søndag 24. februar 2013

En smakebit på en søndag: Blade av Tim Bowler

Da sitter jeg her og burde sove, men gjør alt annet for å unngå han masete Jon Blund. Egentlig burde jeg nilese Storm i juni til lesesirkelen til Line, men jeg kommer meg ikke skikkelig i gang. Forspist på sjokolade og potetgull er jeg også... Egentlig har jeg det ganske greit, siden jeg snart er den eneste her som har klart å snike meg unna influensaen. Jentungen har ligget rett ut på sofaen i flere dager, så nå er det bare å krysse fingrene at jeg ikke er neste på lista.


Ukens smakebit kommer fra en bok jeg tilfeldigvis tok med meg fra jobben, siden vi har hele serien i hyllene uten at jeg har peiling på hva slags bøker dette er. Jeg forventet meg null og niks, men er foreløpig gledelig overrasket.
   "Hva er du redd for?" sier Gamla.
   "Ikke deg, i hvertfall."
   "Hva er du redd for?
   Jeg svarer ikke. Jeg holder øye med Buffy. Hun er anspent, som om hun skal hoppe eller glefse.
   "Buffy," sier Mary. "Rolig, rolig."
   Stemmen er veldig lav nå. Bikkja slapper av. Mary blir plutselig mjuk i blikket. Mjuk i de grønne øya. Hun ser på meg igjen.
   "Kom og få deg litt te," sier hun.

s. 37

Dette sier vakseseddelen om handlingen:
Blade gjemmer seg. Spiller død. Noen er etter ham, og han vil ikke bli funnet. Han vet at disse folka ikke er til å spøke med. Men Blade kan passe på seg selv. Det er han nødt til. Det handler ikke om å vinne. Det handler om å overleve. Blade lever livet sitt i storbyens gater. Han klarer seg, men prøver å glemme fortiden. Spørsmålet er om ham har noen framtid? I det siste har han gjemt seg. Spilt død. Han vet at folk leter etter han. Folk som mener alvor. Som er farlige. Men Blade har kontroll, og vet hvordan han skal holde seg unna. Helt til han treffer noen som sakte begynner å rive ned forsvarsverkene hans ?
 For flere smakebiter, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

fredag 22. februar 2013

Bokomtale: Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker


Da jeg desperat sukket over mangelen på altoppslukende romaner, kom min mor med denne til meg og en klar beskjed om at denne måtte jeg lese. Av en eller annen grunn tok det meg litt tid før jeg faktisk åpnet boken, men da jeg så fikk gjort det ble jeg med en gang grepet at starten.

Julias far har plutselig forsvunnet, bare med et mystisk farvel samme kveld som de har feiret hennes avgangseksamen. Han var en meget suksessfull advokat i Hollywood, med en hemmelighetsfull bakgrunn fra Burma. Da Julia finner et kjærlighetsbrev fra sin far, skrevet til en burmesisk kvinne kalt Mi Mi, drar hun ut for å finne sin far. Dette blir en reise i farens fortid.


Starten på boken er skrevet på en spennende måte. For deg som eventuelt har lest Moshid Hamids The Reluctant Fundamentalist, så vil du gjenkjenne stilen, hvor det er en dialog hvor du kun hører den enes stemme. Dette er Julias første møte med U Ba, hvor vi forstår at Julia er veldig skeptisk til U Ba, utifra hva han sier til henne. Deretter hopper man til Julia, som selv forteller og så fortsetter. Så begynner historien om Tin Win, Julias far, fortalt av U Ba (selv om det ikke var helt tydelig for meg i begynnelsen).

Her kommer problemet mitt med historien inn. Den første delen inviterte meg inn og kjentes veldig spennende ut. Da historien aldri vente tilbake til dette, føltes starten unødvendig. Begynnelsen på historien til Tin Win kjempet også lenge mot meg, fordi jeg følte at forfatteren ikke la opp en fortellerstil for meg som ga meg noen flyt. Jeg ble sittende å tenke for mye, fundere på hva og hvorfor, og det tok tid før jeg klarte å slippe tak og bare la meg føres videre.

Når det er sagt, så er dette egentlig en vakker kjærlighetshistorie mellom en blind gutt og ei jente som ikke kan gå, hvordan de inngår en symbiose med hverandre og hvordan deres kjærlighet vokser seg større enn alt annet. Selve historien er nydelig og man kan se for seg det burmesiske landskapet, åsen de klatrer i, markedets kaos. Det er bare så synd at det er et eller annet som forstyrrer selve opplevelsen. Kanskje det er avbruddene tilbake til Julias nåtid som gjør at jeg ikke helt klarer å la meg fange? For noe sier meg at om dette var historien til Tin Win og Mi Mi alene, så ville jeg latt meg forføre i mye større grad. Jeg visste jo hvor historien endte for Tin Win, og det var så forstyrrende å vite.

For meg som elsker tårevåte avslutninger, så vant boken seg mot slutten. Dette er er egentlig en fin bok som med et behagelig tempo, slik at man kan krype opp i sofakroken og slappe av med et ullteppe over bena og rykende varm te i koppen.




Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Kurt Hansen (fra engelsk)
Sideantall: 286 sider (pocket)
Originaltittel: Das Herzenhören (1974)


ISBN:9788202387648


Kilder: Lese-eksemplar fra jobb.

Bokomtale: Rubinrød av Kerstin Gier

"Romeo & Julie. Bella & Edward. Og nå: Gideon & Gwen - Forbudt, forførende og uimotståelig kjærlighet!"
Ja, dette trenger jeg. En skikkelig gjennomromantisk, "blow me away"-bok jeg kan drukne litt i... Jada... Nok en gang får man lærepengen: Det skrives ting bakpå bøker for at de lettere skal selge.

16 år gamle Gwendolyn lever i en litt spesiell familie. I den er det et arvelig gen, og den som får dette kan reise i tiden. Det viser seg at det ikke er kusinen Charlotte som har fått dette, slik som alle har trodd, men Gwendolyn. Plutselig blir nemlig Gwendolyn svimmel og uvel, for så å havne i fortiden. Dette fører til at hemmeligheter må frem i lyset og Gwendolyn havner i en verden med mye hemmelighetskremmeri. I hele sitt liv har Charlotte blitt forberedt til denne oppgaven, mens Gwendolyn blir kastet ut i dette ganske så uforberedt, kun med morens advarsel: Du kan ikke stole på noen...

Boken selges altså som en klassisk kjærlighetsroman. Problemet er at den klarer ikke for min del å få frem denne spenningen og det skjer strengt tatt ikke noe før helt mot slutten i boken. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha lest en 347 sider lang innledning til en potensielt spennende historie...

Hvis man tar utganspunkt i denne traileren her (som ikke er offisiell, men som oppsumerer historien ganske greit), så får man inntrykk av at mye skjer og man får mange svar:



Problemet mitt er at alt føltes så langtekkelig. Som jeg nevnte over, kjentes det ut som om bok én kun var en lang innledning og lite skjedde over et stort antall sider.



Utifra trailerne og det jeg har lest om bøkene, det stilige coveret, så vil jeg så gjerne bli slått over ende av en spennende historie og virkelig bli engasjert. Muligens er tiden inne for at jeg må gå videre, at jeg har blitt for kravstor når jeg ser et større potensiale, for kravstor når det gjelder spenningsnivå og action. Gjentatte ganger har jeg opplevd å bli sittende igjen med en "dette var kjedelig" følelse over bøker som er godt likt. Så derfor tror jeg at jeg skal gjøre meg ferdig med denne serien og søke litt andre beitemarker for en stund.

Skal jeg virkelig pirke på noe, så var det to steder i boken hvor navn var byttet om! Plutselig er det skrevet Leslie istedet for Lucy, og det er også et tilfelle til hvor dette skjer. Jeg vet ikke om dette har skjedd fra forfatteren sin side, eller oversetteren, men for meg blir dette bare irriterende slurv som burde ha blitt plukket opp. Spesielt i Leslie/Lucy-tilfellet, hvor det faktisk er Leslie som er med i samtalen om Lucy...

Jeg vil anbefale denne serien for ungdommen som liker en stille og rolig fantasy-bok. Jeg er veldig spent på hvordan historien fortsetter, det kan jo hende den tar seg opp? Bok nummer to er allerede lånt fra biblioteket.




Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Henning Hagerup
Sideantall: 347 sider (pocket)
Originaltittel: Rubinrot (2009)
ISBN: 9788205397224
Kilder: Lånt på biblioteket

tirsdag 19. februar 2013

Bokomtale: Until I Die av Amy Plum

Until I Die er bok nummer to i Revenants-serien. Jeg leste første bok på norsk, Våk over meg (Die for Me er den engelske tittelen), og jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget at jeg ikke hadde skrevet om den første boken her i bloggen, en bok jeg leste i fjor. Jeg mins å huske at jeg likte den ganske godt, en midt på treet fantasy.

Problemet mitt nå, er å skrive noe fornuftig om den. Det er litt over en uke siden jeg ble ferdig med boken, og jeg husker ... veldig lite. Dette var en bok som rett og slett ikke ga meg særlig mye. Jeg får derfor ikke fortalt rettferdig med egne ord om boken, "så eg har juksa litt".
Kate and Vincent have overcome the odds and at last they are together in Paris, the city of lights and love.

As their romance deepens there’s one question they can’t ignore: How are they supposed to be together if Vincent can’t resist sacrificing himself to save others? Although Vincent promises that he’ll do whatever it takes to lead a normal life with Kate, will that mean letting innocent people die? When a new and surprising enemy reveals itself, Kate realizes that even more may be at stake—and that Vincent’s immortality is in jeopardy.
Det er veldig lite som føles unikt ved denne boken. Joda, selve ideen rundt en gjeng udødelige (revenants) som driver og redder folk, dør og våkner opp igjen er ganske kul, og at kampen mot fienden deres er også potensielt spennende. Problemet er at jeg synes det blir en smule kleint det hele. Den virkelige spenningen kommer kun som et blaff mot slutten. Forholdet til Vincent og Kate mister endel av den intensiteten som får leserens hjerte (altså mitt) til å slå fortere og som gjør at man ønsker mer og mer. Dette skjer som regel for meg når partene i et forhold begynner å skjule ting for hverandre og ikke har en åpen kommunikasjon som binder dem sammen. Da er det allerede en stor kløft som dannes mellom dem etter min mening, og jeg mister interessen.

Når spenningen virkelig tar seg opp, så slutter boken med noe jeg kun synes er en irriterende cliffhanger. Med fare for SPOILER(!), så klarte Lauren Oliver en lignende avslutning mye bedre... Neste bok er forventet å komme ut 1. mai i år, og jeg kommer nok til å lese den. Det er en grei tidtrøyte, men så mye lenger enn det klarer jeg nok ikke å strekke meg dessverre. Jeg har nok blitt en god del mer kravstor med årene er jeg redd, når det kommer til fantasy-sjangeren.







Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Atom Books
Sideantall: 357 sider (pocket)
ISBN:978-1-907411-03-8
Kilder: Kjøpt

mandag 18. februar 2013

Bokomtale: Eighty Days gul av Vina Jackson


I et desperat behov for å sluke en bok hel i et gulp, røsket jeg med meg et leseeksemplar fra jobben. Siden jeg syntes Bare for deg av Sylvia Day var helt grei underholdning, så burde jo Eighty Days gul være noe av det samme? Siden den anbefales som en bok i Fifty Shades kategorien mener jeg (som jeg fortatt ikke har lest, bare så det er sagt). En ting er sikkert, den var rask å lese....

Summer Zahova er en musikker og lever for lidenskapen hun kjenner gjennom fiolinen sin. Hun er i et forhold med en mann som virkelig ikke aksepterer henne for den hun er. En dag hun spiller på undegrunnsbanen i London finner hun en 50 pund-seddel i kassen sin og like etterpå dukker det opp en mystisk melding på Facebook. Hennes egen fiolin har blitt ødelagt da det oppstår en slåsskamp på undergrunnen, og denne mystiske fremmede tilbyr henne en ny hvis hun aksepterer visse betingelser.

Dette er en ekstremt seksuelt ladet bok, fra første til siste side. Summer godtar betingelsene, og det går deretter slag i slag i mer og mer voldsom sex. Dette ble rett og slett en så stor overdose for meg til slutt, og er du ikke veldig frigjort, så er ikke dette en bok jeg synes en bør anbefale etter Fifty Shades (som jeg fortsatt ikke har lest, men har fått ganske grundig forklaring på hva inneholder). Her er det ingen uskyldighet, det er veldig detaljerte beskrivelser av alt. I begynnelsen kan det virke spennende, men Summer blir etterhvert avhengig av det underdanige og er på vei utfor det berømmelige stupet. Mot slutten følte jeg bare vemmelse. Jeg skal vedde på at mange av de helt vanlige Fifty Shades-elskerne vil sette kaffen i halsen her. Her er ikke bakgrunnshistorien det viktigste og romansen er veldig vag. Her er det sex, SM, trekanter, detaljert analsex, sex-slaver... Ja, her får du hele pakka. Dette er ikke noe annet en ren og skjær hardporno.

Jeg var veldig spent på slutten av boken. Ville den ende slik at du allikevel var nysgjerrig på fortsettelsen? Heldigvis, den var avsluttende nok til at jeg klarer å la vær. Dette er en trilogi, hvor de to neste bøkene kommer utover året. Jeg synes forlaget heller burde solgt denne trilogien som en selvstendig roman og ikke henge seg på Fifty Shades-bølgen, bare fordi det er en erotisk roman...

Vina Jackson er et pseudonym for to britiske forfattere, som i løpet av 3 måneder skrev hele trilogien. Boken har ligget på toppen av bestselgerlisten, så mest sannsynlig er jeg bare en prippen og sær frøken. Under forteller Vina litt om boken og om hvordan de liker å tøye grensene selv, og at en god del av dette er selvopplevd.





Tørre fakta:
Utgitt: 2013
Forlag: Kagge Forlag
Oversetter: Lisa Vesterås
Sideantall: - sider (innbundet)
Originaltittel: Eighty Days Yellow (2012)
ISBN: 9788248913023
Kilder: Leseeksemplar lånt på jobb.

søndag 17. februar 2013

Smakebit på en søndag: Rubinrød av Kerstin Gier

Så var det søndag igjen. Det er vinterferie, datteren min har reist på vinterferie uten meg og jeg sitter i dette øyeblikk og lurer på hvorfor jeg skal gå tur i regnvær, rett etter at det har kommet en hel del nysnø... Derfor har jeg brukt dagen på lesing og atter lesing. Boken jeg skal dele med dere i dag har jeg allerede lest ut, men siden boken jeg leser tydelig sier at jeg ikke kan sitere eller dele utdrag fra den, så får jeg være flink pike og ikke gjøre det!






Rubinrød er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese, og etter et biblioteksbesøk lånte jeg den like gjerne med meg hjem. Jeg kommer ikke til å si så mye om hva jeg synes om den, et eget innlegg kommer i løpet av neste uke.

I Rubinrød er det tidsreiser som står i fokus. Denne boken reddet meg faktisk fra et skikkelig mareritt en natt. Jeg var i Japan og ble forfulgt (elementer av denne drømmen kom fra Kafka på stranden). Jeg hadde lest et par kapitler av Rubinrød, og mens drømmen virkelig begynte å bli skummel kom jeg på at jeg kunne jo reise i tid! Rett etterpå bråvåknet jeg klokken fem på natten og fikk ikke sove igjen fordi jeg var helt satt ut... Hvem sier at bøker ikke kan engasjere? Med drømmer om tidsreiser og sprø japanere?

Bak dem slentret Gideon inn i rommet. Nå tok jeg meg tid til å granske resten av kroppen hans også, ikke bare det pene ansiktet. Jeg lette etter noe som ikke tiltalte meg, slik at jeg slapp å kjenne meg så ufullkommen sammenlignet med ham. Dessverre fant jeg ikke noe.
s. 178 og 179
En smakebit på søndag er en ukentlig spalte i regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Ta gjerne en tur innom, der vil du kunne få mange spennende boktips, og samtidig se om kanskje ikke dette er noe for deg også?

Bokomtale: Fuck off I Love You av Lars Mæhle


Neste bok i serien: "Anja leser ungdomsbøker i forbindelse med jobb", er Lars Mæhles Fuck Off I Love You. Dette er en bok jeg føler retter seg mest mot gutter, og som er skrevet på nynorsk. Det er en bok som det går raskt og lese, med et ganske røft innhold.

Vemund er en 16 år gammel gutt som bor i en liten bygd sammen med moren sin. Han er stormforelsket i Maria. En dag kommer Two Face tilbake etter et fengselsopphold. Han er en ganske beryktet fyr med en broket fortid. Han har en mynt hvor det står Fuck off på den ene siden og I love you på den andre. Når han slår kron eller mynt, og det står Fuck off, blir resultatet dårlig. Blir det I love you, blir det bra. Han har en plan, og trenger en gjeng for å få til den planen.

Vebjørn er en gutt som er ekstremt ettergivende. Det er så lite tak i han at jeg blir helt matt, men slik er det vel å være ung og ikke tørre å si i mot de andre. Two Face er en manipulerende fyr som gjør sitt for å få viljen sin. Jeg føler at forfatteren har gjort et forsøk på å få frem hva gruppepress kan føre til, og hvordan Vebjørn etterhvert ser konsekvensene i sine egne handlinger. For min del har jeg vanskelig for å tro på Vebjørn, Two Face elelr Maria. Jeg ser at endel anmeldelser sier at Mæhle skriver så bra at han får frem personligheten med få ord og et meget kort og presist språk. Det kan jeg forsåvidt være enig i, men for meg skaper dette kun et univers hvor en merker at ting ikke helt stemmer, og det føles kun ubehagelig. Gjennom hele boken satt jeg med en ekkel følelse av at i denne historien ønsket jeg ikke å være.

Jeg føler at boken ble for kort og manglet dybden som ville gjort den mer troverdig. Alt gikk litt for lett, gjengen ble litt for enkel å lede. Når det endelig målet ble avslørt og alt fortsatt var helt greit, sa magefølelsen min at dette fungerte bare ikke for meg. Jeg er ikke målgruppen, men allikevel. Dette er ikke en bok jeg ville anbefalt videre på jobb, dessverre. Jeg satt litt igjen med den samme følelsen som etter at jeg hadde lyttet til Rosenløw Eegs Hunger, et svakt ubehag.




Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Samlaget
Sideantall: 160 sider (innbundet)
ISBN: 9788252181838
Kilder: Lånt på biblioteket

mandag 11. februar 2013

Bokomtale: Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky


Akkurat nå har jeg bare lyst til å hyle JA!!!! Jeg er nemlig i ekstase etter å ha fullført Metro 2033. Jeg har lest og jeg har lest, jeg har bitt negler, hatt lyst til å gjemme meg under teppet og jeg kommer aldri til å frivillig gå gjennom en mørk tunnel alene...


Verden er ødelagt, overflaten er full av radioaktivitet og mutantene har tatt over. Noen få tusener mennesker har klart å flykte ned i Moskvas metro og lever der nede i mørket. De forskjellige stasjonene har blitt egne stater, og her finner du fascister, Jehovas Vitne, kannibaler, herskesyke, kjeltringer og vanlige folk. Det som kan bli vanskelig her i vår verden, blir mildt sagt kronglete på så små områder. Historiens helt heter Artjom, og vi følger han på hans farefulle reise for å fullføre et viktig oppdrag.

En ting er sikkert, om denne boken blir filmatisert, så skal ikke jeg se den. Det er ikke fordi jeg tror den blir dårlig, men fordi spenningsnivået blir for høyt for en sart sjel som meg. En ting er å oppleve spenningen gjennom en bok, med bilder som jeg kan gjøre slik jeg vil ha dem i hodet. Jeg vil ikke serveres dem på en skjerm foran meg. Det blir rett og slett for skremmende er jeg redd. For de som liker slikt, vil det helt sikkert bli en heftig opplevelse. Boken finnes som spill, så om du har lyst på en smakebit, så værsågod:



Jeg slet i lang tid å komme i gang med denne boken. Det er mange fremmedartede navn som man må plassere og det ble aldri helt tid til å sette seg ned og lese mer enn en side her og to sider der i lang tid. Boken krever din oppmerksomhet, og når barn maser, bikkjer krever sitt og man sovner tidlig, så får man ikke lest en bok som denne. Den er så fylt av handling, og man må virkelig la handlingen fyller deg fullt og helt. Når jeg nå endelig fikk denne muligheten, var dette en leseopplevelse jeg kommer til å leve lenge på.

Jeg kommer ikke til å utbrodere så mye mer om handlingen. Jeg vil at du som leser skal gå inn i boken uten å vite hva som ligger foran deg, hva som skjuler seg i tunnelene og om det i det hele tatt går bra. Det er en stor del av spenningsmomentet som driver deg videre, og som får deg til å gnage neglene helt ned til neglebåndet. På et tidspunkt var jeg fristet til å ha en pute mellom meg og boken, men det fungerer strengt tatt mye enklere med en film...

Det store spørsmålet nå blir: Hva i huleste skal jeg lese nå, som kan klare å fylle tomrommet som denne boken har gitt meg? Det blir nemlig ikke lett. Det finnes en bok til, Metro 2034. Utifra det jeg har lest på Goodreads, så får ikke denne så god kritikk som første bok, og mange ser ut til å være skuffet over fortsettelsen. Dette får meg til å drøye litt en eventuelt fortsettelse, og heller nyte etterdønningene av Metro 2033.

Liker du det dystre, det mørke og ikke sier nei takk til en dose spenning, bør du så absolutt lese denne boken! Denne havner definitivt inn i kategorien 'mine favorittbøker'. Boken har jeg anmeldt for Bokforlaget, men det jeg skriver er helt og holdent min egen mening.




Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Bokforlaget
Oversetter: Dagfinn Foldøy
Sideantall: 591 sider (pocket)
Originaltittel: Метро 2033 (2005)
ISBN:978-82-93035-22-0
Kilder: Anmeldereksemplar

Populære innlegg