innsikt i seg selv, livet – og kjærligheten.

Som vanlig når man leser Coelho, så er det mye livsvisdom og tanker man får presentert. Denne gangen var det ting som fikk meg til å tenke og som traff meg der jeg er i livet. Dette er en sterk bok og det var spennende å følge hovedpersonens utvikling og vei ut av fortiden som vi henger igjen i, og inn i fremtiden. Jeg har lest tre bøker av Coelho, og dette er foreløpig den beste.

For flere favorittbøker, ta en tur innom Anettes Bokboble.