fredag 30. september 2011

Bok på film: Premiere på The Rum Diary


Denne skulle gentlig vært lagt ut på onsdag, men her er tiden litt i knappeste laget om dagen, så da får det bli i dag istedet...


I bokhyllen min ligger denne boken og venter på meg. Jeg skulle egentlig ha lest den forrige uke, men tiden er dessverre ikke på min side om dagen! Så dette blir høstferielesing for meg ser det ut til. Hunter S. Thompson er forfatteren bak boken Fear and Loathin in Las Vegas, filmatisert med Johnny Depp i hovedrollen. Jeg har sett halve filmen, og det er den eneste filmen med Johnny Depp jeg ikke har klart å fullføre, den var bare helt merkelig! En eneste lang syretripp (det er iallefall det jeg husker fra den).

Så da blir det spennende å se hva Johnny Depp har å by i helgens premiere i The Rum Diary! I følge traileren virker det ganske sprøtt og hysterisk, og jeg kommer rett og slett ikke over hvor ung Depp ser ut i denne filmen, han er jo tross alt 48 år gammel!



Både bok og film står på min plakat i ferien. Jeg er temmelig stor fan av Johnny depp som skuespiller, og det er alltid interessant å se hvordan han tolker alle de forskjellige rollene. Derfor må den filmen sees. Det ser ikke ut til at den er satt opp overalt, rundt meg er den satt opp på en av tre kinoer. På hjemmesiden til nevnte kino er det heller sparsomt med informasjon. Så det kan virke som om dette ikke er en storsatsning og heller en litt smalere film? Men etter en ny titt på hjemmesiden er jeg plutselig litt usikker på om de har gitt meg falske forhåpninger? For ikke står den blant premierefilmene, og ikke virker det som om de er interessert i at noen skal bestille billetter... Tiden får vel vise om de vil at jeg skal se den nå eller ikke? En mail til kinoen kommer forhåpentligvis til å gi meg noen svar...

Oppdatering: Da har jeg fått svar på mail fra Kilden Kino i Tønsberg: Filmen har fått ny premieredato, men de har glemt å endre den på siden sin... Ny dato er 25. november! 

torsdag 29. september 2011

Boktema: En bok jeg har lest tre ganger eller mer!


Det er så deilig å kunne få slike temaer i en altfor travel hverdag hvor jeg for øyeblikket egentlig ikke rekker å blogge. Dermed er det litt lettere å holde liv i bloggen. Så takk, Anette, for at hver du torsdag gir oss en ny mulighet til å fortelle om bøkene vi leser! Jeg håper flere stikker innom bloggen hennes, og gjerne slenger seg med på utfordringene hennes.

Så var det de bøkene jeg har lest mange ganger. Det er selvsagt en haug av barnebøker som jeg har lest utallige ganger, både for meg selv og min datter. Men da hadde jeg ikke visst hvem jeg skulle valgt og det kunne blitt en lang liste. Det er sikkert flere Penny-bøker som jeg har lest så mange ganger, men husker ikke hvem. Så da må jeg snike meg litt frem i tid kanskje.

Jeg kommer på to serier som får plass her, de er begge overnaturlige, den ene består av 47 bøker, den andre kun av 4...

Den første serien er selvsagt Sagaen om Isfolket, som jeg slukte med hud og hår som ungpike. Et par av bøkene har jeg nok lest flere ganger enn tre også, og jeg må snart få lest den igjen tror jeg!

Den andre er Stephenie Meyers Twilight. Jeg leste den to ganger kort tid etter hverandre når jeg kjøpte den for flere år siden, og så skulle jeg ha den første boken til engelskeksamen på høyskolen... Da kunne jeg jo ikke slutte med bok en, og jeg leste de tre siste nok en gang!

Jeg har flere bøker i bokhyllen min jeg gjerne kunne tenkt meg å lese flere ganger. Problemet er vel bare det at jeg ikke rekker å lese de igjen, siden det er så mange andre bøker som må leses! Den som hadde fri disponering av tiden sin...

mandag 26. september 2011

Bokbloggturnéen: Satans yngel av Sanne Munk Jensen

Endelig var det min første gang som blogger i bokbloggturnéen, i regi av Capplen Damm. Vet du ikke hva en bokbloggturné er?Det er når en bok sendes ut på turné til syv forskjellige bloggere i en uke, som har vær sin dag å skrive om boken. I morgen er det eirinsurr som skal blogge om samme boken. 

 Dette var en av bøkene jeg gjerne ville lese i bokbloggutrnéen. Som vordende mor var det mange tanker som føk gjennom hodet mitt i ventetiden før fødselen (det er det nok fortsatt, men nå er det tenårene og slike utfordringer jeg venter på), og jeg tenkte at dette var en bok jeg kunne kjenne meg igjen i.

Litt om boken
Almas kjæreste, Tobi, synes at nå er det rette tidspunkt til å få en baby. De er studenter og det gir mange fordeler i følge han. Dermed går den møysommelige jobben i gang med å skape dette barnet, selv om Sanne ikke er helt overbevist. Tilslutt blir Sanne gravid, og i kjølvannet av det er det mange tanker som melder seg. Blir hun en god mor? Er Tobi den rette? Samt mange av de tankene som faktisk kan melde seg når du går en fremtid i møte som det er vanskelig å vite hvordan vil bli.

Min mening
Da jeg begynte på boken, slet jeg veldig med å komme i gang. Det ble så mye prat om utflod i forskjellige konsistenser og jeg merket at det er enkelte ting jeg ikke er så interessert i. Siden det var et par andre bøker som fristet mer akkurat der og da, leste jeg de først. Men så var jo dette en bok jeg faktisk var nødt til å lese, og det er jeg glad for. For da jeg kom meg gjennom alt det et underliv kan by på, så ble det mye bedre. Jeg forsto Alma godt på mange måter, det å skulle bli mor uten helt å brenne for det på forhånd kan være en vanskelig tid, og å skulle ta ansvar for et lite menneske er jo rett og slett litt skremmende! Det hjelper heller ikke å sitte mitt oppe i alvoret, med hormonene som virrer rundt i kroppen, når kjæresten ikke alltid henger med på notene, og du har en verdensmester av en venninne, en mor som er død og et dårlig forbilde og en ukjent far..

Jeg har lest mang en bok hvor hovedpersonen har en irriterende venninne. Men Almas venninne, Trina, får herved prisen for verdens mest irriterende person! Trina: Hadde du vært min venninne hadde du fått sparken på dagen! Her har forfatteren samlet alle disse allvitende mødrene, som ikke tar fem øre for å gi deg alle mulige tips og rettelser akkurat når det passer dem, i en og samme person. "Æææææææ!" er min reaksjon på alt maset fra den jenta. Trina føder en sønn den dagen Alma finner ut at hun er gravid. Et barn gjør deg jo selvsagt til en ekspert, av den typen som har alt under kontroll til enhver tid, må kun ha det beste, hvis ikke er du en dårlig mor, osv... Og gud forby at Trina skulle ta feil!

Jeg føler at dette er en ekte bok som mange mødre og vordende mødre godt kan kjenne seg igjen i, og kommende mødre kan ha godt av å lese. Hvordan den er å lese for de som ikke har tanker om å få barn, må bli opp til dere å kommentere. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg tror, siden hele boken dreier seg om svangerskap og alt rundt det temaet.

Boken er en frittstående fortsettelse fra "En dag skinner solen også under hundens hale", hvor man følger Alma i en kort uke i hennes liv. Jeg har ikke lest denne, og du kan helt fint lese "Satans yngel" uten å kjenne til den første boken, man får mer enn nok tid til å bli kjent med personene og forhistorien deres.

Jeg likte, som du sikkert skjønner, boken godt. Spesielt etter den noe pinlige begynnelsen. Men som min mor sa: "Du vet at ungdommen i dag snakker om slike ting de", og siden jeg nok ikke tilhører dagens ungdom, så kan det hende jeg har blitt snerpete og "gammel". Enkelte stedet i oversettelsen merker man at boken er oversatt fra dansk pga. setningsoppbygning, men det gjør liksom ikke noe. Jeg følte bare enda tydeligere at jeg leste en bok fra Danmark. Boken kunne med fordel fordypet seg enda mer i temaet, men jeg tror nok at den da fort ville blitt en bok mer for voksne.

Da jeg leste slutten, slo det meg plutselig, for en kort stund (det gikk over), at jeg ville ha en baby til!




Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm AS
Oversetter: Henning Hagerup
Sideantall: 207 sider (innbundet)
Originaltittel: Satans yngel
ISBN: 978-82-02-35049-9
Kilder: Anmeldereksemplar (Cappelen Damm AS)

søndag 25. september 2011

En smakebit på en søndag: "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay

Da var det tid for nok en smakebit, og ukens bidrag kommer fra den populære boken Saras nøkkel.
Dagen sneglet seg av sted, uendelig, uutholdelig. Klemt inntil moren så jenta hvordan familiene rundt henne langsomt gikk fra vettet. Det var ingenting å drikke, ingenting å spise. Varmen var kvelende. Luften var full av tørt, fint støv som stakk i øynene og halsen.
s. 41 
Jeg har såvidt rukket å starte, det er litt mange bøker med tidsfrist om dagen, og de har jo selvsagt hopet seg opp. Denne skal være ferdig innen onsdag, for da skal lesesirkelen jeg er med i, møtes...
Er du nysgjerrig på flere smakebiter? Ta en tur innom Ladybugs blogg og bli med du også, eller delta selv!


lørdag 24. september 2011

Filmanmeldelse: Knerten i knipe

I går dro mor og datter på kino for å se siste film om Knerten. Det var lovet at det skulle være en ekte Knerten-helg, med tegnebord, utdeling av refleksvester og moro. Da vi kom, satt det en mann å delte ut NAF refleksvester (kjempebra det, men hadde jo vært litt ekstra moro om det faktisk var Knerten på de i stedet synes mor da). Tegnebord? Etter at vi hadde kjøpt det snopet som trengtes for en slik kveld, oppdaget vi et bord bak trappa, helt stusselig for seg selv. Det er mulig at det var litt nedprioritert på den siste visningen, og vi var faktisk de siste som fikk vest, men når Kilden Kino i Tønsberg gir inntrykk av at her blir det kalas, så blir man jo litt skuffet... Heldigvis hadde jeg ikke sagt så mye om det til min syv år gamle datter, så hun hadde ikke noen forventninger.

Nå var det heldigvis filmen som var hovedmålet vårt, og gleden var stor da lillefrøkna oppdaget at en fra klassen hennes satt i setet bak oss. Og det var vel høydepunktet for den kinoturen. Kommentar om filmen da mor spurte: KJEDELIG! Og jeg kunne vel ikke gjøre noe annet enn å si meg enig i det. Dette var ikke så mye å skryte av. Et par morsomme episoder for de voksne, en liten pelle nese/prompe-seanse for de minste, og det var vel det. Skuespillerne var selvsagt meget dyktige som vanlige, men filmene har mistet litt av magien etter at Åsleik Engmark forlot roret synes jeg, og denne filmen ble veldig tam og usammenhengende. Med andre ord, det er ikke bare Knerten som er i knipe her!

Adrian Grønnevik som Lillebror
De faste skuespillerne gjorde, som nevnt, en meget god jobb. Du kan jo ikke bli noe annet enn sjarmert av Lillebror, eller smile godt av Pernille Sørensen i rollen som moren. Den litt håpløse, liksom-kule, faren og broren som er så utrolig midt inne i de håpløse tenårene, for ikke å glemme Åsleik Engmark som stemmen til Knerten ... alt dette gjør filmen severdig nok. Utover det fungerte det dårlig for oss, og når filmen nådde slutten, satt jeg igjen med et par ubesvarte spørsmål.



I denne filmen blir Knerten pappa, men som i forrige film, Knerten gifter seg, så er dette bare en liten del av filmen. Sønnen, Lille-Knerten, er en eplekjekk liten rot som absolutt nekter for å være en baby, og er ganske så tøff. Jeg savner at de kom litt mer i fokus jeg. Det er bare Knerten som får være med ut på eventyr, mens Karoline og Lille-Knerten er igjen på rommet til Lillebror. Kanskje det er sånn i boken (Knerten og forundringspakken)? Jeg har nemlig aldri fått lest noen av bøkene, og hvis så er tilfelle, så har de jo gjort valget utifra det og det må jeg respektere. Hvis ikke, så har de et ubrukt potensiale... De blir rett og slett en unødvendig bakgrunnshistorie som ikke gir noe mer til historien enn at det er utrolig morsomt når moren til Lillebror må leke jordmor for Knerten...

To andre store og viktige hendelser i filmen, er at Knerten forsvinner, og at Lillebror finner en baby på en benk ved kirken en tidlig morgen. Knertens forsvinningsnummer er helt grei, men gir ikke filmen så veldig mye synes jeg. Forundringspakken, som babyen heter, er jo virkelig en liten hjerteknuser. Når foreldrene til Lillebror våkner med en baby i senga, er en av de bedre scenene i filmen. Spesielt når faren våkner og ser mor kose med en baby, akkurat som han hadde drømt. Når det gjelder moren til babyen, så var det noe av det jeg følte fungerte dårligst. Jeg følte ikke at hun var troverdig nok som skuespiller, og jeg følte rett og slett ikke at det hang helt sammen, spesielt ikke mot slutten. Hva var de gode nyhetene politimannen egentlig kom med? Var det bare jeg som ikke fulgte med, eller...? Uten noen spørsmål eller noe mer, så er hun en del av familien....

Jeg klarer egentlig ikke helt å sette fingeren på hva som ikke fungerte. Det var akkurat som det manglet noe, noe som bandt hele historien sammen og ga meg godfølelsen, slik som jeg følte med den første filmen. Jeg tror det er greit at vi har kun den første filmen i samlingen vår. Det beste med hele kvelden, var stunden jeg og min datter hadde sammen etter filmen, med café besøk og en kjøretur full av mimring og impulsive påfunn.

torsdag 22. september 2011

Boktema hos Anette: Den beste boken jeg har lest i år.


Nytt boktema hos Anette denne uken. Hva er den beste boken jeg har lest i år? Det har vært et par kandidater som er aktuelle, men jeg faller på denne:


Her kan du lese min anmeldelse. Dette er en meget spennende, altoppslukende dystopi du ikke legger fra deg med det første.Ikke lest den? Gjør det! Så enkelt og greit er det med den saken. For oss som har lest den, er ventetiden frem til mai 2012, når neste bok skal komme ut, lang...

Hvis du ønsker å få tips om flere favorittbøker eller delta selv, ta en tur innom Anettes bokboble!

onsdag 21. september 2011

Bok på film: Premierer på Knerten i knipe



Det er tid for ny film om Lillebror og Knerten og min datter og jeg skal snart på kino. Denne filmen er basert på boken Knerten og forundringspakken av Anne-Cath. Vestly.

Lillebror og Knerten er bekymret for mor. Hun vil stadig være alene, og oppfører seg merkelig. Heldigvis skjønner mor at hun må dele hemmeligheten sin med dem.Men det skjer mer som er rart i Bessby den vinteren. På kirketrappen finner Lillebror og Knerten et sultent og kaldt lite barn som riktig illskriker. Forundringspakken blir hun kalt, og hun får bo hos dem. Men hvor er mammaen hennes blitt av?


Filmen har fått navnet Knerten i Knipe og er den siste filmen for denne gangen. Det tidligere vært trivelige filmer for hele familien, selv om jeg personlig foretrekker den første filmen. Den har jeg sett sikkert hundre ganger, men jeg er fortsatt ikke lei den.

Alt har en ende, men når noe er over er det som regel begynnelsen på noe nytt. I den tredje filmen om Knerten har Knerten, Lillebror og familien hans flyttet fra Gampetreff til Bessby, Knerten og Karoline blir foreldre og lykken er stor.

Mor og far bekymrer seg likevel over at Lillebror ikke har fått noen nye venner, men Lillebror liker ikke bølla Gunnar og de andre guttene i gata. Han vil heller leke med Knerten og de to gjør en avtale om å ikke ha noen andre venner. For alltid. Så forsvinner Knerten sporløst på torget.

Og når Knerten havner i knipe må Lillebror både bruke fantasien og utradisjonelle metoder for å få ham tilbake. For Knerten er jo ikke bare en slags pinne, en rot eller en kvist - han er en venn. Mens Lillebror leter etter Knerten treffer han en matglad politikonstabel med kort lunte og han gjør sitt beste for å hamle opp med bøllene i nabolaget. 

Jeg sliter litt med markedsføringen, med produksjonen av leker, spil og alt annet som lages rettet mot barna. Nå vet jeg ikke hvor stor suksess det var, min mor jobbet i lekebutikk tidligere, og jeg observerte veldig mange Knerten-leker som ble forsøkt solgt ut på salg en stund etter at den første filmen hadde mistet nyhetens interesse. Nå skal det sies at jeg syntes prisen var litt stiv for en plastikk-Knerten. Da går vi heler ut i skogen og lager oss en ekte Knerten!

Vi skal jo som sagt på kino i helgen, og hos oss er det et stort opplegg rundt premieren, med loddtrekning, gaver og annen morro. Så blir det spennende å se hvor bra denne filmen blir, og om den kan måle seg med den første filmen, eller om de kunne ha stoppet med den... Rapport kommer!

mandag 19. september 2011

Min mening om: Divided City av Theresa Breslin

En av pensumbøkene mine denne høsten er boken Divided City av Theresa Breslin. I boken møter vi Joe og Graham fra Glasgow i Skotland. De blir kjent gjennom forballtrening, til tross for at de egentlig burde være fiender. Graham er protestant og Joe er katolikk nemlig...

Boken begynner med at Graham tar en snarvei foreldrene har advart han å ta mage ganger. Plutselig kommer en gutt løpende, vettskremt, og etter han kommer en gjeng som angriper og tilslutt knivstikker denne gutten. Midt oppe i det hele befinner Graham seg, og denne episoden bringer historien videre.

Det denne boken ga meg, var en en innsikt inn i en verden jeg ikke visste noe om. Jeg trodde problemene mellom katolikker og protestanter var forbeholdt Nord-Irland, men i Glasgow er dette tydeligvis et stort problem. Det blir ikke bedre når de to skotske lagene Celtic og Rangers spiller i byen. Det ene laget støttes av katolikker, den andre av protestanter, og en trenger ikke tenke lenger etter hvor mye en pluss en blir i en slik sammenheng...

Under finner du et lite klipp om gjengkriminalitet og utfordringene du finner i Glasgow.


Hva jeg syntes om boken:
Jeg må ærlig innrømme at etter tre kapitler var jeg klar til å slenge boken fra meg, og jeg hadde faktisk gjort det, hadde det ikke vært pensum og jeg måtte være ferdig til en viss tid. Så da var det bare å bite sammen tennene og fortsette. Mitt største problem var den enorme mengden med veldig detaljert fotball. hele kapittel to består mer eller mindre om detaljer fra fotballtrening. Jeg er ikke fotballinteressert, men jeg hørte etterpå at flere i klassen som er interessert selv, syntes kanskje det ble litt vel mye. Heldigvis var mye av det i kursiv, så jeg hoppet meget grasiøst over den delen, for å være helt ærlig. Det eneste positive var det lille snevet av nasjonalfølelse når Harald Brattbak nevnes...

Var det eneste problemet mitt fotballen? Nei. Gutten som blir jaget, Kyoul, spiller en sentral rolle til å binde sammen historien og karakterene. Han er også med på å vise at det ikke bare er problemer mellom katolikker/protestanter, emn også andre fremmedelementer. Han er nemlig en ulovlig innvandrer fra tidligere Jugoslavia. Akkurat den biten fungerer helt fint, men så forsvinner Kyoul ut av historien som en løs tråd som aldri helt avsluttes. Mange ganger fungerer slike åpne slutter, men ikke denne gangen. Når boken avsluttes som en tale til samhold og nestekjærlighet fra fotballtreneren, føler jeg at forfatteren belærer meg om hvordan ting burde være. Når jeg var ferdig, satt jeg igjen med følelsen av at boken sluttet for tidlig, og at den var uferdig rett og slett.

Greit nok, jeg er ikke målgruppen for denne boken. Jeg vil tippe at gutter i 12-14 års alderen nok vil like boken bedre, kanskje litt eldre her i Norge, med tanke på språket. Boken er ikke utgitt på norsk, så du bør ha litt engelskkunnskap. Det er endel skotske uttrykk her, slik at det er ikke av de aller mest letteste bøkene, men den er absolutt lett nok hvis du er sterk i språket.

Hva jeg likte med boken, var innsikten i en konflikt jeg ikke visste noe om, som nevnt over. Fra kapittel syv og nesten mot slutten, likte jeg boken, og det var ikke vanskelig å lese jevnt og trutt. Utover det, følte jeg at jeg kunne brukt tiden min på noe bedre. Forfatteren har skrevet mange bøker, og etter hva jeg har hørt, så skal de være ganske bra. Så kanskje jeg bør prøve meg på en annen bok av Theresa Breslin, for å se om den faller bedre i smak enn denne.


Tørre fakta:
Utgitt: 2005
Forlag: Corgi Childrens
Sideantall: 256 sider (pocket)
ISBN: 9780552551885
Kilder: Kjøpt, pensum

Leseplaner uke 38


Hodet mitt er fullt! Hjernen min jobber på overtid. Det er så mye som skal organiseres og ordnes og fikses og... Ja, dere skjønner helt sikkert tegningen. Dessverre så har jeg en aldri så liten designerfeil. Jeg er nemlig ikke født med gode evner innen multitasking, og hodeløs høne-løping kan fort bli en god betegnelse på meg når det blir mye. Når det blir mye annet, rekker jeg ikke å være husmor. Når det blir rotete, klarer jeg ikke å sette meg ned og nyte lesingen. Dermed blir det lite bøker på meg om dagen, og de jeg har lest, er slike som går raskt... Hva skjer så? Joda, oppe i alt som må gjøres, sitter jeg plutselig med flere bøker som leses denne uken. Det er pensum, lesesirkel og bokbloggturné som må til pers, og jeg har fortsatt ting som skal organiseres, hus som må ryddes ... ja, kan jeg få lov til å hyle nå? Jeg har forresten glemt et av universets teite lover: Når du har for mye å gjøre, er du garantert syke barn i tillegg, slik at du virkelig kan få presset deg litt lenger. Latskap er for de late... Bare så synd for meg at jeg er en anelse lat! Men, det er bare å gå på med krum nakke, tiden vil vise hvor mye på trynet jeg går mot slutten av uken.


Leste bøker forrige uke 
Divided City av Theresa Breslin
Farlige bevis av Tess Gerritsen

Anmeldelser skrevet
Ingen, men de kommer nå, hvert øyeblikk, tror jeg, kanskje...

Leser nå
Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

Skal lese denne uken

Kjøpt

Lagt til på ønskelisten




En smakebit på en søndag: Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

Nå om dagen fryder jeg med finske guder og rare sprell! Dette er min første Paasilinna-bok, men det blir ikke den siste! Jeg satt på fergen tidligere i dag og leste, og de andre passasjerene måtte jo lure litt der jeg plutselig sprutet ut i latter!
Om kvelden gikk Rutja på restaurant og drakk en flaske hvitvin. Han følte at det var en klar forbindelse mellom den behagelige tilstanden og vinen. Rutja syntes at de burde skaffe seg mat og vin i himmelen. Man kunne egentlig godt åpne noen restauranter i finnenes himmel. De minste vettene kunne servere ved bordene, og så kunne de bestille bikkjer som dørvakter fra Horna ... Bare så synd at guder ikke følte sult eller tørst slik som mennesker.
s. 90
Rutja er Ukko Tordenguds sønn, sendt til jorden for å finnene til å tilbe de gamle gudene igjen. Det er bare nødt til å bli mange komiske og rare situasjoner...

Vil du også bli med på denne ukentlige utfordringen, eller bare lese flere smakebiter? Ta en tur innom Ladybugs blogg for å lese mer.

søndag 18. september 2011

Loppemarkedkupp!!!

I dag var det loppemarked i idrettshallen der jeg bor, og jeg rakk akkurat så vidt det var innom før de stengte dørene. Med meg på armen ut kom følgende bøker:




I det jeg skulle til å betale la jeg fra meg bokbunken, og oppdaget at jeg hadde lagt den ved siden av Tatt av vinden, bind 1, 2 og 3 i en ganske så gammel utgave. jeg hadde allerede fått en pris, og spurte så hva jeg skulle betale hvis jeg tok med tre til. "Næ", sier ungjenta, "ta de med du!" Hva jeg betalte? 20 kroner!!!

Så nå sitter jeg her og ergrer meg. Det var nemlig flere bøker jeg egentlig hadde lyst på, men som jeg droppet pga. en meget slunken lommebok. Dessverre kan jeg ikke dra tilbake i dag! Ja ja, livet er hardt...

lørdag 17. september 2011

Mens vi venter på Insurgent...

Jeg oppdaget på bloggen til Veronica Roth, forfatteren av den ekstremt spennende dystopiske romanen Divergent, at coveret til bok nummer to er frigitt! Er det ikke nydelig? Så når man venter som en syk til at vinteren skal bli ferdig og mai skal komme, så får man nyte bildet av neste bok i det minste (mens man kanskje leser Divergent en gang til?). Hva synes du?


Oslo bokfestival live streaming

Dessverre fikk jeg ikke anledning til å dra på bokfestival i helgen. Heldigvis har Bokklubben reddet litt av dagen min iallefall: Her kan jeg nemlig få sett det som skjer på Operaen live!




torsdag 15. september 2011

Anmeldelse av True Blood sesong 4

Da var det over for denne gangen! Sesong fire er ferdig, det er bare å begynte ventingen på sesong 5. Jeg er dårlig på å vente, og for dere som fortsatt venter på sesong fire på NRK3, så må dere vente til 2012...

Først kan jeg by på de tre første minuttene av episode en...



Det er ikke lett å si noe særlig, uten å skulle avsløre for mye. Jeg har nå forsøkt å skrive dette for tredje gang, men har slettet alt fordi det blir så mange tomme ord om alt og ingenting. Men, denne gangen lar jeg det stå som det blir, enkelt og greit.

True Blood er alltid en intens opplevelse. Det skjer ting hele tiden og det avsluttes alltid med en skikkelig cliffhanger. Akkurat det sistnevnte synes jeg de var bedre på før. Jeg husker så godt første sesong, hvor hver episode sluttet med at jeg utbrøt: "NEI, IKKE SLUTT NÅ!" Denne sesongen var jeg spesielt spent på. Denne baserer seg på min favorittbok i serien, så her var det ting som ikke måtte klusses med. Og heldigvis ble enkelte ting innfridd, men jeg synes kanskje ikke de helt klarte å nå det potensiale jeg hadde et ønske om. En annen ting, var at de hadde gjort endel endringer som kuttet videre likheter med boken, noe jeg synes var synd. Jeg kan jo selvsagt ikke si så mye, men jeg kan avsløre at det dreier seg bl. a. om Jason og Claudine. Det blir nesten litt for mye som skjer med veldig mange karakterer, slik at det Sookie faller litt i bakgrunnen synes jeg, og de kunne uten trygt hetet opp Sookie/Eric et par hakk til... Jeg tror ikke helt på Sookie rett og slett, Eric derimot, det er noe med intensiteten i blikket som kan få en til å bli lettere mo i knærne. Han hadde ikke trengt å bruke noe hokus pokus vampyrblikk på meg er jeg redd (selv om i virkeligheten hadde det nok vært litt anderledes er jeg redd, tror heller jeg hadde blitt flau og begynt å fnise temmelig barnslig i stedet).

De har selvsagt lagt til mye annetl, og som er både spennende og bra. TV-serien beveger seg mer og mer vekk fra originalhistorien, og det skal bli spennende å se hvor sesong fem bringer oss! Sesongavslutningen lover en hel masse, og det blir lenge å vente, det er helt sikkert!

Kort oppsumert: Spennende, altoppslukende, endel overraskelser, endel skuffelser, treg begynnelse og en anderledes og lovende slutt. Må sees for alle som har fulgt med på serien, og har du ikke det, så er det på tie at du oppdaterer deg på den!

onsdag 14. september 2011

Bok på film 3: Sesong 3 The Vampire Diaries

I morgen starter sesong tre av The Vampire Diaries på amerikanske TV-skjermer. Jeg gleder meg, det sluttet meget spennende sist og jeg ser fram til å se hvordan det går med triangelet Elena, Stefan og Damon...




Når det gjelder bokserien, så vil jeg komme med en liten advarsel. Liker du TV-serien, kan det hende du kommer til å slite litt med bøkene. Jeg slet veldig med dem, spesielt fra bok nummer tre (egentlig er det bok 5, de to første inneholder to bøker), og det ble ikke bedre. Jeg har ikke klart å lese bok nummer 6, selv om den skal sies å være litt bedre. Bok 5 endte jeg opp med å gi en stjerne på Goodreads... Det er gjort mange endringer fra bok til skjerm. En "liten" ting jeg kan nevne f.eks. er at Elena er blond og den mest populære jenta på skolen. En sånn person jeg aldri har kommet helt overens med, typisk "high school cheerleader, super sexy and populare"... I serien derimot, er Elena nærmest den rake motsetning... Forfatteren glemte også at hun skrev de første bøkene på 80-tallet og de siste kom ut nå nylig. Problemet var at hun glemte at det hadde skjedd litt innen teknologien, og plutselig hadde de mobiltelefoner med nettilgang, og tidligere hadde de vel knapt en mobiltelefon...




Bok på film 2: Ny Breaking Dawn 1 trailer!

På en onsdag med masse bokrelatert film på gang, kommer det flere innlegg under samme tema i dag (det kommer flere innlegg senere også).

Her kan du kose deg med denne nye traileren fra del en av Breaking Dawn ,som kommer på norske kinoer 18. november, bare for å korte ned ventetiden litt...

Bok på film: Ikke lenger premiere på Bel Ami denne helgen?

Guy de Maupassant ga ut romanen Bel Ami i 1885. Her møter du Georges Duroy, også kalt Bel Ami av sine kvinnelige beundrere. Det er kun to ting som teller i hans liv; penger og ham selv. Med sin sjarm og forførelseskunst manipulerer han Paris' rike, vakre og innflytelsesrike kvinner på sin vei fra et liv som fattig soldat og inn i de rikes sfære. Boken er på vei til meg i dette øyeblikk, en bok som lenge har stått på ønskelisten min. Mange sier den skal være bra, så da håper jeg det stemmer!
Robert Pattinson i
rollen som Georges

Da jeg begynte på dette innegget, skulle denne filmen kommet på kino nå denne helgen, men nå er det noe forvirrende om når denne filmen kommer på kino eller om den kommer i det hele tatt. For et par uker sien fant jeg ut at den hadde premieredato på kino i Oslo nå til fredag, men nå er den borte. På filmweb kan man lese at den ikke kommer på kino (og det er ikke lenge siden de også annonserte med premieredato 16/9). Så hva skjer? Noen svar finnes muligens i denne diskusjonen på IMDB?

Jeg er temmelig sikker på at endel ville dratt å sett filmen når eventuelt kommer. Det er mange kjente navn å finne på rollelisten: Robert Pattinson, Uma Thurman, Kristin Scott Thomas og Christina Ricci. Spesielt førstnevnte skuespiller kan nok trekke sin egen fanskare. Dette er dog en litt mer voksen film, hvor Pattinson boltrer seg i den ene sengen etter den andre, så for de yngste jentene som gjerne vil se nok en film med Pattinson kan det kanskje være lurt å vente?

En liten smakebit mens man venter kan jeg i det minste by på...

mandag 12. september 2011

Leseplaner uke 37


Det er merkelig hvordan det noen ganger bare er å lese og lese, og bøkene bare lever sitt eget liv mellom hendene dine, mens andre ganger er det veldig trått... Sånn har det vært denne uken, dels har det vært pga bøkene jeg leser, men ikke bare. Mange andre ting fyller tankene mine. Ting skal planlegges utføres, fikses og ordnes. Jeg setter meg ned for å lese, for så å bli distrahert av ting jeg kommer på, en mail som tikker inn og må svares på, telefonen som ringer... Jeg får prøve å bli litt flinkere denne uken!

Skal lese denne uken
  
Leste bøker forrige uke
Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Anmeldelser skrevet

Leser nå

Lytter til

Kjøpt
Delirium av Lauren Oliver (gavekort fra Bokklubben)
 
Lagt til på ønskelisten



søndag 11. september 2011

Smakebit på en søndag: "Divided City" av Theresa Breslin

Min smakebit denne gangen er en bok jeg leser i forbindelse med studiene mine. Jeg har bare kommet til kapittel tre, men noe sier meg at jeg ikke er målgruppen her. Det har vært nesten et helt kapittel om fotball! Så nei, det er nok ikke en bok for meg, men det skal bli spennende å se hva jeg synes om den når jeg er ferdig. Handlingen er mer alvorlig enn en ball som sparkes frem og tilbake av 22 mannfolk i shorts, heldigvis må jeg nesten si, hvis ikke hadde dette blitt et problem (som dere kanskje skjønner, så er ikke jeg noe fotballfan)...
Basic first aid wasn't going to cover this. It needed a doctor ... an ambulance. The boy's mobile phone was lying in the gutter. Graham picked it up. He tried to steady his breathing. His fingers stabbed at the numbers. 999. He asked for an ambulance and gabbled out the location. When the operator began to talk to him he cut off the power.
s. 11
 Hver søndag oppfordrer Ladybug fra bloggen Flukten fra virkeligheten andre til å dele en smakebit fra boken de leser akkurat nå. Vil du også være med? Ta boken du leser og slå opp på en side. Plukk så ut noen setninger fra boken og del den med oss andre. Du trenger ikke ha en blogg for å gjøre det, du kan skrive den rett inn i bloggen til Ladybug. Ta gjerne en tur innom bloggen hennes bare for å se hva andre har delt, det kan jo hende du får noen gode boktips?

lørdag 10. september 2011

Min mening om: Drømmehjerte av Cecilia Samartin

"Du bør ha lest noe av Cecilia Samartin, du som er så litteraturinteressert", hører jeg min mor si til stadighet. Overalt er det Samartin er så bra ditt og Samartin skriver så utrolig nydelig datt... Drømmehjerte ble innkjøpt for over et år siden, og har prydet bokhyllen min siden det. Jeg har kikket på det, men magefølelsen har vært i tvil. Jeg vet ikke hvorfor, men det er et eller annet rart med meg og bøker som voksne damer skryter hemningsløst av. Jeg vet ikke hva det er, og jeg finner til stadighet ut at min aversjon er helt feil. Likevel nøler jeg hver eneste gang jeg blir anbefalt "en slik bok".

Men så kommer man til et punkt hvor staheten rett og slett bare blir teit, og hvor du bare innser at du får kaste inn håndkleet og ta ut boka av bokhyllen, starte på side 1 og se hvor du ender... Det kan jo hende at du likte boken? Sånn kanskje?

I begynnelsen slet jeg, og tenkte på at jeg må huske på å stole på disse instinktene mine. Jeg klarte ikke å komme inn i den, jeg synes adjektivene var for mange og svulstige. Det var et fokus på kropp og kvinnelige figurer som jeg fant unaturlig hos så unge jenter. I ettertid tenker jag at tiden nok gikk fortere enn jeg hadde klart å henge med på,og at de faktisk var blitt litt eldre? For boken dekker mange år over får sider, og det var flere ganger jeg falt litt av lasset.

Den første halvdelen av boken brukte jeg 5 dager på. Og så, endelig ble jeg grepet. Ikke intenst, men nok til å kunne sitte å lese i flere timer. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har noen regel på at om jeg ikke liker en bok etter et visst antall sider, så legger jeg den bort. For hadde jeg gjort det nå, så hadde jeg ikke fått bekreftet det faktum at jeg må tørre å lese flere romaner som voksne kvinner anbefaler (det er mulig at jeg strengt tatt er på vei inn i den kategorien selv, selv om jeg ikke vil). For det er jo faktisk en viss risiko for at jeg kommer til å like den jeg også! Sånn som Drømmehjerte, som kommer snikende inn på meg, og tilslutt bli så spennende at jeg sitter anspent og MÅ lese slutten, selv om jeg har våknet klokken fire om natten og burde sove et par timer til...

Det boken gjorde med meg, var at jeg ville dra til Cuba. Jeg ville oppleve det vakre vannet, kjenne heten og luktene, møte folket. Jeg kan dessverre ikke gi boken høyere terningkast enn det jeg gjør, pga. den for meg lunkne starten. Men mamma hadde rett, liker du å lese, må du lese en bok eller flere av Samartin. Nå har jeg lest en, og beskjeden er streng fra min mor, jeg må visst lese Mofongo også. Så da skal jeg nok gjøre det etterhvert.



Tørre fakta:
Utgitt: 2010 (3. opplag)
Forlag: Juritzen Forlag
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Sideantall: 414 sider (pocket)
Originaltittel: Broken paradise/ Ghost Spirit (2004)
ISBN:978-82-8205-038-8
Kilder: Kjøpt

torsdag 8. september 2011

Favorittbok fra A-Å: #XYZ

Det går mot slutten for de alfabetiske favorittbøkene, og hvis jeg ikke plutselig kommer over noen bøker i løpet av neste uke med de siste bokstavene i alfabetet, så vil dette bli mitt siste innlegg i dette ukentlige boktemaet. Jeg vil fortsette og oppdatere min egen  liste her.



 Jeg har bare lest bøker på Z ser det ut til, og den beste er uten tvil Zahir av Paulo Coelho.


Jeg hørte den på lydbok i våres, og jeg måtte bli sittende i bilen i 15 minutter ekstra, bare for å få med meg slutten.
En verdensberømt forfatter opplever at hans kone, krigskorrespondenten Esther, forsvinner sporløst. Har hun reist frivillig eller har hun blitt bortført?

Ønsket om å forstå hvorfor Esther forsvant, blir gradvis en besettelse. Det blir hans zahir. Letingen etter den elskede sender forfatteren ut på en lang reise, fra Paris til Balkan og videre til steppene i Sentral-Asia. Men enda viktigere blir den indre reisen, som gir hovedpersonen ny innsikt i seg selv, livet – og kjærligheten.

Som vanlig når man leser Coelho, så er det mye livsvisdom og tanker man får presentert. Denne gangen var det ting som fikk meg til å tenke og som traff meg der jeg er i livet. Dette er en sterk bok og det var spennende å følge hovedpersonens utvikling og vei ut av fortiden som vi henger igjen i, og inn i fremtiden. Jeg har lest tre bøker av Coelho, og dette er foreløpig den beste.

For flere favorittbøker, ta en tur innom Anettes Bokboble.

Lydbokanmeldelse: "De tre musketerer" av Alexandre Dumas

Den siste tiden er det De tre musketerer jeg har delt mine kjøreturer med. d'Artangnan, Porthos, Aramis og Athos, for ikke å glemme Trond Brænne som har lest for meg i hele 24 timer og 23 minutter. Har jeg innimellom hatt lyst til å høre på radioen, har det kommet fra syvåringen i baksetet: "Mamma, sett på de tre musketerer!" Så da har jeg lydig gjort det. Man må jo selvsagt høre på barna sine!
Den unge og eventyrlystne d'Artagnan ankommer Paris med ønske om å bli kongens musketer, men før den unge og eventyrlystne gutten kommer så langt klarer han å utfordre til hele tre dueller samme kvelden - mot nettopp dem som skal bli hans trofaste musketervenner og kjempe sammen med ham for Frankrike under mottoet «En for alle – alle for en».
Det viktigste med en lydbok, er jo om oppleseren klarer å formidle historien bra, og det synes jeg absolutt Trond Brænne gjør. Noen ganger henger han ikke helt med i stemmene til de forskjellige menneskene, og jeg blir litt forvirret. Brænne er ikke hundre prosent konsekvent på stemmen til Mylady og de andre, men det fungerer greit nok for det.

Dette er en lang historie, med masse intriger, sløsing av penger, kårdestøt, vennskap, svik og forelskelser. Noen ganger får jeg lyst til å ta en tur til Frankrike på 1600-tallet, finne disse musketer-kompisene og filleriste dem. Spesielt i en episode hvor hester og penger spilles bort i hytt og pine. Mannfolk, altså! I perioder ble jeg også sittende og lure litt på hvordan i huleste historien skulle nøstes sammen, men jeg følte meg trygg på at hadde boken overlevd så lenge, så var det nok en slutt som var bra nok, og det var det så absolutt. Litt kjente jeg igjen fra filmen med samme navn og som jeg så på kino i sin tid, hvor bl.a. Kiefer Sutherland og Charlie Sheen spilte noen av hovedrollene. Jeg har litt lyst til se den igjen, bare for å få på plass alle bruddstykkene jeg har fra den. Ny film er jo også på trappene, så det kan bli litt musketerer på meg fremover tydeligvis. (Skal vel kanskje nevnes at det har vært det lenge her i huset, men da snakker vi Barbie og de tre musketerer, en film som jeg føler ikke helt treffer meg som målgruppe kan du trygt si).

Boken har et nydelig språk og er til tider engasjerende, selv om det også var perioder hvor jeg gikk litt lei.

Andre bloggeres mening:
My first, my last, my everything


Tørre fakta:
Utgitt: 30/6-2010
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Trond Brænne:
Lengde: 24t23m (mp3)
Originaltittel: Les trois mousquetaires
ISBN: 9788202316075
Kilder: Kjøpt (abonnement lydbokklassikere)

onsdag 7. september 2011

Bok på film: "Dragetreneren"

 

Mange har forhåpentligvis fått oppleve den herlige animerte filmen Dragetreneren, eller How to Train Your Dragon som den egentlig heter. Filmen kommer fra skaperne av bl.a. Shrek. Har du ikke sett den, er det kanskje på tide å gjøre noe med det? Her møter du den litt håpløs vikinghøvdingsønnen Hikken, eller Hikken Horriblus Haiflabb III som hans fulle navn er, en gutt som ikke helt ser ut til å bli en god dragedreper. Faren er skuffet, siden han er en tøff høvding og vil ha en like tøff arving. Hikken gjør sitt beste for å tilfredsstille faren, noe han selvsagt mislykkes i hele tiden. Men en dag skyter han ned Mørke Vrede, dragen ingen viking har klart å fange og alle frykter. Han finner dragen skadet, og dette blir veien til et langt og nært vennskap. Dragen får navnet Tannlaus og sammen har de eventyr og utfordringer i vente.

Kikde: fvn.no
Filmen er utrolig herlig. Full av humor, animasjon av høy kvalitet, innimellom noen skumle scener(satt helt anspent første gangen jeg så den på DVD sammen med min datter) og masse varme.





Her er en liten smakebit på noe av humoren:


Jeg har hele tiden likt den norske versjonen, og syntes han som ga Hikken stemme gjorde en usedvanlig god jobb. Det hørtes særdeles ekte og naturlig ut. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å finne ut hvilken skuespiller stemmen tilhørte, men fikk litt hakeslepp da jeg nå fant det ut i forbindelse med dette innlegget. Det hadde jeg faktisk ikke gjettet. Jeg ser nå at endel kritikere kritiserer stemmen, men jeg spør meg om det var fordi de visste hvem det var? For jeg synes dette er en av de bedre jeg har hørt på lenge:


Siden jeg skriver om Dragetreneren under "Bok på film", så sier det seg selv at det skal dukke opp noe om bøker her. For denne tegnefilmen er fritt basert på boken Dragetreneren av Cressida Cowell. Det er nå tre bøker som er oversatt på norsk, men det finnes et par til som fortsatt fås kun på engelsk.


Boken bak storfilmen! Møt alle tiders vikinghelt, Hikken Horriblus Haiflabb III. Hvordan skal Hikken fullføre Drageopptaksprøven med en tannløs drage? Og hvordan skal han bekjempe den fryktinngytende Gigantikus Maksimus-dragen før den sluker alle vikingene på Borkøy? Nå må Hikken hente fram helten i seg.


Hikkens beste venn, Fiskebein, har fått dødelig eddergallitt, forårsaket av et bitt fra eddergalledragen. Den eneste motgiften er poteten, som alle på Borkøy vet er en fantasigrønnsak man ikke må snakke om. Hvordan i all verden skal Hikken klare å redde vennen sin? Han begir seg ut på en skattejakt som blir en kamp mot klokken og utsetter ham for ufattelige farer - en jakt som senere blir besunget av skalder som "Jakten på den frosne potet". Dette er den fjerde boken i den fantastiske serien om Dragetreneren, Hikken Horriblus Haiflabb III.

Ny bok i den fantastiske serien om Dragetreneren. Hikkens trofaste drage og følgesvenn Tannløs blitt tatt til fange. Det er bare Hikken som kan redde ham, og det blir både vanskelig og farlig. Vil han klare det?
Jeg har lest første boken, og den er på mange måter veldig forskjellig fra filmen. Det er de samme personene og noe av hendelsene er litt like, utover det er det ganske forskjellige historier. I boken trener de alle drager allerede, mens i filmen dreper de dem og selve treningen kommer inn senere. Tannlaus er heller ikke en Mørke Vrede, men en ordinær hagedrage av usedvanlig liten størrelse og ingen tenner.

Selv om boken og filmen er såpass forskjellig, så fungerer begge versjonene veldig bra., Jeg er ganske sikker på at boken er like populær hos barna som filmen. Jeg har foreløpig kun lest boken for meg selv, den skal leses for min datter meget snart. Jeg er langt over målgruppen når det gjelder alder, men jeg frydet meg helt ned i tærne når jeg leste den. Mange herlige illustrasjoner det også i boken, og som bare gjør humoren enda bedre.

tirsdag 6. september 2011

Bokanmeldelse: "The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian" av Alexie Sherman


På forsiden av boken skriver Neil Gaiman følgende:

"I have no doubt that in a year or so it'll be winning awards and being banned."
Neil Gaiman hadde helt rett. Boken er bl.a. vinner av The National Book Award og den er forbudt ved flere amerikanske skoler...

Junior, eller Arthur Spirit som han egentlig heter, ble født med vannhode, han er langsynt på det ene øyet og nærsynt på det andre, han stammer og lesper. Han blir hele tiden banket opp og livet ser ganske mørkt ut. Helt til en lærer oppfordrer han til å komme seg vekk. Junior er nemlig indianer og bor på et reservat. Her bugner det ikke av optimisme og de aller fleste fortseter inn i håpløsheten uten penger og med masse alkohol. Junior følger lærerens råd og skifter skole, og vi følger Juniors trøblete vei mot håpet.

Dette er en fantastisk historie, fylt av mismot, selvironi, sarkasme, humor og rå ærlighet, samt noen herlige tegninger.

Juniors selvportrett. Tegnet av Ellen Forney
Alexie Sherman er selv indianer og en forhenværende alkoholiker. Denne boken er i stor grad selvbiografisk, noe som gjør denne boken i mye større grad verdt å lese. Her er ingenting pyntet på, det er sant og ekte, presentert på en fantastisk måte. Du smiler deg gjennom den alvorlige boken, samtidig som du aldri er i tvil om alvoret bak det som er skrevet. På reservatene i dag er det store problemer med arbeidsløshet, fattigdom og alkoholisme. Og alt dette blir presentert på en så frisk og herlig måte at du utrolig nyter hver eneste side.

Jeg nevnte tidligere at boken var forbudt i enkelte amerikanske skoler. Årsaken til det, vil jeg tippe er følgende: Alkohol, onanering og ærligheten(?). I allefall de to første argumentene er nok hovedgrunnen. I enkelte puritanske miljøer kan denne boken være for drøy kost, men hvor mange fjorten år gamle gutter har ikke hatt et blad med nakne damer og gjort hva ungdom ofte gjør? Og alkoholen er ikke noe ungdommen oppfordres til å drikke, store deler av boken har nok av beviser på hvor ødeleggende alkoholen er for indianersamfunnet. Bare se her:
Kilde

For litteraturelskere er det flere referanser til andre bøker her, og jo mer du er bevandret i bøkenes verden, jo mer vil du kjenne igjen. Gordy, Juniors venn, er en ekte nerd, og han kommer med det geniale utsagnet:
"You have to read a book three times before you know it. The fist time you read it for the story. The Plot. The movement from scene to scene that gives the book its momentum, its rhythm. It's like riding a raft down a river. You're just paying attention to the currents. Do you understand that?" (...) "The second time you read a book, you read it for its history. For its knowledge of history. You think about the meaning of each word, and where that word came from."
Så slutter han sin lille tale med en noe uortodoks tanke rundt leselyst:
"...but you should also read and draw because really good books and cartoons give you a boner."
Dette er en ungdomsbok, og den er forholdsvis lettlest. Jeg vil anbefale deg å lese den, hvis du da ikke er blotet for humor og selvironi. Er du det, vil du antageligvis slite litt med boken.  For meg, så var språket helt perfekt. Skulle jeg skrevet en bok, så hadde dette vært min skrivestil og det som ville vært naturlig for meg. Det er en grunn til at kåseri ble min favorittsjanger på skolen! Denne boken gled rett inn på favorittboklisten min, og det som gjorde det ekstra bra, er at dette var en pensumbok til engelskstudiene mine.



Tørre fakta:
Utgitt: 2011 (8. opplag), først utgitt i 2007
Forlag: Andersen Press Ltd.
Sideantall: 230 sider (pocket)
ISBN:978-1-84270-844-6
Kilder: Kjøpt, pensum

mandag 5. september 2011

Leseplaner uke 36

Endelig hjemme etter en herlig tur i skogen. En og en halv time i regnvær med en overlykkelig dalmatiner som har løpt som en gal gjennom alle vanndammene hun kunne finne, så vannet har sprutet til alle kanter. Det er ren nytelse og inspirerer til å sette av noen timer til å lese når man kommer hjem.

Forrige uke ble en usedvanlig god leseuke for min del, og jeg er stolt over at jeg har rukket å ha lest så mange bøker, og det bare i løpet av den første halvdelen av uken! For jeg har kun lest to kapitler i boken jeg holder på med nå side torsdag...

Leste bøker forrige uke
Under the Greenwood Tree av Thomas Hardy
Skellig av David Almond
The Absolutley True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman
Hush Hush av Becca Fitzpatrick

Nye favoritter!
The Absolutley True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman














Anmeldelser skrevet
Skellig av David Almond 5/6
Hush Hush av Becca Fitzpatrick 2/6
Under the Greenwood Tree av Thomas Hardy 4/6



Leser nå
Drømmehjerte av Cecilia Samartin


Skal lese denne uken
Tordengudens sønn av Arto Paaslinna
Divided City av Theresa Breslin
How I Live Now av Meg Rossof

Kjøpt
Tordengudens sønn av Arto Paasilinna
How I Live Now av Meg Rossof (pensum)
Divided City av Theresa Breslin (pensum)
Fryktens tidenvann (Vampirater #2) av Justin Somper

Lagt til på ønskelisten
Havets Demoner (Vampirater #1) av Justin Somper
Death of a Salesman av Arthur Miller
The Bully av Paul Langan
On the Road av Jack Kerouac
Holes av Louis Sachar
Uglies av Scott Westerfield
SVK av Roald Dahl
Hodejegerne av Jo Nesbø
Lucifers Evangelium av Tom Egeland

Ha en fortsatt god leseuke!

Populære innlegg