onsdag 26. september 2012

Bok på film: kinopremiere på Dredd (3D)



28. september har filmen Dredd premiere på norske kinoer. Hos britene er Judge Dredd godt kjent som en tegneseriefigur/grafisk novelle, laget av . I 1995 spilte Sylvester Stallone i samme film, ryktene skal ha det til at den nye versjonen er bedre. Selv kjenner jeg ikke til karakteren Judge Dredd eller noen av filmene.


Filmens handling beskrives som følger:
Filmen utspiller seg i de tøffe gatene i Mega City One, den eneste oasen i det ødelagte riket Cursed Earth. Judge Dredd er den mest fryktede av de såkalte Street Judges, de som har tatt makten i byen gjennom å innføre lover, dømme andre og ta dem av veie på flekken - om de skulle finne det nødvendig.


I hovedrollen som Judge Dredd finner du Karl Urban, også kjent som Eomer i de to siste Ringenes Herre filmene. Regissør er Pete Travis.



Jeg må si jeg virkelig liker sangen helt i begynnelsen av traileren! Dette ser ut som en mørk eventyr og action film. Skal du se den på kino? Selv om jeg liker heltefilmer, så vet jeg ikke om jeg kommer til å se denne på kino.

mandag 24. september 2012

En smakebit på en søndag: Shadowfever av Karen Marie Moning


Akkurat nå er jeg oppslukt av Fever-serien til Karen Marie Moning og jeg snart ferdig med siste bok! Spenningen er til å ta og føle på, men jeg får dele en liten smakebit med dere før jeg dykker ned i slutten og forhåpentligvis noen endelige svar. Smakebiten er fra side 409.
I joined Barrons at the edge of the mirror, trying not to stare, bur gorgeous naked men are gorgeous naked men.
Jeg gleder meg til jeg er ferdig og kan dele noen av mine tanker med dere om denne spennende serien! For den som er lei at nesten alle fantasy-bøker skrives etter samme oppskriften, så er denne serien et 'must'.

For flere smakebiter og regler for å delta, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

onsdag 19. september 2012

Litteratur fra Praha søkes

Neste onsdag setter jeg meg på flyet til Praha og blir borte til mandagen. Med på den turen følger selvsagt en bok eller to. Det hadde vært veldig artig om den ene boken hadde handlingen lagt til Praha! Jeg har lest Daughter of Smoke and Bone, så om det kniper kan jeg sikkert lese den en gang til. Men alle boktips tas imot med STOR takknemlighet.


mandag 17. september 2012

En smakebit på en søndag: Shadowfever av Karen Marie Moning + litt tanker rundt blogging


For tiden leser jeg femte og siste bok om MacKayla Lane, Shadowfever, av Karen Marie Moning. En meget spennende og god fantasy-serie jeg bare gleder meg til å fortelle om til dere! Foreløpig får jeg nøye meg med å dele en smakebit.

Now that I'm little over the edge anyway, I can admit something: My whole life, I've secretly been afraid that beneath my fiercely focused grooming and accessorizing, I'm well ... psychotic.
I helgen har det vært bokbloggtreff i Oslo. Selv var jeg forhindret fra å delta, men jeg ser debatten har rast på diverse blogger og jeg kjenner jeg selv blir ganske engasjert her jeg sitter. Jeg vil tippe at om jeg hadde vært tilstede under paneldebatten ville jeg følt det som en tortur å ikke kunne blande meg inn. Da er det selvsagt flott at jeg har en blogg hvor jeg kan få utløp for noen av tankene mine! Mitt utgangspunkt blir da det jeg har lest i andres blogger, og det er spesielt to områder jeg gjerne vil si noe om.

Det første er om man skal sette krav til bloggere, i forhold til kvalitet, analyser av bøker osv. Jeg har innsett at en av grunnene til at det har vært så stille her i bloggen (i tillegg til at jeg har vært altfor travel og ikke fått lest så mye som jeg pleier) er at jeg begynte å kreve så mye av meg selv. Jeg ville skrive så smart og bra at jeg aldri fikk skrevet det jeg ville. Når jeg først fikk skrevet en blogg, var jeg ikke fornøyd og kunne sikkert endret på ting i en evighet etterpå om jeg faktisk hadde hatt tid til det. Jeg glemte litt hvorfor jeg drev med dette. Det ble for mye pes, jeg ville så mye mer. Dermed var det ikke mitt rom lenger, men alle andres. Etter å ha lest hva andre har skrevet (alle jeg har lest har ment at det må være bloggeren selv som bestemmer hva og hvordan den enkelte blogg skal utformes), kjenner jeg nå at jeg vil ta tilbake bloggen og skrivelysten. Det er MIN blogg. Om noen synes den er dårlig og at jeg skriver uinteressant, så har de herved tillatelse fra meg til å finne på noe annet enn å lese hva jeg skriblet ned. Mitt mål med bloggen er å kanskje motivere noen til å lese en bok, eller kanskje advare. Det skal være mine tanker, og jeg synes det er viktigere å videreformidle opplevelsen. Skriver jeg for inngående om boken (jeg må jo selvsagt begrunne mine meninger som kommer frem), så er det jo ikke så stort poeng og plukke opp boken for å lese den selv! Når noen skriver at de har lyst til å lese boken (eller motsatt) utifra det jeg har skrevet, så er det lønn nok for meg.

Et annet tema som har engasjert meg er diskusjonen rundt Bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg har vært med på den et par sesonger, og jeg har fått anledning til å lese bøker som har havnet rett inn på favorittlisten min, og jeg har lest noen heller dårlige bøker. Jeg har vært dønn ærlig på hva jeg synes om de bøkene jeg har lest. Jeg skriver ALLTID helt og holden min mening om boken. Jeg er ikke redd for å tråkke noen på tærne hvis jeg ikke liker boken. Som jeg skrev, jeg vil oppmuntre/fraråde folk til å lese en eventuelt bok. Cappelen tar dermed en sjanse på å ha meg med, men min erfaring er at de som er med skriver ærlige tilbakemeldinger. Enkelte har gitt en bok jeg har elsket, dårlig kritikk og motsatt. En skal huske at det er snakk om barne- og ungdomsbøker som er med på dette. Det er derfor ikke nødvendigvis de mest kjente bøkene. Har jeg fått en til å lese en av de bøkene jeg har anmeldt på turneen, så er det viktigere enn at jeg har promotert den for Cappelen. Slik jeg ser det, så har jeg fått muligheten til å være med på et artig konsept. For min del er det ikke noe problem at jeg får en dag jeg skal skrive om boken. Siden det er ungdomsbøker, så er de gjerne lettleste. Dermed føler jeg ikke at det er noe stress å være med. Jeg kan også følge fra dag til dag hva flere andre bloggere mener om samme bok. Liker de andre boken, eller var jeg den eneste? Fra et egoistisk ståsted, hvis man tenker at man gjerne vil ha flere lesere, så er sjansene for å få tak i flere da en når et nytt forum hvor man kan profilere bloggen i.

Det kan alle notere seg bak øret med en gang: I denne bloggen vil det kun gis ærlige tilbakemeldinger hele veien. Jeg har slaktet meget populære bøker flere ganger og jeg er ikke redd for å gjøre det igjen om slikt skulle oppstå på ny. Om et forlag vil at jeg skal omtale boken deres så vil de få en ærlige tilbakemelding. Jeg håper dette er vanlig skikk og bruk blant de fleste, slik at ikke forlagene dikterer hva som skal sies. Jeg føler meg lurt om jeg leser en bok som alle mener at den er så fantastisk, og så har blitt veldig skuffet i forhold til forventningene andre har gitt oss. En ting er at jeg kan være uenig, men om noen hadde skrevet en god anmeldelse fordi det er forventet av en så blir det veldig feil og jeg slutter på dagen.

Akkurat nå bør jeg vel jeg slutte på dagen, for nå er jeg så trøtt at om det står noen merkelige ord og setninger innimellom, så må dere ha meg unnskyldt. Jeg skal forsøke å rette det opp når øynene ikke går på tvers.

lørdag 15. september 2012

Bok på film: Divergent





Jeg har til gode å høre noen som har lest Divergent  og som ikke har likt den. Det finnes sikkert noen der ute, men det tror jeg er få. Jeg har lenge visst at den skal bli filmatisert, og jeg mener å huske noe om 2015. Nå er datoen for premiere fastsatt, så 21. mars 2014 sitter jeg benket på et kinosete med høye forventninger!!!!


Har du ikke lest Divergent ennå, så er det på tide. Jeg håper virkelig den kommer ut på norsk snart. Er det noen som vet noe om en norsk oversettelse. For meg som jobber i bokhandel for tiden så kribler jeg etter å anbefale denne boken, problemet er at mange ikke leser bøker på engelsk...


mandag 10. september 2012

Bokomtale: Uglies av Scott Westerfeld


"The early summer sky was the color of cat vomit"
Slik begynner den dystopiske serien Uglies, skrevet av Scott Westerfeld og med en åpning som denne, så føler jeg at boken lover meg en anderledes historie enn det jeg er vant til. Uglies er den første boken i en serie som består av til sammen fire bøker. De andre er Pretties, Specials og Extras.

Tally lever i en verden en gang i fremtiden. Før du fyller 16 årer du en ugly, en stygging. Du bor i Uglyville og bare venter på 16 årsdagen. Da blir alle operert slik at de blir biologisk tiltrekkende, med helt perfekte trekk og former. Man blir en pretty og får flytte inn i New Pretty Town hvor alle er vakre, festene er mange og spennende og livet er helt perfekt. Siden dette er en dystopi, så sier det seg vel selv at denne perfekte verdenen er så langtfra perfekt. Tallys beste venn Peris har akkurat fått utført operasjonen og hun går nå selv bare venter på sin fødselsdag. Så en dag møter hun Shay, og ting vil snart forandre seg. Tally får kjennskap til en annen verden og ingenting vil bli som før igjen etter at Shay rømmer og Tally må ta noen vanskelige valg.

Denne traileren forklarer det nok mye bedre enn jeg klarer selv:



Jeg må si at jeg likte konseptet bak denne boken. Den totalt overfladiske verdenen, likhetssamfunnet som selvsagt ikke kan fungere uten komplikasjoner fordi vi mennesker er individer. I en scene kikker Tally i et gammelt ukeblad og på vår tids modeller. Disse er i hennes øyne faktisk stygge, da hun er vant til det helt perfekte. Menneskene i denne verdenen er så hjernevasket på hva som er rett utseende at det for hovedpersonen nesten er umulig å gi slipp på. I vår dags samfunn hvor det å endre på utseende er en enkel sak, så har denne boken et viktig budskap.

Det boken ikke klarte, var å dra meg helt inn i selve hitoriefortellingen. I begynnelsen føler jeg at jeg har blitt kastet inn i verden som jeg ikke får forklart. Denne fremtidsvisjonen har ganske mange science fiction-elementer, den er allerede godt etablert og jeg må visst bare skjønne hvordan alt fungerer og at dette faktisk er en gang i fremtiden. Det gir meg en følelse av frustrasjon selv om det går seg til sakte.

En annen ting jeg slet med, var alle løgnene. Når hovedpersonene vikler seg inn i altfor mange løgner (som selvsagt blir avslørt), så blir jeg så mektig irritert! Tenk så mange problemer man ville sluppet unna hvis man til rett tidspunkt klarte å si det som det var! Jeg kjenner et behov for å hyle litt, ta en tur inn i boken å fortelle noen velvalgte sannhetsord. Det blir nemlig litt for opplagt hva som skjer videre. Greit at det skaper konflikt og drama i historien, men føler at det er temmelig oppbrukt.

Noe av det jeg likte best, var hvordan forfatteren lar hovedpersonen utvikle seg meget sent. Han demonstrerer så tydelig hvor hardt synet på utseendet sitter hos disse menneskene. Alle er helt hjernevasket til å tro at slik er det, og selv om noen få gjør opprør, så er det en tankegang man ikke bare legger bak seg sånn helt uten videre. I følge Tally er hun er stygg og det er alle andre som ikke er operert, noe annet har aldri vært et tema. Tally stiller ikke mange spørsmålene før sannheten gradvis bestemmer seg for å banke på døren. Hun vil at alt skal være som det er, det er det trygge. Alt annet er uforutsigbart.

Dette er en bok som bør leses av målgruppen, ungdom (og selvsagt for deg som er eldre også). Her er det mange interessante temaer rundt utseende, selvtillit og det å være den man er.

Jeg vet at jeg opprinnelig hadde mye mer å si om boken. Dessverre har det tatt nesten en måned før jeg fikk skrevet om den, så mange av inntrykkene er borte. Det jeg har skrevet om her er det som har fortsatt sitter igjen. Jeg gir boken en svar firer. Det kan hende jeg fortsetter med neste bok i serien etterhvert, men det står ikke høyt oppe på prioriteringslisten min.




Tørre fakta:
Utgitt: 2005 (min utgave i 2012)
Forlag: Simon and Schuster
Sideantall: 426 sider + første kapittel i neste bok (pocket)
ISBN: 978-0-85707-913-8
Kilder: Kjøpt

Populære innlegg