fredag 23. mars 2012

Bok på film: Stephenie Meyer byr på smakebiter





To av Stephenie Meyers kommende filmer byr nå på noen små fristelser. Den første er siste filmen av Twilight-sagaen, Breaking Dawn part 2.



Traileren vil bli vist før The Hunger Games 23. mars, dvs. i dag.

Den andre teaser traileren er fra The Host som kommer om nøyaktig et år. The Host er Meyers science fiction roman som nå er filmet, og det skal bli spennende å se hva den har å by på.

torsdag 22. mars 2012

Filmomtale: Hugo Cabret

Da jeg forrige uke skrev om boken Hugo Cabret av Brian Selznick, var det ingen tvil om at filmen også måtte sees på kino. Det var det med å slå et par fluer i en smekk. Planen var å se den sammen med syvåringen, men tvilen meldte seg da jeg så at den kun var på engelsk. Jentungen erklærte at hun skulle se den, hun kunne jo lese (det er bare at teksten har en lei tendens til å gå litt fortere enn hun klarer å få med seg). Så da vi hesblesende kom oss på kino etter et par hoppetau- og klesdisputter, trodde vi var 5 minutter forsinket til filmen (bare for å fine ut av vi var 25 minutter forsinket), hadde vi flaks og fant ut at det også gikk en forestilling om 10 minutter i 2D. 2 billetter, popkorn, Fanta, lakris og Fox (obligatorisk kinosnadder) ble kjøpt og vi tuslet inn i kinosalen.

Som jeg tidligere har erfart, så blir man ganske ensom når man velger bort 3D alternativet, men det gjør da ingenting å ha en hel (bitteliten) kinosal helt for seg selv? Lykken var stor for minstefrøkna som benyttet sjansen til å danse foran lerretet når herlig fransk musikk ble spilt, og vi kunne snakke om hva som ble sagt de gangen hun ikke fikk med seg alt. En ting er sikkert etter å ha sett filmen, jeg har en datter som er mer bestemt enn noen gang på at hun en dag skal opp i Eiffeltårnet. Så da får hun håpe at noen som ikke har panisk høydeskrekk kan følge henne, jeg foretrekker å beundre vidunderet fra bakken...

Den eneste anmeldelsen jeg hadde lest om filmen, var NRK Filmpolitiets, og den var litt lunken. Litt kjedelig ble det ment, og etter å ha lest boken, forventet jeg at dette kunne stemme. Jeg syntes den opprinnelige historien var litt tynn, hvis du leser min omtale av boken, det var tegningene som virkelig gjorde boken unik. Så hvordan hadde dette blitt overført til filmen? For det første så har et par grep gjort at filmen blir mye mer innholdsrik. En av tingene er persongalleriet. I boken ser vi det meste gjennom Hugos øyne, i filmen kommer alt det andre så mye bedre frem. Stasjonsinspektøren, i Sasha Baron Cohens skikkelse, Madame Emilie (Frances de la Tour, kjent som Madame Maxime i Harry Potter og ildbegret) og hennes dachs, Monsieur Frick (Richard Griffiths, kjent som onkel Vernon i Harry Potter), blomsterhandlersken Lisette (Emily Mortimer) og bokhandleren Labisse (Christopher Lee, kjent som Saruman fra Ringenes Herre) er med på å lage togstasjonen som et levende sted der små historier utspinner seg hver dag, uavhengig av historien om Hugo.
Kilde: Abcnews
Stemningen og detaljene i historien er god og gjør at selv om Selznicks tegninger ikke lenger er med på å berike historien, så gjør ikke filmen forfatterens arbeid til skamme. Man kan vel heller ikke komme utenom de to unge skuespillernes prestasjoner, Asa Butterfield og Chloë Grace Moretz, som jeg synes gjør en meget god figur. Jude Law i skikkelsen som Hugos far er også meget god, jeg liker det når berømte skuespillere dukker opp i små scener.
Kilde: Ozzienews

Har du lest boken, vil du tydelig kunne kjenne igjen mange av tegningene. Regissør Martin Scorsese har virkelig gjort en innsats for å bevare magien fra originalhistorien.



Det jeg likte best med filmen, var at de hadde ryddet opp i historien. I boken følte jeg flere ganger at hendelser ikke helt hang sammen eller var overflødige. I filmen var disse enten fjernet eller endret. Dermed blir det en mye mer flyt og historien mer troverdig. Vi fikk et mye større inntrykk av Georges Méliès arbeid, og for jentungen var dette veldig fascinerende med alle de gamle filmsnuttene og hvordan de lagde dem. Et par spenningsscener var det også rom for, og akkurat da var jeg glad jeg så filmen i 2D. Som nevnt over, så er jeg ikke spesielt glad i høyder. På coveret ser dere et bilde av Hugo som henger fra en klokke. Akkurat der lukket jeg øynene. I en annen scene ser vi noen mennesker som aldri har sett film før, hvor de blir vist en snutt av et tog som kommer inn på stasjonen og hvor de skvetter til og hyler ut. Akkurat da hadde min datter en av sine dansesekvenser foran lerretet og det var ei jente som skvatt høyt, og en mor som fikk seg en god latter av det hele.

Vi syntes begge at dette var en god film og vi koste oss veldig. Det er en rolig og behagelig film, litt anderledes enn mye av det man vanligvis får servert. Hvis man ser bort fra dansende syvåringer er dette en film man kan lene seg tilbake og slappe av når man ser. Anbefales så absolutt. Vurderer du å lese boken i tillegg, tror jeg faktisk jeg ville gjort det før jeg så filmen, da jeg synes filmen var hakket bedre. Men, både bok og film er verdt å bruke et par timer på.



Tørre fakta
Originaltittel: Hugo
Produksjonsår: 2011
Premieredato i Norge: 16. mars 2012
Sjanger: Eventyr, drama, familie
Regissør: Martin Scorsese
Produsenter: David Crocket, Barbara De Fina, Christi Dembrowski, Georgia Kakandes, Charles Newirth, Emma Tillinger Koskoff.
Produksjonsselskap:
Manusforfatter: John Logan (manus), Brian Selznick (bok).
Musikk: Howard Shore
Medvirkende: Asa Butterfield, Chloë Grace Moretz, sir Ben Kingsley, Sasha Baron Cohen.
Aldersgrense: 7 år

mandag 19. mars 2012

Bok på film: The Mortal Instruments skal filmatiseres



Clary Fray is seeing things vampires in Brooklyn and werewolves in Manhatten. Irresistably drawn towards a group of sexy demon hunters, Clary encounters the dark side of New York City - and the dangers of forbidden love.
NRK kan i dag meddele oss at "vår egen" Harald Zwart skal filmatisere bokserien The Mortal Instruments av Cassandra Clare. Jeg har lest første bok, noe jeg ikke hoppet helt i taket for, men i hendene til Zwart har den sikkert potensiale til å bli spennende? Får den første filmen gode kritikker kan det til og med hende jeg kommer til å se den.


Hvorfor jeg ikke likte boken kan du lese mer om her, men kortversjonen er at den var dårlig skrevet, overfylt med overnaturligheter, og litt lite egne ideer. Men, det er også mye potensiale her, hvis den rette tar tak i manuset, får ryddet opp litt i historien. Filmen blir sikkert populær, akkurat som bøkene har blitt. Jeg har nok blitt litt for kresen etterhvert selv, men god underholdningsfaktor blir det nok.


Lily Colins har fått hovedrollen som Clary Fray. Hun kan snart sees på kino i filmen Mirror Mirror, hvor hun spiller Snøhvit. Innspilningen begynner i Toronto 15. august i år.

torsdag 15. mars 2012

Boktema - Min favorittforfatter på bokstaven E og F


Boktema hos Anette denne uken er favorittforfatter på bokstaven F. Siden jeg ikke fikk vært med forrige gang, så tar jeg også med favorittforfatterforfatter på bokstaven E.

Først kunne jeg ikke finne en eneste forfatter som begynte på E som jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg har strengt tatt ikke lest så mange forfattere som begynner på denne bokstaven, og av de to jeg har lest så likte jeg den ene bedre enn den andre, men ikke nok til å kalle henne en favoritt.. Men, plutselig så slår det meg, for en av forfatterne jeg har som utfordring å lese alt av dette året er jo vår egen Thorbjørn Egner! Jeg har drevet og sjekket på Goodreads, men der har jeg ikke registrert noen av bøkene hans!


12. desember i år ville Egner ha fylt 100 år, og av den grunnen har jeg som nevnt mål og lese bøkene hans. Det blir nok mange kosestunder i sofakroken sammen med min datter vil jeg tro. Her er et par av bøkene hans som har hatt betydning i min oppvekst. De to første er en selvfølge for de aller fleste vil jeg tro.

Klatremus og de andre dyrene
i Hakkebakkeskogen.

Det er også et par til bøker til som vekker gode minner fra barndommen min, og som jeg har lest flere ganger for min datter.




Og hvem har vel ikke et forhold til disse to gutta, på både godt og vondt?

På bokstaven F var det kun en forfatter som skilte seg ut, og dette er ikke en dame som er så veldig kjent eller som man kan finne så mye om. Jeg har lest en bok av henne, og om den er å få tak i på et av landets biblioteker eller dukker opp i en bruktbutikk, så er den å anbefale. Forfatteren heter Odette Ferry og boken jeg har lest heter Prinsesse på vift. Hun har også skrevet en bok som heter Sissi, men den har jeg ikke lest eller har noe større kjennskap til. Boken jeg har, har jeg arvet fra min mor tror jeg. Den gangen vi skrev om favorittbøker, omtalte jeg boken her.

Prinsesse på vift
Jeg har ikke sett denne
på noe annet språk enn fransk.

onsdag 14. mars 2012

Bok på film: The Hunger Games


En av de filmene som det er størst fokus på i disse dager, er The Hunger Games. Konkurranser, artikler, trailere som dukker opp over alt. Det merkes at det kun er 9 dager igjen til premiere, og jeg er ikke alene om å se frem til denne filmen!




NRK melder i dag at kinosjefen i Fredrikstad går hardt ut mot aldersgrensen på The Hunger Games, som har blitt satt til 11 år. Det betyr visstnok at barn ned i 8 års alder kan være med foreldrene sine for å se filmen. Jeg er lit enig i reaksjonen, selv om min datter på snart 8 er ganske tøff, så ville jeg aldri latt henne se denne filmen, forhåpentligvis har de fleste foreldre vett nok til å holde de yngste hjemme. Noe sier meg at kriteriene for å sette aldersgrensene går etter mengde blod/sex etc. Spiller ikke det psykologiske inn? Mulig det gjør det, og da må jeg bare beklage, men inntrykket jeg sitter med tilsier at det ikke blir tatt hensyn til i særlig stor grad. Medietilsynet selv sier at filmen passer for 13 år og oppover, men de har allikevel valgt 11-års grense istedet for 15 år. Hva tenker du om dette? Tror du dette er The Hunger Games er en film for 11 åringer?


Ellers ser jeg veldig frem til denne filmen jeg da, så det er mye spennende å vente på i disse dager!

tirsdag 13. mars 2012

Bokomtale: Pandemonium av Lauren Oliver

Bok to i den dystopiske serien om Lena er lest ferdig, fra verdenen hvor kjærlighet er en sykdom som kan kureres. Første boken ble fullført for litt over en måned siden, og nå må jeg vente et helt år for fortsettelsen. Det verste er at jeg kan ikke avsløre så mye av boken, fordi det er en bok som må få ha historien sin i fred til du har lest den selv.


Bak dette stilige coveret, bygger spenningen seg gradvis opp.
   "So what was your name before? I say, and she freezes, her back to me. "Before you came to the Wilds, I mean."
   For a moment she stands there. Then she turns around. "You might as well get used to it now," she says with quiet intensity. "Everything you were, the life you had, the people tou knew ... dust."
   She shakes her head and says, a little more firmly, "There is no before. There is only now, and what comes next."
Denne boken var jeg først litt tilbakeholden ovenfor i begynnelsen, da den forrige boken var i mine øyne litt midt på treet. Men utover i boken tok den seg kraftig opp. Jeg har lest at mange har vært helt ville over slutten på akkurat denne boken, så her forventet jeg meg noe helt spesielt. Forventningene mine ble møtt, og litt til. Så herved har jeg en klar beskjed til alle forfattere: "Hvis du planlegger å skrive en serie og føler at du er nødt til å avslutte bøkene med vanvittige cliffhangere, kan du være så snill og skrive ferdig alle bøkene, og for så gi dem ut samtidig? Det er et mareritt å skulle vente i et helt år før jeg får vite fortsettelsen!"  Jeg tror faktisk jeg skal lese slutten en gang til, bare et øyeblikk (...), ja, den har stor wow-faktor, hakeslepp og en aldri så liten "oi da!" Det ante meg at noe slikt ville skje, men det er skrevet så innmari bra... Så da får nedtellingen til februar 2013 bare begynne.

Skal jeg komme med litt negativ kritikk, må det være vekslingen mellom nå og da. Annenhvert kapittel er skrevet som et tilbakeblikk eller nåtid. For det første så er det ikke alltid like enkelt å henge med i hvilken tid det er snakk om (da hele boken skrives i presens). Man er så inne i en historie, og når det skifter, så er det ikke helt tydelig før jeg tar meg i å si "hæ?" og må gå tilbake igjen. Mange av action-scenene blir lett litt rotete føler jeg, men det er en ørliten sjans for at jeg var en anelse ufokusert når jeg leste...



Tørre fakta:
Utgitt: 1. mars 2012
Forlag: Harper
Sideantall: 375 sider (innbundet)
ISBN:978-0-06-197806-7
Kilder: Kjøpt
______________________________________________________________
Om forfatteren:

Lauren Oliver er født i 1982 i New York. Hennes foreldre var begge litteraturprofessorer og hun har fulgt i deres fotspor. Hun har studert litteratur og filosofi universitetet i Chicago, og etterpå studerte hun kreativ skrivning ved universitetet i New York. Hun har, i tillegg til Delirium-trilogien,  skrevet Before I Fall, Leisl and Po og Hana.

mandag 12. mars 2012

Bokbloggturnéen: Hugo Cabret av Brian Selznick

Dette innlegget bare forsvant når det skulle legges ut 12. mars, uten at jeg merket det før et par dager senere...

Jeg var så heldig å få lese Himmelfallen av Bian Selznick tidligere i Cappelen Damms bokbloggturné, så jeg ble veldig glad da jeg denne gangen også fikk muligheten til å lese Hugo Cabret av samme forfatter. I morgen er det Dragoart som skal blogge om boken.

Coveret er basert på filmen, og boken heter opprinnelig Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Boken er utgitt som pocket, noe som faktisk gjorde boken litt tung og uhåndterlig siden det er såpass tykk og trykket på tykt papir. Tegningene blir litt mer splittet i en pocket, fordi det er ganske vanskelig å få åpnet boken helt.

Brian Selznick hadde lenge lyst til å skrive en bok om filmskaperen Georges Méliès, og Hugo Cabret er resultatet av det ønsket. Filmen under er en av Georges Méliès filmer, og denne er sentral i boken. Du får velge om du vil se den før eller etter at du har lest Hugo Cabret.



Som i Himmelfallen, har tegninger en viktig rolle i denne boken. Selznick er en meget dyktig illustratør og hver tegning bør nytes og ikke bare blas fort forbi for å komme videre i historien. Bildene er med på å fortelle historien, og jeg synes Selznick gjør det bedre gjennom tegninger enn gjennom ord.

I boken møter du 12 år gamle Hugo Cabret. Han lever inne i veggene til jernbanestasjonen i Paris i 1931. En mystisk tegning, en notisbok, en stjålet nøkkel og en mekanisk dukke er sentrale elementer i historien. Boken passer best for barn i alderen 10-12 år, men kan og bør leses av eldre også. Jeg begynte og lese den for min datter på 7 år, men hun syntes boken var kjedelig og vi ble enige om at jeg skulle fortsette å lese den selv. Når hun blir litt eldre vil hun nok sette større pris på den, men nå liker hun best bøker med litt større driv og action. 

Boken er filmatisert med premiere førstkommende fredag, og det er ingen tvil om hva jeg skal da. Filmen fikk 5 Oscar, så da får vi se om jeg er enig i om filmen fortjener dem. Filmpolitiet mente at filmen ble litt kjedelig, og jeg kan se at utifra historien i boken, så kan den nok virke litt stillestående. Historien tar seg litt opp etterhvert, men jeg likte Himmelfallen bedre.

Jeg avslutter med et av favorittsitatene mine i boken:
"Jeg liker å tenke at hele verden er en maskin. Du skjønner, maskiner har ingen overflødige deler. De har nøyaktig det antallet det trenger. Så jeg tenker at hvis hele verden er en stor maskin, må det være grunn til at jeg er her."
s. 378


Tørre fakta:
Utgitt: 2012 (Første gang utgitt på norsk 2008 som Oppfinnelsen av Hugo Cabret)
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Johann Grip
Illustrasjoner: Brian Selznick
Sideantall: 533 sider (pocket)
Originaltittel: The Invention of Hugo Cabret (2007)
ISBN:978-82-02-36358-1
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm
______________________________________________________________
Om forfatteren:

Brian Selznick (1966 - ) debuterte med The Houdini Box. På den tiden jobbet han på Eeyore's Books for Children på Manhatten. Der lærte han alt om barnebøker av sin sjef, og til helligdagene malte han vinduene. Etter dette har han illustrert og/eller skrever over tyve barnebøker. Oppfinnelsen av Hugo Cabret er utgitt i over 25 land. Den lå lenge på New York Times' bestselgerliste, kom til finalen i National Book Award og vant Caldecott-medaljen for 2008. Her finner du en oversikt over andre bøker han har skrevet.

Smakebit på en søndag: Hugo Cabret av Brian Selznick


Denne ukens smakebit kommer fra boken Hugo Cabret som skal ut på bloggturné fra i morgen av. Dette er en bok hvor det viktigste ikke nødvendigvis er de skrevne ordene, så derfor ser min smakebit denne gangen slik ut:


En smakebit på en søndag er en utfordring i regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Hver søndag blar man opp på en side fra boken man er i, og skriver noen setninger eller et avsnitt og deler det med andre.

lørdag 10. mars 2012

Bokomtale: Heksemesteren #2 - Lyset i dine øyne av Margit Sandemo

Da er bok nummer 2 i Sandemos nyutgitte serie Heksemesteren slukt, og det er en hel måned til jeg får fortsette. det blir en lang måned! Min omtale om den første boken kan du lese her.


Mòri har reist til Island, Tiril har havnet på en øy ute i havgapet. Der bor Esther, et røsslig kvinnfolk som Tiril får bo hos. En natt blir hun vekt av at Móri forsøker å nå henne telepatisk, for å fortelle at han er i livsfare. Dermed må Tiril komme seg til Island for å redde han.

Denne boken var språklig sett ganske rotete å lese, noen ganger var språket veldig muntlig og andre ganger ikke. Det vekslet litt ulogisk, og flere ganger måtte jeg bla en side tilbake for å finne ut av det. Utover det, er det som jeg nevnte om forrige bok, en rask og spennende lesning. Dette er en verden som står fjellstøtt, fordi dette er Sandemos verden i stor grad, og man skjønner at dette kan damen. Jeg tror det er dette som redder mye av boken, sammen med hennes evne til å skape troverdige karakterer og hennes humor. Som et hundemenneske må jeg si at måten hun fremstiller hunden, Nero, sjarmerer meg fullstendig. Hunden har en så stor naturlig del av historien som hvilken som helst annen karakter, og hun beskriver ham som en hund etter min smak og på samme måte som jeg snakker om mine egne hunder.

Selv om jeg har lest denne boken tidligere, husker jeg faktisk ingenting fra den, så alt var nytt. Ikke husker jeg så mye av historien videre heller, bare små glimt. Det sies at vi skal ha hele serien liggende et eller annet sted, så spørsmålet er om jeg kan klare å vente en måned mellom hver bok, eller om jeg skal ut å leke detektiv og se om jeg finner ut av hvor resten av bøkene skal befinne seg...

Dette er ikke stor litteratur, men herlige bøker som er ganske forfriskende og anderledes enn nyere bøker i samme sjanger. De er skrevet mye dypere og ikke alltid like fortellende som er man vant til. Sandemo tar seg tid til å beskrive runene, vi blir innlemmet i historien som om dette virkelig er fakta og får innsikt i galdrekunsten. Endel av historien er også basert på virkelige personer, som blant annet den onde biskop Gottskálk. Jeg gir også denne boken en firer, men det er en sterk og jublende en.



Tørre fakta:
Utgitt: 5. mars 2012
Forlag: Schibsted
Oversetter: Bente Meidell
Sideantall: 252 sider (pocket)
Originaltittel: Ljuset i dina ögon(1991)
ISBN: 978-82-516-7188-0
Kilder: Kjøpt
______________________________________________
Om forfatteren:

Margit Sandemo (1924 - ) er nok mest kjent for serien Sagaen om Isfolket, men tilsammen har hun skrevet ca. 170 bøker.  Hun regnes for å være en av Skandinavias mestselgende forfattere og bøkene er utgitt i et titalls land. Hun er født på Østre Toten, men oppvekst i Sverige og hun skriver på svensk.
Besøk forfatterens hjemmeside
 

fredag 9. mars 2012

Bokomtale: Twilight - tegneserieroman del 1 av Young Kim og Stephenie Meyer


En av mammutbøkene som ble med meg hjem i år, var tegneserieversjonen av Twilight. Jeg måtte jo se nærmere på hva dette egentlig var! Det er Young Kim som har tegnet og revidert historien, og boken stopper etter at Edward og Bella har hatt sin berømte sene på engen.

Det er ikke helt enkelt å lese en slik tegneserie når man allerede har bilder i hodet fra bokserien og filmene, for det er ikke akkurat Robert Pattinson og Kristen Stewart som er tegnet her (selv om det er sagt at de skal ligne et sted mellom skuespillerne og originalene i boken). Men slike ting kan man fint se mellom fingrene, om resten fungerer. Dessverre gjorde det ikke dét for meg... Jeg likte ikke hvordan dette var gjort i det hele tatt. Jeg likte rett og slett ikke tegningene, det ble for mye bruk av onomatopoetikon som føltes malplasserte, karakterene ble for følelsesløse glansbilder og enkelte steder ble historien litt hakkete. Denne tegneserien passer nok bedre for yngre twihards, og noe sier meg at min datter nok vil like denne godt etterhvert.

Første møte...



Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Ikke opplyst
Illustrasjoner: Young Kim
Sideantall: unummerert (innbundet)
Originaltittel: Twilight: The Graphic Novel. Volume 1 (2010)
ISBN:978-82-05-39967-9
Kilder: Kjøpt
_____________________________________________________
Forfatterbio:

Stephenie Meyer ble brått en meget kjent dame da hun skrev bøkene om Edward og Bella. Bøkene hennes har solgt over 100 millioner og er oversatt til 47 forskjellige språk Hun har også skrevet science fiction-romanen Verten. Meyer bor i Arizona sammen med sin mann og deres tre sønner. Hun har en bachelor i engelsk fra Brigham Young University. Etter å ha utgitt sin første roman, Twilight, hun hun valgt av bokselgere som "The most promising new authors of 2005".



Young Kim er utdannet innen kunst fra Seoul National University i Korea. Hun har hatt tallrike animasjons- og illustrasjonsoppdrag og bor i dag i Yonkin, Korea.

onsdag 7. mars 2012

Bok på film: Jeg fatter ikke hvordan hun får det til.

I fjor leste jeg boken Jeg fatter ikke hvordan hun får det til av Allison Pearson og i høst kom filmen på kino. Jeg fikk dessverre ikke sett filmen før den kom på DVD, men da jeg så den stå i butikken, under et skilt hvor det med store, røde bokstaver (og en haug av hjerter) sto: "Har du husket morsdag og Valentines Day?" tenkte jeg at jeg fortjente å kjøpe den. Når det i tillegg var en slik dag da jeg hadde planer om å vinne over alt rotet i huset, se om jeg fant overflaten på kjøkkenbordet under all usortert post, barnetegninger, bøker, luer og ymse ting som var slengt fra seg på en travel dag, for ikke å glemme håpet om å se et glimt av gulvet på barnerommet, så trengte jeg denne filmen.

Så her er mitt tips til alle som enkelte ganger henger litt bakpå, som ikke er perfekte og frustrert over at verden forventer at du skal være det. For deg med kronisk dårlig samvittighet fordi du ikke rakk alt du ville, spesielt når det gjaldt barna. SE DENNE FILMEN! Les gjerne boken også, men det tar lenger tid, filmen er en kort boost, og jeg vil garantere deg at du vil føle at det er håp!

Omtalen min av boken kan du lese her. Filmen er ganske nær opp mot boken, men selvsagt med noen endringer. De to største forskjellene er at boken er lagt til England og filmen foregår i USA, slutten er også ganske anderledes enn den er i boken (den søte hevnen i boken er fjernet). Filmen hadde fremhevet de perfekte, men akk så mislikte fra oss mindre perfekte mennesker, mødrene på en god måte. En av dem blir intervjuet, slik at man virkelig får føle hovedpersonens (og din egen) utilstrekkelighet på kroppen: Og hvis du er en sånn perfekt kvinne og mamma, så får du ha oss andre unnskyldt. Vi er gode på bunnen vi også, selv om vi kommer hesblesende i siste liten, har glemt noe eller ikke rukket å bli ferdig. Det er det indre som teller, og ikke alle de perfekte handlingene vi gjør (noe som jeg mener hovedbudskapet til både bok og film er).

Men, nå har jeg bare liret av meg en hel haug, uten å si så mye om hva filmen handler om! I filmen møter vi Kate Reddy. Hun er en dyktig forretningskvinne i et mannsdominert yrke. Hun er i tillegg gift og har to små barn. Alt dette skal selvsagt sjongleres på best mulig måte, noe som er langtfra enkelt i en hektisk hverdag med mye reising. Historien blir fortalt på en humoristisk og selvironisk måte og man må jo bare elske Kate.

Så, for kvinner som ikke føler de strekker til, eller for mannen som gjerne vil forstå kvinnen bedre, se filmen!


Tørre fakta
Originalttittel: I don't know how she does it
Produksjonsår: 2011
Premieredato i Norge: 21. oktober 2011
Sjanger: Komedie
Regissør: Douglas McGrath
Produsent: Donna Gigliotti
Produksjonsselskap: Weinstein Company
Manusforfattere: Aline Brosh McKenna (manus), Allison Pearson (roman)
Medvirkende: Sarah Jessica Parker, Pierce Brosnan, Greg Kinear, Kelsey Grammar
Aldersgrense: Tilltat for alle


tirsdag 6. mars 2012

Bokomtale: Heksemesteren #1 - Trolldom - av Margit Sandemo

Da jeg var 17 år gammel var jeg mye syk, trøtt og slapp, noe som satte en brå stopper for min lesekarriere over mange år. Heksemesteren var det siste jeg leste, og jeg klarte ikke å fullføre serien. Nå utgis den på nytt, og jeg tenkte at det hadde vært morsomt å se om jeg fortsatt likte denne boken. Ekstra morsomt var det da jeg oppdaget at jeg faktisk har oppkalt min datter etter hovedpersonen i serien, Tiril! Jeg husker nemlig at det var på den tiden jeg bestemte meg for at hvis jeg noen gang fikk en jente så skulle hun hete akkurat det, jeg husket bare ikke at det må jo faktisk ha vært fra disse bøkene idéen kom fra. Men, det skulle vel bare mangle, det er et halvt liv siden jeg leste bøkene sist.

Tiril vokste opp på Vestlandet, men det er ingen enkel oppvekst. I skyggen av sin vakre søster Carla er livet ensomt for Tiril. Med årene begynner onde ting å skje. En ung forretningsmann kommer Tiril til unnsetning, men skjebnen vil det anderledes. En mystisk islending dukker opp - Móri. hans mål er å bli den største heksemesteren av alle,
Det var med en viss ambivalens jeg gikk tilbake til ungdommens lesning, sjansene for skuffelse var stor og jeg visste ikke om jeg ville like boken eller ikke denne gangen. Det er noe med en livserfaring og modningsprosess som får deg til å se litt anderledes på ting etterhvert som man blir edre. Det første kapittelet slet jeg med, men det var nok ikke så mye Sandemos skyld, men at jeg leste Kjærstad samtidig. Det er en viss språkforskjell ute å går, så overgangen ble heller brå... Etter at den første barrieren var brutt, løsnet det veldig og jeg tok meg i å være dypt engasjert i historien. Jeg likte nok Tirils historie best. Det kan ha noe med at jeg ikke husket denne så godt, så den ble nyere for meg. Mòris historie derimot, husket jeg mye bedre. Sist jeg leste boken var jeg nemlig meget interessert i Island, islandshest-entusiast som jeg var på den tiden.



Jeg har tatt meg i å vente i spenning på 5. mars, for det er datoen for utgivelsen av bok nummer 2. Nå ser jeg frem til å synke ned i magiens verden nok en gang. Det er noe med Sandemos magiske verden som er så gjennomført spennende, en liten reise bort fra hverdagens mas, for så å komme tilbake litt mer mentalt uthvilt. Jeg kommer definitivt til å følge serien videre.


Tørre fakta:
Utgitt: 2012 (første gang i 1991)
Forlag: Schibsted Forlag
Oversetter: Bente Meidell
Sideantall: 252 sider (pocket)
Originaltittel: Trolldom (1991)
ISBN: 978-82-516-7187-3
Kilder: Kjøpt
____________________________________________________
Om forfatteren:
Margit Sandemo (1924 - ) er nok mest kjent for serien Sagaen om Isfolket, men tilsammen har hun skrevet ca. 170 bøker.  Hun regnes for å være en av Skandinavias mestselgende forfattere og bøkene er utgitt i et titalls land. Hun er født på Østre Toten, men oppvekst i Sverige og hun skriver på svensk.
Besøk forfatterens hjemmeside

søndag 4. mars 2012

Bokbloggturneen: Monsteret kommer av Patrick Ness

Tidligere skrev jeg her at jeg ikke rakk å skrive om boken Monsteret kommer på fastsatt dag. Tiden strakk rett og slett ikke til midt i eksamenskaos og mye annet. Derfor skrev jeg en midlertidig "unnskyldning", her kommer den virkelige anmeldelsen for bokbloggturnéen, av en hjerteskjærende og trist bok om det å miste noen. På mandag var det Luxlie som skrev om boken, på onsdag var det Secret Pages sin tur.


Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men monsteret som kommer, ligner ikke på det som Conor har hatt mareritt om. Han har hatt det samme marerittet hver eneste natt siden moren begynte med behandling for kreft. Det monsteret som kommer sju minutter over tolv, er helt ulikt monsteret i drømmen. Det er gammelt, nesten forhistorisk, og det er rasende vilt. Det forteller at det ønsker seg noe av Conor. Det farligste av alt: sannheten.
Dette er definitivt en av mine favoritttegninger fra boken
Boken er skrevet etter etter en idé fra den avdøde forfatteren Siobhan Dowd, de fantastiske tegningene er det Jim Kay som står for. Når jeg sier fantastiske tegninger, så er det ingen overdrivelse. De får stemmen til monsteret til å komme ut av boken, de gir deg en følelse av et mørke, de får deg til å ville bla gjennom boken gang på gang. Ta en titt på boktraileren her, så skjønner du kanskje hva jeg mener



Det første jeg tenkte da jeg skulle begynne på boken, var at jeg kanskje kunne lese denne for min datter på syv år. Hun elsker monstre, grøss og skumle ting. Heldigvis så hadde jeg ikke tid til det, for dette er ikke en bok for så unge barn. Jeg vil påstå at den passer for barn fra 12 år og oppover. Dette er ikke en standard bok om monster og uhygge. Dette er en bok om det å miste noen man er glad i og kunne gi slipp på den personen. Dette er en bok som får deg til å gråte, den får deg til å føle deg så fortvilet og frustrert.

Hver natt kommer monsteret, syv minutter over midnatt. Det vil fortelle Connor tre historier og så må Connor fortelle én, sannheten. Den sannheten Connor ikke vil fortelle til noen. Om Marerittet. Connor sliter med å forstå hvorfor monsteret kommer og om det er virkelig eller bare en drøm. Samtidig er livet hans fylt av kaos. Familien forteller ikke hvor ille det står til med moren. Lærerne lar han være i fred, de spør han ikke om leksene, det er som om han er usynlig. Elevene på skolen overser han og skolens bøller plukker selvsagt ut Connor som sitt offer. Faren har giftet seg på nytt i Amerika og har i mine øyne sagt opp jobben som far, takket være en dramatisk og vanskelig hustru. Connor er alene med sine tanker og ansvaret for moren, helt til bestemoren kommer for å hjelpe. Connor er bare tretten år...

Jeg leste denne boken på et tidspunkt hvor det har vært litt vanskelig å fokusere på lesingen, det må jeg ærlig talt innrømme. Jeg har ikke helt klart å synke inn i en bok og være der med god samvittighet, det har hele tiden vært ting som har distrahert meg. Det har nok gjort at jeg ikke helt har klart å nyte hele historien fullt ut, for jeg har egentlig ingenting å utsette på den. Den er nydelig og sterkt skrevet, jeg gråt som bare det mot slutten, og som jeg har nevnt tidligere, tegningene er bare helt fantastiske. En flott bok om tap og døden, som selv vi voksne kan lære et og annet fra.


Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: John Grande
Illustrasjoner: Jim Kay
Sideantall: 114 sider (innbundet)
Originaltittel: A Monster Calls (2011)
ISBN:978-82-02-36602-5
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm
______________________________________________________
Litt om forfatterne:

Patrick Ness (1971 - ) kommer opprinnelig fra USA, har selvsagt norske aner, men bor nå i London. Han har skrevet flere bøker tidligere, dystopi-trilogien Chaos Walking, The Crash of Hennington og Topics About Which I Know Nothing. Han har mottat flere litterære priser for arbeidene siden, blant annet the Guardian's Fiction Prize, the Booktrust Teenage Prize og the Costa Children's Book Award. Da han ble spurt om å fullføre dette bokprosjektet, nølte han først, men etter litt betenkningstid, var det ingen vei tilbake. Monsteret kommer mottok Red House Childrens Book Awards for 2012.


Siobhan Dowd (1960-2007) skrev fire flotte ungdomsromaner. Dessverre gikk hun bort så altfor tidlig på grunn av kreft, og hun rakk kun å gi ut to av bøkene før hun døde. Hun ble den første forfatteren noensinne til å motta den prestisjetunge Carnegie Medal etter sin død, i 2009. Da hun døde hadde hun skrevet ned persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning for denne boken, resten er skrevet av Patrick Ness. Tidligere har hun skrevet følgende bøker: The London Eye Mystery, Bog Child, A Swift Pure Cry og Solace of the Road.

Jim Kay bor i Edinburgh, Scotland, og har illustrert Monsteret kommer. Tegningene i boken inneholder alt fra biller til koblingsbrett for å skape interessante mønstre og teksturer. Han jobbet i arkivene til Tate Gallery og Kew Royal Botanic Gardens, noe som har påvirket arbeidene hans. Jim Kay har også illustrert Fireborn (Flaxfield Quartet 2), av Toby Forward og Washington Cycle av Les Whitten. Her kan du lese litt om Jim Kays tanker rundt illustrasjonene i Monsteret kommer.

Populære innlegg